Mitt barn vil ikke flytte hjem

[paulinemor]

Jeg har en sønn som bor i fosterhjem midlertidig pga jeg hadde en veldig vanskelig periode. Jeg ba selv om plassering for jeg så at jeg ikke kunne gi han det han trengte på den tiden. For å være i fosterhjem har jeg mye samvær (en helg i mnd), og jeg har et godt forhold til fosterhjemmet. 

Selv om jeg kunne bedt om tilbakeføring i vår, da grunnen til plassering ikke lengre var tilstede så valgte jeg å ikke gjøre det da. Grunnen til det var at han allerede hadde byttet barneskole en gang og det var veldig tøft for han. Derfor ville jeg at han skulle få fullføre barneskolen der. 

Jeg har en avtale med advokat neste uke for å forberede å be om tilbakeføring. Men sistest gang han var hjemme hos meg så fortalte han  meg at han ikke ønsker å flytte hjem igjen, men at han vil være her hver andre helg og noen uker i sommerferien. Dette begrunner  med at det er første gang han er del av en vennegjeng. På gamle skolen var han veldig uheldig med at bestevenner han fikk flyttet, dette skjedde flere ganger.

Selv om det er veldig vondt for meg å høre, så forstår jeg han. Jeg hadde selv lite venner som barn, og vet hvor vondt det kan være. Så nå tenker jeg at det blir feil å starte prosessen med å be om tilbakeføring, men heller be om samvær etter det han selv ønsker.

Så hva tenker dere? Ville dere kjørt på med å få han hjem eller tatt hans ønsker på alvor og heller gå for mer samvær?

[AnonymBruker]

Har du mulighet for å flytte til hans nåværende skolekrets så han kan beholde vennene sine? Tar forbehold om at dette er eneste grunn til at han ikke vil flytte tilbake 

Anonymkode: b5eee...524

[paulinemor]

Nei for det er for langt unna stedatteren min sin skole og mor. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, paulinemor skrev:

Nei for det er for langt unna stedatteren min sin skole og mor. 

Har du tenkt på om du likevel skal flytte dit sønnen din er?  Altså velge sønnen din over partner og hans/ hennes familie? 

Anonymkode: a7554...cac

[AnonymBruker]

3 minutter siden, paulinemor skrev:

Nei for det er for langt unna stedatteren min sin skole og mor. 

Den prioriteringen kjenner jeg at jeg sliter litt med å forstå.

Anonymkode: 95138...b2d

[antiislamist]

merkelig prioritering

[AnonymBruker]

Du vil heller bo med kjæresten din og stedatteren din enn din sønn??

Anonymkode: bb0e1...bd5

[paulinemor]

Hvis vi skulle ha flyttet får stedatteren 2 timer reisevei til skolen og der moren hennes bor. Jeg ville fått 2 timer med buss til universitetet jeg går siste året på og vi ville måtte betale hvertfall 4000 mer i husleie, siden vi har veldig lav leie her. 

Jeg vet at han har det bra der han bor og har en fosterfamilie som er fantastisk. Så når han har et overalt bedre hverdag nå enn det han hadde før han flyttet til de, vil de da være det beste for han eller meg å kreve tilbakeføring. For han er sårbar for sore forandringer pga diagnose. Eller vil det faktisk være bedre for han å få bo der frem til han vil kunne ta bussen dit selv for å holde kontakten med de gode vennene han har nå. 

Jeg sier ikke at jeg ikke skal noen gang be om at han flytter hjem, men med mer tid her (ved økt samvær) vil vi kunne bygge opp et nettverk her slik at en flytting om 1-2 år vil bli lettere for han.

Endret 17. november 2019 av paulinemor

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil heller bo med kjæresten din og stedatteren din enn din sønn??

Anonymkode: bb0e1...bd5

Tenker at gutten har det bra hos fosterhjemmet når dette er ønsket til mor. Stakkars sønn!!!

Hadde det vært meg hadde det ikke vært et spørsmål, jeg hadde flyttet til skolekretsen til sønnen min!!

Anonymkode: 561bf...4c4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, paulinemor skrev:

Hvis vi skulle ha flyttet får stedatteren 2 timer reisevei til skolen og der moren hennes bor. Jeg ville fått 2 timer med buss til universitetet jeg går siste året på og vi ville måtte betale hvertfall 4000 mer i husleie, siden vi har veldig lav leie her. 

Jeg vet at han har det bra der han bor og har en fosterfamilie som er fantastisk. Så når han har et overalt bedre hverdag nå enn det han hadde før han flyttet til de, vil de da være det beste for han eller meg å kreve tilbakeføring. For han er sårbar for sore forandringer pga diagnose. Eller vil det faktisk være bedre for han å få bo der frem til han vil kunne ta bussen dit selv for å holde kontakten med de gode vennene han har nå. 

Jeg sier ikke at jeg ikke skal noen gang be om at han flytter hjem, men med mer tid her vil vi kunne bygge opp et nettverk her slik at en flytting om 1-2 år vil bli lettere for han.

Stakkars gutt. Det er aldri bra å måtte ta buss i 2 timer før å møte venner. Da skjer det bare i helgene og man mister fort kontakt.

La sønnen din bo hos fosterfamilien frem til du er ferdig på skolen og så flytter du nærmere han!!

Eller velger du kjæresten din og hans familie over sønnen din?

Anonymkode: 561bf...4c4

[AnonymBruker]

19 minutter siden, paulinemor skrev:

Nei for det er for langt unna stedatteren min sin skole og mor. 

Skal du ta hensyn til din egen biologiske sønn eller er hensynet til stedatteren din viktigere?

Anonymkode: 17c12...91f

[AnonymBruker]

Er nok flere grunner enn bare venner som gjer at han ynskjer bli værende i fosterhjemmet. Kanskje mor og ser at det beste for han er å vere der.

Anonymkode: cfe9c...98f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, paulinemor skrev:

Hvis vi skulle ha flyttet får stedatteren 2 timer reisevei til skolen og der moren hennes bor. Jeg ville fått 2 timer med buss til universitetet jeg går siste året på og vi ville måtte betale hvertfall 4000 mer i husleie, siden vi har veldig lav leie her. 

Jeg vet at han har det bra der han bor og har en fosterfamilie som er fantastisk. Så når han har et overalt bedre hverdag nå enn det han hadde før han flyttet til de, vil de da være det beste for han eller meg å kreve tilbakeføring. For han er sårbar for sore forandringer pga diagnose. Eller vil det faktisk være bedre for han å få bo der frem til han vil kunne ta bussen dit selv for å holde kontakten med de gode vennene han har nå. 

Jeg sier ikke at jeg ikke skal noen gang be om at han flytter hjem, men med mer tid her (ved økt samvær) vil vi kunne bygge opp et nettverk her slik at en flytting om 1-2 år vil bli lettere for han.

Jøss prioriterer stefamilien og utdannelsen (når det ironisk nok er mange som pendler 2 timer hver vei for å gå på skole) foran din egen sønn? Da har jeg lest det og..

Anonymkode: 17c12...91f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, paulinemor skrev:

Hvis vi skulle ha flyttet får stedatteren 2 timer reisevei til skolen og der moren hennes bor. Jeg ville fått 2 timer med buss til universitetet jeg går siste året på og vi ville måtte betale hvertfall 4000 mer i husleie, siden vi har veldig lav leie her. 

Jeg vet at han har det bra der han bor og har en fosterfamilie som er fantastisk. Så når han har et overalt bedre hverdag nå enn det han hadde før han flyttet til de, vil de da være det beste for han eller meg å kreve tilbakeføring. For han er sårbar for sore forandringer pga diagnose. Eller vil det faktisk være bedre for han å få bo der frem til han vil kunne ta bussen dit selv for å holde kontakten med de gode vennene han har nå. 

Jeg sier ikke at jeg ikke skal noen gang be om at han flytter hjem, men med mer tid her (ved økt samvær) vil vi kunne bygge opp et nettverk her slik at en flytting om 1-2 år vil bli lettere for han.

Ut i fra det du skriver her så tenker jeg at gutten har det veldig mye bedre hos andre omsorgspersoner enn deg! Og tviler på at valget hans kun er basert på venner... Tipper han endelig får kjenne på følelsen av å være førsteprioritet, noe alle barn fortjener. 

Anonymkode: 1659f...59f

[paulinemor]

For det første så er det ikke kjæresten min, ettersom vi er gift. Vi bør nå midt mellom sønnen min og skolen til stedatter. Og for dere som ikke fikk med seg at jeg skulle starte med å kreve tilbakeføring neste uke. Så dette har ingenting med at jeg ikke vil ha han hjem. Men å ta hensyn til hva som er best for en sårbar gutt som selv kom til meg å fortalte dette. 

Jeg syntes dette er kjempe vanskelig, for at jeg vil er at han skal ha det best mulig. Og akkurat sånn som det har kommet frem fra han nå så er dette i direkte konflikt med det savnet jeg har for å ha han hjemme. Så dere som kommer med at jeg ikke bryr meg om han så kan jeg forsikre dere om at det gjør jeg absolutt. Det er akkurat derfor dette er et vanskelig avgjørelse. 

[SoWhat?]

Jeg tenker at sønnen din viser deg stor tillitt når han er så ærlig med deg. At han ikke er redd for å såre deg er veldig positivt, det betyr at han ikke har skyldfølelse. Noe barn ofte får dessverre. 

Så jeg tenker at du skal ta hans mening på alvor, og ta en samtale med fosterhjem på det? Det virker som om han har det bra, og det er det viktigste for de aller fleste foreldre; at barna har det godt. 

Så kan dere heller ha mer samvær som han ønsker. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, paulinemor skrev:

For det første så er det ikke kjæresten min, ettersom vi er gift. Vi bør nå midt mellom sønnen min og skolen til stedatter. Og for dere som ikke fikk med seg at jeg skulle starte med å kreve tilbakeføring neste uke. Så dette har ingenting med at jeg ikke vil ha han hjem. Men å ta hensyn til hva som er best for en sårbar gutt som selv kom til meg å fortalte dette. 

Jeg syntes dette er kjempe vanskelig, for at jeg vil er at han skal ha det best mulig. Og akkurat sånn som det har kommet frem fra han nå så er dette i direkte konflikt med det savnet jeg har for å ha han hjemme. Så dere som kommer med at jeg ikke bryr meg om han så kan jeg forsikre dere om at det gjør jeg absolutt. Det er akkurat derfor dette er et vanskelig avgjørelse. 

Jeg tenker svaret gir seg selv her. La ham bli i fosterhjemmet for hans skyld, og sørg for god og tett kontakt mens han er der. 

Anonymkode: 95138...b2d

[AnonymBruker]

Du kan pendle til studie, så ikke sett stedatter foran sønnen din Rart valg....

Anonymkode: bb81e...a43

[AnonymBruker]

3 minutter siden, paulinemor said:

For det første så er det ikke kjæresten min, ettersom vi er gift. Vi bør nå midt mellom sønnen min og skolen til stedatter. Og for dere som ikke fikk med seg at jeg skulle starte med å kreve tilbakeføring neste uke. Så dette har ingenting med at jeg ikke vil ha han hjem. Men å ta hensyn til hva som er best for en sårbar gutt som selv kom til meg å fortalte dette. 

Jeg syntes dette er kjempe vanskelig, for at jeg vil er at han skal ha det best mulig. Og akkurat sånn som det har kommet frem fra han nå så er dette i direkte konflikt med det savnet jeg har for å ha han hjemme. Så dere som kommer med at jeg ikke bryr meg om han så kan jeg forsikre dere om at det gjør jeg absolutt. Det er akkurat derfor dette er et vanskelig avgjørelse. 

Hei kjære deg. I denne tråden har du fått mange svar som jeg tror er skrevet med mange følelser. Det beste vil nok være om du drøfter situasjonen ang. sønnen din med fagpersoner som kjenner både deg og han. Lykke til, du virker som et godt menneske ❤️ 

Anonymkode: bba34...af7

[AnonymBruker]

Så vanskelig. Men så god mamma du er som tenker på barnet ditt og ikke dine egne behov!  Hvis gutten din har det godt, og er ærlig med deg om det, så hadde det vært fantastisk storsinnet av deg å kunne la han få beholde den tryggheten, stabiliteten og vennene han har fått i fosterhjemmet. Men det er jo ikke et enkelt valg du tar. Ønsker deg alt det beste!!

Anonymkode: 109c9...072