Bli forsterforeldre til datters venninne?

[Ulven]

Just now, Biloba said:

Men denne jenta trenger noen sårt nå. 

Klart det er en stor beslutning, men det betyr mye i vurderingen at de allerede har en god relasjon og jenta ønsker seg dit. De starter ikke fra scratch, men har referanser til å se for seg om kjemien kan stemme. 

Jenta trenger noen nå ja, men er det noe jenta ikke trenger er det å måtte gå i gjennom et utilsiktet brudd og en ny flytting. Derfor bør hun  bo hos noen som har så stabile livsforhold som mulig slik at sjansen for brudd blir minst mulig.

Å bli fosterforeldre samtidig med at man får et nytt barn, er å gamble med situasjonen etter min mening. Ingen vet hva slags baby som kommer. Det kan være et barn som spiser og sover og ikke gjør mer ut av seg, men det kan også være et frimerke som krever mor og far døgnet rundt. Ingen vet hva slags fødsel mor får. Og heller ikke hva de neste svangerskapsukene bringer. Barnet som allerede er i hjemmet trenger oppmerksomhet nå som det kommer et nytt barn, og så skal det i tillegg dele oppmerksomheten med et fosterbarn? 

Jeg har vært fostermor i mange år, og vet noe om hvilke påkjenninger familien stor overfor som nytt fosterhjem. Å gå inn i dette som høygravid er en oppskrift på katastrofe etter min mening. Og jeg forstår faktisk ikke at BV har foreslått dette i første omgang. På Pridekursene blir man som hovedregel bedt om å vente med å bli fosterforeldre til egne barn har fått noen år på baken. Dette for å skåne både fosterbarnet og egne barn.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, spegel skrev:

Hva sier barnet du allerede har, Ts? 

Jeg har ikke sagt det til henne. Hun ville sikkert blitt sjeleglad, dette er jo en nær venninne. 
ts

Anonymkode: 88452...0f5

[AnonymBruker]

Naboen vår ble fosterforeldre for datterens bestevenninne da hun ble fjernet fra hjemmet etter avdekking av vold. Hun ønsket å bo hos denne familen og de sa ja. Hun er nå over 20. Jentene ser på hverandre som søstre.   

Dersom du orker å ta dette på deg er det ingenting som er bedre for barnet enn å komme til en trygg plass og kjente omgivelser. Dere vil få oppfølging fra BV. Kanskje far kan frikjøpes noe slik at han kan ha kortere dager og mer muligjet å bidra ? 

Anonymkode: 1123c...181

[AnonymBruker]

Hva sier partnerern din? Hvis du er singel burde det nok være helt utelukket.

Anonymkode: 02581...686

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva sier partnerern din? Hvis du er singel burde det nok være helt utelukket.

Anonymkode: 02581...686

Han tenkte umiddelbart ja han også. Vi må bare ikke la følelsene ta helt overhånd her og gå noen runder på det praktiske. Jeg merker at hjertet mitt blør for denne jenta💔 10 år er kanskje en fin alder, så ting kan kanskje få roet seg litt før tenårene. 
 

ts

Anonymkode: 88452...0f5

[Mt3]

Dere kjenner jo jenta, regner med at hun har vært mye på besøk hos dere. Muligens også allerede overnattet. Så da vet dere om hun har store vansker eller ikke, eller om hun bare trenger ett trygt hjem.

Hun vil jo få mye støtte i din datter, samt at hun er så gammel at hun kan forstå at en liten baby trenger mye hjelp og trøst til å begynne med. Og dere kan prate mye sammen selv om du ammer/mater babyen.

Kan så klart bli veldig kipt og ubehagelig  om mor skaper trøbbel og kaos etter at jenta har flytter til dere. Det er nok det som ville bekymret meg mest.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han tenkte umiddelbart ja han også. Vi må bare ikke la følelsene ta helt overhånd her og gå noen runder på det praktiske. Jeg merker at hjertet mitt blør for denne jenta💔 10 år er kanskje en fin alder, så ting kan kanskje få roet seg litt før tenårene. 
 

ts

Anonymkode: 88452...0f5

Helt ærlig hadde jeg bare gjort det hvis jeg var trygg på at jeg kunne klare det. Et fosterbarn er en påkjenning uansett, enten det er for dere eller en annen familie. Jeg ville helt klart bedt om far frikjøpt fra jobb en god periode, spesielt siden dere selv skal få barn. Det er jo veldig norskt å kun hjelpe hvis det liksom passer for en selv. Hvis det er snakk om et tøffere liv for meg, men at denne jenta får reddet livet og fremtiden sin, synes jeg det ville vært verdt det. Kanskje ender hun i et fosterhjem hvor ting blir vanskelig, hun begynner å gjøre det dårligere og dårligere på skolen, blir sint og aggresiv osv osv.

Anonymkode: 02581...686

[AnonymBruker]

Dere kan si ja, men be om frikjøp de første årene. 

Anonymkode: b28ff...f55

[AnonymBruker]

Jeg ville nok sagt ja. 

Anonymkode: f6e73...c4e

[AnonymBruker]

Hvis dette er et barn dere kjenner, som kjenner dere, der dere regner med datteren deres syns det er en gode ide og der dere vet at det ikke krever massive tiltak fra dere side, så hadde jeg sagt ja. Hvis barnet har vært utsatt for overgrep, vold e.l. og trenger mye tilrettelegging og kanskje frikjøp av en forelder, så hadde jeg vært mer skeptisk når du er høygravid og snart har en nyfødt. Jeg kjenner en som gjorde det, og de syns det gikk fint. Han sa så enkelt "datteren vår hadde en venninne som ikke hadde det bra hjemme, heldigvis har vi både plass og hjerte til flere". Tenk så mye det betyr for barnet å få komme til noen hun kjenner og er trygg på. 

Anonymkode: 8a0a1...c6e

[KatyP]

Min umiddelbare reaksjon er at dere skal gjøre det. Uten å ha erfaring som fostermor vil jeg tro at mye av redselen fosterbarn opplever og kan agere på er redselen over å befinne seg på et nytt sted med nye mennesker. Og dette på toppen av alt de allerede har vært igjennom. Hos dere slipper hun jo den redselen. Jeg sier ikke at hun ikke vil slite, trenge ekstra trygghet osv, men at utgangspunktet er litt bedre.

[Ariam]

Jeg tenker ja, dette hadde jeg gjort nesten uten å tvile. Siden jenta er så stor så er det nok lettere å gjøre det selv om dere selv får en baby snart. Men jeg sier som flere andre her at kanskje det er lurt å be om frikjøp for far i huset en periode så dere kan være to voksne i begynnelsen. 

Jenta føler seg nok trygg hos dere siden hun selv har foreslått å komme dit. Lykke til ❤

[Ulrikke]

Så heldig jenta er som har en familie hun føler seg så trygg på at hun faktisk foreslår å flytte dit!

Så lenge dere er innstilt på det begge to (voksne altså), og at jentene får høre at de ikke trenger å være bestevenner hele tiden når de blir "søstre", at søskenkrangling er "lov", og at venninna ikke føler at hun må føye seg hver gang, så tror jeg dette kan fungere flott. To 10-åringer er jo faktisk mer hjelp i forhold til babyen enn det er ekstra jobb, når du ser bort fra logistikk i hverdagen med kjøring til treninger osv! Men det er veldig fornuftig å tenke nøye gjennom det, som du sier TS, følelsene sier en ting, men å tenke gjennom alle scenarier er det fornuftige!

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Ulrikke skrev:

Så heldig jenta er som har en familie hun føler seg så trygg på at hun faktisk foreslår å flytte dit!

Så lenge dere er innstilt på det begge to (voksne altså), og at jentene får høre at de ikke trenger å være bestevenner hele tiden når de blir "søstre", at søskenkrangling er "lov", og at venninna ikke føler at hun må føye seg hver gang, så tror jeg dette kan fungere flott. To 10-åringer er jo faktisk mer hjelp i forhold til babyen enn det er ekstra jobb, når du ser bort fra logistikk i hverdagen med kjøring til treninger osv! Men det er veldig fornuftig å tenke nøye gjennom det, som du sier TS, følelsene sier en ting, men å tenke gjennom alle scenarier er det fornuftige!

Altså det er jo det som treffer midt i hjerterota! Det at hun av alle ber om å få bo hos oss, det er jo nesten umulig å si nei til. Mannen føler det samme. Vi må prøve å være fornuftige, og tenke igjennom dette, men følelsene skriker «ja!». 
 

vi hadde aldri tenkt å være fosterhjem, det har aldri vært i våre tanker, men plutselig skjer bare livet. 
ts

Anonymkode: 88452...0f5

[AnonymBruker]

Er selv fostermamma. Det kan være utrolig tøft. Hvis dere skal gjøre dette må begge to være helt sikre. Og dere må ha 100 % frikjøp i minst et år, avlastning minst en helg i mnd (jenta deres vil ha behov for å ha dere litt alene også, kanskje kan noen i biologisk familie gjøre dette?) og veiledning. Alt dette må stå i kontrakten. Det aller verste som kan skje denne jenta er at dere sier ja, men gir dere senere. Lykke til!!

Anonymkode: e0aaf...895

[AnonymBruker]

Si ja❤

Anonymkode: 9ca69...97e

[Ulven]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Altså det er jo det som treffer midt i hjerterota! Det at hun av alle ber om å få bo hos oss, det er jo nesten umulig å si nei til. Mannen føler det samme. Vi må prøve å være fornuftige, og tenke igjennom dette, men følelsene skriker «ja!». 
 

vi hadde aldri tenkt å være fosterhjem, det har aldri vært i våre tanker, men plutselig skjer bare livet. 
ts

Anonymkode: 88452...0f5

Hva slags informasjon har dere fått om grunnen til at jenta må flyttes i fosterhjem? 

 

[Gjest WhisperingWind]

Tvilsomt at dere får lov. Poenget er jo da å skjerme barnet fra mor. Hvordan skal det gå til når du er venninne av mor? 

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk en person som virkelig leter etter mulige fallgruver og tenker i worst-case scenario-mønster, men når jeg leser denne tråden blir jeg litt skuffet over hvor kald og praktisk folk er når det kommer til en situasjon som dette.

Jeg er også helt uenig med den som sier at du må være "helt sikker" på at du takler det hvis du skal si ja. Hvor ofte i livet er man egentlig helt sikker på noe som helst?! Du, og mannen din har en magefølelse som sier ja. Et ja fra dere vil mest sannsynlig bety absolutt alt for jenta. Timingen med nummer to til dere er ikke fantastisk, men det er da virkelig ingen umulighet. Jenta har nok opplevd mye dårligere kår enn det før. - og nei, jeg mener ikke at hun skal tåle mer fordi hun har tålt mye, jeg bare mener at hjemmet deres høres ut som en flott match (ref hennes eget ønske og dine gode omtaler om henne og situasjonen), og den varmen og tryggheten er etter min ufaglærte mening mye mer verdt enn et ukjent ikke-valgt hjem, uavhengig av ny baby eller ikke.

Jeg hadde sagt ja. Det betyr ikke at du må si ja. Men å si nei fordi det passer dårlig blir så rart. Vi sier jo ja til masse i livet som ikke passer, og denne jenta trenger at noen sier ja til henne nå.

Anonymkode: a60cc...fe0

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bullshit.

Anonymkode: 880fe...f06

Det er fakta. Barnevernet foretrekker å bryte bånd fremfor å gjøre det de er lovpålagt. De er lovpålagt å jobbe for tilbakeføring, men unngår det heller. 

Anonymkode: d6d6d...982