Paprikken Skrevet 25. mai 2005 #1 Skrevet 25. mai 2005 Jeg har ikke barn ennå, men har planene for fremtiden klare Gleder meg utrolig til å gå gravid og ventetiden som følger, og deretter fødselen. Men så verpesyk som jeg er, får jeg aldri nok av å lese i deres gravid-dagbøker Men jeg vil gjerne lese mere om egne erfaringer rundt tiden rett før, under og rett etter fødselen. Skriv gjerne din historie her, da vil jeg bli veldig glad Noe av det jeg tenker mest på ved en fødsel er at det må være sinnsykt vondt.... Gruer meg allerede til fødselen, selv om jeg ikke engang er gravid, og heller ikke blir det på noen år ennå. Men det må da være veldig smertefullt?? Men uansett, smerter eller ikke, skriv gjerne ned din historie her, og ta med både positive og negative ting. Hadde dere forventinger? Hvordan var det å være på sykehuset den første tiden? Hvordan reagerte mannen din på dette? Eller kanskje du var alenemor fra fødselen av? Hvordan reagerte slekninger på den nye verdensborgeren? Hilsen Hilde, som komer til å bli myyye mere verpesyk etter dette...
Chiquita Skrevet 25. mai 2005 #2 Skrevet 25. mai 2005 Min fødselsopplevelse... For jeg våknet jo kl 03.30 natt til søndag av smerter i mage og rygg, og trodde jo at jeg måtte opp på do. Men nei da. Og disse smertene kom tilbake 12 minutter etterpå. Lå i senga da, og vridde meg rundt frem og tilbake. Fant ut at jeg skulle stå opp etterhvert, for det var ikke noe deilig å ligge. Så da trampet jeg rundt i et par timer. (for å være sikker på at det var i gang - ville jo ikke bli skuffet) Mannen ble vekt ca kl 05.30, og dere kan tro det var en mann som ble raskt våken. Tiden mellom var da på 6-8 minutter... Trodde vi... For egentlig var det mye kortere tid imellom. Det var to rier som kom så veldig tett, at jeg på en måte trodde at den ene hang sammen med den andre. Så vi noterte da bare annenhver rie, og de var det 6-8 minutter mellom. Egentlig så var det jo bare "halvparten", liksom. Ringte føden kl 6, og fikk klarsignal til å kjøre innover de 10 milene til sykehuset. Siden jeg ikke hadde særlig vondt, så fant vi ut at vi like greit kunne kjøre selv, for dette kom jo til å ta tid... (det sa jordmor som jeg snakket med på telefon også) Jo da. Mannen hoppet innom dusjen, og vi startet hjemmefra kl 06.45. Kl 08.05 ble vi registrert på sykehuset. (da hadde mannen hatt en "kaffe-stopp" på en bensinstasjon også) Var da 3-4 minutter mellom riene (fremdeles) Hadde da overraskende 6 cm åpning, og fremdeles ikke særlig vondt. Fikk en fødestue, og frokost. Åh, så godt det var med frokost - selv om jeg bare fikk spist en halv brødskive. Rakk ikke stort mer mellom riene Klokka var da rundt 9 (Har bilde av meg tatt like etter kl 9 hvor jeg sitter og spiser) Rundt 9.30 begynte smertene å øke, slik at jeg ba om lystgass. All annen smertelindring var ikke akutelt lengre siden jeg var kommet så langt, sa jordmor. Greit for meg det, siden jeg jo egentlig bare hadde ønsket meg lystgass... Hang over ryggen på senga med lystgassen i den ene hånda, og varm rispose over korsryggen. Mannen satt og tok tiden mellom riene, for jeg rakk aldri å selv kjenne når jeg måtte ta lystgassen. Jeg tok den alltid for sent om jeg skulle ta den når jeg selv trodde det var på tide. Da kom riene hvert 2. minutt, og varte i litt over et minutt. Altså ikke så langvarige, men heller ikke lange pausen. Følte ikke at jeg gjorde stort annet enn å supe lystgass Like før kl 10 startet pressetrangen, og jordmor ble tilkaldt. Hun tok vannet kl 10.05. Og så var det bare å presse da... Ikke helt fornøyd med lengden på riene, så jeg fikk en sprøyte for å gjøre de lengre. Ikke vet jeg om den virket, men Ble ganske "lang" pressetid, og jeg ble klipt, men det er bra med tanke på hodeomkretsen på den lille. 38cm Fikk også et litt større blodtap enn vanlig, siden et blodkarr sprakk, men det ble da sydd etterpå det også, så det var ikke noe problem. Men jeg beundrer virkelig de som holder på over et døgn. Det må være sinnsykt slitsomt... Men altså - 7 timer og 12 minutter etter at jeg våknet var "lille" gullgutten ute. Og "bare" 2 timer og 37 minutter etter at vi ankom sykehuset. Jeg synes det gikk rasende raskt, og jeg er overrasket over hvor lite smertefult det trossalt var. Så jeg anser meg selv som veldig heldig, og vil si det var en drømmefødsel. (selv om gutten hadde navlesnoren rundt halsen når han ble født - men den var så lang at det aldri innvirket noe på hjertelyd, el.l) Jeg kan ærlig si at jeg gleder meg til nestegang.
Fibonacci Skrevet 25. mai 2005 #3 Skrevet 25. mai 2005 Hei! Min fødsel starta og stoppa opp et par ganger den, før gutten min endelig bestemte seg for å komme ut, og da gikk det unna kan jeg fortelle deg. Var innom sykehuset med rier med under 5 minutters mellomrom to ganger, første gang var det 1 cm åpning, andre gang noen dager etter var det 2... Riene stoppa opp og det gikk en uke igjen før det skjedde noe mer! Jeg var rimelig lei og trodde aldri han skulle komme. Men så merka jeg mer og mer smerter i ryggen, og slimproppen gikk på formiddagen før han ble født. Om kvelden begynte riene. Merket dem bare i ryggen, de ble fort veldig tette og intense, jeg syntes nesten ikke det var noen pause mellom dem etter hvert, og jeg klarte ikke å stå på beina eller kle på meg eller noenting. Mannen skaffet ambulanse, siden vi hadde 1 times kjøretur til sykehuset, og den ambulanseturen var ikke morsom. Men framme på sykehuset ble det målt 8 cm åpning, og jeg fikk lystgass, så ting ble litt lettere. Etter noen timer var det full åpning, men jeg fikk ikke noe særlig pressrier, de var for svake og varte for kort. Så etter to timer med pressrier ble lillegutt hjulpet ut med sugekopp. Akkurat fødselsøyeblikket husker jeg veldig godt, det var utrolig stort. Og det å få ham opp på magen og holde ham, jeg gråt jeg. Revnet litt nedentil og ble sydd, men det var ikke så vondt. Riene var jo vonde, særlig mot slutten av åpningsfasen, men hele greia var mer slitsom enn vond først og fremst! Jeg pressa jo i flere timer uten at noe skjedde. Og barseltida var veldig fin, vi koste oss med lillegutten vår og amminga fungerte også etter hvert. Nå er han 7 måneder og jeg spør meg selv hvor tida egentlig har blitt av!!?? Skulle gjerne gjort det om igjen... :-)
asterix Skrevet 26. mai 2005 #4 Skrevet 26. mai 2005 Tidlig om morgenen (kl. 05.25) våknet jeg av en sterk kynner/rie (siden jeg hadde hatt slike i flere uker var jeg ikke sikker på om dette var en rie eller ikke). Jeg snudde meg og ventet litt på om det ble noe mer eller om jeg skulle få sovet litt til før det ble morgen. De neste 20 min. kom det et par svakere sammentrekninger og jeg var egentlig innstilt på at det var falsk alarm. Men kvart på 6 kom en til i samme styrke, og jeg fant ut at jeg skulle ta meg en tur på do fordi jeg antagelig ikke fikk sove mer uansett. Jeg fikk flere sterke sammentrekninger mens jeg var på badet, så jeg fant ut at det var på tide å vekke mannen min. Jeg gikk opp og vekket han og gikk så tilbake til badet hvor jeg gikk opp i badekaret og satte meg på huk der og lot varmt vann renne over mage og rygg. Mannen min hadde fyrt i ovnen på stua og ordnet i stand i sofaen med "tisselaken" og laken og kom så og spurte meg om jeg hadde lyst til å komme inn dit. Jeg var midt i en rie så jeg svarte : "Ikke akkurat nå.". Nå kom riene tett og like etter kom pressetrangen. Jeg sa til han at nå kommer babyen hvert øyeblikk. Han lurte igjen på om jeg ville komme inn i sofaen, men jeg var begynt å presse og svarte at jeg ikke orket det. Så gikk vannet. Vi så at det var misfarget, men siden hodet allerede var nesten ute rakk vi ikke bekymre oss så mye over dette, og på et par press var jenta ute. Da var kl. blitt 06.32. Mannen min tok i mot henne og ga henne så til meg. Så gikk jeg inn på stua og la meg på sofaen slik at hun kunne få kommet til puppen mens vi ventet på morkaka. Når navlestrengen hadde sluttet å pulsere og blitt hvitt bandt mannen min for og klippet den. Ca. 50 min etter at jenta kom, kom også morkaka og jeg kunne gå og ta en dusj, mens mannen min koste seg med minsta. En herlig og rolig fødsel med verdens beste "jordmor". Jenta var 54 cm lang, ca 4300 gr tung og hodet målte 37 cm, og fødselen tok altså 67 min fra jeg våknet til hun var ute. Dette var forøvrig min sjuende fødsel og vår tredje fødsel hjemme-"alene", dvs uten jordmor.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå