Det plager meg at jeg ikke er smart.

[AnonymBruker]

Føler meg fengslet i hjernen min rett og slett. Jeg hadde store problemer på skolen, både med mobbing og det teoretiske. Jeg har virkelig ikke truffet på de områder det har "lønt" seg å treffe på. Jeg ville ofte ikke det de fleste ville, og det gjorde slik at jeg fikk dårligere karakterer, for jeg fikk ikke vist meg fra min beste side. Kroppsøving var mitt favorittfag, men dessverre ville de fleste alltid ha (dritt) ballspill og dette var også det lærerne likte best. Jeg presterte derimot veldig bra på løping, turn, svømming..generelt aktiviteter der vi jobbet selv. 

Jeg har i ettertid gått på nye skoler for å komme i andre miljøer og jeg har fått meg jobber. Jobber som ikke krever utdannelse. 
Jeg har hatt det fint jeg, men jeg irriterer meg sånn over at jeg liksom aldri finner min plass. Jeg tok et valg som nå har gjort meg arbeidsledig. Nei, ikke noe kriminelt, fikk ikke sparken, det er egentlig uvesentlig her  

Nå søker jeg og det er av en eller annen grunn ikke like enkelt å få napp nå. Så, det ser ut til at det kan bli nav, men jeg er ikke helt der enda. 
Jeg bare får angst, for fremtiden. Det er jo ikke sikkert jeg er i jobb igjen noen gang. Evt. bare en drittjobb. en slik jobb som 16- åringene har som sommerjobb, det er bare enkelte ting som ikke er så gøy lenger når man begynner å bli voksen. 
Derfor irriterer det eg at hjernen min ikke klarer å finne på noe, eller vri på noe. Vi mennesker er skikkelig ukreative synes jeg, eller, påvirket av hverandre. Noen FÅ klarer å være optimistiske til det meste og er skikkelig "go for it" typer, men de aller aller fleste mennesker er utrolig kjedelige. 

Anonymkode: 56b61...514

[AnonymBruker]

Hvor har du det fra at det er karakterene fra VGS som avgjør om du er smart eller ikke? 

Anonymkode: ad639...63a

[AnonymBruker]

Hvilken hjerne man er født med kan man ikke gjøre noe med. Men du kan gjøre noe med holdningen din til den. Du kan f.eks la være å sammenligne deg med andre og heller fokusere på hva du kan gjøre bra innenfor dine ferdigheter. 

Anonymkode: 73ff9...cc1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken hjerne man er født med kan man ikke gjøre noe med. Men du kan gjøre noe med holdningen din til den. Du kan f.eks la være å sammenligne deg med andre og heller fokusere på hva du kan gjøre bra innenfor dine ferdigheter. 

Anonymkode: 73ff9...cc1

men hva om jeg ikke er fornøyd med det jeg har ? Det har "gått galt" hele livet mitt! Jeg eier ingen selvtillit lenger! 
Skal jeg bare gå tilbake til jobben jeg hatet, fordi jeg ikke klarte bedre? 
Gjorde ingenting !! Altså, jeg var trafikkdirigent en periode, følte meg så maskulin. Var innafor når jeg var i den alderen jeg var, men vil ikke tilbake. Var bare menn der omtrent, og mange eldre..følte liksom meg totalt ekskludert fra hvor jeg hører til. 

Men det er ingenting annet som jeg liksom har klart heller. Prøver å komme meg inn i butikkarbeid igjen, men virker som det er for mange om jobbene der. Og jeg er livredd for å måtte stå ute igjen...drittnorge og drittkulden hele tiden. jeg er kjempe kald av meg. Kjenner flere snekkere osv som elsker å være ute hele året. 

 

Anonymkode: 56b61...514

[AnonymBruker]

Hva vil du gjøre da, Ts? 

Du sier at du ikke ønsker å stå i stampe og ikke ønsker å få en jobb enhver 16-åring løser bedre enn deg. (Og de jobbene der er uansett snart overtatt av roboter, så det er ikke bærekraftig).

Men hva vil du? 

Finn ut av det. Og så gjør du det som må til for å nå dit. Nei, det vil trolig ikke være artig, lettvint eller lite arbeid. Men slit, blod og tårer, Ts, er kjempesunt for deg.

Forskjellen på deg og de som «gjorde det godt» er mer trolig nettopp den: at de hadde en familie som oppmuntret dem til å møte ubehag, bevisst stå i ubehag over tid, og så faktisk med vitende vilje oppsøke og utsette seg for ubehag. Frivillig. Læring er ubehag. Over tid. Du har trolig bare fått leve i troen på at det er meningen at folk skal unngå det ubehagelige. Noe som er en farlig livsløyn å leve etter. Ja, livet er intenst ubehagelig. Det er umulig å nyte livet om en er redd ubehag. Så lær deg den nesten endeløse verdien i ubehag. Få gjerne proff hjelp. Å lære er ikke å ville. Å lære er å ta seg sammen fra hvert fiber i kroppen. Dag ut og dag inn. 

Anonymkode: 6ca16...65b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil du gjøre da, Ts? 

Du sier at du ikke ønsker å stå i stampe og ikke ønsker å få en jobb enhver 16-åring løser bedre enn deg. (Og de jobbene der er uansett snart overtatt av roboter, så det er ikke bærekraftig).

Men hva vil du? 

Finn ut av det. Og så gjør du det som må til for å nå dit. Nei, det vil trolig ikke være artig, lettvint eller lite arbeid. Men slit, blod og tårer, Ts, er kjempesunt for deg.

Forskjellen på deg og de som «gjorde det godt» er mer trolig nettopp den: at de hadde en familie som oppmuntret dem til å møte ubehag, bevisst stå i ubehag over tid, og så faktisk med vitende vilje oppsøke og utsette seg for ubehag. Frivillig. Læring er ubehag. Over tid. Du har trolig bare fått leve i troen på at det er meningen at folk skal unngå det ubehagelige. Noe som er en farlig livsløyn å leve etter. Ja, livet er intenst ubehagelig. Det er umulig å nyte livet om en er redd ubehag. Så lær deg den nesten endeløse verdien i ubehag. Få gjerne proff hjelp. Å lære er ikke å ville. Å lære er å ta seg sammen fra hvert fiber i kroppen. Dag ut og dag inn. 

Anonymkode: 6ca16...65b

Tenk så lav levestandaren er. Og det du skriver stemmer ikke. Jeg har ikke lært at man ikke skal møte ubehag. Jeg gruet meg til hver dag på skolen, men møtte likevel opp. Jeg HATET skidagene vi skulle ha, men ville ikke bare sette meg ned hjemme, så jeg deltok. Jeg har hatt jobbet jeg hatet, fordi jeg ikke ville gå ledig. 
Og nei, jeg tror veldig mange har det bedre enn meg. Fordi de har trygghet i nettverkene sine. De hører til et sted, det gjør ikke jeg. 

Du virker svak som sier at læring er ubehag. Jeg synes ikke det er ubehag. Du virker faktisk utrolig svak som synes alt er ubehag.

Anonymkode: 56b61...514

[AnonymBruker]

Fy faen, jeg har diagnose ADHD. Dette er det som frustrerer meg, eneste veien til suksess er å gjøre ting man ikke liker. Det finnes folk som ELSKER å lese. Disse gjør det bra altså uten å tortureres. 
 

Anonymkode: 56b61...514

Ryddet for sitat av slettet innlegg. Perelandra, mod. 

Endret 11. november 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du det fra at det er karakterene fra VGS som avgjør om du er smart eller ikke? 

Anonymkode: ad639...63a

Karaktererene derfra er et hinder for fremtidige studier.... 

Anonymkode: 56b61...514

[FrodeF]

Bli politiker. Kreves minimalt med IQ å bli byråd for miljø og samferdsel. 

[Maleficenta]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Karaktererene derfra er et hinder for fremtidige studier.... 

Anonymkode: 56b61...514

Du kan jo ta opp igjen fag som privatist

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg fengslet i hjernen min rett og slett. Jeg hadde store problemer på skolen, både med mobbing og det teoretiske. Jeg har virkelig ikke truffet på de områder det har "lønt" seg å treffe på. Jeg ville ofte ikke det de fleste ville, og det gjorde slik at jeg fikk dårligere karakterer, for jeg fikk ikke vist meg fra min beste side. Kroppsøving var mitt favorittfag, men dessverre ville de fleste alltid ha (dritt) ballspill og dette var også det lærerne likte best. Jeg presterte derimot veldig bra på løping, turn, svømming..generelt aktiviteter der vi jobbet selv. 

Jeg har i ettertid gått på nye skoler for å komme i andre miljøer og jeg har fått meg jobber. Jobber som ikke krever utdannelse. 
Jeg har hatt det fint jeg, men jeg irriterer meg sånn over at jeg liksom aldri finner min plass. Jeg tok et valg som nå har gjort meg arbeidsledig. Nei, ikke noe kriminelt, fikk ikke sparken, det er egentlig uvesentlig her  

Nå søker jeg og det er av en eller annen grunn ikke like enkelt å få napp nå. Så, det ser ut til at det kan bli nav, men jeg er ikke helt der enda. 
Jeg bare får angst, for fremtiden. Det er jo ikke sikkert jeg er i jobb igjen noen gang. Evt. bare en drittjobb. en slik jobb som 16- åringene har som sommerjobb, det er bare enkelte ting som ikke er så gøy lenger når man begynner å bli voksen. 
Derfor irriterer det eg at hjernen min ikke klarer å finne på noe, eller vri på noe. Vi mennesker er skikkelig ukreative synes jeg, eller, påvirket av hverandre. Noen FÅ klarer å være optimistiske til det meste og er skikkelig "go for it" typer, men de aller aller fleste mennesker er utrolig kjedelige. 

Anonymkode: 56b61...514

Jeg har erkjent at jeg har hodet kun til å henge hatten på. Og det er greit. Det gjør ikke noe. Det finnes mange jobber som ikke krever smarthet. Og de er også viktige. 

Anonymkode: 5ce6c...816

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Du kan jo ta opp igjen fag som privatist

Dette er prøvd!!!! Jeg må sitte HELE KVELDEN! Dessuten ble det dyrt. Det tar jo aldri slutt!!! Det er derfor det irriterer meg. At jeg ikke evner å finne andre veier å gjøre karriere på! ENESTE veien man kan gå, er å lese lese og lese liksom

Anonymkode: 56b61...514

[Gjest theTitanic]

1 minutt siden, FrodeF skrev:

Bli politiker. Kreves minimalt med IQ å bli byråd for miljø og samferdsel. 

Du har rett, 😂. 

Kun selvtillit og oppmøte trengs for den stillingen. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, theTitanic skrev:

Du har rett, 😂. 

Kun selvtillit og oppmøte trengs for den stillingen. 

da lurer jeg virkelig på hvordan det er å ha sevtillit. Det har jeg null av, og jeg aner ikke hvordan man får det. 
Det kjennes umulig når jeg uansett hva jeg prøver på , ikke mestrer det. 

Anonymkode: 56b61...514

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er prøvd!!!! Jeg må sitte HELE KVELDEN! Dessuten ble det dyrt. Det tar jo aldri slutt!!! Det er derfor det irriterer meg. At jeg ikke evner å finne andre veier å gjøre karriere på! ENESTE veien man kan gå, er å lese lese og lese liksom

Anonymkode: 56b61...514

Ja selvsagt må du bruke mange kvelder når du tar opp fag ved siden av jobb. Og det er noe du uansett må bli vant til når du skal studere. Jeg studerer til master og sitter særdeles mange helger og kvelder med skolearbeid. 

Anonymkode: ad639...63a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja selvsagt må du bruke mange kvelder når du tar opp fag ved siden av jobb. Og det er noe du uansett må bli vant til når du skal studere. Jeg studerer til master og sitter særdeles mange helger og kvelder med skolearbeid. 

Anonymkode: ad639...63a

Men det er dette som er irriterende! At det ikke finnes andre veier. Det eneste vi mennesker klarer er å gå disse veiene. Kjenner faktisk folk som ikke har så høye studier. 
Men så har jeg heller ingen interesse, så da. 

Anonymkode: 56b61...514

[Silva Pluvialis]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Se på det som en utfordring, en utfordring som du skal mestre og overvinne. 

MvH WubWub.

Anonymkode: b7303...ed3

Er du tilbake? 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja selvsagt må du bruke mange kvelder når du tar opp fag ved siden av jobb. Og det er noe du uansett må bli vant til når du skal studere. Jeg studerer til master og sitter særdeles mange helger og kvelder med skolearbeid. 

Anonymkode: ad639...63a

Frida Aasen slipper å studere 😛 

Anonymkode: 56b61...514

[AnonymBruker]

Det som er rart å tenke på angående utdannelse er at mange aldri får seg særlig relevant jobb etter studiene - 

men de har altså dette gyldne beviset - papiret- på en bachelor el master - som gir de innpass på diverse intervjuer.

Verdens vil bedras. 

 

Anonymkode: 8328b...a39

[AnonymBruker]

1) Tar du medisiner for å kompensere for ADHDen/øke konsentrasjonen? Hvis ikke, gjør det. Skift type hvis den du ikke tar hjelper optimalt (Ritalin, Concerta, Elevanse etc).

2) Når medisinene hjelper, prøv å få hjelp til å finne ut hva du vil bli/hvilken utdanning som passer deg. Ta karriéretester, få hjelp fra karriéreveileder m.m. Vil du jobbe med mennesker? På kontor? Med dyr? Finn ut hva som engasjerer deg.

3) Når du har funnet ut dette, så starter du med å ta opp igjen fag fra videregående. Det er mye mer motiverende å studere når du jobber mot et konkret mål. 

4) Start på det studiet du har jobbet hardt for å komme inn på. Tre til fem år senere er livet i boks! 

Hilsen ungdomsskolelærer med mange års erfaring med elever med ADHD, og som både er gift med en mann med ADHD (og høy utdanning), og har barn med ADHD. 

Anonymkode: ad91d...54a