Gå til innhold

Vokst fra min beste venninne?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

😛Jeg trenger å høre om det å droppe venner er greit. Høre andres erfaringer. Det hjelper.

Anonymkode: 3149c...959

Ja, det er greit! Og noen ganger helt nødvendig! Hvem man omgir seg med er faktisk ikke noe man skal ta lett på, spesielt ikke du som sliter med ting! Du må ta vare på deg selv, og en viktig del av det er å ikke omgås folk som gjør at du føler deg dårlig!

Hver gang jeg hadde vært ute med, eller på tur med, min eksvenninne måtte mannen min ha debrief med meg. Da koster det for mye, rett og slett. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

6 timer siden, Pia Sofia skrev:

Ja, det er greit! Og noen ganger helt nødvendig! Hvem man omgir seg med er faktisk ikke noe man skal ta lett på, spesielt ikke du som sliter med ting! Du må ta vare på deg selv, og en viktig del av det er å ikke omgås folk som gjør at du føler deg dårlig!

Hver gang jeg hadde vært ute med, eller på tur med, min eksvenninne måtte mannen min ha debrief med meg. Da koster det for mye, rett og slett. 

Takk for at du delte din erfaring!

Det er akkurat slik det har blitt. Mannen spør meg alltid "hvordan fikk det?" etter at jeg har vært sammen med denne venninnen. Og han sier rett ut at jeg burde kutte henne ut fordi hun ikke bare driter i meg men også tråkker på meg. Men så vet jeg at mannen min alltid støtter meg og vil beskytte meg, så jeg visste ikke om det var ok på en måte... Er konfliktsky og vil være der for henne når hun tross alt bare har meg.

Jeg får se hva jeg gjør videre med dette, men føler en lettelse etter å ha lest at det å fase ut venninner er ganske vanlig. Her på KG er det så mange som er ensomme og ikke har venner, så føler også at det å droppe en venn er... slemt?

Anonymkode: 3149c...959

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du delte din erfaring!

Det er akkurat slik det har blitt. Mannen spør meg alltid "hvordan fikk det?" etter at jeg har vært sammen med denne venninnen. Og han sier rett ut at jeg burde kutte henne ut fordi hun ikke bare driter i meg men også tråkker på meg. Men så vet jeg at mannen min alltid støtter meg og vil beskytte meg, så jeg visste ikke om det var ok på en måte... Er konfliktsky og vil være der for henne når hun tross alt bare har meg.

Jeg får se hva jeg gjør videre med dette, men føler en lettelse etter å ha lest at det å fase ut venninner er ganske vanlig. Her på KG er det så mange som er ensomme og ikke har venner, så føler også at det å droppe en venn er... slemt?

Anonymkode: 3149c...959

Det er konsekvensene av dårlige venner, rakker du ned på vennene dine så mister du dem!

Det er ikke lett å dumpe en venn, min har heller ikke mange venner, men det er jo faktisk en grunn til det (hvilket det ofte ikke er, jeg har fine venninner som har få)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig situasjon du er i, TS. Kan godt forstå at du sliter med å forholde deg til dette mennesket og samtidig synes det er slemt å droppe venner. Når du forteller at du er den eneste vennen hun har igjen sier det meg at dette mennesket sliter veldig med sosiale relasjoner og ikke klarer å få seg/holde på vennskap. Hun mangler sosiale og emosjonelle ferdigheter, og du er den siste til å holde ut med henne pga at du føler lojalitet grunnet deres lange fortid sammen. Alle andre har nok tatt avstand grunnet hennes overflatiskhet og manglende antenner

En vanskelig situasjon ja, og du er klar over at hun sliter deg ut og får deg til å føle deg dårlig. Har du forsøkt å fase vennskapet litt ut over tid? Slik at hun forstår at du tar avstand samtidig som du slipper konfrontasjon. Det blir nok hardt for henne, men hun er ikke ditt ansvar egentlig

Anonymkode: 1876f...978

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.11.2019 den 10.42, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt en "beste"venninne i 30 år, vi hadde det veldig gøy sammen de første 20 da vi var unge og bekymringsløse.

Men de siste 10 årene føler jeg at vi virkelig har vokst fra hverandre og ikke har noe til felles lenger. Vi er bare venninner fordi vi alltid har vært det på en måte.

Jeg har hatt et helt annet liv enn henne og har ikke vært like privilegert. Jeg har hatt mange flere store bekymringer, (omsorgssvikt fra far og mor, vold, alvorlig sykdom og dødfall av unge mennesker i nær familie, overgrep, tatt opp studielån for studieår jeg har måtte bryte pga ulykker, levd under fattigdomsgrensen, er uhelbredelig syk) mens hun selv sier at livet alltid har smilt til henne og at hun ikke har opplevd noe som er spesielt krevende.

Hun kan være veldig nedlatende overfor meg og har ikke vist forståelse for mine bekymringer de få gangene jeg har måttet si ifra til henne at jeg ikke kan gjøre det samme som henne. Hun har presset sine forslag på meg og har gitt meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke gjør som hun vil at jeg skal gjøre. F.eks. hvis jeg ikke kunne bruke 100,- på en crêpe med krem og jordbær hvis vi gikk forbi en slik bod i byen. Hun kjøpte til seg selv og delte noen biter med meg, men jeg fikk samtidig høre at jeg burde prioritere pengene mine bedre, at alle har råd til å bruke 100,- innimellom og at jeg overdrev og at det var min skyld at jeg ikke jobbet mer (jeg gikk på sosialstønad pga maxtid på AAP var nådd) og at jeg hadde blitt så kjip som aldri ble med på noe lenger. Det virker jo da som at det å faktisk være sammen betyr mindre for henne enn at jeg kjøper de tingene hun vil jeg skal kjøpe. Er jeg kjip som ikke kjøper crêpe liksom? Vi er jo sammen hele dagen du har barnefri og tuller og ler? Jeg føler meg stort sett verre etter å ha vært sammen med henne.

Nå står jeg midt i en personlig krise og jeg har nesten ikke sagt noe om det til henne. Orker ikke høre at jeg "bare kan slutte å tenke på" det som er vondt så går det bra (at min fostermor ligger for døden). Selv må jeg vise ekstrem ekstase for at hennes tre sønner lærer å gå på potte eller første barnehagedag ellers er jeg en dårlig venninne som ikke bryr meg.

Hun er ikke så glad i å lese eller tilegne seg ny kunnskap, men hun synes det er gøy å ta masse bilder med filter i Snap og jeg får sikkert 50 tullebilder og videoer av at hun ler seg ihjel over hvordan hun ser ut hver gang det kommer et nytt filter. Jeg synes ikke det er sååå gøy, og har ingen andre på Snap som holder på sånn? Er det vanlig når vi nærmer oss 40? 

Jeg føler at vi ikke har noe spesielt å snakke om, så det vi snakker om er hennes barn eller hennes liv og interesser. Jeg føler det er hun som styrer samtalene våre og at hver gang jeg tar opp et tema jeg synes er interessant så sier hun at hun ikke vet noe om det eller at det er kjedelig.

Noen som har opplevd å vokse fra venninner? Skal man gi opp eller er det noe man kan gjøre med det?

Jeg har andre venner som jeg er mye mer på bølgelengde med, men det føles likevel rart å skulle droppe en person som alltid har vært i livet mitt?

Anonymkode: 3149c...959

Jeg syns hun høres ut som en dårlig venninne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker det er greit å avslutte vennskap, men avslutt det. Ta praten. Det handler om at dere er voksne, og at det dermed er en ordentlig og ryddig måte å gjøre det på. 

Si at du føler dere har vokst fra hverandre. 

 

Anonymkode: 04ce7...78f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil ikke angre på å droppe henne. Jeg droppa ei veldig slitsom og manipulativ venninne for en del år siden og angrer ikke. Jeg kunne sikkert gjort der på en bedre måte men jeg har det MYE bedre uten henne.

Anonymkode: 8e4ea...cc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kuttet ut min venninne for noen få uker siden.  Vi har vært bestevenner, men føler at den «tittelen» forsvant for mye lenger siden. Og angrer ikke et eneste sekund. HUN har vært et irritasjonsmoment for meg i minst et år.... Hun har aldri spurt hvordan jeg har det, aldri vært interessert i å vite hva jeg dro er meg og har aldri på 15 år vist noe støtte om det er noe jeg har fortalt henne som ikke er noe bra. Eneste hun klarer å si er «nei, off»... Det grøsser i meg hver gang jeg tenker på det. Hun tålte heller ikke kritikk. Hun ga meg en gang skylden for at jeg ikke fortalte henne at billetter for en konsert var i salg og at hun ikke fikk dratt. Alt var min feil, når hun oppfattet noe som feil uten at det var det. Mener alle rundt henne er slemme hvis de sier noe hun ikke vil høre. I tillegg har hun aldri i hele sitt liv møtt motstand og forstår ikke at ting alltid ikke kan gå hennes vei for det er jo ikke hennes skyld. Hun sammenlignet i tillegg jobben min med hobbyen hennes. Mente det var like viktig for henne å gå på teaterøvelse som det var for meg å gå på jobb hvor jeg faktisk får betalt for å være. Hun har er i tillegg ufør og har verge. Mulig jeg ikke bør tenke sånn om henne, siden hun ikke kan noe for det. Men jeg er nå glad for at jeg fant ut at jeg ikke trenger henne i livet mitt!!! Så kan hun bare leve i den fantasiverdenen sin!! Hun har heller aldri jobbet hardt for noe som helst i livet bare fått alt servert på Platinum fat!! Jeg har selv jobbet ekstremt hardt for å komme dit jeg er i dag. Og har jeg fortalt henne noe jeg er stolt av, ja da «stjal» hun «rampelyset» fra meg og fortalte om noe hun har gjort som er nesten det samme bare bedre.....hun må gjerne tro at hun er bedre, men hun kommer ikke langt uten å jobbe hardt for det hun vil og det har hun aldri lært seg.... hun tror hun er best i alt!!! Kunne nok skrevet mye mer... men jeg må bare ikke tenke for mye på det.... blir helt utmattet at hele mennesket!!

Anonymkode: 390e0...118

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, denne tråden kunne vært min. Jeg har også en bestevenninne som oppfører seg sånn. Hvis jeg forteller noe som jeg synes er vondt så svarer hun alltid med at det er viktige å tenke positivt. Dette har resultert i at jeg har sluttet å betro meg til henne. Vi er begge psykologer, noe som gjør at jeg reagerer ekstra på hennes oppførsel.  Hun ringer meg alltid når hun har det vanskelig. Har lyst til å ta det opp med henne, for jeg vet at hun er lei seg for at jeg ikke ringer henne mer. Stor klem til deg, du fortjener en bedre venninne. Kanskje hun kan bli det hvis du forteller henne hva du føler? 

Anonymkode: 641c8...69a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din såkalte bestevenninne har blitt en verstevenninne. Du sier at dere har kjent hverandre i 30 år, men hun viser lite empati og forståelse til tross for å vite om bekymringene dine i løpet av disse årene. Ikke ta kontakt mer med mindre hun tar initiativ og begynner å respektere deg. 

Anonymkode: dce58...0eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, denne tråden kunne vært min. Jeg har også en bestevenninne som oppfører seg sånn. Hvis jeg forteller noe som jeg synes er vondt så svarer hun alltid med at det er viktige å tenke positivt. Dette har resultert i at jeg har sluttet å betro meg til henne. Vi er begge psykologer, noe som gjør at jeg reagerer ekstra på hennes oppførsel.  Hun ringer meg alltid når hun har det vanskelig. Har lyst til å ta det opp med henne, for jeg vet at hun er lei seg for at jeg ikke ringer henne mer. Stor klem til deg, du fortjener en bedre venninne. Kanskje hun kan bli det hvis du forteller henne hva du føler? 

Anonymkode: 641c8...69a

Takk for svar.

Neppe, hun er veldig enkel av seg og det har hun alltid vært. Hun skjønner ikke, eller bryr seg ikke, om så mye. Hennes yngste barn ble mobbet på skolen og hun gjorde ikke så mye fordi ungen måtte få erfaringer som hun sa. På sett og vis har hun rett, men at hun bare trakk på skuldrene og ikke blandet seg inn i saken overhodet er litt spesielt. Hun har alltid vært heldig, ting går alltid hennes vei. Barnet hennes ble ikke mobbet i mer enn 2 uker ("bare"). Mange som blir mobbet blir mobbet i flere år og da MÅ man bry seg som forelder. Og hun sitter nå igjen med inntrykket av at fordi hun ikke brydde seg så gikk det over. Man må ikke bry seg med alt for det gjør det bare verre liksom. Sånn er bare livet hennes... 

Hun skjønner ikke da at andre som ikke har så flaks til stadighet bekymrer seg mer og uroer seg mer enn henne. Hun synes folk som bekymrer seg er idioter som velger å la seg påvirke av alt. Hun sier det hele tiden og er ikke redd for å trykke det inn...

Anonymkode: 3149c...959

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ha kontakt med en person du føler gir deg mer negativt enn positivt? Det virker som du irriterer deg over henne og det forstår jeg godt. En relasjon handler om toveiskommunikasjon og et fellesskap. Du har jo ikke det med henne. Det er ganske slitsomt å omgås med mennesker som oppfører seg slik. 
 

Og det med crépen irriterte meg faktisk skikkelig😂 Hvis hun har så bedre råd enn deg så kunne hun spandert en på deg istedenfor å si sånt som hun gjorde! Det gjør jeg på mine venninner i ny og ne.

Anonymkode: 44607...753

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...