Økonomi ved skilsmisse

[AnonymBruker]

Da ser det ut som det går mot brudd her i gården, og jeg prøver å få en oversikt over hvordan økonomien blir for meg og barna (1 og 2år) etter skilsmissen. Jeg har ikke råd til å sitte på huset alene, så det må selges og fordeles likt på oss. Så langt er det enkelt og greit. Men hvordan fordeles utgifter til barn feks? De blir boende med meg grunnet fars jobbsituasjon (borte flere måneder i strekk, flere ganger årlig), for å skape stabilitet. Far får se dem så mye han ønsker i hjemmeperiodene selvsagt, men jeg kan ikke la dem bo hos han i to måneder i strekk akkurat. Hvordan løses det økonomiske når det ikke er fast samvær? Vi vet ikke noe om dette på forhånd. Ett år er han borte 3 mnd totalt, og det neste 9mnd feks. Jeg jobber fult, så jeg skal ikke ha stønader eller noe sånt fra nav. Men kanskje jeg har krav på redusert barnehagepris? Nesten 6 tusen i mnd for bhg er mye på kun mine lønninger. 

Anonymkode: 3e588...9fa

[Million]

Har du prøvd deg frem med bidragskalkulatoren til NAV på nett? Regn ut ca hva far vil ha av samvær, legg det inn i kalkulatoren og fyll ut alle tall osv. Da kommer det frem hvor mye han skal betale.

Har han mer i inntekt enn deg og er borte så mye som du skisserer, skal du nok ha et ordentlig barnebidrag hver mnd fra han. Du sier ikke noe om hvor han er når han er borte på jobb, men han har vel tilgang til nettbank på telefonen sin og kan ordne med månedlige overføringer av bidrag uansett?

 

Endret 3. desember 2019 av Million

[AnonymBruker]

Det bør være ønskelig for far også at du har gode muligheter til å ta deg godt av barna. 

Et par jeg kjenner, der far også er mye borte og tjener godt (gjør jo ofte det på slike jobber), valgte å gi avkall på mye av sin del, for at barn og eks skulle få beholde huset. For barnas skyld selvfølgelig. I tillegg betaler han langt over vanlig barnebidrag, for å gi henne mulighet til å jobbe litt redusert, så barna slipper veldig lange dager i barnehagen og veldig sliten mor. Han er jo ikke engang tilgjengelig for å avlaste lange perioder i året. 

Det er dessverre få som er så uselvisk, og som ved brudd først og fremst tenker på barna og hvordan situasjonen kan være best mulig for dem. De fleste vil bare sikre seg sin del, og betale minst mulig barnebidrag. Tenker visst overhodet ikke på at sliten mor på knivseggen økonomisk er noe som ikke er til barnas beste. 

Jeg beundrer far i situasjonen jeg beskriver. Det gjør også andre, og til og med hans eks har veldig respekt for hvordan han setter barnas beste først. Til gjengjeld er hun svært fleksibel i forhold til når han plutselig må reise, klager ikke over det, og legger godt til rette for at han har barna når han kan. Hun virkelig vet at han gjør sitt beste for barna, prioriterer dem, og det å føle seg trygg på det, vite sikkert at de begge to har fokus på at barna skal ha det best mulig i situasjonen, gjør at samarbeidet dem mellom er preget av respekt og velvilje. 

Når man har fått barn er det hvordan man kan løse situasjonen rundt brudd best mulig for dem som burde være fokus, ikke hva bidragskalkulator sier og hva man selv har rett på. Det burde være interesse for barnas beste som legges til grunn, spesielt når ene er borte i lengre perioder. Det vil naturligvis kreve mer av den som da får hovedansvaret. 

Joda, det er kvinner som klarer seg HELT alene hele tiden med barn, på dårlig økonomi, men jeg forstår ikke fedre som har god økonomi, god nok til å sørge for at barna har en behagelig tilværelse, som likevel er mest opptatt av å gi minst mulig til barnas mor, uten å tenke på at det da er barnas liv som begrenses. Hennes mulighet til å kompensere for at han er mye borte. 

Jeg håper at han som snart blir eksmann er en av de få fedre som er fedre først og fremst. Opptatt av barnas beste først og fremst. De menn synes å være enhjørninger nærmest. 

PS! Mor i mitt eksempel vil bare motta ekstra bidrag så lenge barna er så små at de trenger henne ekstra. Det er noen år, men viktige år for barna. 

Anonymkode: 1cf33...5b4