Er psykiske problemer medfødt?

[AnonymBruker]

Husker selv som barn at jeg slet mye med selvtillit, mangel på selvkontroll, overfølsom, følte meg alltid alene... Har hatt en helt normal oppvekst, men har likevel alltid vært plaget med dette. Har også alltid hatt en sterk følelse av udefinert skam for å i det hele tatt eksistere. Nå er saken at jeg har et barn som viser de samme symptomene, og jeg føler et press på å gjøre ting bedre for barnet mitt, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller hva årsakene kan være til de problemene..

Anonymkode: 744cf...17c

[AnonymBruker]

Ja nevrotisisme er veldig arvelig. Det er nok ikke så mye å gjøre med, annet enn å følge opp som best du kan.

Anonymkode: 2a497...2c5

[AnonymBruker]

Man kan være genetisk disponert, men miljøet er vanligvis utløsende årsak. 

Anonymkode: 95dc5...245

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja nevrotisisme er veldig arvelig. Det er nok ikke så mye å gjøre med, annet enn å følge opp som best du kan.

Anonymkode: 2a497...2c5

Har du noen tanker om hva som kan hjelpe? Jeg forsøker å være veldig tilstedeværende og være en trygg havn, det samme gjør faren, men det virker ikke til å være tilstrekkelig selv om barnehage/helsestasjon skryter veldig 😕

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan være genetisk disponert, men miljøet er vanligvis utløsende årsak. 

Anonymkode: 95dc5...245

Ja, det var jo det jeg også jeg har tenkt, men ser ikke fellesnevneren i verken miljø eller oppvekst sånn sett. Noe må det jo være?

Anonymkode: 744cf...17c

[AnonymBruker]

Jeg tenker noen kan være mer disponert enn andre, men at det er miljø og ytre påvirkninger som utgjør resultatet. Genene lader pistolen, og det man eksponeres for trekker på avtrekkeren.

Anonymkode: 948f3...9a0

[AnonymBruker]

Man er nok født med tendenser, men den riktige barneoppdragelsen og miljøet kan nok i aller største grad forhindre at det blir et problem. Problemet er abre at foreldre flest ikke er gode på å oppdra barn og gjør mange "småfeil" som i sum gjør at abrnet utviklet komplekser, problemer, oppheng osv 

Det er ikke alltid man kan forhindre det som forelder, om barnet blir mobbet kan det trigge de tendensene

Noe av det viktigste er å ha et trygt og godt sosialt miljø rundt barnet der det føler seg sett, hørt og satt pris på. En større inkluderende familie, gode venner hos naboene osv. 

Barn kan plukke op følelser fra deg. Jeg husker at moren min bekymret seg mye for litt tullete ting som å  kjøre på visse veier fordi de var uoversiktlige eller lignende.Hun sa aldri dette direkte, men hun oppførte seg og gjorde valg rundtd ette noe som førte til at jeg plukket opp tendensen til å gjøre og tenke det samme. Heldigvis har jeg blitt bevisst på dette i voksen alder og jeg har sluttet å ta hensyn til de følelsene og bekymringene. Det positive er at hun ikke brydde seg om kroppshysteri og var alltid komfortabel med sin gjennomsnittlige kropp. Noe som gjorde at jeg alltid har vært avslappet til egen kropp og nakenhet, noe som virker unormalt i dagens samfunn. 

Forsøk å lære barnet ditt at det er greit å gjøre feil, dumme seg ut eller at ting går skeis. Du må vise at du klarer og tørr stå i slike situasjoner uten at du blir bekymret, føler skam eller vil gjemme deg, for det vil barnet plukke opp etter deg. Du må forsøke lære deg å stole på deg selv og føle at du er ok som du er. At noen situasjoner kan være ekle, men følelser er ikke farlige og noen ganger må man stå i de følelsene og takle det som skjer. Mulig du skulle vurdert terapi for å bearbeide disse følelsene som ligger og gnager og forteller deg at du ikke er bra nok, slik at du kan bli en bedre mor for barnet ditt

Anonymkode: 8e0dd...380

[AnonymBruker]

skrev på mobil så litt skrivefeil der innimellom

Anonymkode: 8e0dd...380

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man er nok født med tendenser, men den riktige barneoppdragelsen og miljøet kan nok i aller største grad forhindre at det blir et problem. Problemet er abre at foreldre flest ikke er gode på å oppdra barn og gjør mange "småfeil" som i sum gjør at abrnet utviklet komplekser, problemer, oppheng osv 

Det er ikke alltid man kan forhindre det som forelder, om barnet blir mobbet kan det trigge de tendensene

Noe av det viktigste er å ha et trygt og godt sosialt miljø rundt barnet der det føler seg sett, hørt og satt pris på. En større inkluderende familie, gode venner hos naboene osv. 

Barn kan plukke op følelser fra deg. Jeg husker at moren min bekymret seg mye for litt tullete ting som å  kjøre på visse veier fordi de var uoversiktlige eller lignende.Hun sa aldri dette direkte, men hun oppførte seg og gjorde valg rundtd ette noe som førte til at jeg plukket opp tendensen til å gjøre og tenke det samme. Heldigvis har jeg blitt bevisst på dette i voksen alder og jeg har sluttet å ta hensyn til de følelsene og bekymringene. Det positive er at hun ikke brydde seg om kroppshysteri og var alltid komfortabel med sin gjennomsnittlige kropp. Noe som gjorde at jeg alltid har vært avslappet til egen kropp og nakenhet, noe som virker unormalt i dagens samfunn. 

Forsøk å lære barnet ditt at det er greit å gjøre feil, dumme seg ut eller at ting går skeis. Du må vise at du klarer og tørr stå i slike situasjoner uten at du blir bekymret, føler skam eller vil gjemme deg, for det vil barnet plukke opp etter deg. Du må forsøke lære deg å stole på deg selv og føle at du er ok som du er. At noen situasjoner kan være ekle, men følelser er ikke farlige og noen ganger må man stå i de følelsene og takle det som skjer. Mulig du skulle vurdert terapi for å bearbeide disse følelsene som ligger og gnager og forteller deg at du ikke er bra nok, slik at du kan bli en bedre mor for barnet ditt

Anonymkode: 8e0dd...380

Tusen takk, dette er veldig nyttig og egentlig ganske betryggende. Har samme erfaringen med at angsten smitter over, og er veldig bevisst på å forsøke å egentlig fikse meg selv da, for å ikke gjøre det samme med barnet mitt.  Merker barnet mitt er mye mer åpen enn det jeg var ihvertfall,  så det er joegentlig tydelig at vi gjør noe riktig i alle fall 😊 Har vært i kontakt med bupa også som egentlig bare sier at barnet virker høysensitivt  og trenger litt mer tid og fokus på å leve med så sterke følelser.  

Anonymkode: 744cf...17c

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja nevrotisisme er veldig arvelig. Det er nok ikke så mye å gjøre med, annet enn å følge opp som best du kan.

Anonymkode: 2a497...2c5

Ja det er ikke håp for meg. Den jævla farslekten er håpløs. Mamma var blind av forelskelse. Fant dårlig pappa. Han er snart 60 og sliter ekstremt enda. Mamma sa i dag a thver dag er tøff. Hun forbereder seg på å høre at en dag er jeg funnet død. 
 

Anonymkode: 6b73d...709

[AnonymBruker]

Nevrotisisme er arvelig, og det er det personlighetstrekket som kan gi psykiske lidelser. Og gener er viktigere enn miljø. Så sant man ikke opplever noe helt ekstremt selvsagt.

Fra forskning.no https://forskning.no/psykiske-lidelser-psykologi/ett-personlighetstrekk-ligger-bak-nesten-all-psykisk-sykdom/1263720

Personer som skårer høyt på nevrotisisme bekymrer seg lett, og opplever oftere negative følelser, som frykt, sinne, frustrasjon, sjalusi, skyld og ensomhet. De har større tendens til å tolke vanlige situasjoner som truende, eller å føle at små utfordringer er håpløst vanskelige.

 

– Det meste skyldes gener, mener Torgersen, og fortsetter:

Det som ikke forklares av gener, kan trolig tillegges tilfeldige miljøfaktorer, ikke oppvekstmiljøet i familien. Det betyr igjen at foreldrene verken har skylden eller fortjenesten for barnas psykiske helse.

Anonymkode: 80f5c...82a

[AnonymBruker]

Det spørs hvilke psykiske lidelser det er snakk om. Generelt sett er det et komplekst samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Noen metaanalyser viser til at depresjon kan ha 50% genetisk forklaring. Stressende livshendelser har lenge vært forbundet med økt risiko for utvikling av depresjon - men det er stor variasjon i hvor mye belastning som skal til for å utvikle en slik stemningslidelse. Bipolar lidelse og psykoselidelser er sterkt forbundet med arvelighet, der gjerne barn av bipolar forelder har ti ganger større sjanse å utvikle en bipolar lidelse enn resten av befolkningen. 

Noen psykiske lidelser kan forstås som sosialt konstruert fenomen; f eks sexavhengighet og spillavhengighet. 

Bare genetisk er det definitivt ikke, men det har noe å si. Heldigvis for angstlidelser (hvis man er en av den gruble-typen) er det mange som blir friske av KAT (kognitiv atferdsterapi) alene, opptil 50-70 prosent blir helt frisk uten medikamentell behandling. 

I stress-sårbarhetsmodellen kan man si at genetiske kan spille en rolle, men utløsende er omgivelsene. 

Barn som viser til engstelige symptomer, så kan man snakke med helsesøster, og fleste barn vokser fra typiske angst forbundet med barne pasienter. Du kan snakke med barnet ditt og få han/hun til å føle seg trygg, og gi rom og åpenhet for at barnet kan snakke om sine bekymringer eller plager. 

Anonymkode: c0ec4...ffd

[AnonymBruker]

Kontakt barnevernet som er eksperter på alt som vedrører barn.

Anonymkode: 5da2c...06b