Tips for å komme ut av psykiske lidelser?

[mammaemma]

Det er noe galt hos meg psykisk. Jeg har prøvd alt jeg kan å overse det lenge nå, men det blir bare verre og verre. Når man er tobarnsmor og hjemme med barna, så er det vanskelig å få tid til å gjøre ting for seg selv å komme seg ut av rutinene, noe jeg tror kanskje har gjort det verre. Jeg sliter mest psykisk om kvelden, men gjennom dagen skjenner jeg at jeg sliter med å føle meg ordentlig lykkelig, er fjern og sliter med å sette ordentlig pris på relasjoner og å være tilstede. Jeg tror kanskje ikke jeg er deprimert heller, da jeg ikke føler meg spesielt trist eller nedstemt hele tiden. Men tilbake til tema, psyken min begynner å bli et stort problem for meg. Prøver å unngå å snakke om det for mye også, for da føler jeg det blir verre og ar jeg graver meg lenger inn i det. 

Så mitt spørsmål er: Har noen av dere slitt/sliter veldig psykisk, eller kjenner noen som gjør/har gjort? Hva er deres beste råd? Samme om det er noen med add/ADHD, tvangstanker, depresjon, angst osv.. Hva som helst!! Jeg trenger virkelig å gjøre noe med dette.. Begynner å bli så sliten og lei.

[AnonymBruker]

Du er bare smittet av folkesykdommen. Samfunnssykdommen. 
Det virker som psykisk sykdom er så vanlig nå at man tror det er noe galt med seg om man ikke har det snart.

Anonymkode: 0a2c8...11f

[Purple_Pixiedust]

Hva er det du sliter med om kveldene? Å føle seg fjern og ikke tilstede kan være tegn på depresjon det. Man trenger ikke føle seg direkte trist. Det kan være mangel på mening og glede, relasjoner og aktiviteter som før føltes lystbetont er det ikke lenger osv. 

Hvordan er kosthold og søvn? Er du alene med de slik at du aldri får alenetid? Har du noen som kan passe de så du kan gå deg en tur 2-3 ganger i uken? Er du tilfreds i jobben din? 

Jeg tror kanskje ikke mitt bidrag til hvordan bli bedre blir helt relevant her da det er snakk om alvorlig psykisk sykdom med masse innleggelser og oppfølging. Er ikke frisk heller. Så. Men jeg er veldig opptatt av å få nok søvn, være i fysisk aktivitet, prøve å være sosial av og til (Ikke så ofte jeg er det), sunt kosthold og slikt. Det er for å ikke bli dårligere. Det gjør meg ikke frisk, men jeg er helt sikker på at jeg hadde vært verre hvis jeg lot alt styre og gå..  Så går jeg i behandling da. 

[mammaemma]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er bare smittet av folkesykdommen. Samfunnssykdommen. 
Det virker som psykisk sykdom er så vanlig nå at man tror det er noe galt med seg om man ikke har det snart.

Anonymkode: 0a2c8...11f

Det er jeg faktisk helt sikker på at jeg ikke er.

[mammaemma]

3 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Hva er det du sliter med om kveldene? Å føle seg fjern og ikke tilstede kan være tegn på depresjon det. Man trenger ikke føle seg direkte trist. Det kan være mangel på mening og glede, relasjoner og aktiviteter som før føltes lystbetont er det ikke lenger osv. 

Hvordan er kosthold og søvn? Er du alene med de slik at du aldri får alenetid? Har du noen som kan passe de så du kan gå deg en tur 2-3 ganger i uken? Er du tilfreds i jobben din? 

Jeg tror kanskje ikke mitt bidrag til hvordan bli bedre blir helt relevant her da det er snakk om alvorlig psykisk sykdom med masse innleggelser og oppfølging. Er ikke frisk heller. Så. Men jeg er veldig opptatt av å få nok søvn, være i fysisk aktivitet, prøve å være sosial av og til (Ikke så ofte jeg er det), sunt kosthold og slikt. Det er for å ikke bli dårligere. Det gjør meg ikke frisk, men jeg er helt sikker på at jeg hadde vært verre hvis jeg lot alt styre og gå..  Så går jeg i behandling da. 

Okei. Takk for info. Det visste jeg ikke angående depresjon. Vet du om det er vanlig med f. Eks angst og tvangstanker sammen med depresjon?

[Purple_Pixiedust]

Akkurat nå, mammaemma skrev:

Okei. Takk for info. Det visste jeg ikke angående depresjon. Vet du om det er vanlig med f. Eks angst og tvangstanker sammen med depresjon?

Det kan det være. Angst og depresjon går ofte hånd i hånd. Samme gjør angst og tvangstanker. Det er mye forskjellig med psyken som henger sammen hvor det ene kan forsterke det andre. 

[mammaemma]

2 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Det kan det være. Angst og depresjon går ofte hånd i hånd. Samme gjør angst og tvangstanker. Det er mye forskjellig med psyken som henger sammen hvor det ene kan forsterke det andre. 

Jeg tenker også det kan ha blitt så ille fordi jeg er i ekstreme rutiner nå. Finner på lite, er lite sosial utenom familien, lite å se frem til og glede meg til. Og jeg gjør det samme hver eneste dag, så og si. Jeg vet ikke..

Har du noen råd til hvilke måte å tenke på eller små enkle ting man kan prøve å gjøre for å få det litt bedre?

Endret 30. november 2019 av mammaemma

[aiba]

Jeg slet veldig, men ble frisk med medisin, cisordinol

[AnonymBruker]

Om noen hadde løsningen på dette ville det nok vært godt kjent og færre ville hatt problemer. Snakk med noen. Blir ikke bedre av å plages av negative tanker alene. Selv fikk jeg vite at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse for kort tid siden og beskjed om at "det finnes ingen behandling". Gøy.

Anonymkode: fbd48...bad

[Purple_Pixiedust]

9 minutter siden, mammaemma skrev:

Jeg tenker også det kan ha blitt så ille fordi jeg er i ekstreme rutiner nå. Finner på lite, er lite sosial utenom familien, lite å se frem til og glede meg til. Og jeg gjør det samme hver eneste dag, så og si. Jeg vet ikke..

Har du noen råd til hvilke måte å tenke på eller små enkle ting man kan prøve å gjøre for å få det litt bedre?

Det er i alle fall som sagt viktig å prøve å få nok søvn, riktig kosthold og helst også noe fysisk aktivitet. Å gjøre noe for seg selv er viktig så du ikke mister deg selv helt i alt du må gjøre med hjem og barn. Kanskje familien kan avlaste deg litt? Har du noen du kan snakke med om hvordan du har det? 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om noen hadde løsningen på dette ville det nok vært godt kjent og færre ville hatt problemer. Snakk med noen. Blir ikke bedre av å plages av negative tanker alene. Selv fikk jeg vite at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse for kort tid siden og beskjed om at "det finnes ingen behandling". Gøy.

Anonymkode: fbd48...bad

Hvilken da? De fleste personlighetsforstyrrelser finnes det behandling mot. Eneste jeg kan komme på som ikke har vist seg å ha effekt av terapi/medisiner er psykopat-diagnosen. Unnvikende, avhengig, emosjonelt ustabil, shizoaffektiv og sikkert også dramstiserende personlighetsforstyrrelse lar seg behandle. Sistnevnte er jeg for øvrig usikker på da den har mange av de samme trekkene som psykopati. 

 

Anonymkode: 4b459...462

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken da? De fleste personlighetsforstyrrelser finnes det behandling mot. Eneste jeg kan komme på som ikke har vist seg å ha effekt av terapi/medisiner er psykopat-diagnosen. Unnvikende, avhengig, emosjonelt ustabil, shizoaffektiv og sikkert også dramstiserende personlighetsforstyrrelse lar seg behandle. Sistnevnte er jeg for øvrig usikker på da den har mange av de samme trekkene som psykopati. 

 

Anonymkode: 4b459...462

Unnvikende

Anonymkode: fbd48...bad

[mammaemma]

1 minutt siden, Purple_Pixiedust skrev:

Det er i alle fall som sagt viktig å prøve å få nok søvn, riktig kosthold og helst også noe fysisk aktivitet. Å gjøre noe for seg selv er viktig så du ikke mister deg selv helt i alt du må gjøre med hjem og barn. Kanskje familien kan avlaste deg litt? Har du noen du kan snakke med om hvordan du har det? 

Trener 3+ ganger i uka og er ganske sunn. Har snakket med familien, men føler det eneste som gjenstår egentlig er å finne måter som jeg både kan tenke på og ting jeg kan gjøre for å få det bedre. Være oftere sosial f. Eks? Kanskje ting som det hjelper mer enn man tror. Er bare vanskelig og styrete å få til noen ganger, det som stopper meg litt..

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om noen hadde løsningen på dette ville det nok vært godt kjent og færre ville hatt problemer. Snakk med noen. Blir ikke bedre av å plages av negative tanker alene. Selv fikk jeg vite at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse for kort tid siden og beskjed om at "det finnes ingen behandling". Gøy.

Anonymkode: fbd48...bad

Finnes ingen behandling? 

Anonymkode: 0a2c8...11f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnvikende

Anonymkode: fbd48...bad

Det finnes jo behandling for unnvikende. Den regnes heller ikke som blant de alvorlige personlighetsforstyrrelsene. Jeg har nå er unnvikende og emosjoneltustabil personlighetsforstyrrelse og jeg går i behandling. Hvem er det som har fortalt deg at det ikke fins behandling? Har du en gammel behandler av den gamle lære? Før i tiden var det nemlig opplest og vedtatt at personlighetsforstyrrelser ikke kunne behandles. I dag vet vi mer og det finnes hjelp å få som med tiden er så bra at man kan leve gode liv. Det gjelder ikke alle, men håpet er ikke ute. 

Anonymkode: 4b459...462

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg har slitt med depresjon og angst i mange år. 20-årene mine besto kun av å overleve. 

Det som har gjort at jeg har blitt bedre har vært skifte av jobb, det har hatt sinnsykt mye å si. Dette skiftet førte til at jeg begynte å studere noe som gir meg mestringsfølelse og en mening med livet. Ellers har medisiner og fysisk aktivitet vært en positiv faktor. Sist men ikke minst, og kanskje den aller viktigste faktoren: jeg har sluttet å dvele ved fortiden, sluttet å syned synd på meg selv og sluttet å være bitter for alt det kjipe jeg har opplevd.

Lykke til. ❤ 

Anonymkode: 0abfb...5f8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes jo behandling for unnvikende. Den regnes heller ikke som blant de alvorlige personlighetsforstyrrelsene. Jeg har nå er unnvikende og emosjoneltustabil personlighetsforstyrrelse og jeg går i behandling. Hvem er det som har fortalt deg at det ikke fins behandling? Har du en gammel behandler av den gamle lære? Før i tiden var det nemlig opplest og vedtatt at personlighetsforstyrrelser ikke kunne behandles. I dag vet vi mer og det finnes hjelp å få som med tiden er så bra at man kan leve gode liv. Det gjelder ikke alle, men håpet er ikke ute. 

Anonymkode: 4b459...462

Neida har en forholdsvis oppdatert middelalderende behandler (tror jeg). Som samarbeider med psykologspesialist (er)

Har vært utredet og fått satt sosial fobi som diagnose tidligere og prøvd mye. Men jeg er unnvikende så kanskje jeg bare er gitt opp. Fikk beskjed om at det ikke fantes noen behandling annet enn å legge til rette for meg og hjelp til aksept/akseptere meg selv for at jeg er den jeg er.

Anonymkode: fbd48...bad

[mammaemma]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg. Jeg har slitt med depresjon og angst i mange år. 20-årene mine besto kun av å overleve. 

Det som har gjort at jeg har blitt bedre har vært skifte av jobb, det har hatt sinnsykt mye å si. Dette skiftet førte til at jeg begynte å studere noe som gir meg mestringsfølelse og en mening med livet. Ellers har medisiner og fysisk aktivitet vært en positiv faktor. Sist men ikke minst, og kanskje den aller viktigste faktoren: jeg har sluttet å dvele ved fortiden, sluttet å syned synd på meg selv og sluttet å være bitter for alt det kjipe jeg har opplevd.

Lykke til. ❤ 

Anonymkode: 0abfb...5f8

Så godt å høre at du har det bedre❤️ Tusen takk! Prøver å være veldig bevisst å tenke at jeg «ikke har det så ille/ikke syntes syndt på meg selv». Vet jo om flere som sliter med helt ekstreme ting. Prøver å tenke at jeg har all grunn til å være lykkelig og heldig. Prøver alt jeg kan å ikke grave meg ned i mørke tanker og i mitt eget hode, men spesielt om kvelden er det helt forferdelig vanskelig for tiden..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Neida har en forholdsvis oppdatert middelalderende behandler (tror jeg). Som samarbeider med psykologspesialist (er)

Har vært utredet og fått satt sosial fobi som diagnose tidligere og prøvd mye. Men jeg er unnvikende så kanskje jeg bare er gitt opp. Fikk beskjed om at det ikke fantes noen behandling annet enn å legge til rette for meg og hjelp til aksept/akseptere meg selv for at jeg er den jeg er.

Anonymkode: fbd48...bad

Synes det høres merkelig ut. Når du nå har fått diagnosen så burde de jo prøve å gi deg behandling som har vist seg å være virkningsfull for denne problematikken. Det innebærer jo også at du er motivert for det. Kan nesten høres ut som de har stemplet deg som behandlingsresistent. 

Anonymkode: 4b459...462

[aiba]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken da? De fleste personlighetsforstyrrelser finnes det behandling mot. Eneste jeg kan komme på som ikke har vist seg å ha effekt av terapi/medisiner er psykopat-diagnosen. Unnvikende, avhengig, emosjonelt ustabil, shizoaffektiv og sikkert også dramstiserende personlighetsforstyrrelse lar seg behandle. Sistnevnte er jeg for øvrig usikker på da den har mange av de samme trekkene som psykopati. 

 

Anonymkode: 4b459...462

Schizoaffektiv er ikke en personlighetsforstyrrelse, det er en mix Av bipolar og schizofreni