Nektet hjelp - IGJENN

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Kvelertak skrev:

Synes det blir for dumt å gi opp folk etter noen få dager med behandling. Nei jeg er ikke en av de sterkeste psykisk som blir frisk og klarer det med en gang. Har ikke alltid gjort som de sier, men det er ikke for jeg ikke vil. Jeg klarer det ikke med en gang. Å hva da? Bare å gi opp. 

Jeg vet de har mye å gjøre, så det blir ikke mer mas fra meg. Håper bare ikke de behandler flere på den måten med å nekte mer hjelp for det ikke går i starten. Bare samtaler hjelper ikke for alle.

Få dager med behandling? 

Hvor mange år har du vært i systemet, hvor mange ganger har du fått akutt hjelp, hvor mange ganger har du vært hos fastlegen, hvor mange konsultasjoner har du hatt hos psykolog osv osv... 

Høres litt ut som om du prøver å skjønnmale dette litt? I HI fremstår det som om det er blant dine første ganger i systemet. 

Hvis du er +/- 30 år nå, og hadde din første krise i +/-20 årene, så har du ganske god fartstid i systemet?

Anonymkode: 1a06d...1a7

[Gjest Warrior]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk fra å være frisk og rask, til å stå å hamre på døra hos DPS for å få meg selv innlagt pga seponering av rusmidler. Jeg var helt i tåka, verden raknet rundt meg, og ganske sikker på at jeg var periodevis psykotisk. Ingen kan tenke seg hvor mye jeg ofret av meg selv og livet mitt for å ta til meg å oppsøke DPS i det hele tatt. Jeg ropte etter hjelp.

Jeg ble tatt inn til samtale, men sendt hjem igjen etter 15 min. Fordi jeg ikke hadde sykehistorie, og fordi jeg ikke var suicidal (mente dem). Jeg mente noe helt annet om sistnevnte fordi jeg hadde mistet kontrollen over meg selv, tankene og handlingene mine. Problemet kom også når jeg prøvde å overtale dem om min situasjon. Det likte dem ikke. Dem vil helst finne ut av det selv.

Norsk psykiatri på sitt verste. Jeg ble avvist, og etterlatt til meg selv uten oppfølging. Mens det finnes mennesker som blir reinnlagt gang på gang fordi dem føler trygghet rundt det, ikke fordi dem er så syke. 

Anonymkode: 24eb1...869

Helt på trynet at det er sånn. Det er ikke rart folk ikke orker mer. Ikke rart. Alle klarer ikke kjempe alene. Det skjønner de tydeligvis ikke. Bryr meg ikke mer om meg selv, hadde jo et lite håp men ble skuffet. Nå orker jeg ikke gå rundt å håpe mer, men jeg blir forbanna når jeg hører andre sliter med å få hjelp. Hva faen er det med enkelte som jobber der.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kvelertak skrev:

Helt på trynet at det er sånn. Det er ikke rart folk ikke orker mer. Ikke rart. Alle klarer ikke kjempe alene. Det skjønner de tydeligvis ikke. Bryr meg ikke mer om meg selv, hadde jo et lite håp men ble skuffet. Nå orker jeg ikke gå rundt å håpe mer, men jeg blir forbanna når jeg hører andre sliter med å få hjelp. Hva faen er det med enkelte som jobber der.

Jeg finner det rart at når et menneske uten sykehistorie som risikerer jobben ved å la seg bli innlagt, står å hamrer på vinduene deres, uten å bli tatt seriøst. Mens andre har klippekort på romplass, enda dem klarer seg godt. 

Du skriver forresten om antidepressiva, som du ikke responderer nevneverdig på. Hva om du tar "feil" type medisin? Har du vært hos psykiater? Jeg ville fått en psykiater til å revurdere den medisinske behandlingen, se om der fantes noe annet og noe bedre. Og kanskje få psykiater til å vurdere behandlingstilbud. Jeg regner med du blir tatt mer seriøs når henvendelsen kommer fra en psykiater enn en fastlege.

Ikke gi opp iallefall. Du må bare stå på. Book deg time hos fastlege for henvisning til psykiater. Hvis hen ikke tar deg seriøst, bytt fastlege og få deg time hos noen andre. Gjør det i dag.

Anonymkode: 24eb1...869

[AnonymBruker]

Hva slags type behandling er du ute etter hvis du ikke ønsker antidepressiva eller samtaleterapi?

Andre instanser du kan kontakte utenom DPS er psykisk helse og rus i kommunen din og rask psykisk helsehjelp. Hver enkelt kommune og by har også andre tilbud, sjekk din kommune sin hjemmeside. Det er alltid hjelp å få der ute, du må ikke gi opp fordi DPS ga deg avslag  

Anonymkode: 1f040...176

[Gjest Warrior]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Få dager med behandling? 

Hvor mange år har du vært i systemet, hvor mange ganger har du fått akutt hjelp, hvor mange ganger har du vært hos fastlegen, hvor mange konsultasjoner har du hatt hos psykolog osv osv... 

Høres litt ut som om du prøver å skjønnmale dette litt? I HI fremstår det som om det er blant dine første ganger i systemet. 

Hvis du er +/- 30 år nå, og hadde din første krise i +/-20 årene, så har du ganske god fartstid i systemet?

Anonymkode: 1a06d...1a7

Jeg har jo vært en kasteball siste åra. Har ikke fått så veldig mye akutt hjelp utenom legevakt. Var en gang politiet måtte komme å få meg i håndjern og rett til legevakt. (Familien som tilkalte de for jeg gikk jo rundt med kniv og skar i meg selv) Ble sent hjem senere. Flere ganger har legevakt kontaktet dps at det haster og det har blitt en del legevakt besøk siste ukene. Det kan ikke fortsette sånn. Legevakt sier kontakt fastlege eller dps, dps sier kontakt legevakt når det er akutt og sånn har det vært. 

Jeg har sterk angst pga tidligere hendelse, jeg reagerer med sinne. Jeg har ødelagt i sinne. Knust. Skadet meg i sinne. Alt dette ser familien på. Til og med små barn har sett meg sånn. Venner har sett meg sånn. Er det rart de blir lei og redd? Det er jo ikke noe jeg gjør med vilje og forstår ikke selv hvorfor jeg er sånn. Spesielt når jeg blir redd og kjenner på angst. Jeg synes ikke dps burde gi meg opp når det er sånn. For familien og vennene mine sin skyld. De vil så gjerne at jeg skal bli bedre. Det sliter ikke bare meg ut. 

Jeg klarer ikke bli bedre selv. Det har jeg prøvd og prøver hele tiden. Min siste utvei var å prøve å få mer hjelp selv om de har prøvd før, men nei. Håpet gikk i vasken. 

Det er vel meningen at jeg ikke skal bli bedre. Kanskje de har skjønt at det ikke finnes håp. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg finner det rart at når et menneske uten sykehistorie som risikerer jobben ved å la seg bli innlagt, står å hamrer på vinduene deres, uten å bli tatt seriøst. Mens andre har klippekort på romplass, enda dem klarer seg godt. 

Du skriver forresten om antidepressiva, som du ikke responderer nevneverdig på. Hva om du tar "feil" type medisin? Har du vært hos psykiater? Jeg ville fått en psykiater til å revurdere den medisinske behandlingen, se om der fantes noe annet og noe bedre. Og kanskje få psykiater til å vurdere behandlingstilbud. Jeg regner med du blir tatt mer seriøs når henvendelsen kommer fra en psykiater enn en fastlege.

Ikke gi opp iallefall. Du må bare stå på. Book deg time hos fastlege for henvisning til psykiater. Hvis hen ikke tar deg seriøst, bytt fastlege og få deg time hos noen andre. Gjør det i dag.

Anonymkode: 24eb1...869

Vært hos psykiater ja, og prøvd forskjellige medisiner. De hjelper meg i alle fall å sove så er noe positivt med de. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg finner det rart at når et menneske uten sykehistorie som risikerer jobben ved å la seg bli innlagt, står å hamrer på vinduene deres, uten å bli tatt seriøst. Mens andre har klippekort på romplass, enda dem klarer seg godt. 

Du skriver forresten om antidepressiva, som du ikke responderer nevneverdig på. Hva om du tar "feil" type medisin? Har du vært hos psykiater? Jeg ville fått en psykiater til å revurdere den medisinske behandlingen, se om der fantes noe annet og noe bedre. Og kanskje få psykiater til å vurdere behandlingstilbud. Jeg regner med du blir tatt mer seriøs når henvendelsen kommer fra en psykiater enn en fastlege.

Ikke gi opp iallefall. Du må bare stå på. Book deg time hos fastlege for henvisning til psykiater. Hvis hen ikke tar deg seriøst, bytt fastlege og få deg time hos noen andre. Gjør det i dag.

Anonymkode: 24eb1...869

Hvordan vet du at de(vi) som er regelmessig innlagt klarer seg godt? Det gjør i hvert fall ikke jeg. Tror du jeg hadde fått en avtale om lavterskel innleggelse som er så uvanlig at min behandler måtte ringe til andre sykehus og sjekke hvordan de gjør det der, hvis jeg klarte meg godt? Livet mitt er en kamp stort sett fra morgen til kveld og bare det at jeg enda lever etter alt som har vært er en prestasjon i seg selv. Det at jeg blir innlagt når jeg trenger det er fordi det kan/blir veldig alvorlig hvis jeg blir gående hjemme når plagene blir for ille. Det er ikke noe jeg har skreket meg til. Det er noe jeg har fått fordi jeg trenger det. Er ikke i jobb eller noen ting. Har ekstremt lav tåleevne før det forverrer psyken min. Så jeg klarer meg absolutt ikke godt og er helt avhengig av å legges inn av og til. 

Når det er sagt så vil ikke det si at du eller noen andre ikke burde få hjelp. Det er kjempesynd når noen opplever å ikke få hjelp. Det har jeg for øvrig opplevd selv også da jeg er en pasient som faller mellom stoler da den ene diagnosen krever slik behandling, mens den andre krever en annen. Så står de der og sier at de ikke har rett tilbud for meg uten å komme med forslag. Det er derfor jeg nå har det opplegget jeg har. For det var nødvendig å gi meg noe som var tilpasset meg og det tok min fantastiske behandler på psykiatrisk avdeling tak i. Og gav meg et tilbud på akuttpost som egentlig ikke var der. 

Men når du sier at du hamret på døren på DPS. Hva vil det si? Møtte du bare opp der eller var du blitt henvist av legen din? Man er i alle fall nødt til å gå via fastlege eller legevakt for henvisning enten det er på dps, dps døgnavdeling eller akuttavdeling. Jeg hadde nok heller ikke sluppet inn hvis jeg bare troppet opp der. 

Du må ikke mistolket innlegget mitt som kritikk. Jeg bare stiller spørsmålstegn ved hva som var tilfellet rundt det du beskriver. Og håper du har fått hjelp i ettertid. 

Anonymkode: f0ea1...cf8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Kvelertak skrev:

Jeg har jo vært en kasteball siste åra. Har ikke fått så veldig mye akutt hjelp utenom legevakt. Var en gang politiet måtte komme å få meg i håndjern og rett til legevakt. (Familien som tilkalte de for jeg gikk jo rundt med kniv og skar i meg selv) Ble sent hjem senere. Flere ganger har legevakt kontaktet dps at det haster og det har blitt en del legevakt besøk siste ukene. Det kan ikke fortsette sånn. Legevakt sier kontakt fastlege eller dps, dps sier kontakt legevakt når det er akutt og sånn har det vært. 

Jeg har sterk angst pga tidligere hendelse, jeg reagerer med sinne. Jeg har ødelagt i sinne. Knust. Skadet meg i sinne. Alt dette ser familien på. Til og med små barn har sett meg sånn. Venner har sett meg sånn. Er det rart de blir lei og redd? Det er jo ikke noe jeg gjør med vilje og forstår ikke selv hvorfor jeg er sånn. Spesielt når jeg blir redd og kjenner på angst. Jeg synes ikke dps burde gi meg opp når det er sånn. For familien og vennene mine sin skyld. De vil så gjerne at jeg skal bli bedre. Det sliter ikke bare meg ut. 

Jeg klarer ikke bli bedre selv. Det har jeg prøvd og prøver hele tiden. Min siste utvei var å prøve å få mer hjelp selv om de har prøvd før, men nei. Håpet gikk i vasken. 

Det er vel meningen at jeg ikke skal bli bedre. Kanskje de har skjønt at det ikke finnes håp. 

Vært hos psykiater ja, og prøvd forskjellige medisiner. De hjelper meg i alle fall å sove så er noe positivt med de. 

Du må klage på vedtaket. Send de klage. Dersom de fortsatt avslår så går det videre til fylkeslegen som da tar en avgjørelse. Og skriv i klagen de tingene jeg ba deg om å gjøre i det første innlegget jeg skrev. Noen ganger må man nesten være frisk for å være syk. Man må kjempe utrolig mye for å få hjelpen man trenger, men du må ikke gi opp. 

Anonymkode: f0ea1...cf8

[Gjest Warrior]

Vet ikke om jeg orker mer klaging og kjempe. De er nok bare glad til de får en pasient mindre. Nei. Dps er ikke noe hjelp i.

[AnonymBruker]

Hva med rask psykisk helsehjelp i kommunen? 

Anonymkode: edcb6...5ea

[Gjest Warrior]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva med rask psykisk helsehjelp i kommunen? 

Anonymkode: edcb6...5ea

Det er ikke så mye de kan gjøre tydeligvis.

[AnonymBruker]

On 11/29/2019 at 5:02 PM, AnonymBruker said:

Jeg finner det rart at når et menneske uten sykehistorie som risikerer jobben ved å la seg bli innlagt, står å hamrer på vinduene deres, uten å bli tatt seriøst. Mens andre har klippekort på romplass, enda dem klarer seg godt. 

Anonymkode: 24eb1...869

Kanskje like  bekymringsfullt er at om man får hjelpen man har krav på ofte handler om man er ressurssterk eller ikke. 

Veldig glad i velferdsstaten Norge, men herre det er mye som ikke fungerer og det er de svakeste som ender med å ta belastningen. 

Anonymkode: 903cf...99d

[AnonymBruker]

Men du svarer fortsatt ikke på det vesentlige her - hva slags behandling er du ute etter som ingen andre kan tilby?

Du går på antidepressiva, du har gått jevnlig til samtaleterapi en periode. Hva er det du ønsker? 

Anonymkode: 759be...a90

[AnonymBruker]

På 29.11.2019 den 16.43, Kvelertak skrev:

Jeg har alltid hatt god, og trygg tilknyting til foreldrene mine. Kunne ikke bedt om bedre foreldre. 

Hvorfor har det gått så dårlig med deg da?

Anonymkode: 66ceb...277

[Gjest Warrior]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du svarer fortsatt ikke på det vesentlige her - hva slags behandling er du ute etter som ingen andre kan tilby?

Du går på antidepressiva, du har gått jevnlig til samtaleterapi en periode. Hva er det du ønsker? 

Anonymkode: 759be...a90

Vil ikke si nøyaktig hva men det er selvfølgelig en behandling som finnes for det jeg sliter med. Leger har sagt det finnes håp for meg også, og mange er blitt bedre takket være skikkelig behandling. Jeg føler meg mer som en kasteball som må klare absolutt alt selv. Hadde jeg bare klart det så hadde det ikke vært noe problem. 

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har det gått så dårlig med deg da?

Anonymkode: 66ceb...277

Livet er bare urettferdig. Det er hendelser som har ødelagt meg. Som har fucka til den psykiske helsa mi og fått meg rett ned. Jeg er ikke sterk på innsiden.

Endret 1. desember 2019 av Kvelertak

[Silva Pluvialis]

7 minutter siden, Kvelertak skrev:

Vil ikke si nøyaktig hva men det er selvfølgelig en behandling som finnes for det jeg sliter med. Leger har sagt det finnes håp for meg også, og mange er blitt bedre takket være skikkelig behandling. Jeg føler meg mer som en kasteball som må klare absolutt alt selv. Hadde jeg bare klart det så hadde det ikke vært noe problem. 

Livet er bare urettferdig. Det er hendelser som har ødelagt meg. Som har fucka til den psykiske helsa mi og fått meg rett ned. Jeg er ikke sterk på innsiden.

Var det et traume du opplevde? Har du vurdert å bli henvist til å prøve EMDR-behandling? 

[Gjest Warrior]

3 minutter siden, Gorilla skrev:

Var det et traume du opplevde? Har du vurdert å bli henvist til å prøve EMDR-behandling? 

Kan vel kalles traume ja. Har vurdert, men tviler jeg får noe behandling. Blir bare skuffa uansett.

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, Kvelertak skrev:

Kan vel kalles traume ja. Har vurdert, men tviler jeg får noe behandling. Blir bare skuffa uansett.

Du kan bli henvist til privat med avtale. Da kan du bestille time hos en traumepsykolog som har tatt kursing i EMDR. Riktig nok lang ventetid, men vel verdt å vente på. ☺️ Ikke gi opp!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kvelertak skrev:

Kan vel kalles traume ja. Har vurdert, men tviler jeg får noe behandling. Blir bare skuffa uansett.

Du kommer ingen vei med det der. Det er kun du som kan kjempe for deg selv og din rett til hjelp. 

Hva er alternativet til å ikke fortsette å snu på hver stein til du finner riktig hjelp? 

Anonymkode: f0ea1...cf8

[AnonymBruker]

På 29.11.2019 den 13.51, AnonymBruker skrev:

Det er flere faktorer som spiller inn. Ikke bare det at de "nekter" deg behandling. Den fremstillingen blir for misvisende, det tør jeg faktisk påstå. 

Hva er din historie, hvor gammel er du, hva slags sykdom/diagnoser har du, ansees du for å være behandlingsresistent, er du en problempasient? osv osv... 

 

Anonymkode: 1a06d...1a7

Ok, har du noen gang gått til dps? For du virker ikke til å skjønne en dritt om åssen det systemet der fungerer. Du bare slenger ut og spekulerer. Tipper du og de syv likesene dine har det godt med dere selv, siden jeg får en «liker å sparke andre lenger ned» vibe. Jeg råder deg og alle andre til å trå varsomt overfor de som sliter og jeg ser at samfunnet er langt på vei til å bli et samfunn med, «du fortjener bare dritt og ikke tro du har rett på noe glede, siden du sliter eller har vansker», mens de som lykkes skal få spalteplass og oppmerksomhet til tusen. Vi er tilbake til en gammel tid og samfunnet har gått i oppløsning. Selv ønsker jeg disse vellykka folka som så vidt vet forbokstaven til hva motgang er, noe vondt tilbake, ønsker så sårt at de ikke blir gravide og at partneren deres sårer de hardt og dumper de som søppel. Det er ikke rettferdig at drittfolk med drittoppførsel får alt det gode i livet og masse kjærlighet, mens de som er gode og bare sliter, får endeløst med møkk fra alle kanter. Da kan man si at verden er imot en. Dps driter i de individuelle problemene, de er bare opptatt av skjemaer og at ting skal skje fort. Man kan jo ikke behandle en pasient når man ikke kjenner vedkommende eller skjønner problemet. Man skal få en utredning, og en behandlingsplan etter det.  Hvis man ikke får en diagnose eller riktig diagnose eller ikke passer inn i noen diagnoser. Så kan det bli veldig vanskelig å få hjelp, enda man sliter så jævlig at ingenting fungerer og livet står stille. Verken helsevesenet, samfunnet eller det norske folk er så varme og flinke til å legge til rette at alle klarer seg.

Anonymkode: c9a15...665

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, har du noen gang gått til dps? For du virker ikke til å skjønne en dritt om åssen det systemet der fungerer. Du bare slenger ut og spekulerer. Tipper du og de syv likesene dine har det godt med dere selv, siden jeg får en «liker å sparke andre lenger ned» vibe. Jeg råder deg og alle andre til å trå varsomt overfor de som sliter og jeg ser at samfunnet er langt på vei til å bli et samfunn med, «du fortjener bare dritt og ikke tro du har rett på noe glede, siden du sliter eller har vansker», mens de som lykkes skal få spalteplass og oppmerksomhet til tusen. Vi er tilbake til en gammel tid og samfunnet har gått i oppløsning. Selv ønsker jeg disse vellykka folka som så vidt vet forbokstaven til hva motgang er, noe vondt tilbake, ønsker så sårt at de ikke blir gravide og at partneren deres sårer de hardt og dumper de som søppel. Det er ikke rettferdig at drittfolk med drittoppførsel får alt det gode i livet og masse kjærlighet, mens de som er gode og bare sliter, får endeløst med møkk fra alle kanter. Da kan man si at verden er imot en. Dps driter i de individuelle problemene, de er bare opptatt av skjemaer og at ting skal skje fort. Man kan jo ikke behandle en pasient når man ikke kjenner vedkommende eller skjønner problemet. Man skal få en utredning, og en behandlingsplan etter det.  Hvis man ikke får en diagnose eller riktig diagnose eller ikke passer inn i noen diagnoser. Så kan det bli veldig vanskelig å få hjelp, enda man sliter så jævlig at ingenting fungerer og livet står stille. Verken helsevesenet, samfunnet eller det norske folk er så varme og flinke til å legge til rette at alle klarer seg.

Anonymkode: c9a15...665

Det er veldig leit at du har det så vondt og vanskelig, men synes man skal være litt forsiktig med å anta at ikke andre også kan ha vært gjennom vanskelige ting.

Anonymkode: cf65d...9c6