Når familien er alt

[AnonymBruker]

Jeg føler meg litt patetisk i kveld, for jeg depper og griner fordi jeg savner de voksne ungene mine. Hater at de bor så langt unna at jeg ikke ser de så ofte. Og hater at livet er så hektisk at jeg ikke får besøkt dem nå FØR jul. ( men skal ta en tur rett over jul altså) 

En mamma er alltid en mamma . For meg betyr familien alt! 

Jeg er redd for å miste dem, både kjæresten, ungene og ikke minst mine aldrende foreldre. Depper og griner i kveld fordi jeg er så glad  i dem og redd. 

Andre som har det slik og har et ord til trøst? For man kan være så glad i andre at det gjør vondt og at redsel for å miste er lammende.. 

Anonymkode: 57beb...14e