Jeg angrer på datteren min.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

La folk få lov til å lage tråder. Hvis man skulle fulgt logikken din så hadde 90% av trådene her blitt slettet. Dette er en mor som trenger en utblåsning så da er det unødvendig av deg å ødelegge innlegget hennes.

Anonymkode: 01b56...209

Beklager, det var ikke vondt ment. Jeg så for meg at situasjonen til ts bare ble verre om datteren fant ut at hun hadde laget en tråd om at hun angrer. Har all mulig sympati for situasjonen.

Anonymkode: 171a6...850

[AnonymBruker]

Du kan jo bare si til henne en dag dere er i godt humør at hvis hun vil, kan hun få lov til å bo mer hos faren sin. Pass bare på å ikke si det hvis hun er i dårlig humør eller i en krangel. Kanskje vil hun bo hos han to uker og deg en, være hos deg bare noen helger eller noe sånt. Bare presenter det som hennes valg og ikke vis at du vil det.

Anonymkode: f1bcc...4e1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du på et tidspunkt må forsone deg med din egen situasjon og bestemme deg for å legge vonde ting bak deg. Det er så klart jævlig kjipt og urettferdig å bli skadet, men sånn er jo livet - ingen av oss har noen garantier for at vi får være friske og uskadde til vi dør. Selv har jeg fått senskader etter kreft, det er også jævlig kjipt og det har fratatt meg mye, men hva skal jeg gjøre, være bitter resten av livet og mot mine nærmeste? Nei, man må faktisk bestemme seg for å gjøre det beste ut av ting og finne ny mening og glede i tilværelsen. 

Beklager at jeg er litt hard nå, men jeg tror bitterhet og ubearbeidet sorg er veldig ødeleggende i familierelasjoner. Om du aldri helt har forsont deg med at du fikk fødselsskader, og datteren din har måttet oppleve din bitterhet (som hun kanskje også føler skyldfølelse for) og en distanse mellom dere, er det jo ikke rart at relasjonen er vanskelig. Så klart truer hun med å flytte til pappa, så klart er hun kjip og flau, det er sånn barn og tenåringer oppfører seg, spesielt om de kjenner på vanskelige følelser. Om dere skal nærme dere hverandre, så må du på et tidspunkt slutte å fokusere på hva fødselen tok fra deg og heller fokusere på hva du tross alt fikk: en nydelig, god og unik datter. Kjemp for den relasjonen.

Anonymkode: f6982...0ba

[AnonymBruker]

Det er så typisk tenåringer at de vil ha alt perfekt og alt er sååå flaut for dem. Typisk norges fenomen.

Anonymkode: 360fc...441

[AnonymBruker]

Har du fått hjelp for lekkasjeproblematikken? 

Anonymkode: 9db9a...cf4