Far mener datteren vår sliter

[AnonymBruker]

Far til barna mine mener at vår eldste datter sliter, og ønsker å ta henne med til en psykolog. Grunnlaget for dette er at hun gråter hver gang hun skal dra etter samvær med far, han sier hun virker usikker og at hun blir fort lei seg, mener at hun har angst og at hun sliter med sosiale relasjoner og et dårlig selvbilde.

Ungene bor fast hos meg, og er med faren annenhver helg. Han bor flere timers kjøretur unna oss, så han er ikke tilstede i barnas hverdag. Hos meg er jenta stort sett fornøyd, det eneste er at hun ikke har fått så mange nære venner enda, siden vi flyttet hit i høst og hun startet på ny skole (hun er 10 år). 

Jeg er ikke enig i at hun behøver psykologhjelp, og vil ikke gi far tillatelse til å ta henne med til en psykolog. Jeg mener at grunnen til at jenta er litt sår og blir lett lei seg, bunner i at hun ikke har faren sin i hverdagen, og pga at han og jeg ikke snakker sammen. Han tar aldri telefonen når jeg ringer, han vil kun kommunisere på SMS. Dette får datteren vår med seg, og spør meg ofte om hvorfor han ikke svarer når jeg ringer. Vi har et dårlig samarbeid, og jeg tror at det kan hjelpe jenta om han og jeg setter oss ned og snakker sammen som foreldre, uten innblanding fra andre. Dette er han ikke interessert i. 

Nå ønsker han et møte med familievernkontoret, slik at vi kan drøfte saken der. Kjenner at jeg ikke har lyst til det, mener vi kan klare å ordne dette selv. Han sier han er bekymret for jentas psykiske helse, og at hun trenger hjelp til å bearbeide «traumer» (som han kaller det) fra tidlig barndom (da mener han samlivsbruddet og konflikten mellom oss). Jeg tviler på at det er derfor hun sliter, men heller fordi hun har en far som ikke deltar utenom samværshelger, og en far som ikke er interessert i å ha noe med hennes mor å gjøre.

Noen som vet om far kan ta med barnet til psykolog, uten mitt samtykke?  

Anonymkode: ef725...f0d

[AnonymBruker]

Høres absolutt ut som om jenta trenger noen å snakke med. Hvorfor nekte det? 

Og dere foreldre bør møtes på fvk og jobbe med foreldresamarbeidet. 

Anonymkode: 4d42f...ec2

[AnonymBruker]

La henne få snakke med noen! Det er jo helt hull i hodet å nekte henne en å prate med! Skjerp deg altså!

Anonymkode: bb9ae...553

[Gjest WhisperingWind]

Jeg mener det burde være pålagt med psykolog fra den alderen.

Så mye press, mobbing, fiksering av kropp og utseendet. 

Ja til psykolog. 

Foreldre som nekter barnet hjelp mistenker jeg har noe å skjule... 

[AnonymBruker]

Men etter min mening trenger hun ikke det, men hun trenger at foreldrene snakker sammen. Synes vi skal forsøke å få til dette selv, uten innblanding av andre. 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

[SoWhat?]

Du bør ikke nekte datteren din å snakke med noen, for situasjonen er helt tydelig ikke bra. Du får ikke tvunget faren til å snakke uten at andre blir involvert, og han er ihvertfall villig til å gjøre noe. Hvis dere har delt foreldreansvar, hvilket jeg regner med så klart, så har han like mye å si som deg, så ja, han kan bestille time hos psykolog. Hvorfor tror du at han må ha din tillatelse? 

[AnonymBruker]

OMG...drasse De stakkars kidsa gjennom stusselig offentlig system som hiver motediagnoser etter dem..

Ja til kloke bestemødre, snille lærere og gode venner..

Anonymkode: dc290...57f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men etter min mening trenger hun ikke det, men hun trenger at foreldrene snakker sammen. Synes vi skal forsøke å få til dette selv, uten innblanding av andre. 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

Om hun ikke trenger hjelpe kommer noke psykolog til å påpeke det selv. Det er jo tydelig at barnet kommer mellom bark og veden i foreldrens konflikt. 

Anonymkode: 2f4ad...f7b

[AnonymBruker]

Vi har delt foreldreansvar ja, men barna har fast bosted hos meg. Jeg har lest litt om dette, og til helsehjelp må begge foreldre samtykke. 

Synes bare vi kan være voksne å snakke sammen uten hjelp fra en ukjent tredjeperson på fvk! 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

[Gjest loveli]

Skjønner ikke hvordan du kan nekte barnet ditt hjelp. Hvis hun ikke trenger psykolog, så finner hun og psykologen ut av det.

[SoWhat?]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har delt foreldreansvar ja, men barna har fast bosted hos meg. Jeg har lest litt om dette, og til helsehjelp må begge foreldre samtykke. 

Synes bare vi kan være voksne å snakke sammen uten hjelp fra en ukjent tredjeperson på fvk! 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

Men dere er ikke det. Er det ikke best å forholde seg til realiteten? Den er at faren her vil ha faglig hjelp. Han lar seg ikke påvirke av deg. Så da må du jo gi deg.

Han har absolutt lov til å bestille time hos psykolog. Ved videre behandling osv blir det noe annet. Det virker som om det er ting du ikke vil skal komme opp ang det får mener er traumer fra brudd osv. Det er ikke ok å beskytte seg selv foran barnet. 

[gullhjerte]

Kan holde i massevis å få snakke med helsesykepleiere som er tilknyttet skolen. Ring helsestasjonen og spør om de kan vise dere veien videre. 

Mange barn synes det er fint å ha noen utenfor å snakke med, og jenta di har en tøff periode med få venner, i tillegg til at det er dårlig samarbeid mellom deg og pappaen. Jeg synes absolutt du skal tilby henne noen å snakke med, men ikke nødvendigvis en psykolog. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men etter min mening trenger hun ikke det, men hun trenger at foreldrene snakker sammen. Synes vi skal forsøke å få til dette selv, uten innblanding av andre. 

Ts 

Anonymkode: ef725...f0d

Hvordan kan du være så sikker på hva hun trenger? 

Anonymkode: 55e8a...dad

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du være så sikker på hva hun trenger? 

Anonymkode: 55e8a...dad

Sikkert redd for hva barnet vil si... av uviss grunn.

Anonymkode: 7c50a...c0e

[CabinCruiser]

Dere snakker jo ikke sammen så jeg ser ikke problemet med en time på familievernkontoret. Etter min mening er du litt ute å kjører på dette området og burde så absolutt si ja til den timen og slutte å klage. Kanskje dere til og med får snakket om kommunikasjonsutfordringene du adresserer.

[AnonymBruker]

Jeg har ingenting å skjule, men synes det er drastisk å måtte ta henne med til psykolog når jeg tror at hun kan få god hjelp i at vi snakker med henne sammen! 

Jeg synes far overdriver når han sier han er bekymret fordi han har funnet en bok hun har skrevet nedsettende ting om seg selv i, og fordi hun har klusset over et bilde av seg selv. Tror ikke det stammer fra konflikten mellom oss, men jenta er ti år, da er det vel vanlig å tenke at en selv er litt rar og slik? 

Jeg mener det er en inngripen i vår hverdag om han bestiller time uten mitt samtykke! Det er jeg som har hovedansvaret for barna, og da kan han ikke blande seg inn og forstyrre våre rutiner slik. 

Ts

Anonymkode: ef725...f0d

[Gjest Calm]

Ut i fra det du forteller så er det jo noe som datteren din opplever som sårt. 

Om jeg ikke husker feil, så tror jeg familievernkontoret også tilbyr samtaler for barn? 

Hva sier datteren deres når en av dere spør hvorfor hun er lei seg. Nå er min erfaring fra barnesamtaler med barn som pårørende innen psykisk helse. Men det jeg opplever der er at barn føler veldig mye ansvar for å passe på foreldrene sine. Og de kan lett tenke at det er deres feil at feks mamma og pappa krangler. Og de kan ha tanker som «jeg var ikke flink å legge meg om kvelden, så mamma og pappa ble slitne. Derfor flyttet pappa» feks. Så jeg prøver å trygge barna på at de skal få være barn uten ansvar for sine foreldre. Og de har lov til å være like glad i mamma som pappaen, selv om foreldrene ikke er så gode venner akkurat nå. Og det er ikke deres feil at det er sånn. Osv. Barn er også veldig lojal overfor sine foreldre. Så en må være forsiktig med å si nedsettende ting om den andre forelderen. Dette da barnet kan komme i en indre konflikt, da barnet er glad i begge sine foreldre. 

Jeg ville ha hatt en god og trygg samtale med barnet mitt. Og kanskje ikke forsøkt å ringe pappa mens hun er tilstede. Viss kommunikasjonen er via SMS akkurat nå. Så ville jeg ha bedret samarbeidet dere i mellom, gjerne via familievernkontoret. Det gagner datteren deres. 

Viss det kommer frem ting i samtale med jenta deres som er vanskelig for henne så fortell dette til familievernkontoret. Eller snakk med helsesykepleier/helsestasjon og søk om råd. 

Viss det er dette det bunner i, så er det en normal reaksjon fra et barn som opplever noe vanskelig. Og som trenger all støtte og kjærlighet fra begge foreldre, og kanskje en person til i systemet. Og slikt setter en ikke diagnose på. 

[Ulrikke]

Jeg forstår ikke helt hvordan man kan si nei til en time på familievernkontoret når man selv vet at man ikke snakker sammen?? Tenk om det kunne løse noe? Tenk om begge parter kunne finne en slags gylden middelvei når folk utenfra kan gi råd, som ikke er følelsesmessig engasjert i noen av dere?

Jeg vet ikke om datteren deres trenger psykolog. Men hun føler seg sannsynligvis mellom barken og veden (noe hun ikke er alene om, det gjelder selvfølgelig flere barn med skilte foreldre), og det å kunne få lufte tankene sine med noen som verken er mamma eller pappa eller tar "parti" med enten mamma eller pappa kan hjelpe henne med å sortere følelsene sine. Det kan hende hun føler det hjelper henne. Synes det er rart at du skal nekte det - hvis evt psykologen mener h*n ikke er riktig instans vil dere jo informeres om det...

Alternativt kan du ta kontakt med helsesøster/helsesykepleier på skolen til datteren din, spørre om datteren din kan få komme dit og prate? Er du redd for at hun skal fortelle noe? Synes du det er nederlag å ikke fikse alt selv? Hva er årsaken til at du holder så tilbake når det gjelder dette?

Jeg sier ikke at faren har rett, nødvendigvis. Jeg sier ikke at du har det heller. Men jeg har jobbet med barn i mange, mange år, og vet at mange av dem går med ting inni seg de ikke vil fortelle til foreldre, for eksempel. Ting de ville hatt godt av å få snakke om med noen som tåler å stå i det de forteller, altså noen utenforstående med kompetanse....

Anbefaler deg å tenke deg om en gang eller fire til her, TS....

[Gjest Nabokjerringa]

Hvorfor vil du ikke snakke med han hos familievernkontoret? Er du redd for at de skal være på team-pappa? Fvk er en nøytral tredjepart som faktisk hjelper dere til å ha en fornuftig og konstruktiv samtale. 

Skjønner ikke hvorfor du nekter datteren din å snakke med en utenforstående heller. Hvis hun ikke har behov for psykologen så vil jo det komme frem ganske fort. 

 

Synes du høres vanskelig ut å samarbeide med.

[AnonymBruker]

Jeg forstår jo forsåvidt at du skulle ønske at dere slapp «innblanding» fra andre og klarte å ordne opp selv. Men nå gjør dere jo åpenbart ikke det, og da bør dere absolutt involvere flere for datteren deres skyld! 

Det er nok vanlig å føle på skam og at man ikke strekker til som forelder i slike tilfeller. Jeg tror det er det som gjør at mange kvier seg for at «utenforstående» skal «blandes inn». Jeg vet ikke om det er derfor du er imot dette, TS - men hvis det er tilfelle bør  du bør legge stoltheten til side, for datters skyld. 

Hvis hun ikke trenger psykolog, vil jo psykolog oppdage dette. Det skader henne ikke å gi det en sjanse. 

Anonymkode: c689f...4c6