Angst? Hvordan eksponere og omfavne generell angst?

[AnonymBruker]

Enda en trå jeg starter om angst.

Har generaliseret angst og panikk angst med oppkast. Vet ikke hva det er som trigger panikk angsten. Hvordan kan jeg da eksponere den? Den bare kommer. 

Og dette med å omfavne den. Skal jeg bare la anfallene komme? Ikke prøve å stoppe med pust eller å avlede? 

Synes dette er vanskelig..... 

Må faktisk vurdere å bytte behandler da jeg føler jeg ikke kommer noen vei med å rote i fortiden..... 

 

Anonymkode: 9c338...ece

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan det er for deg, da du utdyper ganske lite om hvilke situasjoner som gir deg angst. Jeg har selv slitt ganske mye med angst (ja, fortid), sosial angst, angst for kollektiv transport, eller angst som kommer når jeg går ute alene, irrasjonell angst som for eksempel å gå over veien (ikke for å bli påkjørt, men fordi jeg følte meg som en slags byrde for bilene som stoppet). Angst etter traumer, slik at jeg har unngått bydeler, busser og t-baner som kjører gjennom disse stedene. Angst for å spise blant folk og vanskeligheter med å spise foran mine nærmeste venner unntatt familie. Jeg har slitt ganske mye, men jeg hadde en fantastisk psykolog som fikk meg til å gjøre ting jeg aldri ville gjort. 

Man må faktisk gjøre det man har aller mest angst for. For min del ble det å bryte mønstrene mine. Slutte å ha mobilen på lydløs, slutte å slå av alle varsler (slik at jeg utfordret det at jeg isolerte meg hele tiden, angst for å gå ut hjemmefra). For angsten for kollektiv transport måtte jeg slutte å sette meg der jeg alltid satt meg, jeg måtte tvinge meg selv til å sette meg i en 4-bås. Innerst, feil vei og vente helt til bussen hadde stoppet før jeg kunne reise meg og gå av. Altså stress! 

Jeg fikk i oppgave å spise en yoghurt i timen på skolen, mens læreren hadde undervisning. En annen gang måtte jeg kjøpe en cheeseburger på McDonalds (angst, angst, angst) ALENE og spise den ute i offentligheten. For meg var dette noe av det verste i verden, men gud for en mestringsfølelse. 

Jeg meldte meg til å jobbe som frivillig på en festival hvor jeg ikke kjente en eneste person, ingen jeg kjente skulle på festivalen heller - så de festivalpassene jeg fikk ble bortkastet om jeg ikke gikk alene på konsert, noe jeg tvang meg selv til å gjøre. Også viktig å huske at jeg hadde sosial angst. Festival = masse mennesker, mye stress, kjenner ikke de man jobber med osv. Det er mange triggere for angst. 

Å gjøre disse tingene har hjulpet så sykt mye. Jeg kan ikke anbefale det nok. Selvfølgelig, det hjelper ikke bare etter en gang, men den mestringsfølelsen man får og at man ser at det går jo faktisk heeeelt fint gjør at det er lettere å gjøre det igjen neste gang. Til slutt er det så mye bedre.

Jeg tenker ofte over at når jeg tar bussen eller hva som helst, at jeg har ikke de bekymringene og tankekjøret lenger. Den sosiale angsten er så utrolig mye bedre, jeg takler sosiale settinger så utrolig mye bedre, fordi jeg har sett at det går alltid bra. Jeg føler meg så mye FRIERE. Det er ikke sånn at angsten er helt borte, men den er så mye mindre tilstede. 

 

Skjønner ikke hva psykologen din mener med å "omfavne" den. Annet enn at man må bare akseptere at den er der, men prøve å avlede den ved teknikker slik at hjernen lærer at det ikke er fare.

Anonymkode: 07ef3...ac1

[AnonymBruker]

Og angående panikkangst: Jeg har selv hatt 3 slike anfall, og de har alltid kommet når det er noe som assosieres med situasjoner som gir meg angst. Så kanskje du kan tenke over hva fellesnevneren er når du får panikkangst?

Anonymkode: 07ef3...ac1

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt flere panikkangst anfall, men dette i situasjoner hvor jeg ikke opplever noe skulle gitt meg angst. F.eks mens jeg ser film, steller meg om kvelden, er tider hvor det har oppstått. Helt ute av det blå. Så jeg skjønner i alle fall ikke hva jeg skal gjøre, har liksom ingenting jeg har bevisst angst for så vet ikke hva jeg skal eksponere meg for :S

Anonymkode: 2e993...5bc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også hatt flere panikkangst anfall, men dette i situasjoner hvor jeg ikke opplever noe skulle gitt meg angst. F.eks mens jeg ser film, steller meg om kvelden, er tider hvor det har oppstått. Helt ute av det blå. Så jeg skjønner i alle fall ikke hva jeg skal gjøre, har liksom ingenting jeg har bevisst angst for så vet ikke hva jeg skal eksponere meg for :S

Anonymkode: 2e993...5bc

Ts her. 

Det er akkurat sån jeg har det. Vet ikke hva som trigger. Er bare generelt redd. 

I dag har jeg hatt 4 anfall. Og anfallene er "voldsomme" da jeg brekker meg/ kaster opp. Fikk et under yogaklasse i dag. Og da sliter jeg litt med å eksponere. Står da mellom å gå ut for å kaste opp eller kaste opp i klassen. Hvis det siste er eksponering, vel det er for tøft. Sorry. Da går jeg ikke. Og da blir jo angsten større ved at jeg isolerer meg? 

Skjønner det med å eksponere fobier, men generell angst? 

Anonymkode: 9c338...ece

[Becka]

En tanke kan være nok. Og en tanke kan være veldig vanskelig å få tak på. Spesielt i etterkant. Det kan være noe i omgivelsene. Jeg fikk panikk angst av en sang på radioen. Jeg var dårlig fra før, men akkurat den trigget noe i meg som fremkalte et skikkelig panikk anfall. Jeg visste det ikke da. Sliter du med depresjon i tillegg? Panikk angst er jo på en måte kroppen som sier i fra at noe ikke er som det skal. I en real fare kunne du følt på de samme symptomene,  men da hadde du visst i etterkant hva årsaken var. Når man får panikk anfall " ut av det blå " er det ekstra skremmende. Så med eksponering mener iallefall jeg at hva enn du gjør,  så kan du tenke at mest sannsynlig får jeg angst, men jeg kom gjennom sist, så det vil jeg gjøre nå også. Bare la det komme. Som på yogaen,  du kom deg jo igjennom! Du rakk å gå på toalettet. 

Hva andre symptomer har du? Hvis du begynner å unngå alt i tilfelle du skal få angst foran folk så gjør du deg selv en bjørnetjeneste.. men ta et steg av gangen 😊

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Becka skrev:

En tanke kan være nok. Og en tanke kan være veldig vanskelig å få tak på. Spesielt i etterkant. Det kan være noe i omgivelsene. Jeg fikk panikk angst av en sang på radioen. Jeg var dårlig fra før, men akkurat den trigget noe i meg som fremkalte et skikkelig panikk anfall. Jeg visste det ikke da. Sliter du med depresjon i tillegg? Panikk angst er jo på en måte kroppen som sier i fra at noe ikke er som det skal. I en real fare kunne du følt på de samme symptomene,  men da hadde du visst i etterkant hva årsaken var. Når man får panikk anfall " ut av det blå " er det ekstra skremmende. Så med eksponering mener iallefall jeg at hva enn du gjør,  så kan du tenke at mest sannsynlig får jeg angst, men jeg kom gjennom sist, så det vil jeg gjøre nå også. Bare la det komme. Som på yogaen,  du kom deg jo igjennom! Du rakk å gå på toalettet. 

Hva andre symptomer har du? Hvis du begynner å unngå alt i tilfelle du skal få angst foran folk så gjør du deg selv en bjørnetjeneste.. men ta et steg av gangen 😊

Ts her! Takk for svar.

Er veldig bevist på at jeg ikke unngår alt for ikke å få angst. Har valgt bort en stor sosial greie hvor det blir mye støy og fyll. Det er det eneste. Jeg har i tillegg kronisk fatigue så dette er ikke lett

Dette kom for 9 uker siden. Dagen i dag har vært den tøffeste til nå. I morgen skal jeg treffe en venninne til lett middag og en prat. Ute på kafé. Gir meg ikke. 

Jeg tenker litt som deg, at jeg fullførte yogaen i dag. Men i følge eksponerings terapi så er det å legge seg nært døra i yogastudiet i tilfelle en risikovurdering/ sikkerhet strategi  jeg ikke skulle ha gjort. Så neste gang velger jeg en annen plass. Og egentlig skulle jeg ikke ha gått ut..... men hvis det er alternativet så tørr jeg ikke å dra på Yoga. Vanskelige dette....

Anonymkode: 9c338...ece

[AnonymBruker]

Bump

Anonymkode: 9c338...ece

[AnonymBruker]

Det er nok mye over tid som har bygd seg opp. Alt fra det å sette grenser for seg selv, si fra når du opplever noe urettferdig til vonde opplevelser til vanskelig livssituasjon samt genetisk. Til slutt er begeret fullt og en får angst for angsten. 

Stol på psykologen din. Vær ærlig og si hva du tenker. Medisiner kan være til god hjelp for å ta de verste toppene. Slik at du har nok ro inni deg til å bearbeide og tåle alt. 

Anonymkode: a69c3...362

[Becka]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her! Takk for svar.

Er veldig bevist på at jeg ikke unngår alt for ikke å få angst. Har valgt bort en stor sosial greie hvor det blir mye støy og fyll. Det er det eneste. Jeg har i tillegg kronisk fatigue så dette er ikke lett

Dette kom for 9 uker siden. Dagen i dag har vært den tøffeste til nå. I morgen skal jeg treffe en venninne til lett middag og en prat. Ute på kafé. Gir meg ikke. 

Jeg tenker litt som deg, at jeg fullførte yogaen i dag. Men i følge eksponerings terapi så er det å legge seg nært døra i yogastudiet i tilfelle en risikovurdering/ sikkerhet strategi  jeg ikke skulle ha gjort. Så neste gang velger jeg en annen plass. Og egentlig skulle jeg ikke ha gått ut..... men hvis det er alternativet så tørr jeg ikke å dra på Yoga. Vanskelige dette....

Anonymkode: 9c338...ece

Hm.. jeg syntes du skal gjøre det du føler du kan klare å mestre. Litt pushing må til, men ikke såpass at du velger til slutt å la være. Jeg kunne for.eks få klaustrofobi av å sitte midt i en stor kinosal. I stede for å la vær å gå på kino valgte jeg heller et sete med lettere "rømningvei". Jeg trengte vel aldri bruke den rømningsveien. Men å sitte midt i salen å utsette seg selv når man har det så smertefullt ser jeg ikke poenget med, ikke før man iallefall er blitt bedre litt mer steg for steg, det er ine tanker da.