Psykisk helse: hva kan dette være?

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som har noen trekk jeg ikke helt skjønner meg på. Hun nekter å gå til psykolog og jeg er heller ikke ute etter å stille noen diagnose på henne, men etter å ha levd med dette i alle år begynner jeg jo virkelig å lure. Mitt forhold til min mor er naturligvis tynnslitt og jeg kjenner jeg er glad for at jeg bor langt unna og kan velge selv hvor mye kontakt jeg vil ha med henne. Ofte kan jeg bli skikkelig nedbrutt av å ha kontakt med henne. Er det noen som har noen innspill til hva som kan være problemet hennes? Her er noen punkter for oppførsel som kan være ganske typisk henne: 

1. Hun tåler ikke at man konfronterer henne med noe, da går hun rett i forsvarsmodus og vrir saken om til å handle om deg. Hvis hun blir bedt om å oppføre seg fordi det i mange tilfeller har vært veldig dårlig stemning i lignende sammenhenger pga hennes oppførsel, går hun helt i lås og får det til å handle om deg. 

2. Hun må alltid diskutere veldig mye og komme med alle mulige slags argumenter for hvorfor hennes handlinger i en gitt situasjoner kan rettferdiggjøres. Hun kan fort begynne å rope i diskusjoner og argumenterer høylytt. Hvis hun har opptrådt urettferdig skal det MYE til før hun beklager oppførselen sin. 

3. Hun påstår at det alltid er god stemning mellom henne og øvrige familiemedlemmer, men faktum er at det ikke er det. Det krangles til stadighet høylytt og det er rett og slett ikke noe hyggelig å være tilstede. Slik har det alltid vært i hjemmet og jeg har vokst opp i et ganske så konfliktfylt hjem. 

4. Hun har alle slags konspirasjonsteorier om mennesker rundt henne, særlig min søster og hennes familie samt min søsters svigermor. Hun tror at de gjør alt for å unngå henne og at de mener og snakker stygt om henne, og hun snakker hele tiden nedsettende om hvordan de oppdrar barna sine. 

 

Det er viktig å påpeke at hun også kan være snill, hyggelig og omsorgsfull, og spre humor, latter og glede. Jeg er jo selvfølgelig glad i henne. Men nære relasjoner, særlig med meg, preges dessverre av oppførsel som nevnt i punktene over og jeg kjenner at jeg ikke vet helt hvor mye mer jeg makter av det - og det er fare for at jeg tar mer og mer avstand fra henne. Det kommer til et punkt der jeg ikke orker mer, rett og slett. Om noen har lignende erfaringer setter jeg stor pris på om dere vil dele det med meg. Det trenger ikke nødvendigvis å være din mor. 

Anonymkode: 39902...680

[AnonymBruker]

Ett punkt til: hun bruker veldig mye hersketeknikker... - TS

Anonymkode: 39902...680

[Silva Pluvialis]

Hvordan var hennes barndom? Levde hun i et konfliktfylt hjem selv? 

[Silva Pluvialis]

Høres ikke noe godt ut for deg å ha det slik. Det virker tøft å leve oppi så mange konflikter. Du har min medfølelse ❤️

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gorilla skrev:

Hvordan var hennes barndom? Levde hun i et konfliktfylt hjem selv? 

Det vet jeg lite om, men de var syv søsken og hun var den yngste. Jeg tror kanskje at hun ofte ble litt "glemt" i oppveksten eller så ble hun alltid omtalt som den minste, som ikke kunne nok etc. 

Akkurat nå, Gorilla skrev:

Høres ikke noe godt ut for deg å ha det slik. Det virker tøft å leve oppi så mange konflikter. Du har min medfølelse ❤️

Takk for det, ja det har vært ganske tungt og jeg har i mange år trodd at det har handlet om meg. Men i mitt voksne liv har jeg skjønt at det ikke har så mye med meg å gjøre. 

Anonymkode: 39902...680

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg lite om, men de var syv søsken og hun var den yngste. Jeg tror kanskje at hun ofte ble litt "glemt" i oppveksten eller så ble hun alltid omtalt som den minste, som ikke kunne nok etc. 

Takk for det, ja det har vært ganske tungt og jeg har i mange år trodd at det har handlet om meg. Men i mitt voksne liv har jeg skjønt at det ikke har så mye med meg å gjøre. 

Anonymkode: 39902...680

Jeg forstår godt at du føler det er fortvilende, men det er viktig at du vet at du ikke har noe ansvar for dette. Det er aldri et barns ansvar å fikse foreldrenes problemer - selv om det er kjempetrist at hun har blitt mye glemt som barn. 

Får du noe hjelp til å bearbeide dette? Det er viktig at du tenker på deg nå. Og veldig bra at du klarer å se at dette ikke handler om deg. Da har du kommet langt - for dette er ikke din skyld 

[AnonymBruker]

Paranoide schizofrene trekk

Anonymkode: 9d02c...358

[Gjest theTitanic]

Hun har behov for å forsvare seg, er mistenksom og blir kverulant. Tror faktisk ikke det hun sier er dårlig ment, men sagt for å heve og/eller forsvare seg selv. Tydeligvis er hun veldig talefør. Ikke umulig tenker jeg at folk møter henne kontant fordi hun er overkjørede, og at det avler enda mer forsvar. 

Det trenger vel ikke ha noen diagnose men svar i hvordan hun har hatt det selv. 

[Silva Pluvialis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Paranoide schizofrene trekk

Anonymkode: 9d02c...358

Hva har dette med schizofreni å gjøre? 

[Gjest theTitanic]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Paranoide schizofrene trekk

Anonymkode: 9d02c...358

Himmel og hatt 🙄

[AnonymBruker]

Kanskje paranoid personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 4cf2a...e3e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Gorilla skrev:

Jeg forstår godt at du føler det er fortvilende, men det er viktig at du vet at du ikke har noe ansvar for dette. Det er aldri et barns ansvar å fikse foreldrenes problemer - selv om det er kjempetrist at hun har blitt mye glemt som barn. 

Får du noe hjelp til å bearbeide dette? Det er viktig at du tenker på deg nå. Og veldig bra at du klarer å se at dette ikke handler om deg. Da har du kommet langt - for dette er ikke din skyld 

Jeg har heldigvis valgt en utdanning som er 6-årig mastergrad innenfor pedagogikk, noe som gjør at jeg har veldig mye innsikt i hva som er hva. Så jeg skylder ikke meg selv for dette, men det er veldig utmattende og slitsomt, og uheldigvis er det meg det går verst utover av en eller annen grunn, fordi det er jeg og mamma som krasjer mest i vår familie. Men det faktum at mamma har disse trekkene er vel grunnen, for jeg møter ikke på slike utfordringer med noen som helst andre. Så jeg har nok skjønt at jeg ikke har noen form for skyld i dette.

Takk for omtanken. ❤️ I og med at jeg har såpass innsikt og forståelse for barndom, oppvekst og familieforhold, kjenner jeg ikke på et behov for å bearbeide det. 

Anonymkode: 39902...680

[AnonymBruker]

8 minutter siden, theTitanic skrev:

Hun har behov for å forsvare seg, er mistenksom og blir kverulant. Tror faktisk ikke det hun sier er dårlig ment, men sagt for å heve og/eller forsvare seg selv. Tydeligvis er hun veldig talefør. Ikke umulig tenker jeg at folk møter henne kontant fordi hun er overkjørede, og at det avler enda mer forsvar. 

Det trenger vel ikke ha noen diagnose men svar i hvordan hun har hatt det selv. 

Jeg skjønner ikke helt når hun skal ha hatt det sånn, men det er sikkert mye jeg ikke vet om hennes oppvekst. 

Overkjørende er absolutt riktig ord for å beskrive hvordan hun er. Det er ufattelig utmattende.

Anonymkode: 39902...680

[AnonymBruker]

Hun har flere narsisstisk trekk, men man kan jo ikke stille en diagnose heller. Les litt på mødre som er narsisster å se om du kjenner deg igjen. Da kan man finne måter å takle henne bedre på. 

Min mor er slik, bare en mye lengre liste og hun har skadet alle barna sine psykisk. Utad virker hun som en fantastisk snill og empatisk dame, men med familien er hun helt annerledes. Jeg ble ødelagt av å ha kontakt med henne så kuttet henne ut. 

Anonymkode: 30651...160

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har flere narsisstisk trekk, men man kan jo ikke stille en diagnose heller. Les litt på mødre som er narsisster å se om du kjenner deg igjen. Da kan man finne måter å takle henne bedre på. 

Min mor er slik, bare en mye lengre liste og hun har skadet alle barna sine psykisk. Utad virker hun som en fantastisk snill og empatisk dame, men med familien er hun helt annerledes. Jeg ble ødelagt av å ha kontakt med henne så kuttet henne ut. 

Anonymkode: 30651...160

Det jeg leser på nett nå om narsissistiske mødre stemmer ikke helt. Oppdragelsen fra mor var ikke preget av kontroll og mangel på empati, hun var nok heller den av foreldrene mine som var varm og omsorgsfull. Jeg har ikke så sant jeg kan huske det vært usikker på om jeg var god nok for mamma, og jeg kan ikke tenke meg at hun har forsøkt å lage meg som en kopi av henne.

Det som stemmer er at hun har projisert egne usikkerheter over på meg, men mest i ungdomstid og voksen alder. 

Kan man utvikle narsissistiske trekk etter at man har fylt 40 eller 50 år? 

Det er verdt å nevne at min far er kronisk depressiv og ikke behandler mamma særlig bra. Jeg tror hun preges av det, men det er på ingen måte noen unnskyldning for å oppføre seg slik hun gjør. 

Anonymkode: 39902...680

[AnonymBruker]

En ting til... Når hun først beklager seg for noe er det gjerne som en hersketeknikk, slik som: "beklager da, jeg lager alltid dårlig stemning og alt er alltid min feil". 

Anonymkode: 39902...680

[AnonymBruker]

Nå kan en ikke slenge diagnoser ut på nett, og ihvertfall ikke på så lite informasjon. Når det er sagt kjenner jeg noen med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse som kan oppføre seg som det du beskriver. Men det spiller egentlig ikke noen rolle hva det heter eller ligner på. Det er hva det er, altså du blir utslitt av å være for mye rundt henne og hun virker ikke som hun er innstilt på å forandre seg. 

Anonymkode: dac35...5eb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå kan en ikke slenge diagnoser ut på nett, og ihvertfall ikke på så lite informasjon. Når det er sagt kjenner jeg noen med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse som kan oppføre seg som det du beskriver. Men det spiller egentlig ikke noen rolle hva det heter eller ligner på. Det er hva det er, altså du blir utslitt av å være for mye rundt henne og hun virker ikke som hun er innstilt på å forandre seg. 

Anonymkode: dac35...5eb

Nei, en må gjennom omfattende kartlegging/testing for å få stilt en diagnose så det er ikke opp til noen av oss, heller ikke meg. Men om jeg hadde kunnet forstå hva dette dreier seg om så hadde det kanskje blitt mye lettere for meg å håndtere henne slik som i juletider og andre tider der jeg er "tvunget" til å omgås henne. 

Anonymkode: 39902...680

[Silva Pluvialis]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heldigvis valgt en utdanning som er 6-årig mastergrad innenfor pedagogikk, noe som gjør at jeg har veldig mye innsikt i hva som er hva. Så jeg skylder ikke meg selv for dette, men det er veldig utmattende og slitsomt, og uheldigvis er det meg det går verst utover av en eller annen grunn, fordi det er jeg og mamma som krasjer mest i vår familie. Men det faktum at mamma har disse trekkene er vel grunnen, for jeg møter ikke på slike utfordringer med noen som helst andre. Så jeg har nok skjønt at jeg ikke har noen form for skyld i dette.

Takk for omtanken. ❤️ I og med at jeg har såpass innsikt og forståelse for barndom, oppvekst og familieforhold, kjenner jeg ikke på et behov for å bearbeide det. 

Anonymkode: 39902...680

Innsikt er alltid en veldig fin ting å ha, og det er veldig positivt at du ikke skylder på deg selv. Mange gir seg selv skylden for å bli behandlet urettferdig av omsorgspersonene sine. Forstår at du blir sliten og utmattet. 

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En ting til... Når hun først beklager seg for noe er det gjerne som en hersketeknikk, slik som: "beklager da, jeg lager alltid dårlig stemning og alt er alltid min feil". 

Anonymkode: 39902...680

Dette høres ut som passiv aggresjon. 

[AnonymBruker]

https://www.google.no/amp/s/www.lommelegen.no/psykisk-helse/personlighetsforstyrrelse/artikkel/paranoid-personlighetsforstyrrelse/70081653/amp

Anonymkode: 4cf2a...e3e