Datter besatt av stemor

[AnonymBruker]

Ts, forstår deg godt. Ville sabotert samværet med far og stemor. Be om 80/20 samvær. Mer penger får du ut av det også som du kan bruke på din dattter. 

 

Anonymkode: d2149...0f2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg har en datter på 10 år. Hun er 50/50 hos meg og pappaen. Vi har hatt et veldig trøblete samarbeid, men det siste halvåret har det roet seg litt. Min datter har alltid vært en mamma-jente og barna har de siste årene bodd mest hos meg. Pappaen har fått 50/50 for ca ett år siden. Etter at vi startet med 50/50, så har min datter blitt smålig besatt av stemammaen. De har alltid hatt et godt forhold, men nå snakker hun nesten ikke om annet. Det er kun ting som stemor syns er kult som er "in" for tiden, og hun har fått veldig rare og annerledes meninger om det meste. Hun mener at stemor er hennes venn, og hun vil helst være mer hos far. Jeg kjenner at dette gjør veldig vondt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg ønsker jo å være der for min datter, og skulle jo selvsagt sett at det var jeg som var "Nr1" i hennes verden. Hun har begynt å se ungdomsserier med stemor, de ser farmen, går på shopping og gjør masse greier som jeg ikke har tid eller mulighet til å gjøre. Hun snakker med stemor om alle problemene hun har og alle jentetingene som oppstår. Jeg føler meg rett og slett sidesatt og jeg syns ikke dette er greit. 

Jeg vurderer å kreve barna mer slik at min datter ikke mister meg helt, men jeg regner med far kommer til å sette seg på bakbena da. Kan jeg be stemor om å backe litt unna? 

Hun er med på alt av treninger, kamper, skoleavslutninger osv. Jeg føler at hun er der hele tiden...

Anonymkode: 25325...928

Din datter er bare heldig som har et godt forhold til stemor. Stemor høres ut som en fin person som vil være til stede for datteren din. Dette er bare positivt for deg, at datteren din opplever å bli sett og elsket av enda et menneske. Du må bare være glad på hennes vegne. Du vil alltid være mammaen hennes uansett og du må ikke kreve barna mer for å komme nærmere henne, det vil nok skje naturlig etter hvert hvis det er meningen. Bare prøv og ro deg ned og vær glad på din datters vegne. 

Anonymkode: 92468...0d3

[Ulrikke]

Hvis du prøver å stoppe forholdet mellom din datter og stemor skyver du datteren din bare lenger og lenger unna deg! Garantert! 

Jeg kan til en viss grad forstå tankene dine, men du elsker datteren din, det viktige er at hun føler seg trygg, sett og elsket! Du er mamma, hun VET det! Ikke spill offer her, ikke gi henne skyldfølelse for at hun liker stemor så godt. Da setter du henne i lojalitetskonflikt, og hun kan løse det ved å velge deg bort. 

Vær raus, spør nysgjerrig når hun sier at stemor gjør det sånn og sånn, fortell henne at hun er heldig! 

Mine stebarns mor måtte for eksempel spørre hvordan jeg lagde pizzaen (da de var små). De satt hjemme hos henne og sa at min var bedre. Hun kunne blitt trist og fornærmet. Istedet fikk jeg en litt lattermild melding med spørsmål om hvordan jeg gjorde det. All ære til henne, ALLE vant på måten hun taklet det på! 

Gi datteren din frie tøyler til å elske dem hun vil. Du vil alltid være mamma! De som får flere barn har alltid nok kjærlighet til alle de barna! Ha tiltro til at barna har nok kjærlighet til de voksne som har omsorg for dem, uansett om de har født dem eller ei! 

[AnonymBruker]

det er brafor henne å ha mange voksenpersoner i livet hennes. hvorfor drar ikke du på kamper? på shopping? osv. 

Anonymkode: 1fd5b...27c

[AnonymBruker]

Jeg fikk en kul stemor da jeg var tre år. Hun lekte på gulvet med meg, tegnet sammen med meg, spilte spill, klødde meg på ryggen til jeg sovnet og hun var veldig åpen og direkte. Spurte og grov om relasjoner, venninner, skole, følelsene mine, hva jeg likte, hva jeg ønsket meg, alt mulig. Og hun sa ofte at hun var glad i meg.

Mamma er ikke sånn, mamma serverer stødige middager laget fra bunnen, det var rutiner, trygghet, jeg måtte gjøre husarbeid, passe småsøsken, høflighet ble lært og i det store og det hele var hun selvsagt ganske «døv» da jeg var tenåring. Og hun må ha irritert seg grønn over stemoren min som bare kom feiende og var morsom og fikk meg til å fortelle ting.

Nå er jeg voksen og mamma er den viktigste voksen-personen i livet mitt. Stemor er fortsatt viktig, men ikke viktigst, det har hun aldri vært.

Datteren min har nå også fått en stemor, en kul stemor med egen hest (!) og andre smådyr og all verdens med tid til å dulle og dalle og det er ingen tvil om at datteren min gleder seg hver gang hun skal dit. Heldigvis har jeg egne erfaringer som gjør at jeg ikke bekymrer meg for det men syns det er flott, hun er heldig!

Anonymkode: 1fa67...701

[AnonymBruker]

Som du skriver selv: Stemoren gjør masse greier som jeg ikke har tid eller mulighet til å gjøre. Kanskje du skal begynne der, istedet for å være ei drittkjærring som vil sabotere sitt barns gode forhold til stemor. 

Anonymkode: 4b731...937

[AnonymBruker]

La meg seg - mener du oppriktig at barnet må være mer enn halve tiden hos deg, fordi stemor gjør for mye sammen med barnet i deres uker....?

Hva du velger å prioritere i dine uker ligger jo kun på deg selv. Om du ikke har tid eller anledning til å prioritere like mye tid sammen med barnet ditt i dine uker, så er jo ikke løsningen at far må ha henne mindre.

Men skjønner at dette kan føles sårt altså ❤️

Likevel, her må du løfte blikket og legge egne følelser til side. 

Tenk sånn på det - ville det vært naturlig med en sånn type venninnerelasjon mellom deg og datter, om stemor ikke var inne i bildet? Jeg vil si svaret er nei. Foreldre skal ikke være venninne med barna sine. Så uansett stemor eller ei, så ville du neppe kunnet hatt den typen relasjon til datteren din uansett.

Det datteren din har fått, er en ekstra voksenperson i livet sitt, som kan fylle en rolle ingen av foreldrene kan ta. Å ha en trygg voksen, utenom foreldrene, har helt uvurderlig verdi for datteren din, nå i fasen hvor hun nærmer seg tenåring.

Uansett stemor eller ei - det er ikke deg eller far snart ten-åringer først og fremst vender seg til. Men de trenger foreldre som er der også, som trygge klipper, selv om det kan være lettere å snakke med andre. Denne fasen ville du måttet gå gjennom uansett, hadde det ikke vært stemor så ville det vært en annen voksen.

At det fungerer så bra hos far nå skal du være veldig glad for, selv om det stikker litt i mammahjertet ❤️

Men at dere ikke får til helt det samme samspillet i ditt hjem, skal virkelig ikke gåtur over fars tid med sin datter. Det må dere ta tak i selv, i deres uker, på ett eller annet vis.

Det er så mange barn der ute, som blir oversett og glemt når far får ny kjæreste. Din datter slipper å oppleve dette - det er det viktige her.

Anonymkode: 2f321...ddf

[AnonymBruker]

Jeg skjønner følelsen din, TS.

Det mange ikke forstår, er at "den nye dama i forholdet" ofte er slik at hun gjerne vil demonstrere for omgivelsene hvor mye bedre hun er enn eksen, og dette kan også vise seg gjennom at hun konkurrerer om å være den "beste" når det gjelder barna. Jeg vet om flere eksempler der den problemstillingen har vært helt reell. Det kan den være i dette tilfellet også. Og så godter hun seg litt ekstra når TS blir lei seg, og hun kan vise eksmannen til TS hvor perfekt hun er. Det går ofte igjen i trådene at elskerinnene kommer med utsagn som at "han visste ikke hva kjærlighet var før han møtte meg" og lignende tåpeligheter. De er svært opptatt av å vise hvor heldig mannen er som har møtt akkurat dem.

Kanskje er dette et hyggelig og genuint menneske, men man skal ha øynene åpne for at det kan være baktanker ved at hun går så voldsomt inn for oppgaven. Er man et oppegående og omsorgsfullt menneske, så vet man å anerkjenne og respektere at barna har en mor som, sammen med far, alltid skal være nummer en for barna.

Jeg tror uansett at i det lange løp vil du som virkelig er moren hennes, bli den viktigste personen i din datters liv.

Anonymkode: 7be8b...be4

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke du ta barnet ditt på shopping? Eller se på farmen eller skal vi danse? O.l?

Jobb med sjalusien din. Du har en helt spesiell plass i hjertet til din datter. Du er MAMMA. Det kan ingen stemødre ta fra deg. Men den bitterheten og sjalusien du sliter med gjør at du tydeligvis ikke ser din egen rolle i din datters liv.

Mine barn har en kul stemor som betyr mye for dem. Jeg kunne vært misunnelig. Jeg kjente på følelsen i starten. Men jeg jobbet mye med meg selv. Fremsnakket henne foran barna og til exen, og var/er hyggelig mot henne. Og etter en stund kunne jeg se på henne som den fantastiske ressursen hun er. Uansett hvor mye tid, kjærlighet og penger hun bruker på barna mine blir hun aldri en mamma for dem på den måten jeg er det. Men ungene mine elsker henne og det er helt greit. Barn trenger positive gode kvinnelige rollemodeller! 

Vi har barna våre til låns i noen år før de forlater oss og vil ut i verden og klare seg selv. Ikke bruk årene du har på bitterhet og misunnelse. Vær tilfreds og tilstede for barna dine! 

Anonymkode: 5990b...5df

[AnonymBruker]

Herlighet, snakk om å være negativ når det er noe som virker bra for din datter. Kanskje ikke så rart da at din datter demonstrerer om stemoren. Hun vet nok hvilke knapper du trenger å bli trykket på. Nå har du sjansen til å sette pris på forholdet din datter har til stemoren istede for å være en sjalu og misunnelig mor.

Anonymkode: f8930...c91

[AnonymBruker]

Datteren min har det samme forholdet til søsteren min som du beskriver at din datter har til stemor. Jeg synes det er supert og er veldig glad på hennes vegne for at hun har en sånn person i livet sitt. Jeg kan tenke meg at det ville vært sårt dersom det i stedet var snakk om en stemor, altså en jeg ikke hadde en relasjon til selv, og om det i tillegg satt en far der og "godtet seg" over dette. Men du må nesten prøve å se forbi dette og tenke på datteren din.

Jeg kjenner forresten ei jente som bor i fosterhjem. Vi hører mye om hvor kule fosterforeldrene er, alt de gir henne og alt de gjør for henne som foreldrene ikke gjorde. Likevel vil hun aller helst flytte hjem til mamma. Det er som oftest ingen som kan ta mammas plass i et barns liv.

Anonymkode: 538bf...ff6

[Gjest WhisperingWind]

Du sier at forholdet deres er sterkt. Det er noe du som en god mor skal oppmuntre. At du ikke har tid å være med på fritidsaktiviteter må du ta på din kappe. Enten godta at stemor er med på de tingene eller prioritere annerledes slik at også kan være med.

Barnet ditt vet hvem som er mamma. Men hun er ikke en eiendel som du har enerett på og kan gjøre krav på. At du tenker på å kreve mer samvær er utrolig egoistisk og du vil bare sette deg selv i et dårlig lys. Far har like mye rett på datteren sin som deg. I tillegg kan du risikere at datteren din tar avstand til deg og faktisk krever å bli hørt om å bo mer hos far, noe hun har mer og mer bestemmelsesrett på dess eldre hun blir.

Om du prøver å sabotere forholdet til stemor kan du ende opp med at datteren din faktisk ikke vil ha deg noe særlig i livet sitt når hun blir eldre for hun oppfatter deg som en som er giftig og prøver å separere henne fra far og fra en stemor hun tydeligvis har blitt veldig glad i.

Konsentrer deg heller om deg selv og ditt forhold til datteren din når hun er hos deg. Hva kan du og dere gjøre sammen for å styrke båndet mellom dere? Hvorfor kan ikke du delta og gjøre ting med datteren din?

Endret 12. desember 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Her var det ikke stemor (barna har ingen), men den unge, pene, dritkuule mamma'n til venninna som var den store helten.   Hun var noe helt annet enn kjedelige mamma.

Hun laget bedre mat, kledde seg tøffere, sminket seg penere, var generelt kulere og snillere,  og maste ikke om slikt tull som innetid og leggetid.

Og så var hun i tillegg hele 3 år yngre enn meg!

 

Idoliseringen gikk over!

Mitt poeng er at om det ikke var stemor, ville det vært en annen.   Det er slik i den alderen. 

Foreldreskap er ingen konkurranse,  hvis ikke du gjør det til en.

Anonymkode: 552c6...66b

[AnonymBruker]

For alt du vet sitter hun og snakker om deg ved middagsbordet hos far og stemor:) Barn kan være bittelitt manipulerende også, og at hun snakker ekstra mye om stemor til deg fordi hun ser at du får en reaksjon.. Men tenk deg motsatt situasjon, at du satt og hadde vondt i magen fordi du visste at stemor var ufin med jenta di! Jeg syns du skal prøve å se det positive i at din datter har flere trygge voksne i livet sitt, og ingen kan ta plassen til mamma<3 Og om ikke annet, kan jo dette være en motivasjon for deg til å finne på mer hyggelige ting med datteren din når du har henne:)

Anonymkode: 35cd1...a15

[AnonymBruker]

Er på en måte i en annen, motsatt situasjon ca. Jeg er "den kule stemoren" som stedatter ser veldig opp til. Men selv om jeg er den kuleste å være sammen med, så prater jenta masse om sin mor når hun er hos oss. Syntes det var "sårt" i starten å høre så mye om eksen til min mann, men har klart å legge disse følelsene til side og forstå at hun naturligvis vil prate om sin mor. Poenget er vel egentlig at det ikke er noen konkurranse, du og stemor har helt ulike roller i barnets liv. Selv om stedatter synes jeg er kjempemorsom og kul, som en voksen venn/tante, så er det ingen tvil om at moren er den viktigste i livet hennes. Stemor kan aldri ta over mors plass, og det er ikke meningen heller. 

Anonymkode: 7073d...f4e

[AnonymBruker]

Hei ts! Jeg har vært stemor i et liknende scenario. Har to ting jeg vil si:

For det første: For barnet er det jo bra å få en ny tillitsperson rundt seg som hun liker og er glad i! Det er veldig positivt.

For det andre: Da dette skjedde meg fikk jeg etterhvert en dårlig følelse og dårlig samvittighet overfor moren. Det som er synlig for deg nå, var også veldig synlig for meg som var på den andre siden. Hun trengte ikke be meg om å backe unna, det skjønte jeg selv at jeg måtte. 

 

Anonymkode: 876c1...82d

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at jeg burde bare la de ha et godt forhold, og at det er det beste for min datter... Men jeg syns det er helt sykt at jeg som har gått gravid med henne, og jeg  som har gjort alt for henne liksom ikke betyr like mye. Det er utrolig sårt å sitte HVER middag de ukene jeg har barna å måtte høre om hvor kul stemor er osv... Det er alltid stemor hun ringer til hvis det er noe og hun kommer alltid med tips til meg om hvordan jeg kan gjøre ting... for slik gjør stemor det... Jeg orker ikke dette. Det er MITT barn, ikke hennes.. Jeg forstår at jeg er "heldig" som har en stemor som bryr seg, men det er irriterende å måtte konkurrere med noen andre om MITT eget barn...

Far koser seg jo med dette. Tipper de sitter hjemme å har det kjempekjekt på min bekostning. Jeg har en ny samboer som nesten ikke involverer seg i barna. Hvis det er mulighet for han å dra på jobb de ukene barna er her, så gjør han lett det...

Anonymkode: 25325...928

Nå må du rett og slett skjerpe deg! Tenk på ditt barns beste, ikke hva som er best for deg. Du bør heller søke hjelp for disse følelsene dine. Ta en tur til fastlegen og be om timer til psykolog. En god mor skal jo ikke sabotere for sine egne barn, bare på grunn av sjalusi. Datteren din gjør ingenting galt, stemor gjør ingenting galt. Men om du saboterer dette, ødelegger du for ditt barn, og det er forferdelig galt! 

Anonymkode: cda84...b04

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at jeg burde bare la de ha et godt forhold, og at det er det beste for min datter... Men jeg syns det er helt sykt at jeg som har gått gravid med henne, og jeg  som har gjort alt for henne liksom ikke betyr like mye. Det er utrolig sårt å sitte HVER middag de ukene jeg har barna å måtte høre om hvor kul stemor er osv... Det er alltid stemor hun ringer til hvis det er noe og hun kommer alltid med tips til meg om hvordan jeg kan gjøre ting... for slik gjør stemor det... Jeg orker ikke dette. Det er MITT barn, ikke hennes.. Jeg forstår at jeg er "heldig" som har en stemor som bryr seg, men det er irriterende å måtte konkurrere med noen andre om MITT eget barn...

Far koser seg jo med dette. Tipper de sitter hjemme å har det kjempekjekt på min bekostning. Jeg har en ny samboer som nesten ikke involverer seg i barna. Hvis det er mulighet for han å dra på jobb de ukene barna er her, så gjør han lett det...

Anonymkode: 25325...928

SÅ saken er egentlig at du er sjalu på din eks og at du er skuffet over din samboer? Dette får deg til å virke hevngjerrig når du ønsker å ødlegge for eksen bare fordi ditt nye forhold ikke er bra.

Du vil alltid være datteren din sin mamma, og forholdet deres er akkurat slik det skal være når barna er tenåringer. Du klager over at du ikke har tid til å gjøre noe med barnet. Har du virkelig ikke tid til å se på TV med henne 1 time en kveld i uken eller se en film en gang i uken med henne. Her virker det som du prioriterer feil. 

Anonymkode: cfa6c...71d

[AnonymBruker]

Skjønner at du føler det du gjør 💔 Prøv å bli mer involvert i hverdagen hennes, hvis du ikke allerede er det da

Anonymkode: 5d3bf...0a8

[AnonymBruker]

På 11.12.2019 den 22.19, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at jeg burde bare la de ha et godt forhold, og at det er det beste for min datter... Men jeg syns det er helt sykt at jeg som har gått gravid med henne, og jeg  som har gjort alt for henne liksom ikke betyr like mye. Det er utrolig sårt å sitte HVER middag de ukene jeg har barna å måtte høre om hvor kul stemor er osv... Det er alltid stemor hun ringer til hvis det er noe og hun kommer alltid med tips til meg om hvordan jeg kan gjøre ting... for slik gjør stemor det... Jeg orker ikke dette. Det er MITT barn, ikke hennes.. Jeg forstår at jeg er "heldig" som har en stemor som bryr seg, men det er irriterende å måtte konkurrere med noen andre om MITT eget barn...

Far koser seg jo med dette. Tipper de sitter hjemme å har det kjempekjekt på min bekostning. Jeg har en ny samboer som nesten ikke involverer seg i barna. Hvis det er mulighet for han å dra på jobb de ukene barna er her, så gjør han lett det...

Anonymkode: 25325...928

Som forelder skal du være selvoppoffrende for barnets beste, ikke gjøre livet til datteren din fattigere fordi du er sjalu! 

Og siden de har en så god relasjon, tror du virkelig du kommer datteren din nærmere ved å ta vekk en viktig person i hennes liv?

Anonymkode: 7b5de...83b