Noen som har kun ett barn

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er 7 år. Er singel og begynner å nærme meg 40, så det blir nok dessverre ingen søsken på han. Her jeg bor har «alle» 2 eller 3 barn, og det merkes på sønnen min at han vil ha søsken og større familie, han har sagt det og. Jeg prøver å gi han et liv med opplevelser, og har tenkt på å kanskje skaffe et dyr etterhvert for å gjøre det mindre ensomt. (Jeg skal selvfølgelig ta meg av det.) Vi har ikke familie her vi bor, men noen venner. Hvordan er deres liv med ett barn?

Anonymkode: 7cdf6...f37

[AnonymBruker]

Elsker å bare ha et barn. Har masse overskudd og tid, kjenner aldri på tidsklemma og er sjelden krangling og sure miner. Nå har ikke barnet mitt gitt utrykk for ensomhet, så det er kanskje annerledes om man føler på det.

Anonymkode: ef617...b0c

[AnonymBruker]

Har en datter på 10. Hun er veldig fornøyd med å være enebarn. Men jeg tror hun er den eneste i klassen sin og nabolaget som ikke har søsken, så jeg føler meg litt utenfor og annerledes😅 Har ingen planer om flere, da.

Anonymkode: bc7b1...e80

[AnonymBruker]

Han vet ikke hva han ønsker seg.

Det kan være han får et søsken som har spesielle behov. Du er ikke gammel, men faren for det har økt. Eller han kan få et søsken med kolikk. Eller et søsken som blir født friskt og som kan havne i en ulykke og så kreve mye av tiden din. Eller mindre dramatisk, bare et søsken han ikke passer sammen med.

Så lenge du gjør det du kan for å gi han et innholdsrikt liv, så tror jeg du skal slappe av med det han sier. Alle vil ha det andre har i den alderen. Det handler mest om å passe inn og ikke være annerledes. Det går over.

Anonymkode: cfe0c...86e

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 13. Hun sier at hun ikke kunne tenke seg småsøsken. Særlig ikke nå lengre. Om hun skulle hatt søsken skulle det i så fall vært at jeg hadde funnet meg en mann med jevnaldrende barn. 
 

Hun har aldri sagt at hun føler seg annerledes fordi hun ikke har søsken. Men faren er ikke lengre inne i bildet heller, så det er det som gjør at hun føler seg annerledes. Kanskje ville hun ha kjent på at hun er annerledes uten søsken om hun fremdeles hadde kontakt med faren. Men det har liksom aldri vært noen tema. 
 

Tror også at hun er veldig fornøyd med all oppmerksomhet fra meg. 

Vi har marsvin, og det er fine kjæledyr. Hun fikk dem da hun var 11 og klar for ansvaret med kjæledyr. Jeg tar selvsagt en del av ansvaret, og ville tatt helt over om hun ikke hadde vært klar for det likevel. Men det er faktisk hun som har tatt seg av det meste med dem.

 

Anonymkode: 7f973...bc4

[AnonymBruker]

Min gutt uttrykte ofte et savn etter søsken da han var mindre, men nå når han er blitt 16 synes han bare det er positive ting med å være enebarn. At enebarnet har gode og nære vennskap er kjempeviktig. Å ha og dra på overnattingsbesøk var toppen for ham, så det la jeg til rette for hele tiden. Jeg sa nesten alltid ja til det fordi jeg så at det gjorde ham godt. Min familie bodde også langt unna, men vi møttes så ofte vi kunne slik at barna skulle få ette bånd. 

Anonymkode: f8a31...8db

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Føler meg litt annerledes og utenfor, når jeg ikke har klart å oppnå samfunnets krav på en måte, med kjernefamilien med mann og mange barn. Men fint å høre at andre takler det bra.

Anonymkode: 7cdf6...f37

[Gjest bienvilleparish]

Fikk sønnen min når jeg var 20, han er nå 7 år. Ble slutt med barnefaren når han var 2 år. Har egentlig alltid tenkt jeg skal ha flere barn da jeg er enebarn selv, men kjenner nå at jeg ikke er helt sikker. Han har blitt så stor og selvstendig nå og selv om babytiden er fin så frister det lite å gjennom alle de tunge stundene helt på nytt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar alle sammen. Føler meg litt annerledes og utenfor, når jeg ikke har klart å oppnå samfunnets krav på en måte, med kjernefamilien med mann og mange barn. Men fint å høre at andre takler det bra.

Anonymkode: 7cdf6...f37

Men viktig å huske på at det alltid vil være noe andre har som ikke du har. Så man må fokusere på det man har og ikke hva naboene har. 

Anonymkode: e72cc...b22

[AnonymBruker]

Jeg har 1 barn, har aldri ønsket flere

Anonymkode: 40de8...43e

[AnonymBruker]

Har en jente på 9 år. Hun savner søsken, og jeg ønsker meg gjerne 1-2 barn til også, men da må man ha en mann.. Kjipt når vi begge ønsker det. Jeg føler at livet litt ensomt med bare ett barn, for man ser på "alle andre" som har mann og flere barn, mens vi gjør alt alene. 

Anonymkode: f8fde...6d4

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Føler meg litt annerledes og utenfor, når jeg ikke har klart å oppnå samfunnets krav på en måte, med kjernefamilien med mann og mange barn. Men fint å høre at andre takler det bra.

Anonymkode: 7cdf6...f37

Jeg føler på det samme. Traff min mann sent og vi har en datter. Nå er hun snart 2 år og i barnehagen henger det slike navneskilt på hvert barn sin garderobeplass der det står navn på oss foreldre og søsken. Mitt barn er det eneste uten søsken og jeg er på alder med deg så det begynner å haste med søsken hvis vi skal gi henne det. På den annen side tenker jeg at vi har det fint som vi har det. 

Anonymkode: 99530...067

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Føler meg litt annerledes og utenfor, når jeg ikke har klart å oppnå samfunnets krav på en måte, med kjernefamilien med mann og mange barn. Men fint å høre at andre takler det bra.

Anonymkode: 7cdf6...f37

Du er absolutt ikke annerledes eller utenfor  Dagens kjernefamilie eksisterer svært sjeldent i mer enn 10 år før folk skiller lag, og da blir de som oftest alene 50% eller mer med 1-3 unger, det er både slitsomt, dyrt og utmattende. Tenk på alle fordeler med ett barn:

-Du har mulighet til å gi flere økonomiske goder til ett kontra flere.

-Barnet står alltid i sentrum og føler seg aldri forbigått av andre søsken så konkurrer om mammaen.

-Ting er enklere med ett barn både mtp oppfølging og andre ting.

Jeg er selv alenemor og ser bare fordeler med ett barn, ettersom jeg er 33 år og ikke har planer om å date om lenge så er det helt greit for meg at datteren min vokser opp som alenebarn enn at jeg får barn med forskjellige menn  

Anonymkode: 8a4e0...21d

[Gjest Witch24]

Har ett barn, er alenemor med noe helseutfordringer så flere blir ikke aktuelt.

Ønsker heller ikke noe ny partner, da jeg stortrives som singel, bruker tida på å dyrke alle mine interesser samt følge opp skole og aktiviteter til min sønn:)

[AnonymBruker]

Tusen takk for støttende ord fra alle.  Hadde alltid sett for meg at jeg skulle ha familie med 2-3 barn, men det blir ikke alltid som man hadde trodd. 

Anonymkode: 7cdf6...f37

[chi]

Vi har ett barn, og jeg skulle så ønske vi fikk ett til. Både fordi jeg har vokst opp med søsken, og ser hvor godt det er å ha de som støtte når våre foreldre ble syke/døde. Og vi kan mimre om felles barndomsminner. Vi har der et godt fundament. Jeg føler en slags sorg over at barnet vårt ikke får dette. Pga medisinske grunner kan vi ikke få flere barn, og jeg prøver så godt jeg kan å se fordelene med det. Men når hjertet mitt forteller meg jeg skulle ønske det var annerledes, kan jeg føle meg litt trist.

[AnonymBruker]

Har en gutt på fem år. Er riktignok gift med far, men for oss tror jeg virkerøig det holder med han. Vi har overskudd, råd til ting han vil osv. Han har nevnt noen ganger at han vil bli storebror, men nå vil han ikke mer, han vil dog ha en katt og det skal vi skaffe oss  

Anonymkode: 8eaab...344

[AnonymBruker]

Er 100% alenemor til ei på 8 år. Hun ønsker seg så veldig et søsken, og hun ønsker å bo med pappa også (hun har en, men har bor veldig langt unna). Ser at hun er veldig sosial av seg og jeg tror også hun kunne hatt veldig godt av søsken, en pappa, altså flere rundt seg. Men jeg kan ikke gi henne flere søsken, pga helsen og alder. Kan kjenne at det er veldig trist. Og hun kjenner veldig på det når andre i klassen er veldig opphengt i pappan sin og søsknene sine.
Jeg har ikke datet siden jeg var sammen med pappan, og det er et valg jeg tok. Fikk litt hetta av tanken om at jeg skulle stå igjen alene med to barn med to fedre. Og jeg ønsket ikke å bruke av hennes og min tid sammen for å date, ei heller ønsket jeg å ha det så veldig komplisert som jo dating kan være. Jeg synes det er litt trist det ikke ble flere barn, men er samtidig veldig fornøyd med jenta jeg har. Hun har veldig lyst på hund og jeg er åpen for det, tenker at det kanskje blir fint at vi blir en liten flokk  og at hun får noen å vise omsorg for etc. Så vi titter litt på raser og sjekker ut litt for se om det kan la seg gjennomføre.

Anonymkode: b69bc...b65

[Gjest WhisperingWind]

Mer enn nok med én her. Og søsken garanterer ikke er sterk bånd som varer livet ut. Familie handler ikke om blod, det handler om menneskene i livet deres som alltid er der, uansett. 

[AnonymBruker]

Jeg er alene, har bare ett barn og lite familie, men prøver å kompensere ved at vi har knyttet oss tett til noen vennepar som vi reiser på ferie med, får invitasjoner til hytte og gjør ting med.

På mange måter er vi derfor mindre isolerte enn om vi var to voksne, fordi jeg tror ikke folk ville tatt så godt vare på oss da... 
 

Å være supersosial med de andre mødrene så mitt barn kan invitere/får invitasjoner til overnatting etc er viktig. 

Anonymkode: aee93...bd5