Gå til innhold

Far mener datteren vår sliter


Fremhevede innlegg

Skrevet
3 minutter siden, Calm skrev:

Ut i fra det du forteller så er det jo noe som datteren din opplever som sårt. 

Om jeg ikke husker feil, så tror jeg familievernkontoret også tilbyr samtaler for barn? 

Hva sier datteren deres når en av dere spør hvorfor hun er lei seg. Nå er min erfaring fra barnesamtaler med barn som pårørende innen psykisk helse. Men det jeg opplever der er at barn føler veldig mye ansvar for å passe på foreldrene sine. Og de kan lett tenke at det er deres feil at feks mamma og pappa krangler. Og de kan ha tanker som «jeg var ikke flink å legge meg om kvelden, så mamma og pappa ble slitne. Derfor flyttet pappa» feks. Så jeg prøver å trygge barna på at de skal få være barn uten ansvar for sine foreldre. Og de har lov til å være like glad i mamma som pappaen, selv om foreldrene ikke er så gode venner akkurat nå. Og det er ikke deres feil at det er sånn. Osv. Barn er også veldig lojal overfor sine foreldre. Så en må være forsiktig med å si nedsettende ting om den andre forelderen. Dette da barnet kan komme i en indre konflikt, da barnet er glad i begge sine foreldre. 

Jeg ville ha hatt en god og trygg samtale med barnet mitt. Og kanskje ikke forsøkt å ringe pappa mens hun er tilstede. Viss kommunikasjonen er via SMS akkurat nå. Så ville jeg ha bedret samarbeidet dere i mellom, gjerne via familievernkontoret. Det gagner datteren deres. 

Viss det kommer frem ting i samtale med jenta deres som er vanskelig for henne så fortell dette til familievernkontoret. Eller snakk med helsesykepleier/helsestasjon og søk om råd. 

Viss det er dette det bunner i, så er det en normal reaksjon fra et barn som opplever noe vanskelig. Og som trenger all støtte og kjærlighet fra begge foreldre, og kanskje en person til i systemet. Og slikt setter en ikke diagnose på. 

Kom på en ting til så siterer meg selv. 

Barn lærer å regulere sine følelser mest gjennom sine foreldre. Og i hennes alder så trenger en fortsatt hjelp til å sette ord på det som kan være vanskelig, og få hjelp til å håndtere det. Dagbøker er ofte en god pekepinn på hva som rører seg inne i et barnehode (er en grunn til at foreldre til alle tider snikleser dagbøkene hehe). Og det er en måte å forsøke å regulere følelser på. 

Videoannonse
Annonse
Skrevet
36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men etter min mening trenger hun ikke det, men hun trenger at foreldrene snakker sammen. Synes vi skal forsøke å få til dette selv, uten innblanding av andre. 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

Familiekontoret er til for nettopp dette, du burde se på det som en positiv ting 😊 

Å bedre samarbeidet mellom foreldre kan som du sier, veldig mulig gjøre det bedre for ment å si. 

Anonymkode: 1d4b4...6b0

  • Liker 10
Skrevet

Familievernkontoret! Vil være bra for dere alle tre!

Anonymkode: 53b9b...0db

  • Liker 3
Skrevet

Jeg er så lei foreldre som ikke bare kan forsøke å gjøre det som er best for barna sine, bare fordi man ikke gidder/orker/ser noen grunn til det ene eller det andre. 

La nå barnet ta en samtale med en psykolog eller lignende, denne vil veldig raskt avdekke om datteren deres sliter med noe og kan ta det videre derfra i så fall. Hvorfor i all verden gamble med hennes psykiske helse bare fordi DU ikke gidder? Kanskje faren ser ting annerledes enn deg som ikke ser henne i det daglige...

  • Liker 30
Skrevet

Vi har hatt mange samtaler på fvk før, uten at det har bedret noen ting. Vi har enda ikke fått til en samværsavtale feks, fordi vi er uenige på flere punkter, bl.a det med henting og bringing til samvær. Har ikke fått noe hjelp av fvk der.

jeg ønsker ikke å gå til fvk for å diskutere dette temaet, han kommer bare til å presse meg til å gå med på psykolog.

 

ts 

Anonymkode: ef725...f0d

Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingenting å skjule, men synes det er drastisk å måtte ta henne med til psykolog når jeg tror at hun kan få god hjelp i at vi snakker med henne sammen! 

Jeg synes far overdriver når han sier han er bekymret fordi han har funnet en bok hun har skrevet nedsettende ting om seg selv i, og fordi hun har klusset over et bilde av seg selv. Tror ikke det stammer fra konflikten mellom oss, men jenta er ti år, da er det vel vanlig å tenke at en selv er litt rar og slik? 

Jeg mener det er en inngripen i vår hverdag om han bestiller time uten mitt samtykke! Det er jeg som har hovedansvaret for barna, og da kan han ikke blande seg inn og forstyrre våre rutiner slik. 

Ts

Anonymkode: ef725...f0d

Du utviser en fantastisk ignoranse og klassiske grep kvinner tar når de er redde for å ikke lengre få bestemme selv. Beklagelig nok fikk du jo ingen støtte i svarene, ei eller råd og tips til hvordan du kan unngå at han tar kontrollen her, for det er jo det du er redd for - å miste kontroll og den bestemmelsesrett du mener du har fordi du har barna mest. Slik jeg tolker det er du som har flyttet slik at han ikke ser barna like mye som deg?  Det er ikke ditt barn. Du bestemmer ikke alene over hennes hverdag. Det er deres barn, og nå har han som eier halvparten av rettighetene og pliktene ovenfor barnet funnet ut at dere ikke tilfredsstiller hennes behov og vil gjøre noe med det. Det minste du kan gjøre er iallefall å vise såpass respekt at du tar imot tilbudet om en time på familievernkontoret - en time som FAKTISK kan endre mange av dine utfordringer. Dere trenger nødvendigvis ikke å bestemme at det skal bestilles psykologtime, men dere TRENGER å få samtalet sammen og å bli enig om en felles ramme. Det er derfor familievernkontoret er der når dere ikke klarer det selv. Jeg tror ikke i dette tilfellet han er problemet - det virker som det er du som skaper problemet. Du må lære deg å kommunisere med han på en bedre måte.

  • Liker 20
Skrevet
40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men etter min mening trenger hun ikke det, men hun trenger at foreldrene snakker sammen. Synes vi skal forsøke å få til dette selv, uten innblanding av andre. 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

Men hva taper du på det? Om du tar feil og det faktisk trengs vil du angre bittert når de psykiske vanskene får satt seg skikkelig i henne. Hva er så ille med å la henne gå til psykolog? Om hun gråter og virker usikker burde du jo gjøre noe med det. Ikke bare la det ture å gå! 

Anonymkode: 76b03...0cc

  • Liker 17
Skrevet

Her møter du faktisk ikke barnet ditt, eller tar det på alvor. Det er åpenbart at jenta har noe hun sliter med, enten det er samlivsbrudd eller andre ting. Det er mange jenter på den alderen som sliter med selvbildet, regulering av følelser og mye annet. 

Jeg syns du skal ta barnet ditt på alvor og møte henne der hun er. Hvis det er å snakke med noen som er objektive, er det kanskje til det beste. Du kan eventuelt gjøre en avtale med psykolog om å videreføre viktig informasjon til deg og far slik at dere kan ta utgangspunkt i det for en lettere hverdag for datteren DERES (ja, hun er deres felles barn selv om du har henne mest).

  • Liker 23
Skrevet
49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men etter min mening trenger hun ikke det, men hun trenger at foreldrene snakker sammen. Synes vi skal forsøke å få til dette selv, uten innblanding av andre. 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

Jeg er enig i det også. Men se på det som en bonus. Psykologen kan gi datteren et fint grunnlag og redskap til å finne hjelp til å få venner på det nye stedet og er en å snakke med om alt mulig mellom himmel og jord. Det er sikkert drit tøft for en ti åring å vokse opp i dagens samfunn, sett bort i fra at samlivsbrudd og flytting også kan være kjempetøft. Spør du meg skulle alle hatt godt av en psykolog fra tid til annen for å forstå seg selv og omverdenen og hjelp til å bearbeide alle livets vanskeligheter. 

Anonymkode: 6b593...031

  • Liker 7
Skrevet

Ja, det var jeg som valgte å flytte fordi jeg fikk jobb her. Men bortsett fra at far er gift nå (uten felles barn), er det ingenting som hindrer han i å flytte etter barna sine! 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

  • Liker 1
Skrevet

Jeg vet om en del menn og fedre som er rågode på å framstå som superpappa på offentlige kontorer, gjerne mens de lirer av seg noe svada de har lest på en eller annen psykologside for ca tre minutter sida 

Og de kvinnelige familieterapeutene kjøper gjerne det pisset den liksomengasjerte faren skrøner på seg....

Anonymkode: dc290...57f

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har delt foreldreansvar ja, men barna har fast bosted hos meg. Jeg har lest litt om dette, og til helsehjelp må begge foreldre samtykke. 

Synes bare vi kan være voksne å snakke sammen uten hjelp fra en ukjent tredjeperson på fvk! 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

Men det klarer dere jo ikke og da er det supert at far er så klok og moden at han skjønner dere trenger hjelp. Ikke bruk datteren din for å straffe faren. Forlot han deg, er det derfor du er sånn?

Anonymkode: 13cb6...75f

  • Liker 13
Skrevet

Det er faktisk ikke drastisk å gå til psykolog, TS. 

Anonymkode: e35e2...54b

  • Liker 21
Skrevet

Det var han som valgte å gå fra meg ja, men det har ingenting med saken å gjøre. Det var et opprivende brudd, men jeg er over det nå! 

 

Jeg kan gå med på en samtale på fvk for å få til en samværsavtale (prøve igjen), men kommer ikke til å samtykke til psykolog. Kan gå med på at hun får snakke med helsesøster eller noe, men synes det er rart at skolen ikke har sagt noe om det er slik at hun sliter.

ts 

Anonymkode: ef725...f0d

  • Liker 1
Skrevet

Altfor mange er redd psykologer. Det burde virkelig bli mer normalisert! Har du vondt i magen går du til fastlegen, har du «vondt» i følelsene går du til psykologen. 
 

Du burde lytte til barnets far, utifra det du skriver virker det som han ser ting på en annen måte enn deg. 

Skrevet

Hvis far er bekymret for jentas psykiske helse, og du nekter å ta det på alvor, så håper jeg at han melder til barnevernet.

 

Anonymkode: 400b5...093

  • Liker 29
Skrevet

Om barnet strever eller sliter plikter du å hjelpe barnet inn i helsehjelp. Uansett om det er fysisk eller psykisk uhelse. 

Anonymkode: 4d42f...ec2

  • Liker 31
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det var han som valgte å gå fra meg ja, men det har ingenting med saken å gjøre. Det var et opprivende brudd, men jeg er over det nå! 

Jeg kan gå med på en samtale på fvk for å få til en samværsavtale (prøve igjen), men kommer ikke til å samtykke til psykolog. Kan gå med på at hun får snakke med helsesøster eller noe, men synes det er rart at skolen ikke har sagt noe om det er slik at hun sliter.

ts 

Anonymkode: ef725...f0d

Tydeligvis er du ikke det. Den eneste du straffer her er datteren din og du kan forårsake svært alvorlige varige men ved å ignorere problemene hennes. Det du beskriver er LANGT ifra normalt for et barn og det viser til tydelige problemer som allerede har gått så langt at det uten tvil behøves profesjonell hjelp! 


Vær så snill, ikke la dine egne såre følelser eller skam eller hovmod stå i veien for din datters beste?!

Anonymkode: 65ea1...2ef

  • Liker 27
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

tviler på at det er derfor hun sliter, men heller fordi hun har en far som ikke deltar utenom samværshelger, og en far som ikke er interessert i å ha noe med hennes mor å gjøre.

Jaja, om du tror det er årsaken (du er jo tydeligvis enig i at hun sliter iaf.) så hadde jo en tur til en psykolog sikkert vært godt for henne uansett.

Hvis far virkelig tror barnet sitt sliter, så kan jeg ikke skjønne hva som skulle være så galt med at han kan få bestille en time hos psykolog for datteren sin. :klo:

I beste fall så tar han feil, og kan få litt ro. I verste fall så har han rett, og datteren deres sliter... 

Er det så mye mer å lure på her??? :sjokkbla:

 

  • Liker 9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...