gi fra meg omsorgen?

[AnonymBruker]

Jeg er alene til en liten gutt og jeg kjenner for hver dag som går at det blir tyngre og tyngre. Jeg er ingen god omsorgsperson lenger og jeg er redd sønnen min ikke har det noe godt hjemme. Jeg tror skilsmissen og at eksen ikke vil ha kontakt med oss lenger har gjort meg veldig deprimert. Hvordan kan jeg gå frem for å få omsorgsovertakelse? Kan man være med på å velge ut familie selv? Noen med erfaringer?

Anonymkode: 39733...b70

[Jammf]

Du må starte med å ta kontakt med ditt lokale barnevern, eventuelt barnevernvakta tilknyttet den kommunen dere bor. Google så finner du tlf.nr. til dem slik at du får noen å snakke med gjennom helgen. Barnevernet vil hjelpe deg og gå i dialog med deg om hva som er best for deg og barnet ditt nå, både på kort og lang sikt. Har du ikke familie som kan bistå deg med omsorgsoppgaven for sønnen din? 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke BV vil begynne med å plassere barnet i en annen familie. Du trenger hjelp, og det kan du få - uten at gutten din må flytte. 

Anonymkode: c3807...1c5

[AnonymBruker]

I første omgang burde du få hjelp, barnevernet kan hjelpe deg med feks avlastningshjem slik at du får tid nå og da på å få en pust i bakken. Jeg tror også at du kan ha godt av å snakke med en psykolog om alle følelsene dine. Det er ikke bare deg det må taes hensyn til i en slik sak, sønnen din vil kunne oppleve dette som et enormt svik som kan sitte i han resten av livet. Så vær så snill forsøk avlastningshjem og psykolog før du tar så drastiske grep ❤️ Det er så viktig, både for han og for deg! ❤️

Anonymkode: 5c180...2ad

[AnonymBruker]

Hva med å be om hjelp fra din egen familie? 

Anonymkode: d0dc0...725

[AnonymBruker]

Ta et cos-kurs!

Anonymkode: e7f12...620

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I første omgang burde du få hjelp, barnevernet kan hjelpe deg med feks avlastningshjem slik at du får tid nå og da på å få en pust i bakken. Jeg tror også at du kan ha godt av å snakke med en psykolog om alle følelsene dine. Det er ikke bare deg det må taes hensyn til i en slik sak, sønnen din vil kunne oppleve dette som et enormt svik som kan sitte i han resten av livet. Så vær så snill forsøk avlastningshjem og psykolog før du tar så drastiske grep ❤️ Det er så viktig, både for han og for deg! ❤️

Anonymkode: 5c180...2ad

Dette. Gutten din vil slite med å føle seg uelsket hvis du velger omsorgsovertakelse. Prøv alt annet først og masse god bedring❤️ husk det er hjelp å få uten at du trenger å gå så drastisk til verks🌹

Anonymkode: 27155...77d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta et cos-kurs!

Anonymkode: e7f12...620

Noen trenger nok bedre hjelp enn Cos-kurs. Sikkert vel og bra for noen, men det hjelper ikke alle. 

Anonymkode: c262e...d51

[AnonymBruker]

Var på et foredrag med ei mor som var gift med en hjelpsom mann, nettverk og familie. Selvom det var nok av ressurser så ble det for heftig med 3 barn. Ikke pga dem eller andre, men hennes psyke. 

Hun kom i kontakt med blåkors, og de har et helt annet opplegg. Det hjelper de mor fysisk og psykisk,  avlaster og har gruppeterapi. 

Hun var på randen til å avslutte alt. Men med hjelp av blåkors klarte hun å se gleden i å ha barn og familie. 

Hun hadde en sterk fødselsdepresjon som aldri ble tatt tak i.

 

Lykke lykke til ❤

Anonymkode: 54858...368

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var på et foredrag med ei mor som var gift med en hjelpsom mann, nettverk og familie. Selvom det var nok av ressurser så ble det for heftig med 3 barn. Ikke pga dem eller andre, men hennes psyke. 

Hun kom i kontakt med blåkors, og de har et helt annet opplegg. Det hjelper de mor fysisk og psykisk,  avlaster og har gruppeterapi. 

Hun var på randen til å avslutte alt. Men med hjelp av blåkors klarte hun å se gleden i å ha barn og familie. 

Hun hadde en sterk fødselsdepresjon som aldri ble tatt tak i.

 

Lykke lykke til ❤

Anonymkode: 54858...368

Jeg trodde blå kors drev mer med rus og spilleavhengighet? 

Anonymkode: 01915...bab

[Iia]

For en god mor du er som tenker på barnet ditt først! Det er så godt gjort å innse at man ikke strekker til, uansett om det er for en kort eller lang periode. Det ligger mye kjærlighet i det å la barnet være hos noen andre, når det trengs. Og det ser barna, når de blir store. Jeg er full av respekt for deg, ut fra det du skriver.

Du har sikkert tenkt på om du har noen i nettverket ditt som kan avlaste. Har du ikke det, råder jeg deg til å snakke med barneverntjenesten, eventuelt barnevernvakta hvis det haster. De hjelper deg å finne ut hva du og barnet ditt trenger nå. 

God klem til deg ❤️ Håper du snart får det bedre! 

[Gjest rabrabara]

Nei, så vondt jeg fikk av deg nå! Jeg skulle ønske du kunne få hjelp til å bearbeide det som er vanskelig sånn at du kan føle deg som en god mamma, som jeg tror du fortjener. Hvis du oppsøker hjelp med den innstillingen du har tror og håper jeg at de som kan hjelpe deg ser det samme. For det høres ut som du må gjøre noe, jeg bare håper du får støtte og hjelp ❤️ 

 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta et cos-kurs!

Anonymkode: e7f12...620

Har det blitt svaret på alt?

Anonymkode: 194e8...f52

[CabinCruiser]

Kan vi bare slutte å mase om de COS-kursene en gang og bestandig? De er ikke løsningen på alt.

Her har vi ett tilfelle med en sliten mor, som tenker på barnet sitt beste og som er villig til å gjøre tiltak for at barnet skal ha det bra. Jeg syns det står så utrolig mye respekt av det å kunne stå opp og si at man ønsker det beste for barnet og kanskje det beste ikke er meg selv.

Anbefaler å ta kontakt med barnevernstjenesten lokalt hos deg for hjelp i hverdagen. Kanskje vil du få hjelp til å innse at du ikke er en dårlig mor. Kanskje vil de hjelpe deg med barnepass og avlastning for at du skal kunne hente deg inn igjen. Tro det eller ei, barnevernets misjon i livet er ikke å hente alle barn som får nugatti på skiva ut av hjemmet. Deres formål er å hjelpe både foreldre og barn til en bedre hverdag og de har ulike verktøy for å hjelpe med dette.

 

Lykke til! Du er så sterk!

[Kragebein]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, avsporinger og svar til dette.

Kragebein, adm

[Iia]

Hvordan går det med deg, trådstarter? Håper det går i riktig retning. Klem

[Gjest Chroma]

Har du familie rundt det som kan hjelpe deg litt? Kanskje avlastning kunne hjulpet deg. Ville også snakket med fastlegen og funnet ut om du har en depresjon. 
 

Høres veldig tøft ut å stå i. ❤️

[Væren81]

På 8.11.2019 den 23.35, AnonymBruker skrev:

Jeg er alene til en liten gutt og jeg kjenner for hver dag som går at det blir tyngre og tyngre. Jeg er ingen god omsorgsperson lenger og jeg er redd sønnen min ikke har det noe godt hjemme. Jeg tror skilsmissen og at eksen ikke vil ha kontakt med oss lenger har gjort meg veldig deprimert. Hvordan kan jeg gå frem for å få omsorgsovertakelse? Kan man være med på å velge ut familie selv? Noen med erfaringer?

Anonymkode: 39733...b70

Kjære deg ❤ dette innlegget forteller meg at du er en mamma som ønsker barnet ditt godt, og at du er villig til å sette degselv til side for at han skal ha det han fortjener.... Du skriver at du tenker at du trolig er deprimert, det kan godt stemme....noen blir det når hverdagen blir mer krevende enn de klarer å håndtere...du er ikke alene ❤ en depresjon kan behandles ❤

Mitt råd til deg er å ta kontakt med psykisk helsetjeneste (eller din fastlege)der du bor. Du trenger ikke henvisning. De vil hjelpe deg. De kan hjelpe deg med behandling av depresjonen...og kanskje trenger du et støtteapparat rundt deg akkurat nå. Noen ganger er det vanskelig å få hjelp av familie...

Håper du treffer på en person du opplever du kan snakke med i hjelpeapparatet rundt deg...Lykke til ❤

[AnonymBruker]

Be lege henvise deg til psykolog/evt alternativ hjelp du trenger for å komme deg på hektene igjen og kontakt home start, det er et lavterskel tilbud i de aller fleste kommunene der de tilbys gratis avlasting. På den måten kan du komme deg ovenpå igjen❤️

Anonymkode: 27155...77d

[AnonymBruker]

Du har det mange det går til helvete med mangler: selvinnsikt!

Og med det kommer du veldig langt. Selv om ting ser skikkelig mørkt ut akkurat nå så har du en av få egenskaper som gjør at dette vil gå helt fint. 

Du trenger ikke å si fra deg omsorgen,du trenger bare litt hjelp. Og det er IKKE et nederlag,det viser bare at du gjør det som trengs når det trengs. 

Du må bestille en time hos fastlegen,si det akkurat som det er og be om et tverrfaglig møte for å løse dette.

Det er ganske mange som burde vært som deg.

Anonymkode: 66252...0f1