Er den med mest baggasje mest empatisk?

[AnonymBruker]

Har dere erfaring med at de med mest baggasje er de som har størst evne til å forstå andre som sliter, eller har du opplevd det helt motsatt? 
Jeg har ofte merket at de menneskene som har mest baggasje er de som lettest setter seg inn i andres situasjon og forstår følelsene andre sitter med.

Ta f.eks en person med angst: Om den møter en som er i overkant engstelig så vil personen med angst lettere fange opp at den andre er redd, den vil fortere forstå hvorfor og den vil lettere anerkjenne følelsene enn å avfeie dem. 

Eller en person med traumer: Om den ser at en person reagerer voldsomt på tilsynelatende ‘ingenting’ så vil den lettere gjenkjenne en traumereaksjon og observere at personen ble trigget av noe, mens de som aldri har opplevd traumer ikke forstår hvordan en sånn reaksjon kan komme sånn helt plutselig. Denne vil da ha tilbøyelighet til å bli irritert eller be den andre ta seg sammen fordi det ikke var noe å være redd for. Mens den med traumer kanskje vil si, «Jeg så du fikk en reaksjon. Det så ut som noe trigget deg, jeg gjenkjente den reaksjonen og jeg forstår hvordan du har det. Du har lov til å bli redd selv om jeg kan forsikre deg om at det er trygt her du er». 
 

Har dere opplevd det samme?

Anonymkode: a84b9...065

[AnonymBruker]

Synes helt ærlig talt at de menneskene jeg har møtt som har mye bagasje er de mest selvopptatte. Og det kan man jo ha forståelse for. Har ikke opplevd de som mer eller mindre empatiske enn andre. Men tar jo høyde for at jeg bare har møtt en promille av folk med mye bagasje. 

Anonymkode: 2bff5...5d5

[SoWhat?]

Mange blir det. Men du tar eksempler som er ganske typiske; at en føler empati med de som var eller er i samme situasjon, men er fullstendig empatiløse mot andre. Når noen bekymrer seg eller sliter med noe de oppfatter som "bagateller", så er empatien som blåst bort.

Jeg tror ikke alle hverken vil eller har evne til å sette seg inn i andres situasjon, og ihvertfall ikke hvis vedkommende tilsynelatende lever et greit og godt liv generellt. Da skal det tydeligvis mye til for at andre som selv har bagasje, klarer å respektere og forstå den personen. Ofte blir de latterliggjort også, så nei, empatien er veldig veldig selektiv ofte.

Men det fins kloke mennesker som evner å føle empati for de som også er ulike dem selv. De er nok typen som ser mennesker bak fasade, og som mest sannsynlig liker folk uavhengig av status og det ytre generellt. Kloke mennesker kommer både med og uten bagasje er min erfaring ihverfall. Men de som gjenkjenner, forstår jo bedre. 

[AnonymBruker]

Heller motsatt. 

De venninnene jeg har som har hatt et liv som har gått på skinner stiller alltid opp, har forståelse, vil alltid hjelpe, og er gode til å lytte. 

De som har hatt noe motstand er ofte veldig lite empatiske, og skarpe i kantene. Og kommer alt for raskt med en kommentar om at "de har det verre", uansett hva som nevnes. 

 

Anonymkode: f1784...d92

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis tilfellet. I teorien burde f.eks en mobber la være mobbe, fordi han/hun vet hvordan det føles. Men dessverre er det motsatte ofte tilfellet. Tror nok det er person avhengig, hvordan man håndterer bagasjen sin.

Anonymkode: d3bbf...2da

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan slå begge veger. Noen ganger kan mye baggasje gjøre et menneske ekstra omtenksomt og empatisk, mens andre ganger kan det gjøre en selvopptatt og uten evne til å se ting fra andres perspektiv. Også er selvsagt mange et sted midt i mellom, uten å være hverken i det ene eller andre ytterpunktet. 

Når det gjelder de uten baggasje (eller lite baggasje, for alle har jo noe), er det det samme. Noen er snille og empatiske mennesker, andre er selvopptatte og ignorante. Folk er forskjellige rett og slett.

Det er jo klart at en som selv har angst kanskje lettere kan si og gjøre «de rette tingene» til en annen som har angst, men det er nok ikke automatisk overførbart til andre typer utfordringer. 

Min personlige erfaring er forøvrig ikke slik som din. En del av de jeg kjenner med mye baggasje er ikke spesielt observante mot de rundt seg, og jeg får ofte inntrykk av at de har nok med seg selv. MEN det blir helt feil å trekke konklusjonen at alle er sånn bare på bakgrunn av noen av mine bekjentskaper. 

Anonymkode: 2a967...033

[AnonymBruker]

Tror det kan avhenge om det er lagt bak en eller ting en enda sliter med. Noen av de som har komt seg forbi det vanskelige vil nok kanskje se andre som sliter med lignende lettere. Men de som sliter med noe her og nå opplever jeg oftere har så mange tanker rundt seg selv at det blir fokuset. Så kommer jo det an på graden av bagasje igjen da. Og det er heller ikke gitt at en som har empati for noe vil møte den personen med forståelse som hjelper den andre. Noen blir jo trigget og holder seg unna for å ikke få de samme følelsene igjen. 

Anonymkode: d17cf...2be

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis, det ligger til personlighet, jeg har alltid vert empatisk og høysensetiv. kan føle andre menneskers sinnstemning og helper, lytter og gir av godhet.

Jeg har ikke møtt mye motgang første deler av livet, det kom senere, forskjellen er at jeg skjuler det, det blir misbrukt. Empatiske mennesker eldes ikke så fort, rart med det, vi er skjulte engler.

Anonymkode: fe20c...c3a

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er motsatt. Hvis man har opplevd mye er det slitsomt med andres sutring og man orker ikke bruke energi på å sette seg inn i det, fordi man har nok med seg selv. 

Anonymkode: 5c690...72d

[Gjest Huttetuen]

Tror det kan slå ut flere ganger. Noen lærer av levd liv på godt og vondt, og jobber ekstremt hardt for å komme seg på beina.(og klarer å løfte andre)

Men andre kan bli bitter, og drar ned seg selv og andre.

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det er motsatt. Hvis man har opplevd mye er det slitsomt med andres sutring og man orker ikke bruke energi på å sette seg inn i det, fordi man har nok med seg selv. 

Anonymkode: 5c690...72d

Litt enig her. Det er bare én av mange måter å reagere på, men jeg har faktisk blitt mindre empatisk etter å ha pådratt meg såkalt bagasje. Har fått lavere toleranse for sutring og klaging over ting som man ikke kan gjøre noe med, eller som ikke er så viktige i den store sammenhengen.

Anstrenger meg for å skjule det da, vil jo ikke fremstå helt sosial inkompetent heller

Anonymkode: e398a...8d0

[AnonymBruker]

Nei, jeg har følt det motsatt. De har en tendens til å gjøre en konkurranse av det. "du har det vondt, men JEG hadde det vondt jeg" og om de har blitt frisk/kommet igjennom det så mener de at de sitter med fasiten. 

Anonymkode: 28e98...c64

[GammelKaktus]

Min erfaring at det er enten eller. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, jeg har følt det motsatt. De har en tendens til å gjøre en konkurranse av det. "du har det vondt, men JEG hadde det vondt jeg" og om de har blitt frisk/kommet igjennom det så mener de at de sitter med fasiten. 

Anonymkode: 28e98...c64

Mens jeg har hørt akkurat dette bli sagt av den som har minst vondt.

"alle har jo sine problemer" sier den rike eller friske, til den fattige eller syke

 

 

Anonymkode: 2cece...fa6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mens jeg har hørt akkurat dette bli sagt av den som har minst vondt.

"alle har jo sine problemer" sier den rike eller friske, til den fattige eller syke

 

 

Anonymkode: 2cece...fa6

Det er bare fakta, ikke synsing eller basert på erfaringer. Så akkurat den bør komme fra alle leire. 

Anonymkode: 28e98...c64

[AnonymBruker]

Nok av tråder her inne som bekrefter at å oppleve fæle ting ikke gjør en person spesielt empatisk. Dere kan for eksempel se på den tråden som var her inne nylig om hun som hadde vært i en ulykke og skadet tennene? En haug av folk kastet seg inn i diskusjonen, hovedbudskapet var at de hadde hatt det mye verre enn henne, og at det hun opplevde slett ikke var noe ille i forhold til det de hadde opplevd. 

Anonymkode: 8873e...38b

[AnonymBruker]

Jeg har gått igjennom mye i mitt liv som mobbing, misbruk, omsorgssvikt osv. Jeg kan bare svare for meg selv. 

Ovenfor de aller fleste er jeg empatisk, kanskje litt vel mye. Dette har kommet med årene. Jeg klarer godt å sette meg inn i  andres smerte, forstå de (til en viss grad selvfølgelig ) og føle med de. For å ikke snakke om dyr, barn og eldre...... Det er ekstra vondt. 

Men.... Enkelte personer har jeg svært liten empati over. Mest sannsynlig fordi de minner meg om de menneskene som har gjort meg vondt og da setter jeg opp en stor vegg. 

Før var jeg ganske bitter og mye sint på andre rundt meg. Da hadde jeg vanskeligheter for å ha empati for mennesker utenom eldre, barn og dyr. Etterhvert så har jeg på en måte klart å bruke mine egne erfaringer til å forstå andres smerte. Forstår jeg ikke det, så forstår jeg ihvertfall at det er smertefullt. 

Det handler vel mye om kunnskap, forståelse og at man ikke er veldig syk selv kanskje da man ofte lever i sin egen boble og orker ikke å involvere seg for mye i andre. 

Anonymkode: b7524...1d9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heller motsatt. 

De venninnene jeg har som har hatt et liv som har gått på skinner stiller alltid opp, har forståelse, vil alltid hjelpe, og er gode til å lytte. 

De som har hatt noe motstand er ofte veldig lite empatiske, og skarpe i kantene. Og kommer alt for raskt med en kommentar om at "de har det verre", uansett hva som nevnes. 

 

Anonymkode: f1784...d92

I møte med alvorlig psykisk syke mennesker så har jeg hvertfall opplevd det slik at de har masse empati og medfølelse for alle andre enn seg selv. De er ofte stygge med seg selv og omsorgsfulle mot andre.

Ts

Anonymkode: a84b9...065

[youcancallmejune]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mens jeg har hørt akkurat dette bli sagt av den som har minst vondt.

"alle har jo sine problemer" sier den rike eller friske, til den fattige eller syke

 

 

Anonymkode: 2cece...fa6

Nettopp sånn, du rangerer problemene og bagatelliserer den "rike eller friske" sine. Hun sier kanskje det fordi hun ikke ønsker å belemre andre med sine alvorlige problemer, mens du ikke bare har bestemt deg for å gjøre en konkurranse av det, men allerede har gitt henne jumboplassen. 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I møte med alvorlig psykisk syke mennesker så har jeg hvertfall opplevd det slik at de har masse empati og medfølelse for alle andre enn seg selv. De er ofte stygge med seg selv og omsorgsfulle mot andre.

Ts

Anonymkode: a84b9...065

Dette beskriver meg. Jeg er alvorlig syk og har masse baggasje,og jeg setter alle andre først

Anonymkode: 14317...d96