Må vi sitte og vente på sexlyst?

[AnonymBruker]

Oops, trykket visst riktig likevel. Er ikke helt våken i dag

TS

Anonymkode: ac56e...6b0

[Trolltunge]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt sikkert et sammensatt problem, og det er mange momenter jeg kunne ha trukket frem, men  har valgt så langt å la være for ikke å bli offer for KG’s hurtigarbeidende jury med sine kjappe , bastante dommer; blir ikke mye fruktbar meningsutveksling av slikt 😊. Jeg er mer en gjerne med på en langsom prosess, og egen fysisk nytelse står helt nederst på min prioriteringsliste. For meg er nytelsen optimal når partneren har det godt. Det gjør godt for selvtilliten med tanke på at man har oppnådd noe fint. Tømme rognpåsan kan man gjøre på andre måter. Er i femtiårene, og har ennå til gode å presse meg eller mase meg til sex; det er direkte turn-off for meg. Merker jeg motstand, trekker jeg meg sporenstreks. Har kun hatt tre sexpartnere, hvor nåværende forhold er i det tjuetredje året. Har aldri vært på kaninnivå, men en helt grei frekvens. Ingen nevneverdig nedgang i forbindelse med barnefødsel, men etterhvert gradvis nedgang til månedlig, årlig og så til ingenting. Har noen ganger tenkt at kanskje jeg er for forsiktig; kanskje man skulle på en vennlig men bestemt måte «kjøre på» (men  selvfølgelig med nødvendig forarbeid med tanke på smøring etc; overgangsalderen har vel gjort sitt). Vet fra tidligere at hun til tider kunne like det litt »fort og gæli’». Imidlertid kan det være en litt for stor sjanse å ta dersom det skulle slå feil ut. 

Et forhold uten sex og minimalt med fysisk omgang vil også tære på forholdet generelt. Jeg mener at fysisk nærhet og sex er et verktøy for å knytte et par nærmere sammen og gi næring til forholdet. Partneren, og kanskje en del kvinner generelt, gir inntrykk av at sex skal være en belønning når alt er på stell og oppvasken er tatt. Uansett hvor mye vi som lever i sexløse forhold gjerne vil bidra, må den som sliter med mangel på lyst, ta det første steget. Det er litt for enkelt som enkelte her inne mener, at kvinner som ikke har lyst, er i sin fulle rett til å nekte sex resten av livet. Man må da huske på at man da ikke bare bestemmer over sitt eget sexliv, men også partneren sitt  (forutsatt at ikke KG’s enkle løsninger som utroskap, dumping av partner osv er tema). Det er også slik at når man går inn i et forhold, må man regne med at sex er med på lasset, og ikke en opsjon den ene parten på et eller annet tidspunkt kan velge vekk. Som på mange andre områder i livet må man gjøre en innsats for å få ting til å skje; også på det sexuelle plan. Med henvisning til trådens overskrift; sitter man å venter på at lysten skal dukke opp, er det en stor mulighet for at man venter forgjeves. 
 

(Takker forøvrig for ditt utdypende svar på «GU til besvær». Mine noe irrasjonelle tanker jeg gir uttrykk for der, har sin årsak i det vi drøfter i denne tråden; fysisk og sexuell avvisning osv.)

TS

Anonymkode: ac56e...6b0

Jeg er ikke uenig med noe av det du skriver, og jeg mener også at det å ignorere hvor viktig sex er er å forsømmer forholdet. Jeg mener også at det er å forsømme seg selv. 

Vi mennesker er født med en del behov. Noen av dem helt essensielle for å holde oss i livet, andre essensielle for å LEVE. Å forsømmer sitt (og partners) seksuelle behov, la det dø, det er å velge bort en av de faktorer som er viktig for å LEVE. På nivå med å la smil og latter dø hen, som å la drømmer og håp dø hen, som å la gleden ved det man spiser dø hen, og alle de ting som fyller livet med gode følelser. 

Sex er en fantastisk ting å nyte og glede seg over. Nytelsen i seg selv har en verdi i det å virkelig LEVE, og båndet det skaper mellom to som vil hverandre godt over år, og ønsker å nyte hverandre, bli i det å ta vare på hverandre på alle måter, er viktig. 

Man kan leve uten, som man kan leve uten latter eller drømmer, men hvorfor noen velger bort det som er godt, bra, deilig og viktig for å LEVE, det er utenfor min forstand. 

Personlig ville jeg kjempe for slikt. Det har jeg også gjort. Som kvinner flest dessverre har jeg opplevd angrep på min seksualitet. At den ble tråkket på. 

Den kunne ha blitt ødelagt av det, slik smil og håp kan ødelegges når slikt angripes og tråkkes på.

For meg var min seksualitet viktig nok til å kjempe for den. Vinne den tilbake. 

Jeg ønsker ikke å leve uten å LEVE. På alle måter det er mulig. 

Derfor synes jeg det er ekstra trist å vite at mange kvinner selv forsømmer og ødelegger sin seksualitet, ved å ikke ta hensyn til den, mishandle den ved å ha sex de ikke ønsker til seksualiteten deres er ødelagt, eller ved å påføre den skam ved å skamme seg over sin kropp eller sin lyst til seksualiteten deres er ødelagt. 

Det er ikke uvanlig dessverre at menn skader eller ødelegger kvinners seksualitet, men langt oftere er det likevel kvinner selv som gjør det. Selv om det finnes for mange menn som er ufine, egoistiske og med ønske og vilje destruktive, så er de likevel sjeldne i forhold til hvor mange kvinner som selv ødelegger sin seksualitet, ved å forsømme den og mishandle dem. Det er helt vanlig i tråder der tema er ulik lyst at kvinner skriver at de har sex for mannens skyld, selv om de ikke har lyst. Var det i denne tråden eller en annen jeg leste senest i dag at en kvinne skrev at hun hadde sex uten lyst for mannens skyld, og nevnte det som noe positivt at hun klarte å spille lystig de minutter det tok? 

Akkurat slik er det mange kvinner som dreper sin egen seksualitet, og det er skremmende vanlig. Omtales som noe normalt, så vanlig er det. Kvinner som driver på slik mener til og med at de gjør noe bra for mannen og forholdet. 

Dette er akkurat like bra som å det å ta bittelitt bly i kaffen sin hver dag. Det går fint ganske lenge, men til slutt blir man blyforgiftet, for det blir i kroppen, og til slutt får kroppen for mye totalt sett, og det blir fatalt. 

Seksualiteten sover litt, og i stedet for å gå inn for å vekke den igjen tillater de små voldtekter av seg selv (der de selv er overgriperen egentlig), til de har drept sin egen seksualitet. Såpass godt spiller de, så lenge det lar seg gjøre, at gode menn, som aldri ville finne på å ha sex med henne om han visste at hun egentlig teller minutter til han blir ferdig, er helt uvitende om hvor de er på vei. Strak vei mot hennes seksuelle død, dermed hans også som konsekvens, om man ikke slutter med det før det blir fatalt. 

Så lenge det er liv i personen er det imidlertid håp, men akkurat som om smilet dør (depresjon), eller glede over mat forsvinner (anoreksi), med mer, må ønsket om å fikse det være til stede for å få fikset det. Det hjelper ikke hva andre taler om, de kan bare støtte på veien, det er den som har et problem som må ØNSKE å bli bedre. Ellers er det håpløst. 

Ja, du har gjort litt feil du også. Du har ikke krevd, og du har ikke tatt tak i dette før det gikk helt galt. 

Jeg har en mann som ble psykisk syk. Så lenge jeg var forståelsesfull og aksepterte at han var dårlig, levde med det og la indirekte til rette for at det var ok å synke ned, tror du at han ble bedre? Nei, han ble stadig sykere. Først da jeg sa klart og tydelig NOK, og det å ikke ta ansvar for egne sykdom fikk konsekvenser ved at jeg da ikke lenger var villig til å akseptere, forstå og legge til rette for at han slapp å ta tak i det fikk han selv motivasjon til å fikse problemet. 

Hvordan du har forstått, akseptert og lagt til rette for denne utviklingen er direkte sammenlignbart. Du skulle tatt tak da det begynte å bli et problem, ikke ventet og klamret deg til at det skulle gå over. 

Det går ikke over nå heller, uten at du setter krav. Du må være tydelig på at du ikke kan leve med dette, at konsekvensene er at du ikke holder det ut, og faktisk være villig til å miste henne om hun likevel ikke orker den kampen, eller er villig til å ta den. Det kan faktisk hende at hun ikke er glad nok i deg til å orke å ta den kampen for din skyld. Slik jeg i utgangspunktet ikke kunne vite at min mann var glad nok i meg til å ønske å kjempe seg frisk da jeg sa NOK. 

Min mann viste seg å være glad nok i meg til å ta kampen da, og forhåpentligvis er din kone glad nok i deg til å ta kampen for din skyld. Isåfall bør du støtte henne i den, men ikke tro et øyeblikk til at dette bare kommer til å gå over uten at du våger å være tydelig i å kreve det. Er du feig i det vil det ikke skje noe. Hun må ønske det selv om noe skal skje, og ved at du bare aksepterer skjer det ingenting. Ingen verdens ting. 

Du har prøvd det å vente på at dette skal gå over. Suksessraten på det, hvor peker den? 

 

[kisskissbangbang]

På 21.11.2019 den 17.00, Bamseklemmer skrev:

Sexlysten er det noe alle kan gjøre noe med, det er nesten det samme som matlyst🤫

 

Jeg er helt enig i at sex er viktig i et forhold, og at man burde jobbe for å mane fram lyst dersom den ikke er der. Jeg vil bare skyte inn én ting: Her sammenlignes sexlyst med matlyst, og jeg kan fortsette på den. Dersom jeg spiser når jeg har skikkelig dårlig matlyst vokser maten i munnen min og jeg føler meg kvalm. Det er ikke nødvendigvis sånn at mat blir godt bare fordi jeg putter noe av den i munnen, ikke engang matretter jeg vanligvis er veldig glad i.

Det samme gjelder for sex, dersom jeg en sjelden gang virkelig ikke har lyst på sex, så hjelper ikke klining, kyssing på halsen, eller "å slippe til mannen på musa". Dette fremkaller bare ubehag i de tilfeller. Det er ikke sånn at alle alltid blir kåte bare de tar på seg sjøl eller blir tatt på. 

[kisskissbangbang]

Legger til: TS, du sier at du lever i et sexløst ekteskap, og du mener at kona di motsetter seg å være kåt, eller at du trur hun hadde blitt kåt bare hun slapp deg til fysisk. Her trur jeg du hadde hatt godt av å ta et steg tilbake.

Jeg vil anta at du har prøvd, prøvd og prøvd å slippe til fysisk. Prøvd å tenne henne med fysiske tilnærmelser, kanskje også presset henne litt på disse tingene du nevner i HI. Det hadde vært en sikker lystdreper for meg, i en periode lysta var litt laber i utgangspunktet. Da hadde sex blitt forbundet med stress og tanker og følelser om å ikke strekke til, ikke få til det partneren ønsker, og kjærtegn av den erotiske typen hadde bare fremkalt ubehag og stress. 

Jeg tenker at en sånn situasjon fort kan bli veldig fastlåst. Jo mer du "presser", jo mindre lyst får hun. Har dere forsøkt alternative tilnærminger (altså noe anna enn at du føler at hun bare burde slippe deg til på musa?)? Har dere prata skikkelig ut om det, der du faktisk er opptatt av å HØRE PÅ HENNE og forstå henne, ikke bare presse gjennom eget syn og egen agenda? 

Å tafse litt, og å bruke berøring for å minne partneren på at sex er godt, fungerer nok bedre i forhold der sexlivet vanligvis er aktivt og sunt, men det bare er en inni i en treg periode. I et forhold der sex har blitt et problem vil det virke mot sin hensikt. 

[Bamseklemmer]

Fornuftig dame du @kisskissbangbang du har så mye rett i det du skriver, og håper noen tar til seg dette å leser dine tips!

Ja ting kan fort bli værre hvis man prøver for mye, det samme gjelder for de som skal kurere orgasmesvikt hos kvinnen. De fleste tilfellene der de sliter med sine problem, er at de ikke kommuniserer med hverandre. Mitt tips her er å være mere åpen om alt, ingenting skal være kleint. Jeg vedder alt jeg eier på at de som kommuniserer godt og har forståelse på dette, har et fantastisk sex og samliv. Alt kan løses👌

Endret 23. november 2019 av Bamseklemmer

[AnonymBruker]

7 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Legger til: TS, du sier at du lever i et sexløst ekteskap, og du mener at kona di motsetter seg å være kåt, eller at du trur hun hadde blitt kåt bare hun slapp deg til fysisk. Her trur jeg du hadde hatt godt av å ta et steg tilbake.

Jeg vil anta at du har prøvd, prøvd og prøvd å slippe til fysisk. Prøvd å tenne henne med fysiske tilnærmelser, kanskje også presset henne litt på disse tingene du nevner i HI. Det hadde vært en sikker lystdreper for meg, i en periode lysta var litt laber i utgangspunktet. Da hadde sex blitt forbundet med stress og tanker og følelser om å ikke strekke til, ikke få til det partneren ønsker, og kjærtegn av den erotiske typen hadde bare fremkalt ubehag og stress. 

Jeg tenker at en sånn situasjon fort kan bli veldig fastlåst. Jo mer du "presser", jo mindre lyst får hun. Har dere forsøkt alternative tilnærminger (altså noe anna enn at du føler at hun bare burde slippe deg til på musa?)? Har dere prata skikkelig ut om det, der du faktisk er opptatt av å HØRE PÅ HENNE og forstå henne, ikke bare presse gjennom eget syn og egen agenda? 

Å tafse litt, og å bruke berøring for å minne partneren på at sex er godt, fungerer nok bedre i forhold der sexlivet vanligvis er aktivt og sunt, men det bare er en inni i en treg periode. I et forhold der sex har blitt et problem vil det virke mot sin hensikt. 

Setter pris på innspill. Jeg skriver i tilsvar til Trolltunge at press/mas om sex har aldri funket for meg, og er dermed heller ikke praktisert. «Slippe til med tunga på musa» var ment som en metafor på at  den parten som har mistet lysten kanskje burde gi små tilnærmelser, som også du skriver, en sjanse, og ikke kategorisk motarbeide lysten til å ha lyst. Når ikke lysten kommer dalende ned fra himmelen av seg selv, må man kanskje gjøre en liten innsats for at ting skal ha mulighet til å komme i gang. Mulig jeg tar feil, men jeg oppfatter ditt innlegg litt i skuffen for de som mener noe slikt som; «vi har mistet lysten, kvinners sexualitet er så inn i granskauen komplisert at det er altfor mye jobb å gjøre noe med det, så la oss være i fred. Vi har vendt oss til å være uten sex, og trives med det. Mye annet viktigere å drive med»

Dette er selvfølgelig satt på spissen, men det skremmer meg litt, og jeg tror det dessverre er riktig, det jeg leser om at kvinner som ikke har sexlyst, synes det er helt greit. Hvorfor skal man jobbe for å få i gang noe man fint greier seg uten, og ikke savner? Da er man tilbake til det en annen skrev her inne at ikke bare har man mistet lysten til sex, man har også mistet lysten til å ha lyst på sex. 
Du nevner kommunikasjon, og det er uten tvil et av de viktigste verktøy til suksess. Det fordrer imidlertid at man er villig til å kommunisere. I mitt tilfelle blir et hvert forsøk på å få til en samtale avfeid som mas. Dette er ting som det ikke skal snakkes om. Det er jo forståelig; hvorfor i all verden skal man gidde å samtale om noe man likevel ikke er det spor interessert i, og heller ikke ønsker å bli interessert i?
 

TS

Anonymkode: ac56e...6b0

[kisskissbangbang]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Setter pris på innspill. Jeg skriver i tilsvar til Trolltunge at press/mas om sex har aldri funket for meg, og er dermed heller ikke praktisert. «Slippe til med tunga på musa» var ment som en metafor på at  den parten som har mistet lysten kanskje burde gi små tilnærmelser, som også du skriver, en sjanse, og ikke kategorisk motarbeide lysten til å ha lyst. Når ikke lysten kommer dalende ned fra himmelen av seg selv, må man kanskje gjøre en liten innsats for at ting skal ha mulighet til å komme i gang. Mulig jeg tar feil, men jeg oppfatter ditt innlegg litt i skuffen for de som mener noe slikt som; «vi har mistet lysten, kvinners sexualitet er så inn i granskauen komplisert at det er altfor mye jobb å gjøre noe med det, så la oss være i fred. Vi har vendt oss til å være uten sex, og trives med det. Mye annet viktigere å drive med»

Dette er selvfølgelig satt på spissen, men det skremmer meg litt, og jeg tror det dessverre er riktig, det jeg leser om at kvinner som ikke har sexlyst, synes det er helt greit. Hvorfor skal man jobbe for å få i gang noe man fint greier seg uten, og ikke savner? Da er man tilbake til det en annen skrev her inne at ikke bare har man mistet lysten til sex, man har også mistet lysten til å ha lyst på sex. 
Du nevner kommunikasjon, og det er uten tvil et av de viktigste verktøy til suksess. Det fordrer imidlertid at man er villig til å kommunisere. I mitt tilfelle blir et hvert forsøk på å få til en samtale avfeid som mas. Dette er ting som det ikke skal snakkes om. Det er jo forståelig; hvorfor i all verden skal man gidde å samtale om noe man likevel ikke er det spor interessert i, og heller ikke ønsker å bli interessert i?
 

TS

Anonymkode: ac56e...6b0

Du tar veldig feil, jeg har vel ikke sagt noe som tyder på at jeg mener dette? 

Jeg tror at de aller fleste ønsker å ha et aktivt og godt sexliv. Og at dersom den ene parten rett og slett har slutta å ville ha sex så er det noe galt. Da er det dette bakenforliggende problemet en bør fokusere på, og alt annet (mas, skuffelse osv.) gir bare mer stress. 

For meg høres det ut som om du er litt sint på kvinnelig seksualitet, for å si det litt flåsete. Du sier "kvinnelig seksualitet er så inni granskauen komplisert" litt hånete, når faktum er at den faktisk ofte er det. Og dersom du faktisk ønsker å vekke til live sexlivet med kona di igjen så må du legge bort forakten og skifte innstilling. Hvis den er komplisert, annerledes enn din, vanskelig å forstå; jobb med å forstå den da! Interesser deg for den, for henne, finn strategier som du ikke har forsøkt før. Jeg forstår at du skulle ønske at hun tente av at du tok på henne, eller at hennes seksualitet var likere din, men nå er den jo ikke det per nå, og da nytter det ikke å forholde seg til hvordan du MENER ting burde være.

Du forsøker jo å løse et problem her. Akkurat nå tenker jeg (og det er helt naturlig!) at du er i lott sånn konfliktmodus. I alle fall leser jeg det sånn. Du er frustrert, lei, sur, og skjønner ikke hvorfor hun ikke kan ta seg sammen. Men å gå i skyttergrava eller å sitte på din kant og være sint og bitter forandrer jo ingenting, og dersom det er forandring du ønsker deg så må du se på andre måter å håndtere det på.

Når det er sagt så tror jeg at det også finnes dem som ikke bryr seg stort om sex, som helt fint kan leve uten, og som ikke er villig til å jobbe med problemet sammen med partneren sin. Og for alt jeg veit gjelder dette kona di. At hun ikke ønsker kommunikasjon rjndt det er et stort problem. I disse tilfeller tenker jeg at partneren har full rett til (og bør) stille et ultimatum; "jobb aktivt med dette, forsøk å finne lyst, forsøk å gå meg i møte, ellers blir det vanskelig for meg å fortsette å leve sammen med deg.". Jeg hadde ikke villet leve resten av livet mitt med et menneske som ikke var interessert i intim/seksuell kontakt med meg, for meg er seksualitet og å føle meg ønsket og begjært altfor viktig. 

Endret 23. november 2019 av kisskissbangbang

[Trolltunge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Setter pris på innspill. Jeg skriver i tilsvar til Trolltunge at press/mas om sex har aldri funket for meg, og er dermed heller ikke praktisert. «Slippe til med tunga på musa» var ment som en metafor på at  den parten som har mistet lysten kanskje burde gi små tilnærmelser, som også du skriver, en sjanse, og ikke kategorisk motarbeide lysten til å ha lyst. Når ikke lysten kommer dalende ned fra himmelen av seg selv, må man kanskje gjøre en liten innsats for at ting skal ha mulighet til å komme i gang. Mulig jeg tar feil, men jeg oppfatter ditt innlegg litt i skuffen for de som mener noe slikt som; «vi har mistet lysten, kvinners sexualitet er så inn i granskauen komplisert at det er altfor mye jobb å gjøre noe med det, så la oss være i fred. Vi har vendt oss til å være uten sex, og trives med det. Mye annet viktigere å drive med»

Dette er selvfølgelig satt på spissen, men det skremmer meg litt, og jeg tror det dessverre er riktig, det jeg leser om at kvinner som ikke har sexlyst, synes det er helt greit. Hvorfor skal man jobbe for å få i gang noe man fint greier seg uten, og ikke savner? Da er man tilbake til det en annen skrev her inne at ikke bare har man mistet lysten til sex, man har også mistet lysten til å ha lyst på sex. 
Du nevner kommunikasjon, og det er uten tvil et av de viktigste verktøy til suksess. Det fordrer imidlertid at man er villig til å kommunisere. I mitt tilfelle blir et hvert forsøk på å få til en samtale avfeid som mas. Dette er ting som det ikke skal snakkes om. Det er jo forståelig; hvorfor i all verden skal man gidde å samtale om noe man likevel ikke er det spor interessert i, og heller ikke ønsker å bli interessert i?
 

TS

Anonymkode: ac56e...6b0

Mas eller furting er ikke veien å gå nei, men "press" i form av klar tale kan være nødvendig. Er nødvendig vil jeg si. 

Jeg synes at du skal si ærlig og direkte "Jeg har forstått at du ikke engang er villig til å diskutere det at vi har endt opp med et ikke-eksisterende sexliv, men dette er et så stort problem for meg at jeg har kommet til et punkt hvor jeg ikke klarer å leve slik lenger, og du har egentlig bare to valg. Enten er du villig til at vi kommuniserer i forhold til dette, eller så må jeg tolke din uvillighet i forhold til all dialog rundt dette slik at du rett og slett ikke bryr deg nok om meg og hvor vondt dette føles for meg til at vi egentlig har et grunnlag for å fortsette vårt samliv. Hensyn til hverandre er noe som må gå to veier. Det kan ikke være slik at bare jeg skal ta hensyn til at du ikke engang vil diskutere problemet, når det å ikke ha noe dialog om dette knuser meg. Jeg vet ikke engang hva problemet egentlig er, jeg vet ikke om det er noe jeg kan gjøre eller hjelpe deg med, og jeg klarer ikke lenger å bære at dette ikke engang kan snakkes om, for det kaller du mas. Jeg mener at jeg tvert imot har vært veldig tålmodig, men nå TRENGER jeg at vi snakker om dette. Om du ikke klarer å ta hensyn til hvor sårt og fortvilet jeg trenger en dialog rundt dette kan jeg ikke annet enn å konkludere med at du rett og slett ikke bryr deg om hvordan jeg har det i denne situasjonen. Jeg skal ikke si noe mer her og nå, men du har rett og slett et valg nå. Enten tar du også hensyn til meg, i det at jeg virkelig trenger en dialog rundt dette, eller så må jeg konkludere med at i dette forholdet er det tydelig at kun jeg skal ta hensyn. Bryr du deg så lite om hvordan jeg har det har vi egentlig ikke et forhold, og det er lite vits i å fortsette med å ha et samliv. Så jeg ber deg tenke deg godt om nå, og du får ta dette opp om vårt samliv faktisk er viktig nok for deg til å være villig til å møte meg i mitt behov for dialog rundt dette. Går det nå uker og du tar det ikke opp, så har jeg fått mitt svar. Det vil jeg synes er veldig trist, men jeg har det såpass vondt i det at vi ikke engang kan snakke om dette at et trist svar et bedre enn å vite ingenting. Du har tre uker på deg nå, i å enten velge at vi har en åpen dialog rundt dette, eller å tie, og med det si meg at du rett og slett ikke bryr deg nok om meg til å være villig til å komme meg i møte. Er dine følelser for meg så kalde, og ditt ønske om å ha et samliv videre så svakt, så har vi noen helt andre samtaler vi nødvendigvis må ta. Det er ditt valg hvilken samtaler vi skal ha, men taushet og å bli avvist fungerer ikke for meg lenger. Det er for vondt! "

[Geojak]

Som jeg har nevnt her, har min kone og jeg det veldig mye på samme måte som TS. Kjenner meg/oss igjen i veldig mye sv det TS skriver.

Da vi var yngre, hendte det vi så på erotisk/porno film sammen, begge likte det, og vi ble alltid tent av det. Foreslår jeg nå at vi kanskje skal se en slik film sammen, blir det alltid avvist, jeg mistenker jo det er fordi hun ikke har lyst til å bli tent.

Innimellom skulle jeg ønske hun likte å kose med seg selv, fordi jeg har et håp om at det kunne vekke henne. Men hun har aldri likt det, hvertfall etter hva hun har sagt. Jeg tror det har sammenheng med barndom, hun vokste opp i bedhusmiljø, der det nok var viktig med «hendene over dyna.»

Vi har snakket om hennes manglende lyst, men hun konkluderer med «sånn er det bare» og at det ikke er noe jeg kan bidra med for å bedre det. Hun poengterer at det er ikke meg, men henne problemet henger på.

Jeg er nok for feig til å stille ultimatumet som foreslåes her, samtidig er det vondt å føle på mangel av fysisk nærhet. Det mengler jo ikke bare sex, men en klem eller et lite kyss nå og da, hadde vært herlig. Mulig hun er redd det skal trigge at jeg tror det er åpning for mer og gå videre..

Kan nok være jeg bør ta praten Trolltunge nevner, men synes det er vanskelig. Føler at det kan virke barnslig, eller galt å si at vil du ikke være intim må vi vurdere forholdet. Ønsker liksom å være sikker på å ha forsøkt alle andre utveier før jeg eventuelt går til det skrittet..

[Trolltunge]

24 minutter siden, Geojak skrev:

Som jeg har nevnt her, har min kone og jeg det veldig mye på samme måte som TS. Kjenner meg/oss igjen i veldig mye sv det TS skriver.

Da vi var yngre, hendte det vi så på erotisk/porno film sammen, begge likte det, og vi ble alltid tent av det. Foreslår jeg nå at vi kanskje skal se en slik film sammen, blir det alltid avvist, jeg mistenker jo det er fordi hun ikke har lyst til å bli tent.

Innimellom skulle jeg ønske hun likte å kose med seg selv, fordi jeg har et håp om at det kunne vekke henne. Men hun har aldri likt det, hvertfall etter hva hun har sagt. Jeg tror det har sammenheng med barndom, hun vokste opp i bedhusmiljø, der det nok var viktig med «hendene over dyna.»

Vi har snakket om hennes manglende lyst, men hun konkluderer med «sånn er det bare» og at det ikke er noe jeg kan bidra med for å bedre det. Hun poengterer at det er ikke meg, men henne problemet henger på.

Jeg er nok for feig til å stille ultimatumet som foreslåes her, samtidig er det vondt å føle på mangel av fysisk nærhet. Det mengler jo ikke bare sex, men en klem eller et lite kyss nå og da, hadde vært herlig. Mulig hun er redd det skal trigge at jeg tror det er åpning for mer og gå videre..

Kan nok være jeg bør ta praten Trolltunge nevner, men synes det er vanskelig. Føler at det kan virke barnslig, eller galt å si at vil du ikke være intim må vi vurdere forholdet. Ønsker liksom å være sikker på å ha forsøkt alle andre utveier før jeg eventuelt går til det skrittet..

Nå formulerte jeg det ikke akkurat slik du skriver. Din formulering ga meg tvert imot en vond følelse av at hun da skal si seg villig til å ha sex kun for din del, uten egen lyst, og det er noe jeg er sterkt kritisk til. Skrevet om det i tidligere innlegg. 

Ts sin situasjon er at de ikke engang snakker om dette, og det TRENGER han. Dere snakker om det, men det er faktisk ikke nok at hun bare konkluderer med at det er slik. Du må vite hvorfor det er slik, og hun må jo også være villig til å jobbe med problemet. Det henger på henne sier hun, du kan ikke gjøre noe sier hun, men hva gjør hun?

Dette er ikke et ikke løsbart problem. Det er ikke slik at hun har mistet en fot, og den kan ikke vokse ut igjen. Dette kan fikses, men hun må ønske å fikse det. 

Så ja, dere må prate mer, og du må være klar på hva dette gjør med deg, si at det ikke er godt nok å bare slå fast at slik er det. "Enten har du sex med meg eller så er forholder over" er imidlertid ikke hvordan du bør fremlegge det. Du må vite årsaken, og du må være klar på at det ikke er godt nok å bare si "slik er det". 

Det trenger ikke å være slik, men hun må jobbe med hvorfor det er blitt slik. Det er på den måten du må være tøff. Å få diskusjonen videre fra "slik er det". 

TS må være tøff nok til å bare få i gang en samtale rundt dette først og fremst. SÅ må han være tøff på samme måte som deg, å få samtalen videre mot å være løsningsorientert. 

Dere har samme problem, men du har hakket bedre utgangspunkt, slik jeg forstår det dere forteller. Han må først komme dit du er for å komme videre. Du må "bare" komme videre. 

Men ja, dere må begge være både kloke og tøffe for å få deres koner til å forstå at det er nødvendig å jobbe med dette. Få dem til å forstå at dere trenger at de ser behovet for å jobbe med dette, og kreve såpass at damene skjønner at det er nødvendig å jobbe med det. 

Dere må være klare og ærlige. Ikke feige og bare akseptere. Det gir ikke disse damene noe insentiver til å ønske å ta tak i dette. Er det akseptert kan de jo bare la det være slik. 

[Geojak]

3 minutter siden, Trolltunge skrev:

Nå formulerte jeg det ikke akkurat slik du skriver. Din formulering ga meg tvert imot en vond følelse av at hun da skal si seg villig til å ha sex kun for din del, uten egen lyst, og det er noe jeg er sterkt kritisk til. Skrevet om det i tidligere innlegg. 

Ts sin situasjon er at de ikke engang snakker om dette, og det TRENGER han. Dere snakker om det, men det er faktisk ikke nok at hun bare konkluderer med at det er slik. Du må vite hvorfor det er slik, og hun må jo også være villig til å jobbe med problemet. Det henger på henne sier hun, du kan ikke gjøre noe sier hun, men hva gjør hun?

Dette er ikke et ikke løsbart problem. Det er ikke slik at hun har mistet en fot, og den kan ikke vokse ut igjen. Dette kan fikses, men hun må ønske å fikse det. 

Så ja, dere må prate mer, og du må være klar på hva dette gjør med deg, si at det ikke er godt nok å bare slå fast at slik er det. "Enten har du sex med meg eller så er forholder over" er imidlertid ikke hvordan du bør fremlegge det. Du må vite årsaken, og du må være klar på at det ikke er godt nok å bare si "slik er det". 

Det trenger ikke å være slik, men hun må jobbe med hvorfor det er blitt slik. Det er på den måten du må være tøff. Å få diskusjonen videre fra "slik er det". 

TS må være tøff nok til å bare få i gang en samtale rundt dette først og fremst. SÅ må han være tøff på samme måte som deg, å få samtalen videre mot å være løsningsorientert. 

Dere har samme problem, men du har hakket bedre utgangspunkt, slik jeg forstår det dere forteller. Han må først komme dit du er for å komme videre. Du må "bare" komme videre. 

Men ja, dere må begge være både kloke og tøffe for å få deres koner til å forstå at det er nødvendig å jobbe med dette. Få dem til å forstå at dere trenger at de ser behovet for å jobbe med dette, og kreve såpass at damene skjønner at det er nødvendig å jobbe med det. 

Dere må være klare og ærlige. Ikke feige og bare akseptere. Det gir ikke disse damene noe insentiver til å ønske å ta tak i dette. Er det akseptert kan de jo bare la det være slik. 

Takk for at du tar deg tid til å gi gode råd, setter stor pris på det!

jeg vet at problemet ikke løses her inne, og beklager til TS om jeg «stjeler» litt av tråden.

Men det føles litt befriende å skrive om det her, og se at det finnes andre i samme situasjon. Og rådene tilTrolltunge er gode å ha med seg, gir liksom litt bedre innfallsvinkel til neste samtale. Ønsker jo å finne måter å ta opp og prate om temaet med kona, uten at hun skal oppfatte det som mas. Har fortalt henne før at det er vondt for meg å ha dette savnet til nærhet. Hun sier hun forstår det, men har ikke virket villig til å prøve å gjøre noe med det. 

Noe av problemet er nok at hun ikke ser eller kan tenke seg hvordan hun skal få kysten tilbake. Det er jo ikke bare å sette i gang om lysten overhode ikke er der. Utfordringen for meg er å finne en måte hun kan bli tent på, og så snakke med henne om hun kan tenke seg å prøve det. Derav jeg tenkte at om hun enda bare hadde kunnet kose med seg selv, for da hadde hun jo selv kunnet styre når hun stopper. Om hun slipper til meg, kan det jo være hun ikke vil stoppe meg for at jeg ikke skal bli skuffet eller såret. Dermed er det lettere for henne å la det være, så hun slipper den følelsen.

Så jeg leter litt etter hvordan hun kan prøve å bli tent, samtidig som h7n føler hun har full kontroll og kan stoppe når hun selv vil uten at jeg skal bli skuffet.

Men da er jeg tilbake til «lyst til å få lyst» Vi har snakket om hvor deilig det er når vi har sex, men fortsatt virker det som hun unngår å bli tent. Og samtalen ender som regel med «sånn er det bare, kan ikke gjøre noe med det» Det er da jeg sliter litt med hvordan få den samtalen til å gå videre, til å finne en årsak, eller grunn til at hun ikke har lyst til å få lyst.

vind sirkel for jo lenger tid det går mellom hver gang, jo mer svekkes jo lysten..

[Trolltunge]

1 time siden, Geojak skrev:

Takk for at du tar deg tid til å gi gode råd, setter stor pris på det!

jeg vet at problemet ikke løses her inne, og beklager til TS om jeg «stjeler» litt av tråden.

Men det føles litt befriende å skrive om det her, og se at det finnes andre i samme situasjon. Og rådene tilTrolltunge er gode å ha med seg, gir liksom litt bedre innfallsvinkel til neste samtale. Ønsker jo å finne måter å ta opp og prate om temaet med kona, uten at hun skal oppfatte det som mas. Har fortalt henne før at det er vondt for meg å ha dette savnet til nærhet. Hun sier hun forstår det, men har ikke virket villig til å prøve å gjøre noe med det. 

Noe av problemet er nok at hun ikke ser eller kan tenke seg hvordan hun skal få kysten tilbake. Det er jo ikke bare å sette i gang om lysten overhode ikke er der. Utfordringen for meg er å finne en måte hun kan bli tent på, og så snakke med henne om hun kan tenke seg å prøve det. Derav jeg tenkte at om hun enda bare hadde kunnet kose med seg selv, for da hadde hun jo selv kunnet styre når hun stopper. Om hun slipper til meg, kan det jo være hun ikke vil stoppe meg for at jeg ikke skal bli skuffet eller såret. Dermed er det lettere for henne å la det være, så hun slipper den følelsen.

Så jeg leter litt etter hvordan hun kan prøve å bli tent, samtidig som h7n føler hun har full kontroll og kan stoppe når hun selv vil uten at jeg skal bli skuffet.

Men da er jeg tilbake til «lyst til å få lyst» Vi har snakket om hvor deilig det er når vi har sex, men fortsatt virker det som hun unngår å bli tent. Og samtalen ender som regel med «sånn er det bare, kan ikke gjøre noe med det» Det er da jeg sliter litt med hvordan få den samtalen til å gå videre, til å finne en årsak, eller grunn til at hun ikke har lyst til å få lyst.

vind sirkel for jo lenger tid det går mellom hver gang, jo mer svekkes jo lysten..

Jeg er heldig. Jeg kommer fra en familie der det allerede da jeg var barn naturlig og fint ble forklart at sex var en fin og naturlig ting mellom voksne. Det ble imidlertid også fremholdt at det ikke var noe man skulle ha, eller føle seg presset til å ha, før man var moden nok til å ta godt vare på både seg selv og sin partner i det å ivareta det som noe fint og naturlig. 

Det var holdningen jeg vokste opp med, og jeg var selv en del av at dette siden ble holdningen blant venner. Lyst, kåthet, seksualitet som noe fint og naturlig. Noe vel verdt å ta vare på, dyrke til og med, skamløst. 

Livet skjer, med utfordringer og ting man ikke kan forutse helt, og i det føler jeg meg heldig at jeg fikk et slikt utgangspunkt, og så slike venner, for det at lysten i perioder av livet tar et stup har vel skjedd alle dem jeg kaller nære venninner. Våre menn trengte ikke å slite med det så mye da, for vi bar det til venninner, og rådene for hvordan man fikser det at lysten har sovnet har gått fra den ene til andre, til tredje, og videre. Vi har alle hatt bruk for dem, og vi har alle lykkes med dem. 

Dette er fiksbart! Men den som har problemet må ØNSKE å fikse det. 

Jeg kan selvfølgelig sette opp "oppskriften" på hvordan ene etter andre av oss klarte å vekke sovende seksualitet igjen, men det er to utfordringer med det her. 1. Dette er råd som har blitt delt mellom kvinner som i utgangspunktet synes at det å få liv i seksualiteten sin igjen var så viktig at de (vi) selv ba om å få disse rådene. 2. Det er råd som best gis fra kvinne til kvinne, for det er iallefall ett punkt menn generelt antagelig ikke vil like, kanskje flere, men alle deler i det er nødvendig.

Min mann ville definitivt ikke like ene parten i dette, selv om han sikkert er glad for at han har en kone som ikke lot seksualiteten dø hen helt da den sovnet en perioden. Ingen av rådene innebærer utroskap, men det er en del som innebærer å aktivt tenke seksuelt i forhold til menn man møter på generelt, og ja... min mann lever lykkelig uvitende om dette, og hadde ikke likt det. Spesielt når det er litt dødt seksuelt mellom to er det kanskje tøft at det er et nødvendig og viktig element i det å vekke egen seksualitet igjen. 

Så jeg kan gi rådene, men det er dere som må inspirere damene til å se viktigheten i å gå gjennom en slik prosess, at de ser det som nødvendig og som noe de er villig til å legge innsatsen i, og dere må isåfall ikke være negative til at det kan være elementer i det som kan være noe ubehagelig for dere. 

Hadde min mann visst om stegene som var nødvendige, og mast på meg i forhold til hvilke tanker jeg bevisst gjorde meg om andre menn, gitt meg negative følelser rundt det med sjalusi, så hadde jeg nok gitt opp. Med de konsekvenser det hadde fått også for ham. Jeg synes det punktet var litt vanskelig og ubehagelig i utgangspunktet, og hadde han gjort det verre ville det blitt umulig. 

Om dere er så heldige å få følge deres kvinner gjennom en slik "oppvåkning" (heldige fordi det innebærer at de faktisk er villige til å gjøre det), så må dere altså være kloke nok til å ikke ødelegge prosessen ved å spørre om hvilke tanker de klarer å gjøre seg, om hvem. Angående det punktet vil jeg si at eneste lovlige spørsmål kan være "Har du klart å leke deg med noen seksuelle tanker i dag?", og gi anerkjennelse for innsatsen dersom svaret er ja. Ikke NOE spørsmål angående detaljer. Ingen hvem, hva eller hvorfor. Dette er vanskelig nok uten risiko for kritikk for hvilke fantasier og tanker man klarer å jobbe med. 

[AnonymBruker]

Jeg er i ett forhold på 5.året og har nå de siste mnd'ene, begynte å slite med sexlyst. Det er klart at krangling og div ødelegger lysten også, men når man ligger i senga, og virkelig PRØVER å få lyst, så trenger men ofte litt hjelp! Når vi ligger i senga og kjæresten min merker at jeg ikke er særlig kåt, mens pikken hans står rett opp, så hjelper det meg lite at han spør om jeg kan suge han/sleike på nippler osv. JEG trenger starthjelp, ikke han. Da ender det med at jeg heller er tilstede, men deltar ikke stort. Han er av typen som mister lysten, om jeg verbalt sier hva jeg ønsker, så da må jeg jo bare belage meg på at han er synsk..🙄

Anonymkode: 104b4...fad

[Geojak]

7 timer siden, Trolltunge skrev:

Jeg er heldig. Jeg kommer fra en familie der det allerede da jeg var barn naturlig og fint ble forklart at sex var en fin og naturlig ting mellom voksne. Det ble imidlertid også fremholdt at det ikke var noe man skulle ha, eller føle seg presset til å ha, før man var moden nok til å ta godt vare på både seg selv og sin partner i det å ivareta det som noe fint og naturlig. 

Det var holdningen jeg vokste opp med, og jeg var selv en del av at dette siden ble holdningen blant venner. Lyst, kåthet, seksualitet som noe fint og naturlig. Noe vel verdt å ta vare på, dyrke til og med, skamløst. 

Livet skjer, med utfordringer og ting man ikke kan forutse helt, og i det føler jeg meg heldig at jeg fikk et slikt utgangspunkt, og så slike venner, for det at lysten i perioder av livet tar et stup har vel skjedd alle dem jeg kaller nære venninner. Våre menn trengte ikke å slite med det så mye da, for vi bar det til venninner, og rådene for hvordan man fikser det at lysten har sovnet har gått fra den ene til andre, til tredje, og videre. Vi har alle hatt bruk for dem, og vi har alle lykkes med dem. 

Dette er fiksbart! Men den som har problemet må ØNSKE å fikse det. 

Jeg kan selvfølgelig sette opp "oppskriften" på hvordan ene etter andre av oss klarte å vekke sovende seksualitet igjen, men det er to utfordringer med det her. 1. Dette er råd som har blitt delt mellom kvinner som i utgangspunktet synes at det å få liv i seksualiteten sin igjen var så viktig at de (vi) selv ba om å få disse rådene. 2. Det er råd som best gis fra kvinne til kvinne, for det er iallefall ett punkt menn generelt antagelig ikke vil like, kanskje flere, men alle deler i det er nødvendig.

Min mann ville definitivt ikke like ene parten i dette, selv om han sikkert er glad for at han har en kone som ikke lot seksualiteten dø hen helt da den sovnet en perioden. Ingen av rådene innebærer utroskap, men det er en del som innebærer å aktivt tenke seksuelt i forhold til menn man møter på generelt, og ja... min mann lever lykkelig uvitende om dette, og hadde ikke likt det. Spesielt når det er litt dødt seksuelt mellom to er det kanskje tøft at det er et nødvendig og viktig element i det å vekke egen seksualitet igjen. 

Så jeg kan gi rådene, men det er dere som må inspirere damene til å se viktigheten i å gå gjennom en slik prosess, at de ser det som nødvendig og som noe de er villig til å legge innsatsen i, og dere må isåfall ikke være negative til at det kan være elementer i det som kan være noe ubehagelig for dere. 

Hadde min mann visst om stegene som var nødvendige, og mast på meg i forhold til hvilke tanker jeg bevisst gjorde meg om andre menn, gitt meg negative følelser rundt det med sjalusi, så hadde jeg nok gitt opp. Med de konsekvenser det hadde fått også for ham. Jeg synes det punktet var litt vanskelig og ubehagelig i utgangspunktet, og hadde han gjort det verre ville det blitt umulig. 

Om dere er så heldige å få følge deres kvinner gjennom en slik "oppvåkning" (heldige fordi det innebærer at de faktisk er villige til å gjøre det), så må dere altså være kloke nok til å ikke ødelegge prosessen ved å spørre om hvilke tanker de klarer å gjøre seg, om hvem. Angående det punktet vil jeg si at eneste lovlige spørsmål kan være "Har du klart å leke deg med noen seksuelle tanker i dag?", og gi anerkjennelse for innsatsen dersom svaret er ja. Ikke NOE spørsmål angående detaljer. Ingen hvem, hva eller hvorfor. Dette er vanskelig nok uten risiko for kritikk for hvilke fantasier og tanker man klarer å jobbe med. 

Nå vet jeg jo ikke alt hva dette inneholder. Men om min kone kunne fått tilbake lysten på sex ved å fantasere, og tenke sexuelt om andre menn, ja så hadde det vært helt greit for meg.

men som du sier, det blir nok feil at det kommer fra meg, tror ikke hun går på den «jeg har lest at».... så fra kvinne til kvinne er nok rett. Men da må hun selv ønske å gjøre noe med det, så mye at hun faktisk snakker med andre om det, og der jeg redd det stopper opp litt i den gamle «sånn er det bare» holdningen. Om jeg bare på et eller annet fornuftig vis kunne fått henne til å innse at dette er mulig å løse om hun bare vil det nok selv... uten at det blir mas fra min side, livredd for at jeg skal oppfattes som masende nemlig. Redd for at mas kan låse situasjonen enda mer.

 

[Geojak]

Siden jeg skrev endel i denne tråden, vil jeg komme med en liten oppdatering.

Nå i juledagene har vi hatt tid til å prate sammen, bare vi to (min kone og jeg). Jeg dristet meg da til å stille spørsmålet direkte: «er du fornøyd slik det er nå, og vil du slå deg til ro med at vi ikke skal ha sex noe mer»?

Til det svarte hun, at nei hun følte ikke at sex livet er over, og hun ønsker vi skal ha sex igjen, men kan ikke si noe om når, ettersom hun plages med lite lyst om dagen. På direkte spørsmål bekreftet hun at hun har «lyst til å ha lyst», men hun kan ikke svare meg på hvordan vi kan vekke lysten.
Det gir meg likevel håp, og jeg ønsker å jobbe sammen med henne, for å «finne» tilbake til lysten.
jeg må bare passe meg for å bli masete, og oppfattes dom sutrete tenker jeg, 
Det høres jo ut som hun ønsker å finne tilbake til lysten, men den er godt gjemt 😉

Håper på en ny «vår» der vi finner tilbake til hverandre også fysisk.. inntil det lever jeg på minnene om det som har vært, hvor god og fantastisk hun er å elske med, de minnene gjør at jeg tenker det er verdt å vente, og jobbe sammen for å oppnå felles nytelse igjen.

[Bamseklemmer]

12 timer siden, Geojak skrev:

Det gir meg likevel håp, og jeg ønsker å jobbe sammen med henne, for å «finne» tilbake til lysten.
jeg må bare passe meg for å bli masete, og oppfattes dom sutrete tenker jeg, 
Det høres jo ut som hun ønsker å finne tilbake til lysten, men den er godt gjemt 😉

Smart og forståelsesfull du Geojak, tror faktisk hun har gruet seg å fortelle dette til deg. Å si at man mangler sexlyst er ikke så enkelt som man skal tro. Nå som dere er mere åpen om dette, blir det nok bedre etterhvert. En god start er å ligge tett inntil henne, uten noe form for press. I slike tilfeller når man skal prøve å sette fart i sexlivet igjen, kan det være smart å pusse opp soverommet... Endringer kan "vaske bort" litt dårlige minner og tilføre mere sexlyst😉

[AnonymBruker]

Prevensjon ødelegger all lyst . Men kondom er jo så fælt for mannen må vite . Faker og later , men har egentlig null lyst og utbytte av sex . Har akseptert at sånn er det med dagens prevensjon og ego menn 

Anonymkode: 9b991...a2e

[Jasmine9]

På 19.11.2019 den 18.44, AnonymBruker skrev:

Sexlyst har vært debattert et par ganger tidligere på KG; for det meste kvinnelig sexlyst, eller mangel på slikt. Det som gjentar seg er at menn uten sexlyst blir anklaget for ikke å stille opp for partneren sin, mens kvinner uten lyst har sin fulle rett til nekte sex, og er fritatt fra alle forsøk på å få til noe. Det jeg har forsøkt å få svar på gjennom deltagelse i andre tråder, men som ingen kvinner hittil har villet svare på, er som følger:

Sex består i hovedsak av en psykisk og en fysisk del. Som de fleste går jeg ikke rundt ned sexlyst hele tiden; det kan komme av seg selv, eller ikke. Det jeg imidlertid vet er at om jeg begynner å dra litt i staken kommer lysten ganske fort. I tillegg husker jeg av erfaring at sex eller en runk er godt; slikt husker man. Har inntrykk at kvinners sexuelle hukommelse er på høyde med hukommelsen til en gullfisk; mange har totalt glemt at det faktisk var godt forrige gang, og dermed kanskje burde gi det en ny sjanse. Hvis kvinner sitter og venter på at lysten skal komme strømmende av seg selv, kan det være fare for at ventetiden blir lang. Hvorfor ikke gi den fysiske delen en mulighet? Slipp til gubben med tunga si på musa, så kan det tenkes at lysten kommer rimelig fort, eller andre rene fysiske tilnærminger man kanskje husker at men liker. Det skal mye til at berøring av erogene soner ikke setter i gang et eller annet. Hvorfor skal man for enhver pris forhindre en hver mulighet for sex fordi man ikke rett ut av lufta har blitt kåt. Sex er ikke en belønning når man først har fått alt annet til å funke, men et verktøy for å komme dit. 
 

Sexløs mann i forhold 

Anonymkode: ac56e...6b0

Jeg er enig i at det ligger noe i det du skriver, men jeg er ganske sikker på at det er fordi kvinner kan være litt mer komplekse mentalt sett enn menn på enkelte områder. Vi må gjerne aktiveres i hodet før vi kjenner der kiler i musa. 

For min del så har min psykiske helse mye med min sexlyst å gjøre. Er jeg veldig stresset, har mange bekymringer og ikke føler meg ivaretatt av partneren min så kan det "sperre" beina mine. Men gjør han noe fint for meg og er litt oppmerksom så er jeg ikke så vanskelig å be om han koser uskyldig på meg og gir meg litt oppmerksomhet. 
 

[AnonymBruker]

Mange kvinner finner det stressende, og er ukomfortable, med å være sexy (hele tiden). Ganske mange er sexy ufrivillig. For disse kan det være deilig å slippe mas rundt sex. Det blir fryktelig ulogisk for mannen.

Anonymkode: 64b5a...c92

[Geojak]

5 timer siden, Bamseklemmer skrev:

Smart og forståelsesfull du Geojak, tror faktisk hun har gruet seg å fortelle dette til deg. Å si at man mangler sexlyst er ikke så enkelt som man skal tro. Nå som dere er mere åpen om dette, blir det nok bedre etterhvert. En god start er å ligge tett inntil henne, uten noe form for press. I slike tilfeller når man skal prøve å sette fart i sexlivet igjen, kan det være smart å pusse opp soverommet... Endringer kan "vaske bort" litt dårlige minner og tilføre mere sexlyst😉

Takk for tips. Utfordringen med å ligge inntil uten noen form for press, tror jeg er at hun uansett føler det som press.
Det er jo slik at å ligge inntil henne skaper minner og junior begynner å vokse... hun merker jo det, og jeg er redd hun føler det som press på at jeg er klar for mer. Men skal absolutt prøve det mer, det hjelper jo kanskje at selv om hun kjenner junior står i stram giv akt, så er jeg fornøyd med bare å ligge inntil, og ikke prøve på noe mer.

pusse opp soverommet er også et godt forslag, er en stund siden det ble gjort sist ja...