Mitt barn vil ikke flytte hjem

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i et fantastisk fosterhjem fra jeg var 11-18. På et tidspunkt underveis kunne mamma fått meg tilbake, noe hun heldigvis ikke gjorde. Jeg fikk bo i familien jeg trivdes så godt, fortsette på skolen hvor jeg hadde fått gode venner og holde på med fotball på laget jeg trivdes. Jeg er så glad jeg fikk muligheten til å fortsette å bo der jeg var i så god utvikling og hadde så god støtte rundt meg. I dag har jeg gjennomført mastergrad og er i full jobb med et godt forhold til både mamma og fosterfamilien min. I helgene besøkte jeg mamma, men ferier var med fosterhjem og venner siden jeg var ungdom og hadde sommerjobb, fotballcuper etc. Jul bytter jeg fortsatt på hvor jeg er.

Følg barnet ditt ditt ønske, og stå ved det også når barnet får sine naturlige krangler med fosterhjemmet sitt som tenåring i løsrivelse ❤️

Anonymkode: cadf3...591

[AnonymBruker]

Det er tydelig at det som er best for din sønn er å bli boende i fosterhjemmet. 
Så spørsmålet er om du skal ta hensyn til hans beste eller være egoistisk å tenke på hva som er best for deg?

Anonymkode: 55b3d...2bb

[paulinemor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor godtok du at han byttet skole i første omgang? Jeg hadde krevd at de ikke måtte bytte skole hvis mine barn måtte flytte vekk en periode. 

Anonymkode: 358e2...191

Jeg godtok skolebytte fordi det var slitsomt for han å bruke 3 timer hver dag i bil for å gå på den gamle skolen. Noe som gikk utover hans fritidsaktiviteter.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vokst opp i et fantastisk fosterhjem fra jeg var 11-18. På et tidspunkt underveis kunne mamma fått meg tilbake, noe hun heldigvis ikke gjorde. Jeg fikk bo i familien jeg trivdes så godt, fortsette på skolen hvor jeg hadde fått gode venner og holde på med fotball på laget jeg trivdes. Jeg er så glad jeg fikk muligheten til å fortsette å bo der jeg var i så god utvikling og hadde så god støtte rundt meg. I dag har jeg gjennomført mastergrad og er i full jobb med et godt forhold til både mamma og fosterfamilien min. I helgene besøkte jeg mamma, men ferier var med fosterhjem og venner siden jeg var ungdom og hadde sommerjobb, fotballcuper etc. Jul bytter jeg fortsatt på hvor jeg er.

Følg barnet ditt ditt ønske, og stå ved det også når barnet får sine naturlige krangler med fosterhjemmet sitt som tenåring i løsrivelse ❤️

Anonymkode: cadf3...591

Så hun skal nekte sønnen å flytte hjem i tenårene hvis han hypotetisk nok er drittlei fosterforeldrene og vil flytte hjem? For "barnets beste" såklart?

Jøss, alt legges opp til at ting står til fosterforeldrenes fordel, hvis barnet vil flytte hjem eller en forelder gir uttrykk for at det savner barnet sitt så er det grusomt..

Anonymkode: 17c12...91f

[AnonymBruker]

Ikke spør om råd på et slikt forum.. her får du masse dritt. Snakk med fagpersoner. Evt barnevern og de som kjenner dere godt 

Anonymkode: 7a031...1b7

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hun skal nekte sønnen å flytte hjem i tenårene hvis han hypotetisk nok er drittlei fosterforeldrene og vil flytte hjem? For "barnets beste" såklart?

Jøss, alt legges opp til at ting står til fosterforeldrenes fordel, hvis barnet vil flytte hjem eller en forelder gir uttrykk for at det savner barnet sitt så er det grusomt..

Anonymkode: 17c12...91f

Dette for gir ingen mening..

Anonymkode: df8f1...74e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så hun skal nekte sønnen å flytte hjem i tenårene hvis han hypotetisk nok er drittlei fosterforeldrene og vil flytte hjem? For "barnets beste" såklart?

Jøss, alt legges opp til at ting står til fosterforeldrenes fordel, hvis barnet vil flytte hjem eller en forelder gir uttrykk for at det savner barnet sitt så er det grusomt..

Anonymkode: 17c12...91f

Jeg beklager, men jeg har lest innlegget ditt tre ganger og klarer ikke å forstå hva du forsøker å formidle. 

Men generelt er det lurt at barnet får stå i relasjoner også når grenser settes. Som fosterbarn kan det være ekstra krevende å være i løsrivelse, og da er det etter min erfaring viktig at fosterforeldrene får mulighet til å stå støtt i denne perioden, og fosterbarnet opplever seg tålt og viktig nok til at man kommer seg gjennom denne perioden sammen. 

Hvis du tror dette handler om fosterforeldrenes beste har du grundig misforstått. 

Anonymkode: cadf3...591

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg beklager, men jeg har lest innlegget ditt tre ganger og klarer ikke å forstå hva du forsøker å formidle. 

Men generelt er det lurt at barnet får stå i relasjoner også når grenser settes. Som fosterbarn kan det være ekstra krevende å være i løsrivelse, og da er det etter min erfaring viktig at fosterforeldrene får mulighet til å stå støtt i denne perioden, og fosterbarnet opplever seg tålt og viktig nok til at man kommer seg gjennom denne perioden sammen. 

Hvis du tror dette handler om fosterforeldrenes beste har du grundig misforstått. 

Anonymkode: cadf3...591

👏🏻👏🏻

Anonymkode: df8f1...74e

[AnonymBruker]

Nå skal det svært mye til plassering når det er to voksne i en familie..så jeg tror sønnen din har godt av stabilitet.

Anonymkode: 92a18...2ff

[AnonymBruker]

Jeg synes du er en fantastisk mamma som setter din sønns ønsker foran dine egne behov. Jeg synes du skal høre på sønnen din, og la han fortsatt bo i fosterhjemmet. Ordningen deres vil bli sånn som mange barn med skilte foreldre har det. 

Anonymkode: 5e65b...01a

[minister-mio]

Jeg hadde lett pendlet i de årene det er aktuelt.

[Surreal]

Jeg synes du skal ta hensyn til det sønnen din ønsker, og heller ha mer samvær i helger og ferier. Det tror jeg er det beste for ham og for resten av familien. Jeg synes ikke du skal flytte nærmere han med det første, bli der du er. Der hvor du og mannen får det til å fungere med skole, jobb og nettverk.

Jeg synes du høres sterk ut, og veldig flink til å balansere ulike hensyn mot hverandre, samtidig som du tenker på alle sitt beste.

Masse lykke til med den vanskelige avgjørelsen!

[Gjest Jon Are]

5 timer siden, paulinemor skrev:

For det første så er det ikke kjæresten min, ettersom vi er gift. Vi bør nå midt mellom sønnen min og skolen til stedatter. Og for dere som ikke fikk med seg at jeg skulle starte med å kreve tilbakeføring neste uke. Så dette har ingenting med at jeg ikke vil ha han hjem. Men å ta hensyn til hva som er best for en sårbar gutt som selv kom til meg å fortalte dette. 

Jeg syntes dette er kjempe vanskelig, for at jeg vil er at han skal ha det best mulig. Og akkurat sånn som det har kommet frem fra han nå så er dette i direkte konflikt med det savnet jeg har for å ha han hjemme. Så dere som kommer med at jeg ikke bryr meg om han så kan jeg forsikre dere om at det gjør jeg absolutt. Det er akkurat derfor dette er et vanskelig avgjørelse. 

Jeg forstår situasjonen  din , og den er vanskelig. På den ene siden har du kone og stedatter som du naturligvis ønsker i livet ditt. På den andre siden har du en sønn som ønsker å forbli hos sine fosterforeldre pga at jan har vennene sine der. Hva som er riktig å gjøre i den her situasjonen er følgende, du lar gutten din vite at han er nr. 1 i livet ditt. Så prøver du å overtale han til å flytte hjem til deg. Venner er ofte flyktige i den alderen,  og han kan med tiden finne seg nye venner der du bor. Dette er viktig, veldig viktig. Med tiden vil han forstå at du gjorde det av kjærlighet og ønske om å være en far for han . Blir han boende hos fosterforeldre med så lite samvær,  er jeg redd han uke vil se på deg som far og du kan ikke regne med noe får og sønn forhold senere i livet. Det vil du angre på . Hvis dette ikke går, får dere flytte på dere. En plass midt imellom,  går ikke der, må du ha få til mer samvær og hvis ikke det er mulig,  må du flytte på deg. Han er din sønn og det viktigste i livet ditt

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jon Are skrev:

Jeg forstår situasjonen  din , og den er vanskelig. På den ene siden har du kone og stedatter som du naturligvis ønsker i livet ditt. På den andre siden har du en sønn som ønsker å forbli hos sine fosterforeldre pga at jan har vennene sine der. Hva som er riktig å gjøre i den her situasjonen er følgende, du lar gutten din vite at han er nr. 1 i livet ditt. Så prøver du å overtale han til å flytte hjem til deg. Venner er ofte flyktige i den alderen,  og han kan med tiden finne seg nye venner der du bor. Dette er viktig, veldig viktig. Med tiden vil han forstå at du gjorde det av kjærlighet og ønske om å være en far for han . Blir han boende hos fosterforeldre med så lite samvær,  er jeg redd han uke vil se på deg som far og du kan ikke regne med noe får og sønn forhold senere i livet. Det vil du angre på . Hvis dette ikke går, får dere flytte på dere. En plass midt imellom,  går ikke der, må du ha få til mer samvær og hvis ikke det er mulig,  må du flytte på deg. Han er din sønn og det viktigste i livet ditt

«Så lite samvær» er jo nøyaktig like mye som veldig mange skilte foreldre har. Jeg bodde annenhver helg hos pappa, og selv om jeg bodde mer sammen med mamma og stefar, så ser jeg i aller høyeste grad han som pappaen min. Vi har et veldig godt forhold. 

Anonymkode: 5e65b...01a

[Gjest Chroma]

Du virker som en god mamma, du setter ikke dine egne følelser og morsinstinkt foran barnets beste, noe mange ville gjort i en slik situasjon. 
 

Jeg ville nok, selv om det er vondt for deg, latt han bo der han bor og bedt om økt samvær. 
 

Kanskje dere alle sammen på sikt kan flytte nærmere der han bor? 

[Gjest Jon Are]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Så lite samvær» er jo nøyaktig like mye som veldig mange skilte foreldre har. Jeg bodde annenhver helg hos pappa, og selv om jeg bodde mer sammen med mamma og stefar, så ser jeg i aller høyeste grad han som pappaen min. Vi har et veldig godt forhold. 

Anonymkode: 5e65b...01a

Det er fint å høre ..Jeg er bare redd dette barnet skal føle at faren ikke ser på seg som.nr 1 i livet til pappaen sin . Det burde han . Han er sårbar fra før siden han har bodd i fosterhjem og muligens tolket dette som en avvisning..

[snoren]

Hvorfor må du bo sammen med stedatter og kjæreste? Hadde valgt sønnen min any day. Du kan jo komme å besøke dem i helgene.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Så lite samvær» er jo nøyaktig like mye som veldig mange skilte foreldre har. Jeg bodde annenhver helg hos pappa, og selv om jeg bodde mer sammen med mamma og stefar, så ser jeg i aller høyeste grad han som pappaen min. Vi har et veldig godt forhold. 

Anonymkode: 5e65b...01a

Å bo hos skilte foreldre er ikke det samme som å bo i fosterhjem. Ikke bland inn din personlige historie.

Anonymkode: 17c12...91f

[AnonymBruker]

6 timer siden, paulinemor skrev:

For det første så er det ikke kjæresten min, ettersom vi er gift. Vi bør nå midt mellom sønnen min og skolen til stedatter. Og for dere som ikke fikk med seg at jeg skulle starte med å kreve tilbakeføring neste uke. Så dette har ingenting med at jeg ikke vil ha han hjem. Men å ta hensyn til hva som er best for en sårbar gutt som selv kom til meg å fortalte dette. 

Jeg syntes dette er kjempe vanskelig, for at jeg vil er at han skal ha det best mulig. Og akkurat sånn som det har kommet frem fra han nå så er dette i direkte konflikt med det savnet jeg har for å ha han hjemme. Så dere som kommer med at jeg ikke bryr meg om han så kan jeg forsikre dere om at det gjør jeg absolutt. Det er akkurat derfor dette er et vanskelig avgjørelse. 

Det er jo nettopp det vi har skjønt og ber deg flytte nærmere gutten din slik at han slipper å miste vennene sine!!!!!!

Anonymkode: 561bf...4c4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å bo hos skilte foreldre er ikke det samme som å bo i fosterhjem. Ikke bland inn din personlige historie.

Anonymkode: 17c12...91f

Jeg sier ikke at det er det samme, men for denne gutten er det åpenbart et bra sted å være for han. Jeg sa likevel bare at tiden han tilbringer med biomor ikke er for lite til å opprettholde en god tilknytning. Annenhver helg er helt vanlig!

Anonymkode: 5e65b...01a