Datter besatt av stemor

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en datter på 10 år. Hun er 50/50 hos meg og pappaen. Vi har hatt et veldig trøblete samarbeid, men det siste halvåret har det roet seg litt. Min datter har alltid vært en mamma-jente og barna har de siste årene bodd mest hos meg. Pappaen har fått 50/50 for ca ett år siden. Etter at vi startet med 50/50, så har min datter blitt smålig besatt av stemammaen. De har alltid hatt et godt forhold, men nå snakker hun nesten ikke om annet. Det er kun ting som stemor syns er kult som er "in" for tiden, og hun har fått veldig rare og annerledes meninger om det meste. Hun mener at stemor er hennes venn, og hun vil helst være mer hos far. Jeg kjenner at dette gjør veldig vondt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg ønsker jo å være der for min datter, og skulle jo selvsagt sett at det var jeg som var "Nr1" i hennes verden. Hun har begynt å se ungdomsserier med stemor, de ser farmen, går på shopping og gjør masse greier som jeg ikke har tid eller mulighet til å gjøre. Hun snakker med stemor om alle problemene hun har og alle jentetingene som oppstår. Jeg føler meg rett og slett sidesatt og jeg syns ikke dette er greit. 

Jeg vurderer å kreve barna mer slik at min datter ikke mister meg helt, men jeg regner med far kommer til å sette seg på bakbena da. Kan jeg be stemor om å backe litt unna? 

Hun er med på alt av treninger, kamper, skoleavslutninger osv. Jeg føler at hun er der hele tiden...

Anonymkode: 25325...928

[kisskissbangbang]

Det er jo bra for deg dette her, da, er min første tanke. Det beviser jo vel bare at hun ser på deg som mamma, og henne litt mer som kul tante-figur. Du skal jo ikke være kul, du skal være trygg mamma. Var din mamma kul da du nærma deg tenårene?

Og, åpenbart; å sabotere en god relasjon mellom dem tjener du ingenting på, tvert imot. Tenk så fint det er for dattera di å ha dere begge!

 

Endret 11. desember 2019 av kisskissbangbang

[AnonymBruker]

Ikke gjør det! Du aner ikke hvor heldig hun er som har en stemor hun kommer godt overens med. Det er så mange barn som vokser opp med steforeldre som ikke liker dem/vil ha noe med dem å gjøre og som ikke vil at de skal bo hos far. Jeg skjønner det er vondt for deg, men herregud så fint det er for datteren din. Du må heller jobbe med deg selv og finne ut hvordan du kan håndtere det, og hva du kan gjøre for å få et bedre forhold til datteren din (uten at det innebærer å ødelegge for andre). Det aller viktigste her må da være at datteren din har det fint.. 

Anonymkode: abe6e...416

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Og jeg har vært og er litt i samme situasjon. Men jeg råder deg til ikke å gjør det. Det vil ikke gagne datteren din at stemor trekker seg tilbake, samarbeidet med far kan bli enda verre. Datteren din vil garantert merke denne tilbaketrekningen og bli lei seg. Hun vil ikke forstå hvorfor Og skulle det komme frem før eller siden at du var den som "ødela" det gode forholdet dem i mellom kan datteren din klandre deg for det.

Så uansett om dette er vondt, må du nesten bare vært deg selv og godta de gode relasjonene hun har med andre. Det er jo langt bedre for henne en en stemor som ikke liker henne.

Jeg har alltid visst at datteren min var en pappajente og at stemor var som en andre mamma for henne. Hun var med over alt, og jeg følte og føler på mange følelser rundt det, men jeg må tenke på barnet og hva som er viktig. Her må nok dine og mine følelser være nr 2. Barnets beste er viktigst, og jeg tror at barnet har det best mulig når hun har et godt forhold til stemor.

Anonymkode: 5d8a0...7ae

[AnonymBruker]

Datteren din er ikke "besatt", for et merkelig ord å bruke. Hun er kjempeheldig som har et så godt forhold til stemoren sin!

Stemoren fyller en annen rolle enn det du gjør som mor. Det må du bare akseptere. Hun er "den kule tanten", men du vil ALLTID være mamma.

Anonymkode: ca983...64c

[AnonymBruker]

Du er så utrolig heldig, du aner ikke. Jeg har selv en datter på nesten ti og her er det helt omvendt. Datteren misliker samboeren til sin far veldig og dette er noe vi sliter og jobber med. 

Vær glad for at datteren din har en trygg person, utenom deg og hennes far, å betro seg til. Noen ganger er det lettere å snakke om ting med "andre" enn mamma. Jeg kan skjønne det føles sårt og at du kanskje er litt "misunnelig" på båndet deres - noe som er helt naturlig. Men legg det til side, og fokuser på hvor fint det er at datteren din er trygg på samboeren til sin far. Det er gull verdt.

Anonymkode: e3e0f...79d

[Kaisada]

Hvis hun ikke hadde vært stemor, hvordan ville du sett på henne da? 
det virker som om dette er en dame som følger opp det hun skal, og stiller opp for datteren din. Det er jo en god ting. Men jeg skjønner om det er sårt og en kilde til sjalusi og dårlig samvittighet. Prøv å se at hun er en bonus, du er mamma.

[AnonymBruker]

Da ødelegger du et godt og sunt forhold datteren din har. Det er ikke akkurat noe en god mor gjør. 

Anonymkode: ac033...fa9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo at jeg burde bare la de ha et godt forhold, og at det er det beste for min datter... Men jeg syns det er helt sykt at jeg som har gått gravid med henne, og jeg  som har gjort alt for henne liksom ikke betyr like mye. Det er utrolig sårt å sitte HVER middag de ukene jeg har barna å måtte høre om hvor kul stemor er osv... Det er alltid stemor hun ringer til hvis det er noe og hun kommer alltid med tips til meg om hvordan jeg kan gjøre ting... for slik gjør stemor det... Jeg orker ikke dette. Det er MITT barn, ikke hennes.. Jeg forstår at jeg er "heldig" som har en stemor som bryr seg, men det er irriterende å måtte konkurrere med noen andre om MITT eget barn...

Far koser seg jo med dette. Tipper de sitter hjemme å har det kjempekjekt på min bekostning. Jeg har en ny samboer som nesten ikke involverer seg i barna. Hvis det er mulighet for han å dra på jobb de ukene barna er her, så gjør han lett det...

Anonymkode: 25325...928

[Crema]

Jeg har ikke barn selv og har ikke forutsetning for å forstod hvor vondt og vanskelig dette føles. 

Men som en datter med to pappaer å fordele kjærligheten min på (en gift med mor og en lagt oppi nord) så kan jeg forsikre deg om at din datter har en uendelig kapasitet for å elske, og at hun elsker deg over alt på himmel og jord. Du vil aldri være tilsidesatt i hennes hjerte.

Stemamma oppfyller en helt annen rolle i hennes liv. Spesielt etterhvert som datteren din blir eldre, når hun er ferdig med tenårene, så vil du oppleve en kontakt med henne som er nær, unik og dyrebar. Men det er litt forutsatt at du nå, i en vanskelig situasjon, klarer å se forbi dine egne følelser til fordel for hva som er best for henne - og det beste for henne er å ha tre trygge, støttende foreldrefigurer i livet sitt.

 

Hvis du forsøker å hindre den gode kontakten og samværet hun har hjemme hos far og stemor så tror jeg det vil ha negative konsekvenser for forholdet mellom deg og din datter i framtiden.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at jeg burde bare la de ha et godt forhold, og at det er det beste for min datter... Men jeg syns det er helt sykt at jeg som har gått gravid med henne, og jeg  som har gjort alt for henne liksom ikke betyr like mye. Det er utrolig sårt å sitte HVER middag de ukene jeg har barna å måtte høre om hvor kul stemor er osv... Det er alltid stemor hun ringer til hvis det er noe og hun kommer alltid med tips til meg om hvordan jeg kan gjøre ting... for slik gjør stemor det... Jeg orker ikke dette. Det er MITT barn, ikke hennes.. Jeg forstår at jeg er "heldig" som har en stemor som bryr seg, men det er irriterende å måtte konkurrere med noen andre om MITT eget barn...

Far koser seg jo med dette. Tipper de sitter hjemme å har det kjempekjekt på min bekostning. Jeg har en ny samboer som nesten ikke involverer seg i barna. Hvis det er mulighet for han å dra på jobb de ukene barna er her, så gjør han lett det...

Anonymkode: 25325...928

Her er det 100% dine egne følelser du må jobbe med og ikke belaste din datter med dine tanker. Det virker som du nærmest er sjalu også på det faktum at din eks sin samboer faktisk liker å være med stebarnet sitt, spesielt siden din samboer ikke gjør det.

Her må du la dine egne følelser komme som nr 2 og ikke ødelegge forholdet din datter har til sin stemor. Du er den voksne, 

Anonymkode: ba661...5ab

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at jeg burde bare la de ha et godt forhold, og at det er det beste for min datter... Men jeg syns det er helt sykt at jeg som har gått gravid med henne, og jeg  som har gjort alt for henne liksom ikke betyr like mye. Det er utrolig sårt å sitte HVER middag de ukene jeg har barna å måtte høre om hvor kul stemor er osv... Det er alltid stemor hun ringer til hvis det er noe og hun kommer alltid med tips til meg om hvordan jeg kan gjøre ting... for slik gjør stemor det... Jeg orker ikke dette. Det er MITT barn, ikke hennes.. Jeg forstår at jeg er "heldig" som har en stemor som bryr seg, men det er irriterende å måtte konkurrere med noen andre om MITT eget barn...

Far koser seg jo med dette. Tipper de sitter hjemme å har det kjempekjekt på min bekostning. Jeg har en ny samboer som nesten ikke involverer seg i barna. Hvis det er mulighet for han å dra på jobb de ukene barna er her, så gjør han lett det...

Anonymkode: 25325...928

Jeg tror du overtenker her. Du er mammaen til datteren din og selv om du ikke tror det eller føler det, er du nr 1. Jeg kunne ha fortalt deg mange episoder fra eget liv med datter og stemor. Og det har vært knallhardt å svelge kameler hele tiden. 
Hvis du ikke klarer å forandre tankegang her så vil det slå negativt ut på datteren din.
Vi eier ikke barna våre, og jeg tror du bare må godta at det er slik.

At du sammenligner stemor som faktisk gjør en kjempejobb for datteren din med en slabbedask av en mann som din samboer må være. Det er jo ikke naturlig å overse sine egne stebarn på den måten. Du beskriver en dårlig relasjon som du ikke ønsker for datteren din.

Ikke la denne bitterheten ødelegge for datteren din. Hun er nr 1, ikke du, ikke far, ikke stemor, hun er. Du må legge egne følelser til side og tenke på hva som er best for henne.

Anonymkode: 5d8a0...7ae

[kisskissbangbang]

Kan det tenkes at det først og fremst er forholdet til din mann som gjør at dattera di vil være mer hos far, ikke forholdet til deg? 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at jeg burde bare la de ha et godt forhold, og at det er det beste for min datter... Men jeg syns det er helt sykt at jeg som har gått gravid med henne, og jeg  som har gjort alt for henne liksom ikke betyr like mye. Det er utrolig sårt å sitte HVER middag de ukene jeg har barna å måtte høre om hvor kul stemor er osv... Det er alltid stemor hun ringer til hvis det er noe og hun kommer alltid med tips til meg om hvordan jeg kan gjøre ting... for slik gjør stemor det... Jeg orker ikke dette. Det er MITT barn, ikke hennes.. Jeg forstår at jeg er "heldig" som har en stemor som bryr seg, men det er irriterende å måtte konkurrere med noen andre om MITT eget barn...

Far koser seg jo med dette. Tipper de sitter hjemme å har det kjempekjekt på min bekostning. Jeg har en ny samboer som nesten ikke involverer seg i barna. Hvis det er mulighet for han å dra på jobb de ukene barna er her, så gjør han lett det...

Anonymkode: 25325...928

Hvorfor gidder du å bo sammen med en som ikke liker barna dine? Ikke rart datteren din ønsker å være mer hos far. 

Anonymkode: 0839a...eae

[Crema]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner jo at jeg burde bare la de ha et godt forhold, og at det er det beste for min datter... Men jeg syns det er helt sykt at jeg som har gått gravid med henne, og jeg  som har gjort alt for henne liksom ikke betyr like mye. Det er utrolig sårt å sitte HVER middag de ukene jeg har barna å måtte høre om hvor kul stemor er osv... Det er alltid stemor hun ringer til hvis det er noe og hun kommer alltid med tips til meg om hvordan jeg kan gjøre ting... for slik gjør stemor det... Jeg orker ikke dette. Det er MITT barn, ikke hennes.. Jeg forstår at jeg er "heldig" som har en stemor som bryr seg, men det er irriterende å måtte konkurrere med noen andre om MITT eget barn.

Anonymkode: 25325...928

Men husk også at selv om hun er DITT barn så er hun også en egen person! Nå som hun begynner å bli så stor vil du oppleve mer og mer løsrivelse som vil både føles sårende og urettferdig. Mora mi reiv seg i håret når jeg som 16-åring så og si aldri var hjemme lenger fordi jeg kun brydde meg om å være hjemme hos typen min og henge med venner. Det er en løsrivelsesprosess som man bare må igjennom, du var bare uheldig med at stemora er blitt idolet og det er ekstra sårt.

Hva tenker du om å ha en åpen og enkel samtale med datteren din? Jeg tenker jo hun er stor nok til å få lov til å høre litt dine tanker og følelser også, på en måte som er tilpasset hennes aldersnivå. Ikke på en måte som bebreider noen for det blir jo litt feil. 

[Gjest supernova_87]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at jeg burde bare la de ha et godt forhold, og at det er det beste for min datter... Men jeg syns det er helt sykt at jeg som har gått gravid med henne, og jeg  som har gjort alt for henne liksom ikke betyr like mye. Det er utrolig sårt å sitte HVER middag de ukene jeg har barna å måtte høre om hvor kul stemor er osv... Det er alltid stemor hun ringer til hvis det er noe og hun kommer alltid med tips til meg om hvordan jeg kan gjøre ting... for slik gjør stemor det... Jeg orker ikke dette. Det er MITT barn, ikke hennes.. Jeg forstår at jeg er "heldig" som har en stemor som bryr seg, men det er irriterende å måtte konkurrere med noen andre om MITT eget barn...

Far koser seg jo med dette. Tipper de sitter hjemme å har det kjempekjekt på min bekostning. Jeg har en ny samboer som nesten ikke involverer seg i barna. Hvis det er mulighet for han å dra på jobb de ukene barna er her, så gjør han lett det...

Anonymkode: 25325...928

Det virker tydelig på meg at dette handler om dine vonde følelser, og ikke datteren og stemors forhold. Jeg håper du innser det, og kanskje heller kan be om hjelp til det, eller få blåst ut de følelsene, for det er det du skal fokusere på, ikke å sabotere forholdet til datter og stemor, og heller ikke på å tvinge gjennom mer samvær med datteren din om hun vil være mer hos far. 

Du skriver at far koser seg med dette, men hvorfor er du opptatt av det? Du virker misfornøyd med eget liv, hvis ikke hadde du vel ikke vært så opptatt av hvordan eksen din har det hjemme hos seg. Du virker misunnelig og "forfordelt". Det er vonde følelser det. Hva med å jobbe med å få mer du er fornøyd med i eget liv, sånn at du ikke må monopolisere din datters følelser for å ikke være lei deg. Hvordan er det med den nye samboeren din f.eks? 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Kan det tenkes at det først og fremst er forholdet til din mann som gjør at dattera di vil være mer hos far, ikke forholdet til deg? 

Eller at du ser hvor godt forhold barnet ditt og stemoren har og skulle ønske den nye mannen din og barnet hadde det samme?

Anonymkode: 73fba...451

[Gjest justloseit]

Mitt råd er å prøve å se på deg og henne som to separate roller i livet til datteren din. Dere konkurrerer ikke om samme plass. Du er og blir mor, og stemor fyller en helt annen rolle i hennes liv som ikke berører din. Det er ingenting som kan ta fra datteren din hennes forhold til sin egen mor, så lenge du er god med henne.

[AnonymBruker]

Stemor gjør masse ting med din datter som du ikke har tid til.. hun er engasjert noe som den nye samboeren di ikke er.. 

kanskje datteren din føler seg sett med far og stemor? Du eier ikke barnet ditt. Du vurderer å lage styr for å få henne mer enn 50% for å skyve stemor ut på sidelinjen? 

Tenker du på jentas beste her? Eller tenker du på deg selv og egne følelser? 

Anonymkode: ef10d...a2b

[AnonymBruker]

Vi er i en litt omvendt situasjon her. Min datter som er tenåring har ett veldig nært forhold til min nye mann. Han har vært i livet hennes fra hun var 8 år og har aktivt gått inn for å bli kjent med henne, interessene hennes, ser på YouTube med henne med ting hun er interessert i etc. Far og stemor har ytret flere ganger at hun har så godt forhold til stefar, at hun ikke setter pris på far, at stemor føler hun ikke er interessert i ett nært forhold med henne osv.                                                               Om du visste hvordan det sliter på datteren min å måtte føle på en dårlig samvittighet for sitt forhold til stefar. Det har rett og slett skapt en distanse mellom henne og far fordi hun føler seg kritisert og at det er «feil» at hun har ett godt forhold til stefar. Stemor er sår fordi forholdet til stefar er bedre len det hun dessverre ikke ser er at kritikken mot datteren min sitt forhold til stefar gjør ingenting annet enn å skyve henne bort og istedenfor å fokusere på ett få ett godt forhold til henne så er fokuset på at hun er utakknemlig og ikke åpen, dette får henne bare til å føle enda mer på sitt gode forhold til stefar hvor hun blir helt akseptert.                Ingen kan konkurrere med oss som foreldre selv om det kanskje føles slik for deg akkurat nå! Vær så snill og ikke la disse følelsene (som jeg kan forstå) skinne gjennom til barnet ditt. Det har så mye større konsekvenser enn du aner. At samboeren din ikke er tilstedeværende gjør nok alt mye sårere og her bør du virkelig ta i ett tak! Helt uakseptabelt å ikke vise interesse for stebarna sine! Datteren min har følt veldig på hvorfor stemor forventer ett nært forhold når hun ikke viser interesse og i tillegg er veldig deltagende i kritikk og irettesettelser. Som mor er det din plikt å dette ditt barn sine interesser foran dine egne og det er intet annet enn udelt positivt at hun har ett godt forhold til stemor. Du bor tvert imot rette oppmerksomheten mot samboeren din, for det kan virkelig pdelegge ting. Datteren min ønsker nå å bo heltid hos oss og ikke 50 % hos far lenger da hun føler på stemningen. Ikke gjør det mot barnet ditt og du bør revurdere forholdet til samboeren din rett og slett, uakseptabelt at du aksepterer hans oppførsel rett og slett.

Anonymkode: ae6f9...b91