Barn som kaller foreldre "dumming"

[AnonymBruker]

Jeg har gjort stikk motsatt. 

'Jeg skjønner godt at du du blir sint på meg og synes det er dumt at jeg bestemmer at du må/ikke får lov til X. Likevel så blir det som jeg har bestemt, fordi ...' 

Slike utsagn kommer av at barnet er misfornøyd med den voksnes avgjørelser. Å anerkjenne misnøyen, gi barnet ord til å beskrive følelsen og lære barnet at det er lov å ha sin mening styrker barnets evne til å gjenkjenne og regulere følelser, samt kjenne på egne grenser og behov.

For jo, barnet er i sin fulle rett til å synes at mamma er dum som sier at barnet må legge seg akkurat når det var så morsomt å leke. Det hjelper ikke, leggetid er leggetid, men det er heller ikke noe poeng i å lage en kamp ut av at barnet uttrykker misnøye. Da er det bedre å gi barnet mer konstruktive og hyggelige ord å uttrykke sin misnøye med.

Anonymkode: b0bac...1be

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

3-åringen har ved flere anledninger i det siste ropt "dumming" til meg eller far når hun er frustrert/sint. Vi har sagt strengt og tydelig at det ikke er greit å si stygge ting til andre. Har forklart at dette kan gjøre andre lei seg og at hun må si unnskyld. Hun svarer med å gjenta "dumming" flere ganger rett opp i ansiktene våre. I dag ropte hun det igjen og igjen tross tilsnakk og vi satt henne til slutt i trappen og ba henne bli der til hun var klar til å si unnskyld (satt der sammen med henne så hun ikke skulle stikke av). Hun sa til slutt unnskyld, men er usikker på om dette er en god måte å løse det på. Råd?

Anonymkode: 1a3d5...7b9

Hun er tre... jo mer oppmerksomhet dere gir det jo mer artig er det. Si at det ikke er en fin ting å si og det er det. Mi på 3,5 eksperimenterer også med det der, tror det er helt normalt. Jeg bryr meg ikke det minste, bare påpeker at det ikke er fint å si. Samtidig, helt greit så lenge det verste hun har å si er "dumming". Bare vent til de er 6... Da er vi ikke lenger bare dumme mistenker jeg. 

Anonymkode: e9fe6...738

[AnonymBruker]

Har aldri brukt time out, det er fullstendig counterproductive (husker ikke det norske begrepet). Vi bruker Time In. 

Det vil si at når når barna har "uønsket oppførsel" tar vi de med til et rolig sted, og lar de rase fra seg. Vi sørger for at de ikke skader seg selv, andre, eller gjenstander, og forteller de at vi er her, at vi elsker dem, og at de kan få kos og trøst når de vil. ❤️

Når de har roet seg, koser vi dem og forteller dem hvor masse vi elsker dem uansett hva de sier og gjør.

Deretter, når hjernen deres har skiftet fra flight or flight mode til ro og trygghet, snakker vi om hva som skjedde, hva som var dumt med det (men ikke med dem!), og hvordan vi kan gjøre ting annerledes neste gang. 

Barn klarer ikke å ta inn informasjon eller korrigering på oppførsel når de er sinte eller lei seg, så det har ingen hensikt å snakke om ting før de har roet seg. 

I tillegg vil en sterk og god tilknytning være det viktigste verktøyet for å få barn til å ønske å gjøre det vi foreldre ønsker, og det er mye mer nyttig enn frykt eller trass. Time outs er idiotisk og gir ingen mening for en treåring. 

Resultatet vårt etter mange år med time ins, er to barn i skolealder og nesten ingen konflikter. Si vi har én diskusjon i uka om ting, som løses relativt uproblematisk. Ungene kommer til oss med problemene sine, og vi koser oss sammen med de i ferier og helger. 

Eldste er pre-teen, og det er ingen slamring med dørene eller hyling her. Denslags plukket vi av henne før skolealder med time-ins, masse ubetinget kjærlighet og gode samtaler. ❤️

Anonymkode: f21bf...1d9

[Vera Vinge]

Jeg tenker at barn som er skikkelig sinte kan si ting de ikke mener, og jeg har ikke vært for streng på hva mine barn har sagt i raseri (eller, jeg har egentlig bare ett barn som blir så sint). Jeg har heller snakket med ham når han har roet seg ned. Det blir meningsløst, syns jeg, å skulle straffe sånne utbrudd når de er skikkelig sinte. Vi sier vel alle ting vi ikke mener i sinne. Men, om barnet mitt kalte meg dumming støtt og stadig, som hver gang barnet ble litt irritert fordi det fikk et nei, da ville jeg tatt mye mer tak i det. Jeg vil jo at barna skal lære å behandle de rundt seg med respekt, og den type navnekalling er jo ikke et eksempel på det. 

[AnonymBruker]

Det er bare trass. Da jeg tok fra en unge i barnehagen en pinne, og sa det ikke var lov å slå, var jeg visst en dum bæsj. Ikke tenk for mye over det. På sykehjem har jeg vært rauhål, og mye annet rart blant de demente også. Tror man kan slenge med leppa litt alle sammen iblant, uansett alder.

Anonymkode: 7885f...1e4

[minister-mio]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Eldste er pre-teen, og det er ingen slamring med dørene eller hyling her. Denslags plukket vi av henne før skolealder med time-ins, masse ubetinget kjærlighet og gode samtaler. ❤️

Anonymkode: f21bf...1d9

For en tenåring er det en aldersadekvar måte å kjenne på og utrykke følelser å smelle med dører og rope, i trygge omgivelser med foreldrene.

Hvordan anser du det som gunstig å "plukke det av henne" i tidlig alder?

[Ulrikke]

"Stakkars deg som har så dum mamma" svarte jeg.... 😂

Nå er hun 14, og hun kalte oss bare det en håndfull ganger på den alderen. Var ikke morsomt når vi ikke reagerte på dne måten hun trodde.... 

Når hun IKKE var sint snakket vi selvfølgelig om hvordan man snakket til andre og hva som ikke var ok å kalle folk... Men det nytter ikke når hjernen er helt avkoblet på en treåring.... 

[Poppip]

Jeg ville sagt noe sånt som "Jeg skjønner at du er sint, men det er ikke greit å si dumming". Hvis hun da fortsetter ville jeg gått unna, ikke gitt noe oppmerksomhet (Hvis dere er hjemme). Er dere på lekeplassen, kan dere gå hjem. Er dere i butikker, er det bare å ta henne med ut osv. Det beste er å ikke fyre seg opp eller reagere noe mer. Si helt klart fra én gang. Når hun så har roet seg, kan dere snakke om hva som er greit og ikke greit når man bli sint. Det er lov å være sint, det blir alle av og til, men det er ikke lov å slå, si ting som kan såre andre osv.

[AnonymBruker]

Jeg blir kalt dumming på jobb, jobber da i barnehage 😅 

Pleier å svare at jeg er ikke dum, men av og til gjør jeg dumme ting. Speiler ofte også situasjonen; tenk om noen sa dumming til deg, er det greit? 

Anonymkode: 206d7...604

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort stikk motsatt. 

'Jeg skjønner godt at du du blir sint på meg og synes det er dumt at jeg bestemmer at du må/ikke får lov til X. Likevel så blir det som jeg har bestemt, fordi ...' 

Slike utsagn kommer av at barnet er misfornøyd med den voksnes avgjørelser. Å anerkjenne misnøyen, gi barnet ord til å beskrive følelsen og lære barnet at det er lov å ha sin mening styrker barnets evne til å gjenkjenne og regulere følelser, samt kjenne på egne grenser og behov.

For jo, barnet er i sin fulle rett til å synes at mamma er dum som sier at barnet må legge seg akkurat når det var så morsomt å leke. Det hjelper ikke, leggetid er leggetid, men det er heller ikke noe poeng i å lage en kamp ut av at barnet uttrykker misnøye. Da er det bedre å gi barnet mer konstruktive og hyggelige ord å uttrykke sin misnøye med.

Anonymkode: b0bac...1be

Dette 🙌

Anonymkode: 20a33...b83

[AnonymBruker]

On 11/6/2019 at 11:19 AM, AnonymBruker said:

Hadde bare ledd av henne, «nååh så søt du er når du er sinna» ☺️

Anonymkode: de160...518

For all del, jeg håper ikke du mener det. Hersketeknikk uten tvil og ikke ok verken mot voksne eller barn.

Anonymkode: 729eb...6eb

[Maleficenta]

På 5.11.2019 den 22.34, Kognosøren skrev:

Kan en treåring lastes for å være dønn ærlig? Kanskje hun har rett?

😂😂😂

[AnonymBruker]

18 hours ago, minister-mio said:

For en tenåring er det en aldersadekvar måte å kjenne på og utrykke følelser å smelle med dører og rope, i trygge omgivelser med foreldrene.

Hvordan anser du det som gunstig å "plukke det av henne" i tidlig alder?

Hæ? Jeg er ikke den du siterer, men det er absolutt på alle måter mer gunstig om barn lærer seg å kommunisere gjennom følelsene de opplever, med ord i stedet for handling! 

Anonymkode: 729eb...6eb

[Maleficenta]

På 6.11.2019 den 7.26, WhisperingWind skrev:

Eller dust. Eller JEG HATER DEG!

😂

 

Trodde det der kom når ungen nærmet seg 13

[Maleficenta]

På 6.11.2019 den 9.19, AnonymBruker skrev:

Hadde bare ledd av henne, «nååh så søt du er når du er sinna» ☺️

Anonymkode: de160...518

Så du mener det er greit å gjøre narr av en treåring og provosere på den måten? 

[AnonymBruker]

På 6.11.2019 den 9.12, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gjort det samme som deg, men ikke brukt trappa til hun var klar for å si unnskyld, for da blir det en maktkamp. Jeg hadde brukt en fast tid, for eksempel ett minutt, og sittet der med henne. 

Så hadde jeg sagt at når man sier sånne ting til andre må man heller være stille og tenke seg om. Man kan si fra, men på andre måter. Og så hadde jeg prøvd å samtale om hva man kunne ha sagt isteden. 

Alternativt, om man er så sinna at man ikke klarer å snakke ordentlig, kan man gå for seg selv til man klarer det. 

Jeg synes ikke det er riktig å ignorere, for det er HELT SIKKERT at denne ungen også sier sånt til andre. 

Anonymkode: 6bf8c...6f1

Eller at andre sier det til henne, og da er det helt greit å lære dem at det ikke er så farlig, og at det hever man seg over. 

Anonymkode: 04151...a28

[minister-mio]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Jeg er ikke den du siterer, men det er absolutt på alle måter mer gunstig om barn lærer seg å kommunisere gjennom følelsene de opplever, med ord i stedet for handling! 

Anonymkode: 729eb...6eb

Det lærer de ikke ved å bli møtt med "Jeg elsker deg" hver gang de blir sinte. 

Å få heve stemmen er en naturlig måte å vise sinne på i samfunnet, ikke å si "Jeg elsker deg" 

[AnonymBruker]

2 timer siden, minister-mio skrev:

Det lærer de ikke ved å bli møtt med "Jeg elsker deg" hver gang de blir sinte. 

Å få heve stemmen er en naturlig måte å vise sinne på i samfunnet, ikke å si "Jeg elsker deg" 

At noe er normalt betyr ikke at det er hverken naturlig eller nødvendig. Barna mine har ikke noe problem med å gi klar beskjed hvis de er uenige eller føler seg urettferdig behandlet, men de gjør det med ord, ikke med skriking. Det er sånn vi kommuniserer i vår familie, jeg kan heller ikke huske sist jeg skrek til mann eller barn. 

De har lært at sinne ikke er farlig, at vi elsker dem selv når de er sinte, men også at det er en lite konstruktiv måte å kommunisere på. Og de er veldig gode på å regulere følelsene sine, og heller snakke om ting. 

Tror du tenåringer i stammesamfunn (dette moderne vestlige samfunnet er så fjernet fra det naturlige som det går an) skriker til voksne og slamrer med døren? 

Mine barn blir sinte, akkurat som jeg blir sint, og faren deres blir sint. Men det er ikke ofte vi er sinte på hverandre, fordi vi alle har god tilknytning, og dermed et dypt instinkt om å glede hverandre. Og når vi blir sinte, så snakker vi om det. Sammen. 

Anonymkode: f21bf...1d9

[Wit]

Vi hadde ikke så mye sånt i den alderen, men gled deg til 13-14 års alderen og oppover

Vet ikke hvor ofte jeg får høre "herregud så teit du er", "du skjønner ingen ting", "jeg hater deg" osv når vi grensesetter tenåringen. Heldigvis har det blitt mye bedre nå når hun har blitt 16 år, men dette har vært hennes måte å protestere på at vi ikke gir henne lov til alt hun ønsker. Når hun har roet seg, så snakker vi sammen om dette igjen. Forklarer hvorfor det ble som det ble og hvorfor vi valgte å ta akkurat denne avgjørelsen. Så får hun komme med sine argumenter.

Nå vet jeg at dette ikke akkurat var svar på TS sitt spørsmål, men ser at dette også blir nevnt i tråden.

Tror nok dette er en måte å få ut frustrasjon på i de periodene de opponerer mot grensesetting. Dette går i perioder.