Uinteressert i livet.

[AnonymBruker]

Jeg opplever hver dag som døll og kjedelig. Det eneste som kan stimulere meg er sukker og koffein. Dette gjelder spesielt nå om vinteren der det er bekmørkt nesten hele dagen. Jeg får såvidt sett dagslys i det hele tatt, ettersom at jeg enten er på skole/jobb i løpet av tiden solen er oppe. Når jeg er ferdig med skole/arbeidsdagen, så går jeg ut av bygningen og møter et totalt mørke. Det får meg til å miste all motivasjon og interesse i hverdagen min. Livet blir bare robotisk. Jeg tenker på fremtiden, men bryr meg ikke om den. Når jeg gjør skolearbeid, så føles det poengløst, fordi tanken av å skaffe meg en utdanning, et hus - bli voksen - føles helt poengløst.

Jeg hater tanken av å flytte flere mil unna familien min, bare for å bli alene i en storby og studere noe bare fordi jeg må. Jeg hater tanken av at livet går fremover, men jeg føler ikke at jeg flytter med det. Folk kommer til å få seg kjæreste, gifte seg, få hus, få barn, og jeg kommer til å sitte alene i en leilighet og observere alt sammen. Jeg akter ikke å gjøre det, da velger jeg heller å avslutte alt as. Som jente som liker andre jenter, så er sjansen for å få seg en kjæreste jævli liten. Spesielt med min type personlighet, som er jævla introvert, reservert og nesten aromantisk. Har bokstavelig talt kun hatt to crusher i hele mitt liv. Virker som om jeg nesten ikke har noen tiltrekning til folk. 

Jeg kommer aldri til å sitte ved et julebord sammen med en vennegjeng nå jeg er voksen. Kommer aldri til å ha et solid sosialt nettverk. Kommer aldri til å få barn. Kommer aldri til å ha råd til et fint hus alene. Kommer sannsynligvis ikke til å få kjæreste. Kommer aldri til å virkelig kunne nyte livet med mindre jeg er dopa på noe sterkt. 

Jeg bare vil ikke, men det er tydeligvis helt katastrofalt å si. Gud forby at noen skal føle at de ikke har lyst på livet sitt. "Men vil du ikke reeeise?Utforske verden? Dra på konserter med venner!!! Skape minner!!". Nei. "Bare tren!! Gå turer i naturen. Ring en venn. Lag mat. Tegn :)))". Nei, fordi ingenting av det gir meg glede. 

Jeg vil ikke ha noen kommentarer om at jeg burde oppsøke psykolog og prøve kognitiv terapi, eller kommentarer som "klem<3" og "håper det går bedre med deg, ts". Det er bare tomme ord og jeg vil ikke ha hjelp. Jeg opprettet denne for å ventilere egne tanker, samt diskutere med andre som føler seg i samme båt.

Anonymkode: 9f463...c81

[Trøndere1]

Det er faktisk dette som er livet. En evig kamp. 

[Gjest Familytree]

Jeg føler meg i samme båt og padler med spisepinner.
Om demotiveringen du føler om vinteren,   det er på grunn av mørket. Det er derfor folk bruker solsenger, du trenger vitamin C og D i kroppen din. Dette regulerer mange hormoner og skaper nye.
Du må også endre rutinen din, beklager å si, men dette er sant. Jeg jobbet hele uken før, og nå jobber jeg fem dager. Årets beste beslutning, fordi jeg prioriterer min emosjonelle og fysiske helse.
Om livsplanene dine kan dette vente. Helt ærlig, I din følelsesmessige tilstand det er ikke prioritering å ha en kjæreste nå.

P.s.: Jeg er helt sikkert at du vet det men folk anbefaler å snakke med en psykolog fordi de følte også i en båten, og dette hjalp dem.

 

[AnonymBruker]

Jepp har tenkt tanken selv, er dette "livet"...  Det er sikkert flere øyeblikk i livet ditt som er ganske bra? Ta vare på disse stundende og minn deg selv at flere slike kan komme. Ellers hjelper det med å gi mål i livet, da gir man en form for mening.

Anonymkode: 1b900...b3a

[Boodelooap]

Enig med deg. Jeg har en ganske nihilistisk tilnærming til livet og kaller meg selv en antinatalist. Det kombinert med at livet gir meg lite stimuli, gjør at jeg ikke ser poenget. 

[AnonymBruker]

Du har familie som du er så glad i at du ikke vil flytte fra da, det er jo noe.

Anonymkode: 96d36...2b3

[AnonymBruker]

for å sette det litt på spissen: jeg har en sånn tilværelse. er godt voksen og alene. men jeg er syk og kjemper med daglige store smerter. skulle ønske meg tilbake til «kun» å være deppa. prøver ikke å bagatellisere-men gjør noe med tilværelsen din, søk hjelp, hva som helst. jeg har dessverre ikke mulighet for bedring lenger. det har nok du?❤️

Anonymkode: 27373...6b0

[AnonymBruker]

Jeg har det likt følelsesmessig som deg, bare at jeg gir ikke opp. Jeg har bare et liv, og jeg skal prøve alt jeg kan for å gjøre det godt. 

Du er helt klart deprimert, og tydelig langt ned i en depresjon at du ikke tenker rasjonelt. Ønsker du ikke hjelp til å komme ut av det? Det er langt fra umulig. 

Anonymkode: e076c...ae6

[AnonymBruker]

Føler jeg kjenner meg veldig igjen i dette...

 

Tanken slår meg spesielt når jeg ser gamle videoer fra fortiden... Alle personene i videoen er døde, ingen husker dem lenger etter 100+ år... Det er trist å tenke over eksistensen noen ganger, men sånn er livet som de sier... En annen ting er at man tilbringer mer tid som gammel en ung, rart å tenke på egentlig...

 

Håper du har det bedre nå!

Anonymkode: 7f146...a18

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg kjenner meg veldig igjen i dette...

 

Tanken slår meg spesielt når jeg ser gamle videoer fra fortiden... Alle personene i videoen er døde, ingen husker dem lenger etter 100+ år... Det er trist å tenke over eksistensen noen ganger, men sånn er livet som de sier... En annen ting er at man tilbringer mer tid som gammel en ung, rart å tenke på egentlig...

 

Håper du har det bedre nå!

Anonymkode: 7f146...a18

Når er man gammel? Folk blir oppi 70- årene før de ikke lenger fungerer. 

Anonymkode: adc2e...0d8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når er man gammel? Folk blir oppi 70- årene før de ikke lenger fungerer. 

Anonymkode: adc2e...0d8

Vel, jeg har alltid set på det som når helsen forfaller, og det skjer vel alt etter hvor godt man har tatt vare på seg selv når man var yngre, men ikke alle har hatt den luksusen heller..

Anonymkode: 7f146...a18

[AnonymBruker]

Så.. dårlig helse = lite energi, vondter i ledd osv, dårligere livskvalitet for mange...

Anonymkode: 7f146...a18