Arv til to av tre barn....

[AnonymBruker]

hei

jeg har en voksen sønn som ikke ønsker å ha kontakt med meg.

i ettertid har jeg fått tvillinger som jeg ønsker skal arve etter meg. jeg føler ikke hastverk, men man vet jo aldri, plutselig skjer det noe. hvordan kan jeg gå frem med at tvillingene kun arver etter meg? er dette egoistisk av meg?

Anonymkode: 33680...3f1

[AnonymBruker]

Det kan du ikke gjøre. Arveloven sikrer samtlige biologiske barn arv. Pliktdelen er pr i dag 1 mill tror jeg det var, men denne er planlagt å øke snart.

Arv utover pliktdelen, kan du gjøre som du selv med i et testamente.

Anonymkode: 99398...d8c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

hei

jeg har en voksen sønn som ikke ønsker å ha kontakt med meg.

i ettertid har jeg fått tvillinger som jeg ønsker skal arve etter meg. jeg føler ikke hastverk, men man vet jo aldri, plutselig skjer det noe. hvordan kan jeg gå frem med at tvillingene kun arver etter meg? er dette egoistisk av meg?

Anonymkode: 33680...3f1

Du er syk i hodet og burde ta kontakt med eldste barnet. Stakkars sønn du har gjort han noe...

Anonymkode: 68670...ec7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det kan du ikke gjøre. Arveloven sikrer samtlige biologiske barn arv. Pliktdelen er pr i dag 1 mill tror jeg det var, men denne er planlagt å øke snart.

Arv utover pliktdelen, kan du gjøre som du selv med i et testamente.

Anonymkode: 99398...d8c

Joda hun kan bare gi alt til tvillingene mens hun lever og da får ikke eldstemann noe for det er ikke noe igjen.

Faren min har gjort det gitt hytte og hus til eldstemann og vi 4 yngre får ikke en dritt. Han om det:)

Anonymkode: 68670...ec7

[AnonymBruker]

Alle verdier du kan overføre mens du er i live har ingen noe med, men overføringen må være reell så vidt jeg har forstått. Dvs. at du  f.eks. ikke kan overføre boligen din med borett til du dør f.eks. (tror jeg, husker ikke helt hvordan livs/dødsdisposisjoner fungerer)..

Anonymkode: 10568...72c

[Brunello]

Du kan kontakte sønnen og spørre om han gir avkall på arv etter deg.

[Bonito]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er syk i hodet og burde ta kontakt med eldste barnet. Stakkars sønn du har gjort han noe...

Anonymkode: 68670...ec7

Tro det eller ei så er det ikke alltid foreldrene som er "syke i hodet".

[AnonymBruker]

Fy f. så stygt gjort. Slik var moren min også. Du bør skamme deg! 

1 minutt siden, Bonito skrev:

Tro det eller ei så er det ikke alltid foreldrene som er "syke i hodet".

Jo, når en tenker slik og barnet faktisk ikke ønsker å ha kontakt så er man syk i hodet. 

Anonymkode: 66ca7...56b

[Bonito]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fy f. så stygt gjort. Slik var moren min også. Du bør skamme deg! 

Jo, når en tenker slik og barnet faktisk ikke ønsker å ha kontakt så er man syk i hodet. 

Anonymkode: 66ca7...56b

Så det du sier er at som barnet aldri kan være så jævlige at foreldrene ikke orker mer? Da tenker jeg selvfølgelig ikke på barn som ikke er voksne og kan ta ansvar for sine egne meninger og handlinger. Alle barn er ikke engler, og familielivet er ikke alltid ett rosa eventyr.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Bonito skrev:

Så det du sier er at som barnet aldri kan være så jævlige at foreldrene ikke orker mer? Da tenker jeg selvfølgelig ikke på barn som ikke er voksne og kan ta ansvar for sine egne meninger og handlinger. Alle barn er ikke engler, og familielivet er ikke alltid ett rosa eventyr.

Nei det vet jeg jævlig godt at ikke familielivet alltid er ett rosa eventyr. Men når mor ønsker å forskjellsbehandle barna sine slik så sier det nok. 

Om ikke barnet mitt ville ha kontakt hadde jeg vært knust. Jeg hadde ikke sittet å fundert på arven og hvordan unngå at en kun gir til noen av barna, det hadde vært et IKKE tema. Jeg hadde vært like glad i dem alle og gitt de like mye. 

Hadde barnet mitt vært narkoman hadde jeg funnet en annen løsning, men ikke en løsning hvor den ene ikke får noe. 

Anonymkode: 66ca7...56b

[Outlander]

57 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei det vet jeg jævlig godt at ikke familielivet alltid er ett rosa eventyr. Men når mor ønsker å forskjellsbehandle barna sine slik så sier det nok. 

Om ikke barnet mitt ville ha kontakt hadde jeg vært knust. Jeg hadde ikke sittet å fundert på arven og hvordan unngå at en kun gir til noen av barna, det hadde vært et IKKE tema. Jeg hadde vært like glad i dem alle og gitt de like mye. 

Hadde barnet mitt vært narkoman hadde jeg funnet en annen løsning, men ikke en løsning hvor den ene ikke får noe. 

Anonymkode: 66ca7...56b

❤️❤️🙌

[AnonymBruker]

Det er ondskapsfullt å forskjellsbehandle så dramatisk. Du burde ikke fått barn, når du forkaster det ene barnet ditt. Uansett om man er venner eller ikke, så har du satt dette mennesket til verden.

Anonymkode: fb936...07f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

hei

jeg har en voksen sønn som ikke ønsker å ha kontakt med meg.

i ettertid har jeg fått tvillinger som jeg ønsker skal arve etter meg. jeg føler ikke hastverk, men man vet jo aldri, plutselig skjer det noe. hvordan kan jeg gå frem med at tvillingene kun arver etter meg? er dette egoistisk av meg?

Anonymkode: 33680...3f1

Ja, du er ei skikkelig h...pe. Tror det ene barnet du vil gjøre arveløs, har sår på sjelen som aldri vil gro.

Anonymkode: fb936...07f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

hei

jeg har en voksen sønn som ikke ønsker å ha kontakt med meg.

i ettertid har jeg fått tvillinger som jeg ønsker skal arve etter meg. jeg føler ikke hastverk, men man vet jo aldri, plutselig skjer det noe. hvordan kan jeg gå frem med at tvillingene kun arver etter meg? er dette egoistisk av meg?

Anonymkode: 33680...3f1

Herregud, du beskriver min situasjon så treffende (bortsett fra arvespørsmålet) at jeg kjenner at jeg er redd for at folk skal tro at det er jeg som har skrevet dette. Jeg har også en voksen sønn som ikke ønsker kontakt med meg eller familien min lenger, og så har jeg senere fått tvillinger. Han har litt kontakt med besteforeldrene, men svært lite, og i perioder ikke overhodet noen av oss. 

Det har mye med hans far å gjøre, og situasjonen han selv er i, der han er litt avhengig av far, og relasjonen mellom meg og min familie, og far og fars familie dessverre er slik at han nesten må velge en side. 

Jeg tenker imidlertid at han er ung (24 år), og vil bli moden nok til å forstå at han ikke må velge mellom oss, egentlig, når han får stått på egne ben noen år, og erfarer at verden ikke er enten svart eller hvit. Lenge før vi må tenke på arv forhåpentligvis. 

Og nei, det er ikke mulig å fikse relasjonen mellom meg og hans far, så dette blir enklere for ham. Jeg er så livredd den mannen at jeg er satt ut i timer bare jeg må snakke med ham på telefonen. På grunn av at ting er som de er respekterer jeg også at min sønn føler at han må velge side, og presser ham ikke på å ha kontakt med meg og min familie. Jeg vet veldig godt at i situasjonen han er i (bor hos far) innebærer at det er vanskelig for ham å velge begge. At det her og nå er lettere for ham å flyte med på at alt vondt er min skyld. 

Som nevnt, jeg håper og tror at han vil modnes og se ting klarere etterhvert. At han kan føle seg fri til å velge begge familier når han står støtt i seg selv nok til å ikke akseptere enten eller. 

Det er en redsel for at det blir for dyp kløft, og at han er for påvirket over tid til å klare å åpne øynene noen gang, men så lenge det er tid er det håp, håper og satser jeg på.

Mye kan skje før det er aktuelt med arv. Sår kan leges, mennesker modnes, broer kan bygges, klemmer kan gis, ting som gikk galt kan rettes. 

Er det ikke bedre å håpe på det enn å planlegge en dypere kløft? 

Jeg gir deg rett i at det ikke alltid er slik at man har sviktet fullstendig som forelder som fører til en slik situasjon. Jeg sier ikke at jeg er feilfri, men jeg vet at jeg ikke har fortjent dette. Likevel... jeg velger å håpe på at det som gikk galt kan rettes. Mine armer er åpne. Min arv er tiltenkt tre barn, selv om jeg nå sørger over hvordan situasjonen er med det ene. 

 

Anonymkode: 9b7a0...8d8

[AnonymBruker]

Anonym ... 8d8... dette kunnne jeg ha skrevet selv. Vi er altså flere, det var en merkelig lettelse.

Anonymkode: 985f3...3eb

[Vera]

6 timer siden, Bonito skrev:

Så det du sier er at som barnet aldri kan være så jævlige at foreldrene ikke orker mer? Da tenker jeg selvfølgelig ikke på barn som ikke er voksne og kan ta ansvar for sine egne meninger og handlinger. Alle barn er ikke engler, og familielivet er ikke alltid ett rosa eventyr.

I en relasjon voksen-barn, er det ALLTID den voksne som har ansvar for relasjonen..det er den voksne som skal legge til rette for at relasjonen er bra! Det sier seg selv at om den voksne ikke gjør dette fra barnet er lite, vel, så høster man som man sår når barnet blir stort/voksent. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

hei

jeg har en voksen sønn som ikke ønsker å ha kontakt med meg.

i ettertid har jeg fått tvillinger som jeg ønsker skal arve etter meg. jeg føler ikke hastverk, men man vet jo aldri, plutselig skjer det noe. hvordan kan jeg gå frem med at tvillingene kun arver etter meg? er dette egoistisk av meg?

Anonymkode: 33680...3f1

Hvis du eier masse kan du nedskrive arven til sønn til 1 mill, og resten på tvillingene. eier du lite kan du testamentere 1/3 til tvillingene, resten av arven deles på 3. 

Anonymkode: 0e5c0...743

[AnonymBruker]

Jeg er en gammel traver her på KG, og har lest mange, mange tråder om forferdelige foreldre som man ikke orker å ha noe mer med. Det ligger garantert mye sannhet i at de er forferdelige, men tenk at disse forferdelige foreldrene faktisk er "barna" til noen! Ergo er det ikke naturlig at det finnes personer man ikke ønsker skal arve. 

Det er nok mange grunner til at voksne barn ikke ønsker kontakt med sine foreldre, og det er nok helt sikkert flest "barn" som ikke ønsker kontakt, men det er nok en del foreldre som ikke ønsker kontakt med barna sine. 

Likevel er det stor forskjell om et voksent barn har blitt misledet til å hate den ene forelderen, det finnes jo alltid et håp om at en ung voksen kan ta til fornuft. Eller om det er et rett og slett forferdelig menneske.... 

Det er flere måter å sikre noen av barna, feks ved å overføre eiendom mens man er i live. 

Anonymkode: 958ad...172

[Frk Midnattsol]

Som noen andre over her har nevnt, så kan du fordele arv før du dør, men det er noen krav. For det første må det være REELLE overføringer, altså at tvillingene i praksis får verdiene. Det kan ikke være sånn "bare på papiret". Det er dog mulig at du som nevnt over her mulig at du kan overføre bolig til tvillingene med betingelse "livslang borett", men det samme kan du ikke gjøre med andre verdier, som f, eks kontanter/bankinnskudd. De MÅ være reelle....

For det andre må det være livsdisposisjoner. Altså at du ikke kan gjøre slike overføringer til tvillingene når du begynne å nærme deg døden, altså hvis du f, eks får en alvorlig sykdom som gjør at du vet at du har kort tid igjen. Da vil eldstemann kunne kreve en omgjøring av disposisjonen.

Poenget er at så lenge du er i livet, og frisk så kan du gjøre hva pokker du måtte ønske med dine egne verdier. Du må bare huske at du ikke kan forfordele når du begynne å nærme deg død......

Når dette er sagt, så tenker jeg som mange over her, at det å ekskludere eldste barn er en ganske alvorlig handling, og noe man bør tenke seg om både vel og lenge før man gjør, men det er klart at i enkelte familier så kan det skje så alvorlige ting at en ekskludering faktisk er et reelt valg, men terskelen bør fanden meg være veldig høy for slikt....

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joda hun kan bare gi alt til tvillingene mens hun lever og da får ikke eldstemann noe for det er ikke noe igjen.

Faren min har gjort det gitt hytte og hus til eldstemann og vi 4 yngre får ikke en dritt. Han om det:)

Anonymkode: 68670...ec7

Ja, og det er kjipt. Men det finnes ikke noe «arv» før noen er død. Verdiene vi har kan vi gjøre som vi vil med mens vi lever.

Anonymkode: 40ae2...572