Forskjellsbehandling, barnebarn

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har gjennom alle mine år blitt forskjellsbehandlet av min far og stemor. Jeg har 2 søsken hos de.

Jeg er nå 23 år og har en sønn på 4 år, jeg ble gravid som 17åring.  Jeg har ikke fått noen som helst hjelp fra denne familien, hverken økonomisk eller annet. De inviterer ikke på besøk, de kontakter meg ikke, de kommer ikke innom, de spør ikke hvordan det går. De glemmer bursdager, gaver, julegaver og lignende. Jeg tror vi har fått gaver ca annethvert år i snitt. Det har seg sånn at den gang jeg ble gravid ble jeg hudflettet hjemme og det endte med at jeg måtte flytte ut da jeg ble psykisk nedbrutt av dette. Nå er min søster blitt gravid i samme alder og har fått beskjed om at det går helt fint, de skal hjelpe til og hun og barnet skal få alt de trenger.

Jeg kjenner jeg er bitter. Jeg kjenner på hat. Jeg tror faktisk ikke jeg vil klare å ha kontakt med mine søstre som følge av den stygge forskjellsbehandlingen jeg og min sønn har blitt utsatt for i så mange år. Denne forskjellen vil bli enda større nå som hun skal få barn og dette barnet vil tilbringe all sin tid med sine besteforeldre og få alt den ønsker.

Hva skal jeg gjøre? Det er så sårt.. Det nytter ikke prate med min far da han ikke skjønner meg. Han går i forsvarsposisjon med en gang.. Da jeg ble gravid var det forventet at jeg skulle klare meg selv! Jeg kjenner på ett så enormt sinne! Han ødelegger forholdet mitt til mine søstre som følge av dette og jeg klarer ikke være sammen med henne når jeg vet hvordan dette blir. Jeg kommer til å bli helt knust av å høre alt hun får, at hun har det så enkelt og at alt blir servert henne på ett sølvfat. Vi er oppvokst i samme hjem men jeg har en helt annen opplevelse enn det hun har. Selvsagt har hun hatt en god oppvekst, hun er så BORTSKJEMT som det går an! 

Jeg ønsker han skal ta seg sammen og se dette selv men det vil nok aldri skje. Jeg vet dette barnet vil få flotte og dyre gaver slik som mine søstre , og jeg og min sønn får 100kr i gavekort på Nille.

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

Jeg hater han for å behandle meg slik, jeg hater han for å behandle barnebarnet sitt slik, jeg hater min stemor for at hun er ondskapsfull tvers gjennom og jeg misunner min søster for å få alt jeg aldri har fått. Jeg misunner barnet hennes for å ha slike "kjærlige" besteforeldre som er villig til å gjøre alt for det. Jeg kjenner bare at det begynner å bli nok for meg.. Jeg KLARER ikke se på dette noe mer!

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

Da kutter du rett og slett bare kontakten med dem. 

Anonymkode: ec754...473

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater han for å behandle meg slik, jeg hater han for å behandle barnebarnet sitt slik, jeg hater min stemor for at hun er ondskapsfull tvers gjennom og jeg misunner min søster for å få alt jeg aldri har fått. Jeg misunner barnet hennes for å ha slike "kjærlige" besteforeldre som er villig til å gjøre alt for det. Jeg kjenner bare at det begynner å bli nok for meg.. Jeg KLARER ikke se på dette noe mer!

Anonymkode: 747d5...697

Men kjære deg, denne saken må jo ha flere sider. Det er ikke hyggelig å føle seg forskjellsbehandlet, men ingen er tvers igjennom ondskapsfulle. Kan det være denne holdningen til din stemor som gjør at du ikke blir invitert? 

Anonymkode: 38e02...7af

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men kjære deg, denne saken må jo ha flere sider. Det er ikke hyggelig å føle seg forskjellsbehandlet, men ingen er tvers igjennom ondskapsfulle. Kan det være denne holdningen til din stemor som gjør at du ikke blir invitert? 

Anonymkode: 38e02...7af

Vet du, jeg har fått denne holdningen nå. Jeg har lenge bortforklart handlingene deres, men nå er det ikke mulig lenger. Hun er sjalu på meg og har vært det lenge, det har min bestemor sagt. Hun liker meg ikke pga jeg er barnet til min far og en annen. Men, nå er det ikke henne som er det store problemet, henne kan jeg overse. Det jeg tenker på er min far. 

Anonymkode: 747d5...697

[SoWhat?]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære deg, denne saken må jo ha flere sider. Det er ikke hyggelig å føle seg forskjellsbehandlet, men ingen er tvers igjennom ondskapsfulle. Kan det være denne holdningen til din stemor som gjør at du ikke blir invitert? 

Anonymkode: 38e02...7af

Les HI igjen? Jez

[SoWhat?]

Jeg forstår veldig godt hvor vanskelig det må være. Det er blodig urettferdig, og ikke riktig på noen måte. 

Hvordan er forholdet til søsknene dine? Har dere et fint forhold, er de ok mennesker?  Det er jo heller ikke deres skyld at moren har vært så urettferdig og lite snill mot deg. Jeg tenker bare om du kan bruke de som støtte og få lojalitet fra? Eller er de ikke tilstede de heller? 

Syns det er tragisk at faren din ikke ser hvordan ting er. At han går i selvforsvar. Hvordan gjør han det egentlig? Hva er grunnene han oppgir til at det er akseptert at du ble og blir behandlet sånn?

Men så er det det med å ikke bli bitter da. Kun for din egen del. Vet det ikke er lett, men jeg syns så synd på bitre mennesker. De har det ikke godt, og er så fylt med sinne og selvmedlidenhet, og de blir offer i sitt eget liv. Ikke ok. Så...Jeg tenker at du kanskje kan få noen å prate med? At du trenger noen som kan hjelpe deg å takle og bearbeide og se fremover? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære deg, denne saken må jo ha flere sider. Det er ikke hyggelig å føle seg forskjellsbehandlet, men ingen er tvers igjennom ondskapsfulle. Kan det være denne holdningen til din stemor som gjør at du ikke blir invitert? 

Anonymkode: 38e02...7af

Ts mente nok tvers igjennom omskapsfull mot seg selv. Stemor er jo åpenbart ikke ondskapsfull mot sine egne barn.

Og det er fullt forståelig at ts føler det sånn, etter forskjellsbehandlingen hun blir utsatt for.

Det er også veldig ufint og maktdemonstrativt å skrive ting som «kjære deg» i en diskusjon. Ikke sikkert du mente noe med det, kanskje var det bare trøst fra din side, men bare et tips du bør ta med deg videre. Særlig i skiftlig form kan sånne utsagn bli negativt tolket.

Ts: bryt kontakten med dem. Gjør det beste for deg og sønnen din. Gi gjerne beskjed til faren din hvorfor, selv om han sannsynligvis ikke vil forstå det. Og både han og stemor vil nok gå i forsvar. Men da gir du dem bare konkrete eksempler (skriv gjerne ned på forhånd).

Jeg har samme type far og stemor som deg. Jeg har kuttet kontakten med dem for flere år siden, allerede da hun var baby, og det er det beste jeg kunne gjøre for meg og mitt barn. Det ble helt klart for meg da at de aldri kom til å endre seg, selv ikke for barnet mitt. Og jeg ville ikke at hun skulle kjenne på det samme som meg. Hun skal være omgitt av mennesker som oppriktig er glad i henne og vil være sammen med henne. 
 

Men jeg håper du har annen familie du kan støtte deg på ts?

Anonymkode: 048d7...cc8

[AnonymBruker]

17 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg forstår veldig godt hvor vanskelig det må være. Det er blodig urettferdig, og ikke riktig på noen måte. 

Hvordan er forholdet til søsknene dine? Har dere et fint forhold, er de ok mennesker?  Det er jo heller ikke deres skyld at moren har vært så urettferdig og lite snill mot deg. Jeg tenker bare om du kan bruke de som støtte og få lojalitet fra? Eller er de ikke tilstede de heller? 

Syns det er tragisk at faren din ikke ser hvordan ting er. At han går i selvforsvar. Hvordan gjør han det egentlig? Hva er grunnene han oppgir til at det er akseptert at du ble og blir behandlet sånn?

Men så er det det med å ikke bli bitter da. Kun for din egen del. Vet det ikke er lett, men jeg syns så synd på bitre mennesker. De har det ikke godt, og er så fylt med sinne og selvmedlidenhet, og de blir offer i sitt eget liv. Ikke ok. Så...Jeg tenker at du kanskje kan få noen å prate med? At du trenger noen som kan hjelpe deg å takle og bearbeide og se fremover? 

Forholdet til søsknene mine er ikke godt. Jeg har ikke noe uoppgjort i den forstand, men min stemor har alltid "fulgt" med på meg og søsknene når vi er sammen og kommentert ting jeg sier etc, dermed har jeg aldri hatt ett naturlig forhold til disse søsknene. Jeg tror faktisk ikke jeg er glad i de pga alt dette, jeg føler mer for mitt eget søskenbarn. 

Han mener at jeg trakk meg unna de etter fødsel, sannheten er at de ble sure for andre besteforeldre fikk passe barnet først. Problemet var da at de aldri tok kontakt med meg og de viste ingen intiativ eller interesse. Om jeg skulle besøke de måtte jeg trille med barnet i vogna veldig langt og jeg hadde fødselsdepresjon som følge av at min far sa mye stygt om at jeg ikke var ferdig med skolen å ble ikke klare meg med barnet, min søster er jo og ung gravid og ikke ferdig med vgs hun heller. 

Jeg var så nedfor at jeg klarte ikke spise, klarte ikke dra til butikken. Jeg hadde ingen hjelp. Jeg ringte en gang og spurte etter assistanse når både jeg og barnet på 3mnd var veldig syke, da fikk jeg til svar at de ikke ville ha syken i hus. Jeg er bare så lei meg. Jeg forstår ikke hvorfor JEG blir behandlet slik. Er han ikke glad i meg? I barnet mitt? Det er en stor sorg å alltid føle jeg streber etter hans anerkjennelse og aldri vil oppnå denne. 

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

Gravid som 17- åring, er nå 23. Men ungen er fortsatt bare 4...?

Anonymkode: c1733...844

[AnonymBruker]

25 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg forstår veldig godt hvor vanskelig det må være. Det er blodig urettferdig, og ikke riktig på noen måte. 

Hvordan er forholdet til søsknene dine? Har dere et fint forhold, er de ok mennesker?  Det er jo heller ikke deres skyld at moren har vært så urettferdig og lite snill mot deg. Jeg tenker bare om du kan bruke de som støtte og få lojalitet fra? Eller er de ikke tilstede de heller? 

Syns det er tragisk at faren din ikke ser hvordan ting er. At han går i selvforsvar. Hvordan gjør han det egentlig? Hva er grunnene han oppgir til at det er akseptert at du ble og blir behandlet sånn?

Men så er det det med å ikke bli bitter da. Kun for din egen del. Vet det ikke er lett, men jeg syns så synd på bitre mennesker. De har det ikke godt, og er så fylt med sinne og selvmedlidenhet, og de blir offer i sitt eget liv. Ikke ok. Så...Jeg tenker at du kanskje kan få noen å prate med? At du trenger noen som kan hjelpe deg å takle og bearbeide og se fremover? 

Jeg følte meg behandlet som en rotte i mitt eget hjem. Alt jeg gjorde var galt. 

Jeg fikk lite, hadde ingen regnjakke, de var sinte ofte. Min søster får alt hun peker på, hun blir skysset rundt, hun har fått dra på fest siden hun var 14, hun kan bestemme at de skal reise på ferie og der får hun med seg 3 kofferter med klær hjem. De kjøper henne mac i gave, å hun får ALLTID dyre gaver. Jeg og mitt barn har ALDRI noensinne fått noe slikt.. De glemmer oss. 

Min stemor ER ondskapsfull. Man kan ikke behandle ett barn slik og mene at personen er ved sine fulle fem. Jeg kunne ALDRI behandlet ett barn slik, uansett hvem foreldre. 

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gravid som 17- åring, er nå 23. Men ungen er fortsatt bare 4...?

Anonymkode: c1733...844

Jeg prøver jo å ikke bli gjenkjent.

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver jo å ikke bli gjenkjent.

Anonymkode: 747d5...697

Jeg tror det bare var regnestykket som ikke gikk opp. 

 

Anonymkode: 6bab3...6a8

[AnonymBruker]

Livet er ikke perfekt! Du må komme deg videre, og ikke stange i veggen igjen og igjen. Du poster jo så mange tråder om denne problemstillingen. Ingen her kan fikse det, du må endre holdning, og innse at ingen har alt. Ja, situasjonen er trist, men det blir enda tristere av all bitterheten din. Og hjelper hvertfall ikke å poste massevis av tråder om dette på kvinneguiden. 

Anonymkode: 24d71...792

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet er ikke perfekt! Du må komme deg videre, og ikke stange i veggen igjen og igjen. Du poster jo så mange tråder om denne problemstillingen. Ingen her kan fikse det, du må endre holdning, og innse at ingen har alt. Ja, situasjonen er trist, men det blir enda tristere av all bitterheten din. Og hjelper hvertfall ikke å poste massevis av tråder om dette på kvinneguiden. 

Anonymkode: 24d71...792

Jeg postet de inne på flere kategorier pga jeg ikke fikk svar.

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg postet de inne på flere kategorier pga jeg ikke fikk svar.

Anonymkode: 747d5...697

Men jo, hun har alt. En far og en mor som elsker henne, støtter henne, tar vare på henne og hjelper henne. Det har hun. 

Anonymkode: 747d5...697

[ikkevoksen]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet er ikke perfekt! Du må komme deg videre, og ikke stange i veggen igjen og igjen. Du poster jo så mange tråder om denne problemstillingen. Ingen her kan fikse det, du må endre holdning, og innse at ingen har alt. Ja, situasjonen er trist, men det blir enda tristere av all bitterheten din. Og hjelper hvertfall ikke å poste massevis av tråder om dette på kvinneguiden. 

Anonymkode: 24d71...792

Vet du hva, sånne svar kan folk holde seg for gode for synes jeg. Har du ikke opplevd forskjellsbehandling fra en steforelder selv, så vet du ikke hvor ødeleggende dette er psykisk. Det handler ikke om penger eller ting, men følelsen av at du er mindre verd enn dine søsken.

Ts, jeg skjønner bitterheten din godt. Kjenner på lignende selv. Støttende foreldre har du ikke, men kanskje du kan finne emosjonell støtte hos venner og andre slektninger? Om de alltid har oppført seg slik så hjelper det nok ikke å fortsette å håpe på endring eller bekreftelse... kanskje prøve å kutte ned på kontakten og se hvordan du føler deg uten de i livet deres. Om de ikke er så tilstede uansett så gjør det nok bare godt å få de på avstand. Vi blir jo mer såret av våre egne forventninger til andre enn de faktisk handlingene. Ønsker deg lykke til og du er ikke alene ❤️ 

[AnonymBruker]

Dette er som elskerinnetrådene, man skal skjerme mannen og skjelle ut elskerinna, alt er hennes feil. Her skal man skjerme far og skjelle ut stemoren, alt er hennes feil. Ingen som retter skytsen rett sted. Helt ærlig ts, det er du som har valgt å få barn i ung alder, da er det ditt ansvar, ikke far og stemor sitt. En ansvarlig 17 åring som blir gravid tar abort, da de mangler inntekt til å gjøre ting bra for seg og sitt barn. Nytter ikke å gå rundt å være bitter fordi ingen støttet valget ditt. Hvor er din mor? Barnets far? Farmor og farfar til barnet? Har de betalt for alt du vil ha eller er det bare din far og stemor som skal leke bank?

Anonymkode: f86c4...87b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er som elskerinnetrådene, man skal skjerme mannen og skjelle ut elskerinna, alt er hennes feil. Her skal man skjerme far og skjelle ut stemoren, alt er hennes feil. Ingen som retter skytsen rett sted. Helt ærlig ts, det er du som har valgt å få barn i ung alder, da er det ditt ansvar, ikke far og stemor sitt. En ansvarlig 17 åring som blir gravid tar abort, da de mangler inntekt til å gjøre ting bra for seg og sitt barn. Nytter ikke å gå rundt å være bitter fordi ingen støttet valget ditt. Hvor er din mor? Barnets far? Farmor og farfar til barnet? Har de betalt for alt du vil ha eller er det bare din far og stemor som skal leke bank?

Anonymkode: f86c4...87b

Ja jeg har tatt mitt ansvar. Problemet er at min SØSTER får helt annen behandling enn meg når hun nå selv er gravid!!!

Tror ikke du kan å lese, du har åpenbart ikke lest innlegget mitt.

Anonymkode: 747d5...697

[AnonymBruker]

Det er INGEN som har betalt noe som helst for meg skal jeg si deg. Søsteren min får alt hun vil ha. Jeg har jobbet HARDT for å være der jeg er idag.

Anonymkode: 747d5...697