Er det greit å ikke like barn?

[AnonymBruker]

Jeg tenker folk får føle som de vil. Noen vil alltid uansett være litt underutviklet emosjonelt. Jeg tenker grensen går når man må utbasunere hvor mye man misliker barn. Da er det tydeligvis noe sosial intelligens som mangler. Det er som å gå rundt å hyle at man synes hundevalper og kattunger er stygge og ekle. 

Anonymkode: 51cf9...420

[AnonymBruker]

Jeg liker barn, men jeg kan bli usikker rundt fremmede barn som er langt unna mitt i alder. Vet ikke helt hvilket nivå de er på eller hvordan jeg skal snakke med dem. Er de omtrent på nivå med mitt eget barn så har jeg greit kontroll.

Men jeg liker ikke dyr. Holder kjeft om det, for man blir gjerne sett på som litt psykopatisk, spesielt av enkelte ekstreme dyreelskere. Og noen tror at det automatisk betyr at man mishandler dyr. Men jeg har aldri gjort noen dyr noe (bortsett fra noen insekter), jeg holder bare avstand. Og må jeg passe en hund f.eks., så er jeg grei med den, går tur, gir mat og koser med den, jeg bare liker det ikke. 😛

Anonymkode: 62a4a...744

[AnonymBruker]

Det er like «greit» å ikke like barn som andre grupper med mennesker, jøder, overvektige, rødhårede etc. 

Anonymkode: 70266...8df

[AnonymBruker]

På 6.12.2019 den 22.27, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner det ihvertfall ikke. Det er jo mennesker, og de er jo like forskjellige som voksne. Hører liksom ikke så ofte om folk som ikke liker voksne...

Anonymkode: 15593...55b

Helt enig. Det er bare rart. Og man har jo selv vært barn.

Anonymkode: 56b82...486

[AnonymBruker]

9 timer siden, kaleidoskop skrev:

Ble en klønete setning. Men flere jeg kjenner er "jeg elsker barn, de er så skjønne". 

Ja, men det er også rart, for barn er så forskjellige. Skjønt jeg skjønner det litt bedre etter at jeg selv hadde barn, for da forsto jeg dem bedre ut fra alder/nuvp.

Anonymkode: 56b82...486

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er også rart, for barn er så forskjellige. Skjønt jeg skjønner det litt bedre etter at jeg selv hadde barn, for da forsto jeg dem bedre ut fra alder/nuvp.

Anonymkode: 56b82...486

NIVÅ

Anonymkode: 56b82...486

[Gjest Fuff]

Så det folk generelt ikke liker med barn går på oppførsel  

Personlig har jeg ikke noe imot barn alene, det er eventuell oppførsel som gjør at jeg får fnatt. Løpe rundt og skrike/ vræle har ingenting å gjøre på en café feks. 

[Cata]

Det er vanligvis ikke spesielt greit å ikke like barn, men selv har jeg aldri gjort det. Selvsagt opprettholder jeg sånn noenlunde normal folkeskikk sammen med barn, og snakker de til meg så svarer jeg normalt høflig, men jeg tar aldri initiativ til å være sammen med dem. Mine venner visste det heldigvis før de begynte å få barn selv så de prøvde aldri å få meg til å involvere meg spesielt mye med ungene deres. 

Større barn, altså når de har passert 7-8 års alderen er OK.

[AnonymBruker]

Små barn er snørrete smittebomber som jeg ikke har noe behov for å henge med eller ha på fanget, og hvertfall ikke opp i ansiktet. De tørker av seg snørr eller matrester på egne eller andres klær. Nei, er ikke overbegeistret. Går ikke rundt og forteller det til alle da.

liker dem bedre når de blir større og man kan snakke ordentlig med dem.

Anonymkode: 84af5...ccd

[AnonymBruker]

On 12/6/2019 at 10:27 PM, AnonymBruker said:

Jeg skjønner det ihvertfall ikke. Det er jo mennesker, og de er jo like forskjellige som voksne. Hører liksom ikke så ofte om folk som ikke liker voksne...

Anonymkode: 15593...55b

Nå er, som du sier, ingen mennesker like. Jeg kan si at jeg ikke liker de fleste voksne jeg har møtt. Men om det betyr at jeg ikke liker de fleste voksne, det kan jeg ikke si. De er like forskjellige som barn. 

Jeg har opplevd at voksne i stor grad er falske, mens barn mye godt sier ting rett frem. Liker ikke dersom noen jeg /vet/ ikke liker meg skal late som de gjør det, som feks min svigermor (jeg "stjal" sønnen hennes,må forstå). Hun er stygg bak ryggen min og later som hun er min beste venn når vi er der. Synes det er ufint, rett og slett. Ikke at hun skal behandle meg dårlig, men det finnes en mellomting. 

Voksne skal være så mye bedre enn det de er, man skal ikke være ærlig hvis noen spør hvordan en har det og en ikke har det greit. Forskjellen på barn og voksne er at barna tør å si det voksne mener men ikke sier fordi det ikke er sosialt akseptert. 

Men hvem vet, kan være jeg bare bor på en drittplass med mye uærlige mennesker. Det jeg vet er at de menneskene jeg velger å omgås, er mennesker som faktisk kaller en spade for en spade, og som virkelig er der for sine venner. 

Anonymkode: 76694...aca

[Gjest ti10]

Jeg synes det er helt greit. For meg blir det rart å si at man liker barn som en gruppe. Jeg liker ikke alle voksne jeg møter, så hvorfor skal det være naturlig å like alle barn jeg møter? Har samme forhold til barn som jeg har til voksne personer, det er noen barn jeg liker og noen jeg ikke liker. Skjønner ikke at folk kan reagere på det.