Avvist av McKinsey

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du klarte ikke engang å begynne å studere før du var 23 pluss? Hvilket "ekte talent" er du da som fortsatt søker studier på SO i en sånn alder?

Det er jo slik at de som får A'er gjerne har studieuker på mer enn 50 timer. Hvem orker det utenom strebere? Bare for å få gode karakterer? En helt annen ting å jobbe så mye når man er i jobb man karakterene viser jo ingenting annet enn at du gidder å gjøre det som skal til for noe så meningsløst som å få A på vitnemålet. De færreste i Norge bryr seg utenom konsulentselskaper. Det er jo bare å google hva arbeidsgivere setter mest pris på og det er studieområde samt praksis/arbeidserfaring. Karakterer kommer langt ned på lista. Nettopp det TS sier at h*n har fått mye interesse fra andre arbeidsgivere og at det slett ikke er noe bekymring for å ikke få jobb. 

Hvilket ekte talent skal til for å få A når mer enn 1 av 5 får A ved Oxford? Og i USA er det ofte 50 % eller mer? Kommer man inn på indøk er det ikke noe som helst i veien med hodet og da hadde TS lett også fått toppkarakterer om h*n valgte den enkle veien som er USA eller Storbritannia.

Hva er troll ved det TS sier? Jeg studerte selv sivilingeniør ved NTNU og kjenner igjen en del av det h*n sier.

Jeg spurte om du kunne vise matematisk at en E i Italia ikke er bedre enn A ved UK? Altså når 80 % STRYKER i Italia og 22 % får A i UK så er det matematisk sett sterkere å få E i Italia. Altså TS har klart å bestå, som kun 20 % har gjort. Så færre består i Italia enn får A i UK. Ergo er det en sterkere prestasjon bare å bestå. Kanskje TS til og med fikk bedre enn E, men uansett så er det bedre enn A i UK når så mange som 22 % får A. Vis dine regnestykker for at det ikke er slik. Kanskje du også har fått A i snitt fra UK og likevel klarer du ikke forstå dette enkle mattestykket. Dette bekrefter enda sterkere hva TS mener, at A'ene bare kommer servert på et sølvfat men at det slett ikke er fortjent. De færreste med stappfullt av A på vitnemålet fra UK eller USA hadde vel vært i nærheten av å bestå ved krevende universiteter på et tredjespråk.

 

Anonymkode: dd849...b9d

Man kan jo ikke sammenligne enkeltfag eller enkeltstudier i Italia med alle fag i UK. Det sier vel seg selv. Med mindre TS eller andre kan vise til statistikk som viser at 80% av italienske studenter stryker per eksamen. 

Anonymkode: e471b...953

[AnonymBruker]

For å kommentere litt karaktersammenligningen. Det er ingen tvil i at Frankrike, Tyskland og Sveits har en rekke veldig gode universiteter, men akkurat som med USA og UK, så er ikke alle universitetene like gode og det er bare en liten andel av det totale antallet universiteter som kan betegnes for å være "elite". 

Men de gode universitetene - da kan jeg godt inkludere noen italienske inn her - er det stort sett dets egne innbyggere som kan regne med å få mest mulig nytte av. Som sagt i mitt forrige innlegg over her, de fleste land er "rigget" slik at dets egne innbyggere får mest uttelling for sine egne universiteter. 

På samme måte som norske statsborgere har mer nytte av UiO, BI, NHH, UiB osv sammenlignet med noen som reiser tilbake til Midt-Østen med en BI-diplom i lomma.

Og jeg trenger ikke å henvise lenger enn til TS, som nå har funnet ut av det å ha tatt utveksling til Italia (eller noen andre steder for den slags skyld) kunne ikke norske arb.givere gitt mer blaffen i. 

Vi har ellers en annen tråd her på side 1 forumet der en annen - også norsk statsborger / nordmann - sliter med å få jobb i Norge fordi han / hun tok hele utdanningen i utlandet og skylder nå over 1 million kroner i studielån. 

Verden er egentlig ikke så "global" som en del vil ha det til. Man kan ikke "hoppe" over det faktumet at ulike samfunn er konstruert og organisert helt forskjellig, at det eksisterer rasisme og fordommer i forhold til ansettelser, og at det tryggeste er å studere i det landet man er statsborger i. 

Det finnes folk som kaster seg over studier til Kina og Øst-Asia nå for tiden, men de kommer til å finne fort ut hva:

1) Immigrasjonsregler betyr - dette gjelder alle land, både Kina og USA.

2) Hva kultur og forventninger betyr og     3) At de må kunne språket - kinesisk. 

Så ender det opp med at de verken fikk jobb i Kina, ei heller får de noe overtak i Norge etter at de kommer tilbake her for å søke jobb, fordi BI, NHH, NTNU, UiO, UiB, NMBU, UiA, UiT studentene brukte heller sin tid her på å bygge nettverk, mens han / hun som studerte ved et kinesisk "elite-uni" - og det begynner å bli noen av de uni-ene nå for tiden, så finner man likevel ut at ingen norske arb.givere bryr seg om kinesiske eller amerikanske eller italienske "elite-uni". 

Men for å konkludere litt når det gjelder "Italiensk E" er like god som UK sin A", så er det lite grunnlag for å hevde noe slikt. 

Oxford blir brukt som eksempel her VS Italia. Oxford mottar folk fra hele verden, mens italienske Uni-er har stort sett italienere. Så Oxford kan alltid skryte over å ha folk fra "overalt" og hos Oxford er det ikke den engelske studenten mot den italienske studenten. Hos Oxford er det den internasjonale studenten (som ironisk nok også kan være italiensk), som "går i kamp mot" det som mest sannsynlig er en italiener ved et italiensk universitet. 

Så selv om A starter ved 70% i UK, så gir man sjeldent 90 eller 100% i UK. Får man noe i nærheten av 80% "mark", så er man omtrent Einstein nivå. 

Og ikke misforstå, det er nok å kritisere Oxford for. At de ikke tar inn folk fra svakere-stilte livsløp. At de er fanatisk opptatt av "outstanding grades". Folk som har potensial, men som ikke nødvendigvis fikk realisert seg selv på papiret sliter med å få "admission". At det kreves for mange penger for å studere der, (det betyr automatisk favorisering av de rike) og ikke minst at Oxford kan være litt for "arrogante" generelt sett. Så det er nok å kritisere Oxford for.

Men det faglige nivået på Oxford skal man nok slite med å kritisere - det holder svært høyt nivå. 

 

 

Anonymkode: 10a04...2ac

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor dere skal henge dere opp i dette med karakterforskjeller; Ved selektive og prestisjefylte bedrifter så råder en ting: Få gode karakterer. 

De som rekrutterer ved bedrifter som McKinsey har ikke tid til å sette seg inn i hvor mye karakterinflasjon (eller deflasjon) skoler har. 

Ja, skoler er forskjellige, og en A på skole X er ikke nødvendigvis en A på skole Y. Faktisk så trenger ikke en A på skole X dette året å være en A fra skole X forrige år - ting forandrer seg. 

Et tips jeg fikk tidlig,var å ta så lette fag som overhodet mulig. HR folka som sorterer søknadene i første runde driter en lang marsj i om du har tatt de tyngste faga på hele skolen, eller om du har tatt de letteste som gir flest toppkarakterer.

Dersom ditt eneste mål er å få jobb hos liknende firma, så er strategien ganske enkel: Strategisk velg fag som gir høye karakterer. Ikke prøv å imponere noen ved å ta tradisjonelt vanskelige fag. Ta de gjerne om du virkelig brenner for faget, og føler du er god nok til å nesten garantert får A eller B - men ikke ta det som en utfordring. Får du for mange C på vitnemålet, så ryker sjansene for å komme på intervju - du får ikke engang sjansen til å forsvare disse karakterene. 

Anonymkode: b4b7e...b3a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å kommentere litt karaktersammenligningen. Det er ingen tvil i at Frankrike, Tyskland og Sveits har en rekke veldig gode universiteter, men akkurat som med USA og UK, så er ikke alle universitetene like gode og det er bare en liten andel av det totale antallet universiteter som kan betegnes for å være "elite". 

Men de gode universitetene - da kan jeg godt inkludere noen italienske inn her - er det stort sett dets egne innbyggere som kan regne med å få mest mulig nytte av. Som sagt i mitt forrige innlegg over her, de fleste land er "rigget" slik at dets egne innbyggere får mest uttelling for sine egne universiteter. 

På samme måte som norske statsborgere har mer nytte av UiO, BI, NHH, UiB osv sammenlignet med noen som reiser tilbake til Midt-Østen med en BI-diplom i lomma.

Og jeg trenger ikke å henvise lenger enn til TS, som nå har funnet ut av det å ha tatt utveksling til Italia (eller noen andre steder for den slags skyld) kunne ikke norske arb.givere gitt mer blaffen i. 

Vi har ellers en annen tråd her på side 1 forumet der en annen - også norsk statsborger / nordmann - sliter med å få jobb i Norge fordi han / hun tok hele utdanningen i utlandet og skylder nå over 1 million kroner i studielån. 

Verden er egentlig ikke så "global" som en del vil ha det til. Man kan ikke "hoppe" over det faktumet at ulike samfunn er konstruert og organisert helt forskjellig, at det eksisterer rasisme og fordommer i forhold til ansettelser, og at det tryggeste er å studere i det landet man er statsborger i. 

Det finnes folk som kaster seg over studier til Kina og Øst-Asia nå for tiden, men de kommer til å finne fort ut hva:

1) Immigrasjonsregler betyr - dette gjelder alle land, både Kina og USA.

2) Hva kultur og forventninger betyr og     3) At de må kunne språket - kinesisk. 

Så ender det opp med at de verken fikk jobb i Kina, ei heller får de noe overtak i Norge etter at de kommer tilbake her for å søke jobb, fordi BI, NHH, NTNU, UiO, UiB, NMBU, UiA, UiT studentene brukte heller sin tid her på å bygge nettverk, mens han / hun som studerte ved et kinesisk "elite-uni" - og det begynner å bli noen av de uni-ene nå for tiden, så finner man likevel ut at ingen norske arb.givere bryr seg om kinesiske eller amerikanske eller italienske "elite-uni". 

Men for å konkludere litt når det gjelder "Italiensk E" er like god som UK sin A", så er det lite grunnlag for å hevde noe slikt. 

Oxford blir brukt som eksempel her VS Italia. Oxford mottar folk fra hele verden, mens italienske Uni-er har stort sett italienere. Så Oxford kan alltid skryte over å ha folk fra "overalt" og hos Oxford er det ikke den engelske studenten mot den italienske studenten. Hos Oxford er det den internasjonale studenten (som ironisk nok også kan være italiensk), som "går i kamp mot" det som mest sannsynlig er en italiener ved et italiensk universitet. 

Så selv om A starter ved 70% i UK, så gir man sjeldent 90 eller 100% i UK. Får man noe i nærheten av 80% "mark", så er man omtrent Einstein nivå. 

Og ikke misforstå, det er nok å kritisere Oxford for. At de ikke tar inn folk fra svakere-stilte livsløp. At de er fanatisk opptatt av "outstanding grades". Folk som har potensial, men som ikke nødvendigvis fikk realisert seg selv på papiret sliter med å få "admission". At det kreves for mange penger for å studere der, (det betyr automatisk favorisering av de rike) og ikke minst at Oxford kan være litt for "arrogante" generelt sett. Så det er nok å kritisere Oxford for.

Men det faglige nivået på Oxford skal man nok slite med å kritisere - det holder svært høyt nivå. 

 

 

Anonymkode: 10a04...2ac

Men ingen får jo tilsvarende A i Sveits selv om alle studentene er ekstremt gode. Så hvorfor får hele 22 % den beste karakteren i England mens ikke et eneste menneske får det i Sveits? Hvis man på fullt alvor tror at studentene på Oxford er så mye bedre enn de på ETH så bør man få seg en reality check.

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvorfor dere skal henge dere opp i dette med karakterforskjeller; Ved selektive og prestisjefylte bedrifter så råder en ting: Få gode karakterer. 

De som rekrutterer ved bedrifter som McKinsey har ikke tid til å sette seg inn i hvor mye karakterinflasjon (eller deflasjon) skoler har. 

Ja, skoler er forskjellige, og en A på skole X er ikke nødvendigvis en A på skole Y. Faktisk så trenger ikke en A på skole X dette året å være en A fra skole X forrige år - ting forandrer seg. 

Et tips jeg fikk tidlig,var å ta så lette fag som overhodet mulig. HR folka som sorterer søknadene i første runde driter en lang marsj i om du har tatt de tyngste faga på hele skolen, eller om du har tatt de letteste som gir flest toppkarakterer.

Dersom ditt eneste mål er å få jobb hos liknende firma, så er strategien ganske enkel: Strategisk velg fag som gir høye karakterer. Ikke prøv å imponere noen ved å ta tradisjonelt vanskelige fag. Ta de gjerne om du virkelig brenner for faget, og føler du er god nok til å nesten garantert får A eller B - men ikke ta det som en utfordring. Får du for mange C på vitnemålet, så ryker sjansene for å komme på intervju - du får ikke engang sjansen til å forsvare disse karakterene. 



Anonymkode: b4b7e...b3a

Dette er jo en type arbeidsgiver jeg aldri kunne tenkt meg. Virker ikke som om TS gjør det heller. Så hvorfor skal man ikke gjøre det man selv ønsker, om det så er å studere i Italia på italiensk eller ta de vanskeligste fagene? Hvis man bare skal bruke en maske hele arbeidslivet blir man ulykkelig. Da er det bedre å finne en arbeidsgiver som matcher med meg og gjør at jeg får lyst til å jobbe hardt og komme langt og like arbeidsoppgavene mine. 

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ingen får jo tilsvarende A i Sveits selv om alle studentene er ekstremt gode. Så hvorfor får hele 22 % den beste karakteren i England mens ikke et eneste menneske får det i Sveits? Hvis man på fullt alvor tror at studentene på Oxford er så mye bedre enn de på ETH så bør man få seg en reality check.

Anonymkode: dd849...b9d

Det er det ingen som sier. Men norske arbeidsgivere vet ikke forskjellen mellom de ulike landene, og gir generelt blaffen. De har ikke tid til å gå i slike detaljer når de skal gå gjennom hundrevis av søknader.

Anonymkode: e471b...953

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Dette er jo en type arbeidsgiver jeg aldri kunne tenkt meg. Virker ikke som om TS gjør det heller. Så hvorfor skal man ikke gjøre det man selv ønsker, om det så er å studere i Italia på italiensk eller ta de vanskeligste fagene? Hvis man bare skal bruke en maske hele arbeidslivet blir man ulykkelig. Da er det bedre å finne en arbeidsgiver som matcher med meg og gjør at jeg får lyst til å jobbe hardt og komme langt og like arbeidsoppgavene mine. 

Anonymkode: dd849...b9d

Som regel vil folk jobbe for de 3 store (McKinsey, Bain, BCG) fordi de fungerer som ekstremt gode springbrett videre. Du jobber direkte med ledelsen, får et veldig utfyllende overblikk over hvordan en bedrift fungerer, og kan være med å utarbeide strategier for å forbedre deres situasjon. 

Alt dette gjør at du ganske lett kan gå inn i ledende stillinger etter et par år som konsulent. 

Det er helt OK å ikke ville jobbe for disse selskapene - men om en faktisk har lyst, så innebærer det mye planlegging fra tidlig alder, med mindre en helt naturlig tar på seg ledererfaring, og får A / B på skolen. 

Anonymkode: b4b7e...b3a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men ingen får jo tilsvarende A i Sveits selv om alle studentene er ekstremt gode. Så hvorfor får hele 22 % den beste karakteren i England mens ikke et eneste menneske får det i Sveits? Hvis man på fullt alvor tror at studentene på Oxford er så mye bedre enn de på ETH så bør man få seg en reality check.

Anonymkode: dd849...b9d

Jeg tror ikke at noen her tror at folk fra Oxford er "mye bedre" enn folk på ETH Zurich. Faktisk er de like gode vil jeg si. 

Sveits har flere eliteskoler som er veldig gode for sveitsiske statsborgere, så de har strengt tatt ikke behov for å studere i utlandet. Akkurat slik norske uni-er er for norske statsborgere. Det lønner seg å studere helst i Norge.

Når du er i UK f eks, så kommer du til å slite med å finne mange folk fra Sveits der. Det er heller ikke mange fra Norge i UK lenger. Det er stort sett folk fra India, Kina, Afrika, Japan, Midt-Østen og det amerikanske kontinentet som gjelder i tillegg til diverse europeiske land, men ikke noe særlig fra Sveits og Norge.

For å være et så lite land, så har Sveits en rekke skoler man kan velge - nærmest gratis, så de holder et veldig høyt nivå, uansett hvilket fagområde det er snakk om. 

Men du var ikke ved ETH Zurich, men i Italia en eller annen plass der du nekter å si hvor det var. Såvidt jeg vet og jeg har holdt meg godt oppdatert rundt dette, så er det ikke mer enn kanskje 5 eller 6 skoler i Italia som er noenlunde i toppsjiktet. Nå er jeg kanskje til og med litt for snill med Italia. Sånn sett har Sveits flere eliteskoler enn Italia, til tross for at Sveits er mange ganger mindre enn Italia.

 

Anonymkode: 10a04...2ac

[AnonymBruker]

For å nevne enda en grunn som jeg glemte å ta med. 

Vi har glemt å snakke om vekting av karakterer og snakker bare om bokstavkarakterer og prosenter. 

I UK - f eks bachelornivå - så teller ikke det første året noe særlig i det hele tatt. Hos mange universiteter teller den 0%. I beste fall 10 - 11%. 

Karakterer kan gjerne være vektet slik: 1 vs 3 vs 5. Hva betyr så det - jo, nemlig at en karakter fra det tredje året av bachelor teller 5 ganger mer enn en karakter fra det første året av bachelorgraden.

Første året er sånn typisk at man har lite valgfrihet når det gjelder fag - såkalte "core subjects". Men når man kommer ut i andre og tredje året, da får man en liste over valgfag man kan plukke. Og da er det helt normalt å sikkert plukke ut fag etter interesser og score best mulig på disse, så det blir mer normalt å score toppkarakterer. 

Så kan man selvsagt syte så mye man vil, men alle har jo fagoversikt over sin egen bachelor når det gjelder core subjects og electives, så da vet man "hva man går til" før man starter på bachelorgraden. 

Noe av det samme ser vi på VGS-nivå. Hos "oss" i Norge teller alle karakterer med i snittet, uansett hvilken klasse de er ifra, mens i UK legger man mest vekt på såkalte A-levels. Så dette er litt smak og behag - om man ønsker å være "the man" i 3 - 4 A-levels (f eks Economics, English eller Mathematics + Politics / History) eller om man ønsker å kjøre den "norske fila" der en 6-er i kroppsøving kan veie opp for en shitty Mathematics / Politics karakter.  Så alt har sine fordeler og ulemper. 

En som er flink i bare noen fag i Norge, kan f eks slite i Norge med å "komme seg videre" siden alle karakterer uansett vanskelighetsgrad, klassenivå og timeomfang teller like mye. 

Anonymkode: 10a04...2ac

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke at noen her tror at folk fra Oxford er "mye bedre" enn folk på ETH Zurich. Faktisk er de like gode vil jeg si. 

Sveits har flere eliteskoler som er veldig gode for sveitsiske statsborgere, så de har strengt tatt ikke behov for å studere i utlandet. Akkurat slik norske uni-er er for norske statsborgere. Det lønner seg å studere helst i Norge.

Når du er i UK f eks, så kommer du til å slite med å finne mange folk fra Sveits der. Det er heller ikke mange fra Norge i UK lenger. Det er stort sett folk fra India, Kina, Afrika, Japan, Midt-Østen og det amerikanske kontinentet som gjelder i tillegg til diverse europeiske land, men ikke noe særlig fra Sveits og Norge.

For å være et så lite land, så har Sveits en rekke skoler man kan velge - nærmest gratis, så de holder et veldig høyt nivå, uansett hvilket fagområde det er snakk om. 

Men du var ikke ved ETH Zurich, men i Italia en eller annen plass der du nekter å si hvor det var. Såvidt jeg vet og jeg har holdt meg godt oppdatert rundt dette, så er det ikke mer enn kanskje 5 eller 6 skoler i Italia som er noenlunde i toppsjiktet. Nå er jeg kanskje til og med litt for snill med Italia. Sånn sett har Sveits flere eliteskoler enn Italia, til tross for at Sveits er mange ganger mindre enn Italia.

 

Anonymkode: 10a04...2ac

Du skjønner åpenbart ikke at folk velger å studere utenlands av helt andre grunner enn å slike rumpa til arbeidsgivere. Folk ønsker faglig og språklig påfyll og utfordringer, oppleve andre kulturer med mer. Og man velger kanskje Europa for å slippe å betale de enorme kostnadene som er bare for å kunne putte et prestisjeuniversitet på CV-en. For hva vi vet kan TS ha hatt kjæreste i Italia og ønsket å dra dit pga det. Eller elsket maten eller whatever. Du virker absurd opptatt av at man skal "holde seg til landet sitt" når det sjelden er grunnen til at folk drar ut. 

Det er mange flere nordmenn i UK enn i Sveits og Italia i alle fall. Det er jo kolonier av dem og de omgås bare hverandre. Mye mer selvstendig og tøft å velge Europa fremfor UK.

Som jeg har sagt før så er disse rangeringene ganske uinteressante. Og det spiller ingen rolle om TS gikk i Sveits eller Italia, for faktum er at karakterskalaen krever mer av studentene og det er det vi diskuterer, ikke hvilket universitet som er mest "prestisje". Jeg nevnte kun Sveits for å vise at de som ifølge brukerne her liksom baaaare hadde fått A i Italia med den største selvfølge ikke hadde fått det i Sveits fordi det er minst like gode studenter der, ERGO, karaktersystemet er helt annerledes. Det er europeisk kultur og slik er det i mange land. Var en annen tidligere i tråden som nevnte at italienske professorer var ekstreme. Flere er altså av samme oppfatning.

Du er "snill" med Italia? Som om du er noen slags ekspert. De kunne vel ikke brydd seg mindre om hva du synes. Har sikkert bare studert ved en liten høyskole i Norge selv og så skal du "dømme" universiteter der du ikke hadde holdt tritt uansett.

Det er vel ganske avslørende å si hvor man har studert da det er lett gjenkjennelig (siden så få studerer i Italia og særlig på italiensk) også og det er vel lite fristende at alle fremtidige arbeidsgivere skal vite at TS ble avvist av McKinsey og har skrevet en tråd på KG om det.

 

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det spiller ingen rolle om TS gikk i Sveits eller Italia, for faktum er at karakterskalaen krever mer av studentene og det er det vi diskuterer, ikke hvilket

Du (TS) har fortsatt ikke klart å vise at det medfører at færre får de høyeste karakterene. D

Anonymkode: 7b59e...a3e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du (TS) har fortsatt ikke klart å vise at det medfører at færre får de høyeste karakterene. D

Anonymkode: 7b59e...a3e

Det er det som er interessant, ikke skalaen man bruker. 

Anonymkode: 7b59e...a3e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men ingen får jo tilsvarende A i Sveits selv om alle studentene er ekstremt gode. Så hvorfor får hele 22 % den beste karakteren i England mens ikke et eneste menneske får det i Sveits? Hvis man på fullt alvor tror at studentene på Oxford er så mye bedre enn de på ETH så bør man få seg en reality check.

Anonymkode: dd849...b9d

"Ingen" får  100 % eller 90 % i England, heller. De har bare ikke satt egne bokstavkarakterer for disse sjiktene. La oss si at 90 % eller mer er A++, 80 % eller mer er A+ og 70 % eller mer er A. I så fall skulle jeg likt å se statistikken for England, for svært få får særlig over 80 % i England, med mindre det er fag som er rett og galt, typ financial accounting. Så da kan man si at "ingen" i England får A++ og sikkert en veldig lav andel A+.

England har som sagt ikke bokstavkarakterer i det hele tatt. Du virker veldig opphengt i akkurat bokstavkarakterer, men de finnes altså ikke i England.

Jeg fikk som sagt en first class degree og mitt snitt var 73 %, som er høyt. Jeg var tilsvarende valedictorian på kullet mitt etter bachelor. Jeg har faktisk aldri hørt om noen som fikk 90 % i snitt.

Anonymkode: aa5ad...f7f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk ønsker faglig og språklig påfyll og utfordringer, oppleve andre kulturer med mer. Og man velger kanskje Europa for å slippe å betale de enorme kostnadene som er bare for å kunne putte et prestisjeuniversitet på CV-en. For hva vi vet kan TS ha hatt kjæreste i Italia og ønsket å dra dit pga det. Eller elsket maten eller whatever. Du virker absurd opptatt av at man skal "holde seg til landet sitt" når det sjelden er grunnen til at folk drar ut. 

Det er mange flere nordmenn i UK enn i Sveits og Italia i alle fall.

Mye mer selvstendig og tøft å velge Europa fremfor UK. Og det spiller ingen rolle om TS gikk i Sveits eller Italia, for faktum er at karakterskalaen krever mer av studentene og det er det vi diskuterer, ikke hvilket universitet som er mest "prestisje". Jeg nevnte kun Sveits for å vise at de som ifølge brukerne her liksom baaaare hadde fått A i Italia med den største selvfølge ikke hadde fått det i Sveits fordi det er minst like gode studenter der, ERGO, karaktersystemet er helt annerledes. Det er europeisk kultur og slik er det i mange land. 

Du er "snill" med Italia? Som om du er noen slags ekspert. De kunne vel ikke brydd seg mindre om hva du synes. Har sikkert bare studert ved en liten høyskole i Norge ............

Anonymkode: dd849...b9d

Tror det er åpenbart for de fleste at du er TS, bare med et annet nick, men uansett, for å kommentere det du sier, nok en gang.

Det er synd at du blir aggressiv fordi folk sier deg imot med veldig gode argumenter og fakta. 

La oss si det slik: Det er en grunn til at folk flest ikke deler ditt syn når det gjelder "E i Italia = A i UK", for det stemmer ikke noe sted.

La oss ta dette punkt for punkt:

1. Du nevner faglig påfyll, kultur, språk. Men om du vil ha jobb - og jobb er vel derfor man studerer, så skiter norske arb.givere langt i utveksling til Italia og ellers andre land forøvrig.

Igjen, jeg er definitivt IKKE den som mener at man skal "jakte etter" prestisje uni. Tvert imot, argumenterer jeg imot dette hele veien, fordi det lønner seg ikke og det har enorme kostnader. Du har satt meg i en slags bås, men den båsen er feil. 

Min "bås" heter Norge, der man også får mest uttelling for den utdanningen man tar. Dette er også noe arb.givere vil ha (utdanning og erfaring fra Norge). 

Jeg viser til mitt første innlegg tidligere idag: Norske arb.givere gir blaffen i prestisje uni og 2) Norske arb.givere gir også blaffen i utveksling, og erfaring fra utlandet. 

Den ultimate kombinasjonen er nemlig å studere i Norge og det er derfor ca 280.000 av totalt 300.000 studenter, studerer i Norge og IKKE i utlandet.

2. Helt greit at man kan ha kjæreste i Italia, men du kan ikke kreve for å få uttelling for dette hos norske arb.givere. Igjen, henviser til linken i det første innlegget mitt i tråden fra tidligere idag.

Jeg trodde at dere ingeniører er litt mer "robot- og kalkulator" folk og ser hva som lønner seg og ikke lønner seg, men det er visst oss Economics / Samf-ØK Power som er det. 😂

Som sagt, du vil slite med å forklare for en norsk arb.giver hva som er "tøft" med å ha tatt utveksling til Italia. Du kunne kanskje hatt et argument om du tok en hel grad der. Men igjen, de fleste norske arb.givere er dessverre ikke oppdatert på disse tingene vi snakker om her. De vil ha folk fra UiO, UiB, BI, NHH, NTNU, UiT, UiA, NMBU med minst B i snitt ++.

3. Som sagt, alle her har nok fått med seg at du er TS - makan til fanatisk forsvar av "liksom TS" og ikke minst fanatisk forsvar av Italia, skal man lete lenge etter. 

Ja, det er "mange flere" nordmenn i UK enn i Sveits og Italia fordi alle programmer i UK er på engelsk, mens antallet engelsk-språklige program i Italia og Sveits er samlet sett ikke i nærheten av UK.

Det blir som å si at Belgia er også laaaaangt bedre enn UK, fordi det er også færre nordmenn i Belgia enn i UK. Dette gir ingen mening.

Det ser ut som "kvaliteten" du måler utifra er: "Jo færre nordmenn i et gitt land, jo mer kvalitet er det". Det er ikke sånn det fungerer. Da burde Kongo eller Russland være "The Best Place Ever for Study". 

Ja, jeg er "snill" med Italia, og de fleste vil nok bekrefte at det er maks 5 eller 6 skoler i Italia som er kanskje verdt noe å nevne - og da samlet sett for absolutt alle fagområder.

Politecnico Milano er noenlunde kjent, spesielt for ditt fag. Andre skoler som har andre fagretninger de er kjent for er LUISS Guido Carli eller bare "LUISS". Så har man Sant'Anna School og Uni of Bologna i tillegg til et par skoler til. Ellers er det ikke mer, men du kan ikke regne med at norske arb.givere skal vite om dette og du kan iallfall ikke kreve at de skal gi deg uttelling for dette.

Siden du er ingeniør, så kan du prøve også å snakke dr!tt om Imperial i UK. Imperial gruser enhver skole fra Italia. Vi kan sammenligne litt hva Imperial sin samfunnsmessige og innovative "impact" er i forhold til det italienske universitetet du tok utveksling ved. Nå trenger vi ikke engang telle Nobel priser, la oss sjekke heller gjennomsnittslønna fra det italienske universitetet ditt med Imperial, for ikke å snakke om arbeidsledighet i antall prosent  

Nei, jeg har ikke studert ved "liten høyskole" i Norge. De fleste med ca 5 i snitt eller høyere har få problemer med å komme inn på mange av linjene ved UiO, BI, NHH, NTNU, UiB, UiA, UiT og NMBU.

 

 

 

Anonymkode: 10a04...2ac

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

6Tror det er åpenbart for de fleste at du er TS, bare med et annet nick, men uansett, for å kommentere det du sier, nok en gang.

Det er synd at du blir aggressiv fordi folk sier deg imot med veldig gode argumenter og fakta. 

La oss si det slik: Det er en grunn til at folk flest ikke deler ditt syn når det gjelder "E i Italia = A i UK", for det stemmer ikke noe sted.

La oss ta dette punkt for punkt:

1. Du nevner faglig påfyll, kultur, språk. Men om du vil ha jobb - og jobb er vel derfor man studerer, så skiter norske arb.givere langt i utveksling til Italia og ellers andre land forøvrig.

Igjen, jeg er definitivt IKKE den som mener at man skal "jakte etter" prestisje uni. Tvert imot, argumenterer jeg imot dette hele veien, fordi det lønner seg ikke og det har enorme kostnader. Du har satt meg i en slags bås, men den båsen er feil. 

Min "bås" heter Norge, der man også får mest uttelling for den utdanningen man tar. Dette er også noe arb.givere vil ha (utdanning og erfaring fra Norge). 

Jeg viser til mitt første innlegg tidligere idag: Norske arb.givere gir blaffen i prestisje uni og 2) Norske arb.givere gir også blaffen i utveksling, og erfaring fra utlandet. 

Den ultimate kombinasjonen er nemlig å studere i Norge og det er derfor ca 280.000 av totalt 300.000 studenter, studerer i Norge og IKKE i utlandet.

2. Helt greit at man kan ha kjæreste i Italia, men du kan ikke kreve for å få uttelling for dette hos norske arb.givere. Igjen, henviser til linken i det første innlegget mitt i tråden fra tidligere idag.

Jeg trodde at dere ingeniører er litt mer "robot- og kalkulator" folk og ser hva som lønner seg og ikke lønner seg, men det er visst oss Economics / Samf-ØK Power som er det. 😂

Som sagt, du vil slite med å forklare for en norsk arb.giver hva som er "tøft" med å ha tatt utveksling til Italia. Du kunne kanskje hatt et argument om du tok en hel grad der. Men igjen, de fleste norske arb.givere er dessverre ikke oppdatert på disse tingene vi snakker om her. De vil ha folk fra UiO, UiB, BI, NHH, NTNU, UiT, UiA, NMBU med minst B i snitt ++.

3. Som sagt, alle her har nok fått med seg at du er TS - makan til fanatisk forsvar av "liksom TS" og ikke minst fanatisk forsvar av Italia, skal man lete lenge etter. 

Ja, det er "mange flere" nordmenn i UK enn i Sveits og Italia fordi alle programmer i UK er på engelsk, mens antallet engelsk-språklige program i Italia og Sveits er samlet sett ikke i nærheten av UK.

Det blir som å si at Belgia er også laaaaangt bedre enn UK, fordi det er også færre nordmenn i Belgia enn i UK. Dette gir ingen mening.

Det ser ut som "kvaliteten" du måler utifra er: "Jo færre nordmenn i et gitt land, jo mer kvalitet er det". Det er ikke sånn det fungerer. Da burde Kongo eller Russland være "The Best Place Ever for Study". 

Ja, jeg er "snill" med Italia, og de fleste vil nok bekrefte at det er maks 5 eller 6 skoler i Italia som er kanskje verdt noe å nevne - og da samlet sett for absolutt alle fagområder.

Politecnico Milano er noenlunde kjent, spesielt for ditt fag. Andre skoler som har andre fagretninger de er kjent for er LUISS Guido Carli eller bare "LUISS". Så har man Sant'Anna School og Uni of Bologna i tillegg til et par skoler til. Ellers er det ikke mer, men du kan ikke regne med at norske arb.givere skal vite om dette og du kan iallfall ikke kreve at de skal gi deg uttelling for dette.

Siden du er ingeniør, så kan du prøve også å snakke dr!tt om Imperial i UK. Imperial gruser enhver skole fra Italia. Vi kan sammenligne litt hva Imperial sin samfunnsmessige og innovative "impact" er i forhold til det italienske universitetet du tok utveksling ved. Nå trenger vi ikke engang telle Nobel priser, la oss sjekke heller gjennomsnittslønna fra det italienske universitetet ditt med Imperial, for ikke å snakke om arbeidsledighet i antall prosent  

Nei, jeg har ikke studert ved "liten høyskole" i Norge. De fleste med ca 5 i snitt eller høyere har få problemer med å komme inn på mange av linjene ved UiO, BI, NHH, NTNU, UiB, UiA, UiT og NMBU.

 

 

 

Anonymkode: 10a04...2ac

60 % i UK = A og 60 % i Italia = E. I tillegg er det flere som stryker så det er enklere.

Det som er tøft er å ta fag på et tredjespråk når de fleste nordmenn bare tør engelsk og norsk. Hvis en arbeidsgiver ønsker mangfold og folk med egne meninger velger de heller en slik fremfor enda en "stjerne" fra England.

Den ene engelske setningen du skrev her er feil. Tydelig at karakterene dine har kommet uten den største kunnskapen.

Du skrev jo selv at folk med elitestudier fra utlandet sliter med å få jobb i Norge/ikke tjener på det. Folk som har gått siving på NTNU får jobb lenge før de er ferdig. De er mer ettertraktet enn "samfunnsøkonomi-poweren" din. Jeg har sjekket gjennomsnittlig startlønn fra Harvard og Imperial og jeg begynte på høyere enn det i Norge. Så der har du rewarden for "prestisjeuniversitetene" dine.

Her ser vi at Imperial ikke engang er med på denne listen mens det "nest beste" UCL knuses av tre tyske, et fransk og et dansk universitet i antall Nobelpriser. Så gratis universiteter i Europa knuser Imperial OG UCL som er høyere rangert og som du liksom mener er bedre enn de europeiske. Skaff deg oversikt før du slenger ut av deg med "Nobel"-tullet ditt når du ikke aner hva du snakker om.

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Nobel_laureates_by_university_affiliation

 

Anonymkode: dd849...b9d

[Gjest Fjeud]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

60 % i UK = A og 60 % i Italia = E. I tillegg er det flere som stryker så det er enklere.

Det som er tøft er å ta fag på et tredjespråk når de fleste nordmenn bare tør engelsk og norsk. Hvis en arbeidsgiver ønsker mangfold og folk med egne meninger velger de heller en slik fremfor enda en "stjerne" fra England.

Den ene engelske setningen du skrev her er feil. Tydelig at karakterene dine har kommet uten den største kunnskapen.

Du skrev jo selv at folk med elitestudier fra utlandet sliter med å få jobb i Norge/ikke tjener på det. Folk som har gått siving på NTNU får jobb lenge før de er ferdig. De er mer ettertraktet enn "samfunnsøkonomi-poweren" din. Jeg har sjekket gjennomsnittlig startlønn fra Harvard og Imperial og jeg begynte på høyere enn det i Norge. Så der har du rewarden for "prestisjeuniversitetene" dine.

Her ser vi at Imperial ikke engang er med på denne listen mens det "nest beste" UCL knuses av tre tyske, et fransk og et dansk universitet i antall Nobelpriser. Så gratis universiteter i Europa knuser Imperial OG UCL som er høyere rangert og som du liksom mener er bedre enn de europeiske. Skaff deg oversikt før du slenger ut av deg med "Nobel"-tullet ditt når du ikke aner hva du snakker om.

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Nobel_laureates_by_university_affiliation

 

Anonymkode: dd849...b9d

At du legger det å ta et studie på en annet fremmedspråk enn engelsk som er forutsetning for å ha egne meninger er hårreisende. Alle, har egne meninger, om de sier de høyt eller ikke avhenger av hvilken personlighet de har. En person med A i snitt fra indøk har nok betydelig mer gjennomtenkte og velformulerte meninger enn det du har, så du får kose deg i det yrke du må ta til takke med, synd for McKinsey at de gikk glipp av den enorme ressursen det er å ha noen som har studert på italiensk. (Dette var ironisk)

Endret 30. oktober 2019 av Fjeud

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Fjeud skrev:

At du legger det å ta et studie på en annet fremmedspråk enn engelsk som er forutsetning for å ha egne meninger er hårreisende. Alle, har egne meninger, om de sier de høyt eller ikke avhenger av hvilken personlighet de har. En person med A i snitt fra indøk har nok betydelig mer gjennomtenkte og velformulerte meninger enn det du har, så du får kose deg i det yrke du må ta til takke med, synd for McKinsey at de gikk glipp av den enorme ressursen det er å ha noen som har studert på italiensk. (Dette var ironisk)

Jeg har ganske mange andre holdninger og erfaringer enn den gjennomsnittlige indøk-student. Mitt sivingstudie var også langt mer slitsomt enn det da jeg kun hadde realfag (har gått fysmat). Hadde de hatt ekstrem særegenhet hadde de ikke giddet å la seg herse rundt for lav årslønn og 16 timers dager. Eller hive seg på karakterjaget. Hva går de glipp av ved å ha enda en slik type når det er det eneste de har fra før av? Men det er jo det de vil ha. Et tanketomt redskap som lar seg beordre til alt mulig drittarbeid ingen andre orker.

Jeg jobbet rundt 10 timer i uka og hadde B/C-snitt. Hvem har fått mest igjen per time nedlagt? En som jobber 50 timer og får A/B eller en som har 10 timer og får B/C? Jeg har aldri prøvd å søke McKinsey og ønsker ikke en sånn type jobb. Jeg likte ikke den typen på mitt studie som ville jobber der heller.  Etter tre år i jobb har jeg passert millionen med vanlig arbeidstid (og minimalt med studielån). McKinsey-streberne ligger vel enda på 700-800 med 16 timers dager. De går sikkert forbi meg når de blir partner om 20 år men det lever jeg godt med.

Hvorfor er det noe mer "enorm ressurs" å være enda en som har tatt økonomi i England? Det er ikke akkurat spesielt krevende sammenlignet med ingeniørstudier. Så hvorfor er det en enorm ressurs å skrive Oxford på CV-en sin når nivået på fagene var langt lavere enn fysmat på NTNU?

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

60 % i UK = A og 60 % i Italia = E. I tillegg er det flere som stryker så det er enklere.

Anonymkode: dd849...b9d

70 % gir en first class degree i England. 60 % gir en 2:1 (upper second class degree).

England har ikke bokstavkarakterer.

Men de har prosentsystemet, og veldig få får 80 % eller 90 % eller 100 %. Så hvis du først insisterer på å sammenlikne epler med epler, slutt med bokstavkaraktene og sammenlikn prosentsnitt.

Anonymkode: aa5ad...f7f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det noe mer "enorm ressurs" å være enda en som har tatt økonomi i England? Det er ikke akkurat spesielt krevende sammenlignet med ingeniørstudier. Så hvorfor er det en enorm ressurs å skrive Oxford på CV-en sin når nivået på fagene var langt lavere enn fysmat på NTNU?

Anonymkode: dd849...b9d

Siviløkonomstudiet ved eliteuniversitetene i England er mer krevende enn tilsvarende siviløkonomstudie ved f.eks. NHH. Du må være rimelig navlebeskuende hvis du seriøst tror at de aller beste universitetene i England er dårligere enn universitetene i Norge.

Fysmatstudiene ved eliteuniversitetene i England er mer krevende enn tilsvarende fysmatstudier ved f.eks. NTNU. Du må være rimelig navlebeskuende hvis du tror at NTNU gruser Oxbridge.

En siviløkonom utdannet ved Oxford søker ikke de samme stillingene som en person som har gått fysmat ved NTNU, som regel.

Anonymkode: aa5ad...f7f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siviløkonomstudiet ved eliteuniversitetene i England er mer krevende enn tilsvarende siviløkonomstudie ved f.eks. NHH. Du må være rimelig navlebeskuende hvis du seriøst tror at de aller beste universitetene i England er dårligere enn universitetene i Norge.

Fysmatstudiene ved eliteuniversitetene i England er mer krevende enn tilsvarende fysmatstudier ved f.eks. NTNU. Du må være rimelig navlebeskuende hvis du tror at NTNU gruser Oxbridge.

En siviløkonom utdannet ved Oxford søker ikke de samme stillingene som en person som har gått fysmat ved NTNU, som regel.

Anonymkode: aa5ad...f7f

Gjennomsnittlig startlønn for en utdannet ved Oxford (master!) er 32 000 pund. Altså drøyt 320 000 norske kroner. Det er jo helt absurd dårlig. Man tjener mer i kassen på Rimi uten videregående. I London og andre storbyer er det jo langt dyrere enn de store byene i Norge. I tillegg har de kanskje 1 million i studielån. Hvem gidder det tullet der? Hva skal man med "prestisje" med en sånn lønn?  

https://www.theguardian.com/education/2018/sep/24/graduates-of-imperial-college-beat-oxbridge-on-earnings

Anonymkode: dd849...b9d