Gi opp og gi fra meg barnet?

[-lykke-]

På 24.11.2019 den 19.32, AnonymBruker skrev:

Barnet er ingen baby. Jeg har vert like mye alene hele tiden, alle andre er i familiebobla der alt handler om nettopp familien. 

Hvilken oppvekst får dette barnet som det eneste som ikke vokser opp i en familie. 

Anonymkode: 4a02a...4d0

Men dere er jo en familie.. bare en litt liten en. Det er ikke så uvanlig nå i dag. Jeg var alene med datteren min fram til hun ble fire. Fram til da besto familien av kun meg og henne. 

Det høres ut som du er deprimert. Det er ikke så uvanlig å føle slike ting da. Man opplever selvforakt og tror man ikke bidrar med noe godt til noen. Jeg ville snakket med fastlegen om dette. Det ordner seg, skal du se ❤️

[AnonymBruker]

Hvordan skal du gi fra deg barnet, hvis ikke bv skal involveres?

Anonymkode: b18b2...569

[AnonymBruker]

Hvis jeg bare kan komme med et konkret tips, så er det følgende:

Forstår jeg det riktig at du ikke er i jobb eller annen aktivitet? Voksne mennesker, spesielt når man er alene med et barn, trenger impulser fra andre voksne mennesker. Det er ikke noe rart at du er lei og fortvilt om din eneste rolle i hverdagen er å være mamma. Jeg tror man får mer energi av å jobbe 100% enn å ikke ha en jobb på dagtid.

Om du skulle ha utfordringer som gjør at du ikke kan ha ordinær jobb, så går det kanskje an å se på muligheten for å få en praksisplass, en liten deltidsjobb eller jobbe frivillig noen timer i uka. Alt hjelper. 

Anonymkode: 9b394...59e

[AnonymBruker]

Du hadde nok hatt godt av et avlastningshjem og sosial omgang med andre voksne i form av en jobb eller hobby. 

Ville søkt bv om avlasting eller søkt etter reservebesteforeldre dersom du ikke ønsker bv involvert.

Jeg er selv 100% alene med 3 barn og vet hvor fortvilende og vanskelig det kam være. Heldigvis har mine 3 besteforeldre som avlaster ca 1 gang i mnd. Uten dem hadde livet vært beintøft.

Anonymkode: 9dc83...9e8

[AnonymBruker]

On 11/24/2019 at 8:50 PM, Fjaselina said:

Skjerpings! Barnet har ei familie. Det er mange familier som består av to personar, men det er jo desto meir viktig at du som er den andre halvparten av barnets familie held hovudet over vatnet. Søk hjelp om du treng det, barnet ditt treng deg. DEG! 

Nettopp - Ts, du og barnet ditt er en familie. Det er mange familier som kun består av en forelder og barn, men de er nok vanligere i de store byene. Om det ikke er så mange der du bor, hev blikket. Det er fordeler med å være mange og fordeler med å være få (blant annet ingen krangling mellom de voksne, ingen andre barn å dele oppmerksomheten med osv). Det er lett å se glasset som halvtomt, men selv bille jeg vært uendelig takknemlig over å ha hatt ett barn fremfor å være alene. Si ikke til deg selv eller barnet ditt at dere er mindreverdige som familie, for det er dere ikke.
Men er du sliten og ensom er det ikke så enkelt, bare husk at ting ikke er statisk. Barnet vokser til og blir mer selvstendig og en dag når barnet er ute av redet, savner du kanskje muligheten du hadde til å ha det fint sammen med det, og angrer at du ikke klarte glede deg mer over det. 

Anonymkode: 87e30...e0e

[Gjest 007_008_007]

På ‎24‎.‎11‎.‎2019 den 18.18, feebee skrev:

Jeg tror du må snakke ned noen profesjonelle om dette, tror ikke dette er noe KG bør si sin mening om. 

Det er jeg enig med deg i. I den sårbare fasen som TS befinner seg i er det kanskje nok at en AB skriver en særdeles lite positiv kommentar til at TS blir enda mer lei seg. Ta kontakt med fastlegen din i første omgang, TS. Du vil få god og kyndig hjelp og på sikt vil du bli en bedre mor. Jeg gir honnør til deg for at du tenker på barnet ditt. Dette vil løse seg, men du må ta kontakt med fastlegen din.

[AnonymBruker]

On 11/24/2019 at 7:39 PM, AnonymBruker said:

Barnet ditt har det aller best hos deg ❤️ Du kan kontakte bv så kan de evt. hjelpe deg med avlastning  

Anonymkode: 96e4c...2b1

Nei vet du hva, ikke alle mødre er skapt for å ha barn. Noen barn burde blitt fratatt mødre slik at de ikke blir ødelagt for livet.  TS er en til som får råd og hjelp og svarer bare frekt, som hun har det aller verst enn de fleste i verden.  Hun bor i et land hvor alenemødre er gitt mange gode og hun fortsatt klager.  Vi er 2, men vi har et svært syk barn som krever utrolig mye omsorg, tid og krefter. TS er bare alene med et barn. Boo hoo.  

Anonymkode: 41394...729

[Gjest WhisperingWind]

Start med å rekke ut en hånd til barnevernet og gå til psykolog. 
 

Litt lettere å ta et valg med et støtteapparat rundt deg.

[AnonymBruker]

Jeg ville vel tenkt 2 ganger før jeg hadde tatt sjansen på BV. Hørt om endel fosterfamilier som behandler fosterbarnet dårlig. Selv om de fleste fosterfamilier er bra, så er det et sjansespill.

Bedre ville vært å la noen du stoler på i familien din hjelpe deg. Da vet du sikkert at barnet får et godt og trygt liv, og at du kan få lov å besøke barnet når det måtte passe.

Anonymkode: b699c...365

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei vet du hva, ikke alle mødre er skapt for å ha barn. Noen barn burde blitt fratatt mødre slik at de ikke blir ødelagt for livet.  TS er en til som får råd og hjelp og svarer bare frekt, som hun har det aller verst enn de fleste i verden.  Hun bor i et land hvor alenemødre er gitt mange gode og hun fortsatt klager.  Vi er 2, men vi har et svært syk barn som krever utrolig mye omsorg, tid og krefter. TS er bare alene med et barn. Boo hoo.  

Anonymkode: 41394...729

Bare at du svarer sånn tyder på at du har null empati med en fortvilet mor. Selvom hun har det tøft så tviler jeg på at hun innerst inne vil gi fra seg ungen sin. Hun er bare fortvila og sure svar kan man da forvente. Prøv å sett deg i hennes situasjon, selvom dere har en syk unge så gjør ikke hennes tøffe hverdag noe mindre tristere enn deres.

Anonymkode: 94dea...1d0

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville vel tenkt 2 ganger før jeg hadde tatt sjansen på BV. Hørt om endel fosterfamilier som behandler fosterbarnet dårlig. Selv om de fleste fosterfamilier er bra, så er det et sjansespill.

Bedre ville vært å la noen du stoler på i familien din hjelpe deg. Da vet du sikkert at barnet får et godt og trygt liv, og at du kan få lov å besøke barnet når det måtte passe.

Anonymkode: b699c...365

Dette. Utifra HI så tolker jeg det slik at ts dekker alle behovene til barnet, men hun bare er fortvila. Da tror jeg det er bedre om noen i familien kan avlaste i en lengre/kortere periode. Ts kan også ta en anonym tlf til bv og forhøre seg om hvordan avlastningshjem-muligheten er.

Anonymkode: 94dea...1d0

[AnonymBruker]

Virker som at ts har liten eller ingen innsikt i hva det kreves å være mor. Barnet skal settes først og du som mor skal overføre styrke, kjærlighet, omtanke, vekst og utvikling til dette barnet. Hvordan skal dette la seg gjøre hvis ts bare skal fortsette å sutre over egen situasjon og ikke ta grep for å få til endring? Avlasting er fint, men det er kun kompensering og fører ikke til den endringen ts må gjøre for å greie å ta seg av barnet. Hva har ts tenkt å gjøre selv for å komme seg ut av denne grøfta? Hva er planen bortsett fra å sutre på KG?

Anonymkode: 45c51...31c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Bare at du svarer sånn tyder på at du har null empati med en fortvilet mor. Selvom hun har det tøft så tviler jeg på at hun innerst inne vil gi fra seg ungen sin. Hun er bare fortvila og sure svar kan man da forvente. Prøv å sett deg i hennes situasjon, selvom dere har en syk unge så gjør ikke hennes tøffe hverdag noe mindre tristere enn deres.

Anonymkode: 94dea...1d0

Når hun svaret folk som hun gjøre i tråden får hun ikke sympati nei. Uansett er det ikke noe konkurranse hvem som har det verre. 

Anonymkode: 41394...729

[AnonymBruker]

På 26.11.2019 den 2.00, AnonymBruker skrev:

Bare så ufattelig sliten. 
lei av å kun være mamma, av å være så forbanna ensom, av å måtte gjøre alt alene sammen med barnet. Sitter alene etter leggetid, er alene om husarbeid og oppdragelse, handling og matlaging. Alltid alene og kun mamma. 
jeg har ikke venner, alle rundt er par/ektepar. Jeg eier ingenting og gjør ingen nytte for samfunnet. 

Anonymkode: 4a02a...4d0

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver da jeg var alenemor for 20 år siden. Giftet meg og fikk flere barn 15 år senere. Det som hjalp for min del var å komme meg ut og videre med livet mitt. Begynte å ta en utdannelse (hadde ikke fullført vgs så måtte begynne helt på nytt). Hadde bare tenkt å ta fagbrev men det endte tilslutt i en master. Tok kontakt med en hjelpeorganisasjon som organiserte mødre gruppe. Fikk venner der og avlastning etterhvert. Var medlem i en forening for aleneforeldre og var med på arrangementer, turer med barna osv. Ble kjent med mange der. Jeg er ikke noe unikum, har aspergers så har mine utfordringer. Poenget er at det finnes hjelp rundt en, men en må stå på, undersøke muligheter og våge å be om hjelp. Følte meg også alene og var så misunnelig på de som var ektepar (nå vet jeg at det heller ikke alltid er en dans på roser 😅). Du føler deg kanskje ikke som noen ressurs nå, men du kan bli det. 

Anonymkode: c01f8...65b

[Curlyme]

På 24.11.2019 den 20.26, AnonymBruker skrev:

Spar deg for å si at det er like tøft for dere som er to. Dere er TO!!! To er mere enn en, dere er to om alt! 

Anonymkode: 4a02a...4d0

Ta og skjerp deg virkelig. Du er ikke den eneste alenemoren i Norge. For barnets skyld så bør du ta deg sammen her.  Måten du svarer folk her er direkte frekt,de prøver å hjelpe deg.Du bør få hjelp med psyken din først og fremst,du virker veldig bitter og sur.