AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2019 #1 Skrevet 30. oktober 2019 Er snart 30 mennene fremdeles slik har så lyst å skade hjernen så jeg forandrer personlighet Anonymkode: e069a...323
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2019 #2 Skrevet 30. oktober 2019 Jeg er også stille og det er noe jeg ikke klarer å godta ved meg selv. Folk som er politisk korrekte sier at alle kan ikke snakke mye, det er positivt å være lyttende også, men det er ikke det jeg opplever i sosiale situasjoner. Nå skjer ikke dette hver gang, men ofte nok til at jeg ser på det som en plage. Folk skal hele tiden trekke det frem og det er alltid negativt. Jeg vet at jeg gjør en god jobb på jobb, men allikevel så blir det at jeg er stille alltid trukket frem. Særlig når jeg har drukket så skal ofte en eller annen fortelle meg at jeg må forandre meg, men ellers også. Jeg har sosial angst, men er en stille person når jeg er komfortabel også. Jeg har gått til psykolog og da blir jeg oppmuntret til å være sosial, men hvordan skal jeg bli bedre når det jeg fryktet blir trukket frem? Jeg prøver å bli mer komfortabel, men det synes jeg er vanskelig når folk misliker stille personer. Leser hva folk skriver om stille personer og det er ofte stygge karakteristikker og folk tillegger stille personer holdninger og meninger de ikke nødvendigvis har. I tillegg blir stille personer ofte valgt bort. Dette ble sytete, men jeg synes det er skikkelig kjipt å være sosial. Vet ikke hvordan jeg skal endre det heller siden jeg føler at jeg blir mislikt på grunn av det. Tror ikke alle skjønner hvor kjipt det er å ha det sånn og uansett hvor hardt du jobber med det så er det alltid det å være utadvendt som er best. Anonymkode: 7e497...513
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2019 #3 Skrevet 30. oktober 2019 Aksept. Aksepter at det er slik du er. Men se også at du er så mye mer enn det. Jeg er, og har alltid vært, stille. Det kommer ikke til å endre seg. Men jeg liker meg selv fordet. Evnen til å være stille gir meg god mulighet til å lytte. Det gir ro. Det gjør at jeg ser andre bedre. Jeg opplever at min indre verden er rikere enn andres, fordi jeg opplever mye gjennom å være stille. Jeg er også mye mer. Snill, kreativ, smart, en god venn, god i jobben min, opptatt av miljøvern og helse. Hva så at andre tror at jeg er stille? Det er mer skummelt for dem enn for meg. Anonymkode: d6a57...a47
Perelandra Skrevet 31. oktober 2019 #4 Skrevet 31. oktober 2019 Tråden er ryddet for brukerdebatt. Kjære trådstarter! Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som har en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Du kan også be om hjelp til dette fra fastlegen, og be om henvisning videre. Med vennlig hilsen Perelandra, mod.
Fremhevede innlegg