Fokus på problemer hele livet!

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk aldri man kan bli helt frisk. For man husker ting som har hendt, og man bærer på en måte med seg et slags "traume". 
Det har seg slik at hele livet har det vært noe "galt" med meg. Jeg skulle forandres i barneårene. Jeg ville ikke være sosial og jeg hadde bare 1 interesse. Dette ville lærere og foreldre forandre på. Husker jeg følte jeg var en feilvare og at ting jeg likte måtte vekk. 
Så ble jeg den ingen ville være sammen med på ungdomsskolen. Så begynte videregående og de to første ukene gikk bra, men så var det noen som bestemte seg for å hate meg der og.
Så begynte folkehøgskole, der skulle jeg heller ikke slippe unna noen som ville stenge meg ute. Så fikk jeg meg jobber, slike jobber som det ikke trengs utdannesle for, og veldig lite givende i lengden. Deretter fikk jeg meg ny jobb. 
Så ville jeg gjøre noe som var mer givende, men så går ikke det som planlagt heller. Jeg får indirekte høre at jeg ikke er god nok.
HELE TIDEN. Det er ikke slik at alle snur ryggen til meg. Men jeg har kanskje blitt litt redd for å bli kjent med folk, fordi jeg er redd for å ikke være bra nok. at de skal snu ryggen til.
Får liksom alltid høre at jeg må øve på ditt og datt, at det er noe rart med meg som man ikke helt kan sette fingeren på, Men av dette merker jeg større sorg over å både forelske meg og satse på noe. Jeg er ikke glad for noe som kommer i min vei. 
Jeg har konstant en stygg følselse av at hardt arbeid er forgjeves, og at jeg aldri, absolutt aldri kommer til å bli status nok for noen mann. 

Anonymkode: 57c11...6d3

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det aller helst er du selv som forteller deg at du ikke er bra nok. Det er ikke sånn at hele verden er imot deg. Du får tilbake hva du utstråler. Så jobb heller med måten du ser på deg selv og lær deg selv at du er mer enn bra nok. 
Alle får litt kritikk iblant og får beskjed om å forbedre ditten og datten. Man kan da velge å være et offer, eller man kan ta det for hva det mest sannsynlig er, nemlig konstruktiv kritikk. 

Anonymkode: 508d0...8d3

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok det aller helst er du selv som forteller deg at du ikke er bra nok. Det er ikke sånn at hele verden er imot deg. Du får tilbake hva du utstråler. Så jobb heller med måten du ser på deg selv og lær deg selv at du er mer enn bra nok. 
Alle får litt kritikk iblant og får beskjed om å forbedre ditten og datten. Man kan da velge å være et offer, eller man kan ta det for hva det mest sannsynlig er, nemlig konstruktiv kritikk. 

Anonymkode: 508d0...8d3

Men når jeg nevner kjæreste. Så spør f.eks folk om jeg vil analysere veldig mye, hvordan jeg vil takle et brudd, hvordan jeg vil takle ditt og datt. Hvorfor alltid slik? Og ikke glede over at vi har blitt sammen?

Anonymkode: 57c11...6d3