Forskjellsbehandling, barnebarn

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har tatt mitt ansvar. Problemet er at min SØSTER får helt annen behandling enn meg når hun nå selv er gravid!!!

Tror ikke du kan å lese, du har åpenbart ikke lest innlegget mitt.

Anonymkode: 747d5...697

Men hvor er DIN mor? Barnts far? Barets andre besteforeldre? Problemet er ikke hva din søster får, men hva du syns om det din søster får. 

Anonymkode: f86c4...87b

[Mr&Ro]

Minner om situasjonen til en venninne av meg. 
Hun kuttet kontakten med faren sin og så seg aldri tilbake etter at forskjellsbehandlingen hun ble utsatt for ble overført til datteren hun fikk som 25 åring. Stemoren hadde hun aldri hatt noen kontakt med uansett.

Det var litt sårt under bursdager, høytider ol når barnet spurte etter besteforeldrene, men jeg og min mann tok denne rollen istedet.

Faren/bestefaren ble skilt for et halvt år siden, og ville ta opp kontakten, men etter 30 år med forskjellsbehandling var dette uaktuelt. Halvsøsknene har hun rimelig grei kontakt med, men holder dette på minimumsnivå.

Så Ts, bygg ditt eget liv og lykke til 🤗

 

 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvor er DIN mor? Barnts far? Barets andre besteforeldre? Problemet er ikke hva din søster får, men hva du syns om det din søster får. 

Anonymkode: f86c4...87b

Min mor døde i en bilulykke for 15 år siden. Mitt barn har besteforeldre på farssiden som stiller opp innimellom, men de bor litt langt unna. Det har uansett ingenting med saken å gjøre, jeg er min fars barn, mitt barn er hans barnebarn og han skulle ha stilt opp for oss enten han liker det eller ei. Jeg er mor selv og jeg vet at jeg kunne ikke behandlet søsken annerledes, hvis jeg følte annerledes for de hadde jeg jaggu ikke latt de vite det!

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Mr&Ro skrev:

Minner om situasjonen til en venninne av meg. 
Hun kuttet kontakten med faren sin og så seg aldri tilbake etter at forskjellsbehandlingen hun ble utsatt for ble overført til datteren hun fikk som 25 åring. Stemoren hadde hun aldri hatt noen kontakt med uansett.

Det var litt sårt under bursdager, høytider ol når barnet spurte etter besteforeldrene, men jeg og min mann tok denne rollen istedet.

Faren/bestefaren ble skilt for et halvt år siden, og ville ta opp kontakten, men etter 30 år med forskjellsbehandling var dette uaktuelt. Halvsøsknene har hun rimelig grei kontakt med, men holder dette på minimumsnivå.

Så Ts, bygg ditt eget liv og lykke til 🤗

 

 

Ja selvsagt kom han løpende tilbake når de ble skilt. håper min far og stemor blir skilt som følge av alle problemene i hjemmet de ikke klarer å hanskes med. Akkurat nå er jeg bare veldig veldig forbannet. Jeg har ikke hatt det lett i min oppvekst og har LENGE prøvd bortforklaringer, tilgivelse, alt annet. Satt det andre kinnet til og latt meg bli herset med i alle herrens år. Jeg har fått NOK. Jeg HATER dem. Jeg har aldri noensinne følt ett slikt hat for noen andre og jeg har blitt voldtatt i min barndom. Nå er grensa mi for lengst tråkket over og jeg håper faen meg de får som de fortjener. Jeg har ALDRI følt meg så sint som dette før, ALDRI. Kanskje det er dette som skulle til, at jeg ble ordentlig sint og setter meg selv foran alle andre, slik de har gjort med meg.

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har gjennom alle mine år blitt forskjellsbehandlet av min far og stemor. Jeg har 2 søsken hos de.

Jeg er nå 23 år og har en sønn på 4 år, jeg ble gravid som 17åring.  Jeg har ikke fått noen som helst hjelp fra denne familien, hverken økonomisk eller annet. De inviterer ikke på besøk, de kontakter meg ikke, de kommer ikke innom, de spør ikke hvordan det går. De glemmer bursdager, gaver, julegaver og lignende. Jeg tror vi har fått gaver ca annethvert år i snitt. Det har seg sånn at den gang jeg ble gravid ble jeg hudflettet hjemme og det endte med at jeg måtte flytte ut da jeg ble psykisk nedbrutt av dette. Nå er min søster blitt gravid i samme alder og har fått beskjed om at det går helt fint, de skal hjelpe til og hun og barnet skal få alt de trenger.

Jeg kjenner jeg er bitter. Jeg kjenner på hat. Jeg tror faktisk ikke jeg vil klare å ha kontakt med mine søstre som følge av den stygge forskjellsbehandlingen jeg og min sønn har blitt utsatt for i så mange år. Denne forskjellen vil bli enda større nå som hun skal få barn og dette barnet vil tilbringe all sin tid med sine besteforeldre og få alt den ønsker.

Hva skal jeg gjøre? Det er så sårt.. Det nytter ikke prate med min far da han ikke skjønner meg. Han går i forsvarsposisjon med en gang.. Da jeg ble gravid var det forventet at jeg skulle klare meg selv! Jeg kjenner på ett så enormt sinne! Han ødelegger forholdet mitt til mine søstre som følge av dette og jeg klarer ikke være sammen med henne når jeg vet hvordan dette blir. Jeg kommer til å bli helt knust av å høre alt hun får, at hun har det så enkelt og at alt blir servert henne på ett sølvfat. Vi er oppvokst i samme hjem men jeg har en helt annen opplevelse enn det hun har. Selvsagt har hun hatt en god oppvekst, hun er så BORTSKJEMT som det går an! 

Jeg ønsker han skal ta seg sammen og se dette selv men det vil nok aldri skje. Jeg vet dette barnet vil få flotte og dyre gaver slik som mine søstre , og jeg og min sønn får 100kr i gavekort på Nille.

Anonymkode: 747d5...697

Mannen sin mor gjør alt for datteren sin og barnebarna der.Kjøper,passer,hjelper osv. Men for sønnen sin,NEI.Ingenting.Absolutt ikke en verdens ting! Forventer å få hjelp og slippe å lage mat og bake selv.Bare konme her.Aldri iviterer.For det er så slitsomt når du ikle jobber tydligvis...Men gjør det for søsteren..Og hun hjelper aldri med noe..Bare får alt oppi hendene.Vi har jobbet så hardt for alt i alle år. Dumt st det er sånn.Skulle ønske barna hadde besteforeldre som brydde seg.Desverre.Udødd generasjon..Dessertgenrasjonen.Ser jo det at noen er heldig..Men ikke vi. Noen tar ting for gitt og lever fri.Andre kan ikke være syk engang.For det har du ikke tid til alene med barn.

Anonymkode: 44204...a4f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Mr&Ro skrev:

Minner om situasjonen til en venninne av meg. 
Hun kuttet kontakten med faren sin og så seg aldri tilbake etter at forskjellsbehandlingen hun ble utsatt for ble overført til datteren hun fikk som 25 åring. Stemoren hadde hun aldri hatt noen kontakt med uansett.

Det var litt sårt under bursdager, høytider ol når barnet spurte etter besteforeldrene, men jeg og min mann tok denne rollen istedet.

Faren/bestefaren ble skilt for et halvt år siden, og ville ta opp kontakten, men etter 30 år med forskjellsbehandling var dette uaktuelt. Halvsøsknene har hun rimelig grei kontakt med, men holder dette på minimumsnivå.

Så Ts, bygg ditt eget liv og lykke til 🤗

 

 

Jeg skal be til gud og høyere makter hver kveld om at de får en vond fremtid. Håper de får slite like mye som de har fått meg til å slite.

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

Hm...har du vurdert å snakke med en psykolog? Jeg mener ikke å være slem her.

Selvfølgelig er du sint på faren din. Men det er ikke godt for deg å være så sint,  så bitter. At du ønsker dem vondt er et tegn på at du bør bearbeide fortiden din.

Oppsøk hjelp, for barnet ditt sin skyld 

Anonymkode: b96c9...ffd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal be til gud og høyere makter hver kveld om at de får en vond fremtid. Håper de får slite like mye som de har fått meg til å slite.

Anonymkode: 747d5...697

Jeg føler veldig med deg, men det du har skrevet over her bør du for din egen del ikke gjøre. Du må kjempe imot slike følelser, selv om det kanskje er det du mener og de faktisk fortjener. 

Grunnen til det er at jeg ønsket deg et godt liv. Det får du ikke om du blir så bitter. 

Det jeg synes du skal gjøre er å bryte med dem. Skriv lapper med alt det jævlige du føler og mener om dem - og brenn de - slik du i praksis brenner broen mellom dere.

Jeg får skikkelig vondt i meg av å lese hva du har opplevd. Dessverre tror jeg ikke du er et enestående tilfelle. Jeg er selv stemor og har kjent på vanskelig følelser rundt det, men jeg har lagt min ære i å behandle barna så likt som man kan behandle ulike barn. Jeg forstår ikke hvordan mennesker kan leve godt med seg selv samtidig som de behandler barna sine slik du er blitt. 

Du trenger nok mye mer hjelp enn du kan få her på KG. Var jeg deg ville jeg gått til fastlegen og bedt om henvisning til psykolog. Det kan du få hjelp til å sortere tanker og finne frem til en lysere framtid.

Jeg ønsket deg alt godt ❤

Anonymkode: a29a8...4dd

[AnonymBruker]

Jeg ser at du har opplevd mye vondt opp igjennom barndommen din og nå. Det er tøft å stå alene med et barn som 17 åring, du var tøff som valgte å beholde barnet. Jeg er sikker på at jeg hadde valgt abort i den situasjon, rett og slett fordi jeg ikke hadde hatt ressurser til å ta vare på ungen, hverken økonomisk eller mentalt. 

Det din far og stemor har gjort er uten tvil feil, og ikke riktig hverken for deg eller for ditt barn. Men synes ikke du skal bruke all din energi og tid på å være bitter og sint. For ved å gjøre dette plager du deg selv enda mer enn det din far og stemor har gjort. Bruk heller energi på å bygge opp deg selv og skap et godt liv for barnet ditt og deg selv. Du trenger ikke en sånn familie. Gjør livet ditt så interessant og vellykket at de ender opp med å misunne deg. 

Anonymkode: 821f3...b44

[Krølle-frøkna]

Jeg forstår bitterheten. Du har vært gjennom mye, uten din såkalte "families" hjelp, og ser nå søsteren din få helt annerledes behandling enn det du fikk i samme situasjon. Har du virkelig behov for dem når du har kjempet for å klare deg så lenge? Hva ønsker du? At din far skal åpne øynene? 

Send dem et julekort eller melding med bilde av deg og sønnen din. Skriv "at du koser deg med familien din og ønsker de en god jul med sin familie". 

 

Du har ikke behov for dem, ts. Lag din egen eller vær med din egen familie, så får din far komme når han har en unnskyldning.

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, ikkevoksen skrev:

Vet du hva, sånne svar kan folk holde seg for gode for synes jeg. Har du ikke opplevd forskjellsbehandling fra en steforelder selv, så vet du ikke hvor ødeleggende dette er psykisk. Det handler ikke om penger eller ting, men følelsen av at du er mindre verd enn dine søsken.

Ts, jeg skjønner bitterheten din godt. Kjenner på lignende selv. Støttende foreldre har du ikke, men kanskje du kan finne emosjonell støtte hos venner og andre slektninger? Om de alltid har oppført seg slik så hjelper det nok ikke å fortsette å håpe på endring eller bekreftelse... kanskje prøve å kutte ned på kontakten og se hvordan du føler deg uten de i livet deres. Om de ikke er så tilstede uansett så gjør det nok bare godt å få de på avstand. Vi blir jo mer såret av våre egne forventninger til andre enn de faktisk handlingene. Ønsker deg lykke til og du er ikke alene ❤️ 

Jeg vet veldig godt hvordan det kan føles. Har ikke hatt kontakt med egne foreldre siden jeg lærte å gå. Vokste opp i fosterhjem og opplevde en veldig annen oppvekst en deres biologiske barn. Som voksen med barn opplever jeg aldri at de stiller opp for meg, allikevel elsker jeg fostersøsteren min, og ønsker henne alt det beste. Det er ikke hennes feil at ting er som de er. Den type bitterhet TS ytrer ble jeg ferdig med i ganske ung alder, og er mye av grunnen til at jeg kan ha et godt liv nå. 
 

Man må faktisk gå videre. Det er mye lettere å endre seg selv enn å endre andre. 

Anonymkode: 24d71...792

[ikkevoksen]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet veldig godt hvordan det kan føles. Har ikke hatt kontakt med egne foreldre siden jeg lærte å gå. Vokste opp i fosterhjem og opplevde en veldig annen oppvekst en deres biologiske barn. Som voksen med barn opplever jeg aldri at de stiller opp for meg, allikevel elsker jeg fostersøsteren min, og ønsker henne alt det beste. Det er ikke hennes feil at ting er som de er. Den type bitterhet TS ytrer ble jeg ferdig med i ganske ung alder, og er mye av grunnen til at jeg kan ha et godt liv nå. 
 

Man må faktisk gå videre. Det er mye lettere å endre seg selv enn å endre andre. 

Anonymkode: 24d71...792

Men du kan ikke tvinge noen til å bli ferdig med noe.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, ikkevoksen skrev:

Men du kan ikke tvinge noen til å bli ferdig med noe.

Så klart ikke, det har jeg heller ikke mulighet til. Men det er ikke sunt å være så bitter, og det vil bare gjøre vondt verre å dyrke det. Vil si man dyrker det ganske heftig når man oppretter tråd etter tråd for å få flere folk til å heie på så usunne følelser.

Anonymkode: 24d71...792

[ikkevoksen]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så klart ikke, det har jeg heller ikke mulighet til. Men det er ikke sunt å være så bitter, og det vil bare gjøre vondt verre å dyrke det. Vil si man dyrker det ganske heftig når man oppretter tråd etter tråd for å få flere folk til å heie på så usunne følelser.

Anonymkode: 24d71...792

Hvis man det for seg selv, så blir man aldri ferdig. 

[AnonymBruker]

Kanskje du kan søke etter noen ekstra besteforeldre til barnet ditt og deg selv? Vet at det finnes mange eldre ensomme som kunne tenke seg å være et sett ekstra besteforeldre til barn som ikke har det.

Anonymkode: 8765c...922

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg ble gravid som 19-åring. Faren min var med en gang engasjert og glad, men da stemoren min fikk vite om graviditeten snudde han tvert og ba meg ta abort. 

Jeg har i perioder av livet kuttet ut min far på grunn av min stemor. Jeg råder deg til å kutte ut og snakke med en psykolog. Det har hjulpet meg mye.

Anonymkode: a6f83...040

[Rucula]

Dette må være en utrolig vanskelig og vond situasjon å være i.  Jeg føler skikkelig med deg ts. 

Jeg har ingen gode råd, men jeg tror jeg hadde brutt med far og hans nye familie, hvis relasjonen med dem påfører deg så mye smerte..  

[Rucula]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så klart ikke, det har jeg heller ikke mulighet til. Men det er ikke sunt å være så bitter, og det vil bare gjøre vondt verre å dyrke det. Vil si man dyrker det ganske heftig når man oppretter tråd etter tråd for å få flere folk til å heie på så usunne følelser.

Anonymkode: 24d71...792

Men jenta har kanskje ikke mange å snakke med det om da. Og da bør hun jo kunne lufte det her. 

Hva skal vi med dette forumet om ingenting skal kunne luftes??