Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Det har ikke så mye med kunnskap, men heller evnen til å jobbe mye - og gode karakterer blir brukt som proxy for dette. Har du gode karakterer, så har du enten jobbet hardt, er smart, eller begge. I disse bransjene vin man helst ha en blanding...finnes nok av supersmarte folk der ute som har dårlig arbeidsmoral, og fort kan kjede seg - disse vil man som regel ikke ha, da arbeidet du gjør er ekstremt rutinebasert; Uansett om du jobber som juniorkonsulent, bankanalytiker, osv. 

Faktisk så gir de fleste blaffen i hva du har studert, så lenge du har gode resultater å vise til. Investeringsbanker ansetter ingeniører, statsvitere, filosofer, o.l. personer som aldri har sett på et regnskap før, men trener dem opp. 

Disse bransjene forventer ikke at du skal kunne fagstoffet inn og ut etter endt utdannelse, bare at du har evnen til å suge til deg ny informasjon svært hurtig, og kan levere høy kvalitet hver eneste gang. 

Realiteten er at de fleste i disse bransjene bare jobber der et par år, og ila. disse årene så bruker du utrolig mye tid på helt basic arbeidsoppgaver. Formatere regneark, fikse PP slides, osv. 

Anonymkode: b4b7e...b3a

Videoannonse
Annonse
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Synes det er forskjell på jus og medisin der studiet i stor grad er likt jobb og ingeniørfag der man ofte må gjennom langt mer krevende ting som ikke er relevant for jobb. Ofte ender man opp i lederstillinger der alt det tekniske man har lært bare forsvinner.

Anonymkode: dd849...b9d

Ja, er nok stor forskjell på i hvor stor grad man bruker det man har lært. Men er mange ingeniørstillinger hvor man faktisk bruker det man har lært. 

I konsulentbransjen bruke man kanskje ikke det man har lært, men der er det viktig å  ha høy arbeidskapasitet, stor egne til å tilegne seg kunnskap og stor evne til å løse problemer. Det er jo kvaliteter som typisk har sammenheng med karakterene man får.

Anonymkode: aa6c5...efd

Skrevet

Men det må også nevnes at vi i Norge har en ganske sær holdning, sammenlignet med utlandet - som UK og USA. 

Her i Norge, så må du nesten studere Økonomi, Ingeniør / Realfag / Teknologi, Jus, eller liknende, for å ha en god sjanse i de mer prestisjefylte "profesjonelle" industriene. I de senere år har mange blitt mer avslappede på akkurat dette, og ser nytten i forskjellige bakgrunner.

I USA og UK så har de samme bedriftene ikke brydd seg så mye om hva du har studert, men heller hvor du har studert. Har du studert ved OxBridge eller Ivy League skoler, så har det ikke spilt så mye om hva du har studert...finnes mange giganter i finans og konsulentbransjen som har bakgrunn fra f.eks historie, filosofi, språk, o.l. fra de mest prestisjefylte skolene. 

Bare det at du har greid å komme inn på de skolene, er i seg selv et bevis på at du er / har vært smart og dreven nok.

Anonymkode: b4b7e...b3a

  • Liker 1
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Men det må også nevnes at vi i Norge har en ganske sær holdning, sammenlignet med utlandet - som UK og USA. 

Her i Norge, så må du nesten studere Økonomi, Ingeniør / Realfag / Teknologi, Jus, eller liknende, for å ha en god sjanse i de mer prestisjefylte "profesjonelle" industriene. I de senere år har mange blitt mer avslappede på akkurat dette, og ser nytten i forskjellige bakgrunner.

I USA og UK så har de samme bedriftene ikke brydd seg så mye om hva du har studert, men heller hvor du har studert. Har du studert ved OxBridge eller Ivy League skoler, så har det ikke spilt så mye om hva du har studert...finnes mange giganter i finans og konsulentbransjen som har bakgrunn fra f.eks historie, filosofi, språk, o.l. fra de mest prestisjefylte skolene. 

 Bare det at du har greid å komme inn på de skolene, er i seg selv et bevis på at du er / har vært smart og dreven nok.

Anonymkode: b4b7e...b3a

Er vel fordi vi i Norge har hatt "elitestudier" og ikke "eliteuniversiteter". 

Det kreves ekstremt gode karakterer for å komme inn på medisin på UiO, men det er andre studier som har åpent inntak. 

Om man derimot som nordmann har studert litteratur ved Harvard så får man  elitejobber i Norge. 

 

Anonymkode: aa6c5...efd

  • Liker 1
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har ikke så mye med kunnskap, men heller evnen til å jobbe mye - og gode karakterer blir brukt som proxy for dette. Har du gode karakterer, så har du enten jobbet hardt, er smart, eller begge. I disse bransjene vin man helst ha en blanding...finnes nok av supersmarte folk der ute som har dårlig arbeidsmoral, og fort kan kjede seg - disse vil man som regel ikke ha, da arbeidet du gjør er ekstremt rutinebasert; Uansett om du jobber som juniorkonsulent, bankanalytiker, osv. 

Faktisk så gir de fleste blaffen i hva du har studert, så lenge du har gode resultater å vise til. Investeringsbanker ansetter ingeniører, statsvitere, filosofer, o.l. personer som aldri har sett på et regnskap før, men trener dem opp. 

Disse bransjene forventer ikke at du skal kunne fagstoffet inn og ut etter endt utdannelse, bare at du har evnen til å suge til deg ny informasjon svært hurtig, og kan levere høy kvalitet hver eneste gang. 

Realiteten er at de fleste i disse bransjene bare jobber der et par år, og ila. disse årene så bruker du utrolig mye tid på helt basic arbeidsoppgaver. Formatere regneark, fikse PP slides, osv. 

Anonymkode: b4b7e...b3a

Det er dette jeg tenkte meg egentlig. At det ikke er den smarte og spesielle McKinsey vil ha men et redskap som lett lar seg bestemme over. Som har fulgt malen om å jobbe hardt for å få toppkarakterer og strategisk har valgt ut stedene der dette også er enklest å oppnå. Jobben er sikkert grusomt rutinebasert og hierarkipreget og en person med personlighet hadde ikke holdt ut i mer enn noen dager før den døde av kjedsomhet og irritasjon.

Anonymkode: dd849...b9d

  • Liker 1
Skrevet (endret)
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvor er kildene dine som viser at Oxford er vanskeligere enn gode universiteter i Tyskland og Italia? Når 60 % på Oxford er A og den samme eksamenen hadde fått E i Italia er det ganske opplagt at det er lett å få A på Oxford.

Anonymkode: dd849...b9d

Jeg har tidligere forklart hvorfor dette ikke er tilfelle, men det sank tydeligvis ikke inn.

Elevene på Oxford er mer akademisk begavet enn studenter i Italia, dette fører igjen til at de ville fått bedre karakterer uavhengig av hvor de hadde studert. Om det var vanskelig å forstå kan du bla tilbake til matte-eksempelet mitt, hvor jeg har forklart det betraktelig enklere. 

Den samme prestasjonen ville ikke fått E i Italia, den ville fått A der også. Problemet er bare at det elevene som gruppe presterer på Italienske universiteter er betraktelig dårligere enn hva en student fra Oxford produserer. Dette er åpenbart gjennom hva Oxford sine studenter oppnår senere i livet. Eksempler er Albert Einstein, Adam Smith, Rupert Murdoch, J.R.R Tolkien, Bill Clinton og Stephen Hawking. Italienske universiteter har ikke produsert Noe i nærheten av dette, og de universitetene som har produsert senere anerkjente personer kommer fra italienske prestisjeuniversitet. Når TS ikke nevner hvilket italiensk universitet hun/han var på, var det garantert ikke en av disse. 

Endret av Fjeud
Skrevet
2 minutter siden, Fjeud skrev:

Jeg har tidligere forklart hvorfor dette ikke er tilfelle, men det sank tydeligvis ikke inn.

Elevene på Oxford er mer akademisk begavet enn studenter i Italia, dette fører igjen til at de ville fått bedre karakterer uavhengig av hvor de hadde studert. Om det var vanskelig å forstå kan du bla tilbake til matte-eksempelet mitt, hvor jeg har forklart det betraktelig enklere. 

Den samme prestasjonen ville ikke fått E i Italia, den ville fått A der også. Problemet er bare at det elevene som gruppe presterer på Italienske universiteter er betraktelig dårligere enn hva en student fra Oxford produserer. Dette er åpenbart gjennom hva Oxford sine studenter oppnår senere i livet. Eksempler er Albert Einstein, Adam Smith, Rupert Murdoch, J.R.R Tolkien, Bill Clinton og Stephen Hawking. Italienske universiteter har ikke produsert i nærheten av noe so dette, og de universitetene som har produsert senere anerkjente personer kommer fra italienske prestisjeuniversitet. Når TS ikke nevner hvilket italiensk universitet hun/han var på, var det garantert ikke en av disse. 



Men om noen så vidt får A på Oxford så hadde eksamenen blitt vurdert til E i Italia når man der krever nærmere 100 % for å få A. Så eksamenen hadde faktisk blitt helt ulikt vurdert. Får du 10 oppgaver kan du stryke på 4 på Oxford og likevel få A. I Italia kan du ha noe småplukk på bare én oppgave og likevel miste A-en. 

Du synes svindleren Murdoch er et eksempel til etterfølgelse? Tolkien var en god forfatter men er det utdannelsen hans som ga ham den evnen/talentet? JK Rowling har jo gjort like god suksess og hun var vel nærmest hjemløs og uten jobb og utdannelse før hun slo gjennom.

Morsomt at du nevner Einstein som bare hadde tre korte besøk ved Oxford. Hovedutdannelsen tok han i Sveits og der er det beinhardt (som ellers på kontinental-Europa). I Sveits får man den dårligste ståkarakteren med 70 % riktig. Altså det samme som en "first class honours" i England. Er Einstein på et lavere nivå enn gjennomsnittet på Oxford? Faktisk ble han avvist første gang han søkte fordi han hadde for dårlige karakterer fra videregående. Han hadde nok blitt avvist fra Oxford fordi der ønsker man pappagutter som har fulgt karakterjaget slavisk.

https://en.wikipedia.org/wiki/Academic_grading_in_Switzerland

"Grade averages between 5.5 and 6 are very rare; an average of a 6 is mostly impossible. "

Sier jo LITT om hvor stor forskjellen er på toppkarakter i Sveits og UK...

 

 

Anonymkode: dd849...b9d

Skrevet
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvor er kildene dine som viser at Oxford er vanskeligere enn gode universiteter i Tyskland og Italia? Når 60 % på Oxford er A og den samme eksamenen hadde fått E i Italia er det ganske opplagt at det er lett å få A på Oxford.

Anonymkode: dd849...b9d

Man trenger 70 % for å få tilsvarende en A i England (First Class), ikke 60 %.

Det som det virker som du rett og slett ikke forstår, er at du ikke sammenlikner epler og epler. Vi aner ikke om selve det faglige innholdet i et sivilingeniørstudie ved Oxford er det samme som det faglige innholdet i et sivilingeniørstudie ved dette universitetet i Italia, eller om vanskelighetsgraden er den samme. Vi aner ikke om studentmassen er objektivt mer begavet ved Oxford eller Italia.

Den eneste måten å teste dette på, er å be ett kull ved Oxford og ett kull ved universitetet i Italia sitte nøyaktig samme eksamen, på sitt morsmål, og repetere flere år på rad.

Det virker som du tror at man rett og slett kan kjøpe seg inn ved f.eks. Oxford og Cambridge, og det var kanskje delvis sant før, men det stemmer ikke lengre. Det er virkelig eliteuniversiteter, og semestrene er knalltøffe. Det kun kremen som kommer inn. Derfor er ikke statistikk om hvor mange som får A, f.eks., relevant, for man må ikke fordele alle elevene utover en kurve for at det skal bli "rettferdig". Kanskje får alle elevene i et kull A, for ALLE var reelt sett A-studenter. De var knallbegavet. Og hele det samme kullet ville fått A i Italia.

Jeg forstår faktisk ikke at du ikke forstår dette?

Anonymkode: aa5ad...f7f

Skrevet
2 minutter siden, Fjeud skrev:

Jeg har tidligere forklart hvorfor dette ikke er tilfelle, men det sank tydeligvis ikke inn.

Elevene på Oxford er mer akademisk begavet enn studenter i Italia, dette fører igjen til at de ville fått bedre karakterer uavhengig av hvor de hadde studert. Om det var vanskelig å forstå kan du bla tilbake til matte-eksempelet mitt, hvor jeg har forklart det betraktelig enklere. 

Den samme prestasjonen ville ikke fått E i Italia, den ville fått A der også. Problemet er bare at det elevene som gruppe presterer på Italienske universiteter er betraktelig dårligere enn hva en student fra Oxford produserer. Dette er åpenbart gjennom hva Oxford sine studenter oppnår senere i livet. Eksempler er Albert Einstein, Adam Smith, Rupert Murdoch, J.R.R Tolkien, Bill Clinton og Stephen Hawking. Italienske universiteter har ikke produsert i nærheten av noe so dette, og de universitetene som har produsert senere anerkjente personer kommer fra italienske prestisjeuniversitet. Når TS ikke nevner hvilket italiensk universitet hun/han var på, var det garantert ikke en av disse. 

Kjenner du til italiensk universitetskultur?

Jeg er ikke TS, men har hatt italienske professorer på et norsk universitet jeg studerte på. Flere av dem hadde undervist i ulike land, og gjorde ikke annet enn å beklage seg over hvor «late» studentene utenfor Italia var. Jeg var ikke noen dårlig student, men mentaliteten til de italienske professorene var ganske ekstrem. De kunne finne på å skjelle ut selv de studentene som var typiske high achivers, for den minste feil. 

Selv hadde jeg gode nok karakterer fra videregående til å få opptak på mitt drømmestudium på Cambridge, men det var dyrt og det ble helt umulig for meg å skrape sammen nok penger.

Oxford og Cambridge er merkevarer. Dersom du ser på karaktersnittet er det ikke helt uoppnåelig for en flink student, men det som kjennetegner disse universitetene er først og fremst at studentene er avhengig av en eller annen form for finansiering for å få det til - enten det er steinrike foreldre eller generøse stipender. Du kan være veldig flink, men fortsatt være sjanseløs fordi du ikke klarer å finansiere det hele. 

TS må finne en måte å håndtere avvisningen på, men jeg tror ikke det er noen vits å trekke i tvil at studier på italienske universiteter kan være meget krevende. 

Til TS - jeg har ikke lest hele tråden, men jeg opplevde nettopp en lei avvisning i min egen karriere. Den eneste løsningen er å akseptere det, ved å legge andre planer. Kanskje blir det bedre enn hva du egentlig hadde tenkt? 😊

Anonymkode: fb188...e90

  • Liker 2
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger 70 % for å få tilsvarende en A i England (First Class), ikke 60 %.

Det som det virker som du rett og slett ikke forstår, er at du ikke sammenlikner epler og epler. Vi aner ikke om selve det faglige innholdet i et sivilingeniørstudie ved Oxford er det samme som det faglige innholdet i et sivilingeniørstudie ved dette universitetet i Italia, eller om vanskelighetsgraden er den samme. Vi aner ikke om studentmassen er objektivt mer begavet ved Oxford eller Italia.

Den eneste måten å teste dette på, er å be ett kull ved Oxford og ett kull ved universitetet i Italia sitte nøyaktig samme eksamen, på sitt morsmål, og repetere flere år på rad.

Det virker som du tror at man rett og slett kan kjøpe seg inn ved f.eks. Oxford og Cambridge, og det var kanskje delvis sant før, men det stemmer ikke lengre. Det er virkelig eliteuniversiteter, og semestrene er knalltøffe. Det kun kremen som kommer inn. Derfor er ikke statistikk om hvor mange som får A, f.eks., relevant, for man må ikke fordele alle elevene utover en kurve for at det skal bli "rettferdig". Kanskje får alle elevene i et kull A, for ALLE var reelt sett A-studenter. De var knallbegavet. Og hele det samme kullet ville fått A i Italia.

Jeg forstår faktisk ikke at du ikke forstår dette?

Anonymkode: aa5ad...f7f

Og i Sveits er 70 % dårligste ståkarakter.

Universitetet Einstein gikk på er rangert på topp 10 i alle rangeringer og står på INGEN måte tilbake for Oxbridge. Studentene der er vanvittig gode og likevel er det umulig å få tilsvarende A i UK. Mener du virkelig at Einstein er dårligere enn folk på Oxbridge fordi han ikke fikk toppkarakterer i Sveits? 

Det er kun kremen som kommer inn på ETH også og likevel stryker de så det synger + får "dårlige" karakterer som ville vært A i UK. Ingenting i UK er tøft sammenlignet med kontinental-Europa. Når hele 22 % får A i snitt mens i Sveits er det "impossible" selv om studentmassen er minst like god (og det uten å kunne ha kjøpt seg inn ELLER kunne ha betalt for diverse "extra curriculars") så er det ganske opplagt at Sveits er vanskeligere.

https://en.wikipedia.org/wiki/Academic_grading_in_Switzerland

"Grade averages between 5.5 and 6 are very rare; an average of a 6 is mostly impossible. "

 

Anonymkode: dd849...b9d

Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og i Sveits er 70 % dårligste ståkarakter.

Universitetet Einstein gikk på er rangert på topp 10 i alle rangeringer og står på INGEN måte tilbake for Oxbridge. Studentene der er vanvittig gode og likevel er det umulig å få tilsvarende A i UK. Mener du virkelig at Einstein er dårligere enn folk på Oxbridge fordi han ikke fikk toppkarakterer i Sveits? 

Det er kun kremen som kommer inn på ETH også og likevel stryker de så det synger + får "dårlige" karakterer som ville vært A i UK. Ingenting i UK er tøft sammenlignet med kontinental-Europa. Når hele 22 % får A i snitt mens i Sveits er det "impossible" selv om studentmassen er minst like god (og det uten å kunne ha kjøpt seg inn ELLER kunne ha betalt for diverse "extra curriculars") så er det ganske opplagt at Sveits er vanskeligere.

https://en.wikipedia.org/wiki/Academic_grading_in_Switzerland

"Grade averages between 5.5 and 6 are very rare; an average of a 6 is mostly impossible. "

 

Anonymkode: dd849...b9d

Dette er en tåpelig avsporing, Einstein fikk toppkarakterer i alle mattefagene, han kom ikke inn på universitetet i første omgang fordi han hadde for dårligere karakterer i de andre fagene. Når han først kom inn fikk han toppkarakterer på universitetet. 

Jeg skjønner det er vanskelig å ta inn over seg at en E i Italia eller Tyskland er dårlig, på samme måte som det er dårlig her, fordi du baserer selvbildet ditt på at det er en fremragende prestasjon, men det er ikke tilfelle. Konklusjonene du trekker er irrasjonelle og det er skremmende at du ikke innser det selv. 

Skrevet
2 minutter siden, Fjeud skrev:

Dette er en tåpelig avsporing, Einstein fikk toppkarakterer i alle mattefagene, han kom ikke inn på universitetet i første omgang fordi han hadde for dårligere karakterer i de andre fagene. Når han først kom inn fikk han toppkarakterer på universitetet. 

Jeg skjønner det er vanskelig å ta inn over seg at en E i Italia eller Tyskland er dårlig, på samme måte som det er dårlig her, fordi du baserer selvbildet ditt på at det er en fremragende prestasjon, men det er ikke tilfelle. Konklusjonene du trekker er irrasjonelle og det er skremmende at du ikke innser det selv. 

Jeg har ikke studert noen av stedene men jeg kjenner folk som har studert både på kontinentet og i UK og USA. Kvaliteten på førstnevnte er langt bedre selv om de fikk dårligere karakterer. TS sier jo selv at h*n har studert både i USA og Italia så hva skulle h*n tjene på å rakke ned på det ene? 

Jeg linker og kommer med kilder mens du synser og prøver deg på å trekke frem personer som Einstein for å understøtte din sak mens det i virkeligheten motbeviser det. Han fikk faktisk dårlige karakterer i matte også, men ble en "late bloomer". 

Hvordan forklarer du at 70 % ved ETH er dårligste ståkarakter mens det er toppkarakter i UK? Mener du at studentene ved ETH er på et "sjokkerende lavt nivå" sammenlignet med Oxbridge? 

Anonymkode: dd849...b9d

Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan forklarer du at 70 % ved ETH er dårligste ståkarakter mens det er toppkarakter i UK? Mener du at studentene ved ETH er på et "sjokkerende lavt nivå" sammenlignet med Oxbridge? 

Anonymkode: dd849...b9d

Hvor man setter skillelinjene er faktisk helt irrelevant. Det kan hende at 90 % i Sveits tilsvarer 70 % i England. Det vet man ikke før man har sammenliknet læreplanene, eksamensformene, selve eksamensinnholdet (det faglige) og hvordan de setter karakterene.

Det virker åpenbart at 70 % i England ikke tilsvarer 70 % i Sveits, hvis 70 % i Sveits er dårligste ståkarakter og 70 % i England er en first class degree. Før hadde vi f.eks. Ng, Lg, G osv. i Norge, nå har vi tallkarakterer. Alle karaktersystemer har sine særegenheter, og kan ikke direkte sammenliknes. Det eneste vi har på plass så langt, er ECTS, som sier noe om studiepoeng, og NOKUT, som vurderer det faglige innholdet.

Jeg fatter ikke at du ikke forstår at verken karaktersystemet eller fordelingen av karakterer sier noe om hvor begavet studentmassen er? Du har hengt deg opp i statistikken som sier at 22 % får A i England, f.eks. Det kan uansett ikke direkte sammenliknes med andre fag, andre universiteter og andre studenter i andre land. Det er en utfordring som ingen har klart å løse enda.

Anonymkode: aa5ad...f7f

  • Liker 1
Skrevet
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er kun kremen som kommer inn på ETH også og likevel stryker de så det synger + får "dårlige" karakterer som ville vært A i UK. Ingenting i UK er tøft sammenlignet med kontinental-Europa. Når hele 22 % får A i snitt mens i Sveits er det "impossible" selv om studentmassen er minst like god (og det uten å kunne ha kjøpt seg inn ELLER kunne ha betalt for diverse "extra curriculars") så er det ganske opplagt at Sveits er vanskeligere.

Anonymkode: dd849...b9d

Nå har ikke TS studert ved EHT, med ved et italiensk universitet, som åpenbart ligger langt lavere i kvalitet enn EHT. Vi vet ikke engang hvilket. Det kan være noe tilsvarende Høyskolen Kristiania for alt vi vet.

Det er altså ikke slik at studentene kjøper seg inn ved Oxbridge, eller Durham, eller LSE. Skolepengene er heller ikke SÅ avskrekkende, spesielt for en nordmann. Jeg fikk masse ekstra stipend da jeg studerte ved Oxford. Det finnes også legater osv.

Uansett så er jo TS krenket fordi han ikke fikk jobben hos McKinsey. Hvis det var det som var målet, var det tydeligvis gal beslutning å studere i Italia, uansett hvor imponerende han selv mener det han oppnådde der var.

Anonymkode: aa5ad...f7f

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor man setter skillelinjene er faktisk helt irrelevant. Det kan hende at 90 % i Sveits tilsvarer 70 % i England. Det vet man ikke før man har sammenliknet læreplanene, eksamensformene, selve eksamensinnholdet (det faglige) og hvordan de setter karakterene.

Det virker åpenbart at 70 % i England ikke tilsvarer 70 % i Sveits, hvis 70 % i Sveits er dårligste ståkarakter og 70 % i England er en first class degree. Før hadde vi f.eks. Ng, Lg, G osv. i Norge, nå har vi tallkarakterer. Alle karaktersystemer har sine særegenheter, og kan ikke direkte sammenliknes. Det eneste vi har på plass så langt, er ECTS, som sier noe om studiepoeng, og NOKUT, som vurderer det faglige innholdet.

Jeg fatter ikke at du ikke forstår at verken karaktersystemet eller fordelingen av karakterer sier noe om hvor begavet studentmassen er? Du har hengt deg opp i statistikken som sier at 22 % får A i England, f.eks. Det kan uansett ikke direkte sammenliknes med andre fag, andre universiteter og andre studenter i andre land. Det er en utfordring som ingen har klart å løse enda.

Anonymkode: aa5ad...f7f

Når tom en fyr som Einstein ikke klarte å få toppkarakterer i Sveits forteller det ganske mye. 

Selv om skalaene skulle være ulike finnes det likevel ikke noe bedre enn A i UK. Så når hele 22 % klarer å toppe skalaen og ingen klarer det i Sveits så sier det alt man trenger å vite. Når ingen i Sveits får det høyest mulige snittet betyr det ikke at det er fordi de er idioter hele gjengen. 

Anonymkode: dd849...b9d

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke TS studert ved EHT, med ved et italiensk universitet, som åpenbart ligger langt lavere i kvalitet enn EHT. Vi vet ikke engang hvilket. Det kan være noe tilsvarende Høyskolen Kristiania for alt vi vet.

Det er altså ikke slik at studentene kjøper seg inn ved Oxbridge, eller Durham, eller LSE. Skolepengene er heller ikke SÅ avskrekkende, spesielt for en nordmann. Jeg fikk masse ekstra stipend da jeg studerte ved Oxford. Det finnes også legater osv.

Uansett så er jo TS krenket fordi han ikke fikk jobben hos McKinsey. Hvis det var det som var målet, var det tydeligvis gal beslutning å studere i Italia, uansett hvor imponerende han selv mener det han oppnådde der var.

Anonymkode: aa5ad...f7f

ETH ikke EHT (som du skrev x2).

Men det bekrefter at skalaene på kontinentet er annerledes og at det er tyngre å få toppkarakterer enn i UK. Det er jo brukere her som skriver at toppstudentene ved Oxford "lett" hadde fått A alle andre steder også. Men når INGEN av kremstudentene ved ETH klarer det så er det helt usannsynlig at det hadde vært så lett likevel.

Det er ikke alle som vil ta opp lån for å kunne skrive "Oxford" eller andre på vitnemålet når kvaliteten ikke er særlig mye bedre enn ved andre universiteter. Jeg gikk på NTNU og vi brukte samme pensum som toppuniversitetene i USA for eksempel. Det handler mest om prestisjen ved navnet (for de som bryr seg). I Norge er det heller ikke så stort fokus på eliteuniversiteter eller karakterer (bortsett fra McKinsey). Så jeg vil heller bruke den millionen i studielån på andre ting.

Virker ikke som om TS er krenket? H*n skrev jo at det var brukerne her som var irriterende og at det var bra å få utelukket konsulentbransjen. Virker som TS ikke gidder å følge opp tråden lenger heller.

 

 

 

Anonymkode: dd849...b9d

Skrevet
På 28.10.2019 den 18.04, AnonymBruker skrev:

Fordi det er enorm forskjell på "karakterer". I USA får alle toppkarakterer, i andre vesteuropeiske land stryker 50-80 % og det er veldig bra å bare ha bestått. Derfor blir det feil å bare sammenligne karakterer. Hvorfor tror du det er slik at folk som har 2 i snitt fra VGS får A i snitt på f.eks Høyskolen Kristiania? Mens folk som har 6 i snitt fra VGS får C i snitt på NTNU? Hvis en karakter hadde vært en karakter hadde det jo vært enkelt.

Dessuten er det stor forskjell på innsats. Hvis man har 16-timers skoledager er det ikke så veldig imponerende å få A. Mer imponerende å få C om du har typ 2 timers arbeidsdager. 

Haha, du har jo ikke jobbet der selv så hva vet du om dette egentlig? Jeg har møtt mange derfra og alle er samme typen. Sleske typer fra Bærum som bruker alt av tid på studier. Ekstremt fattige sjeler.

Anonymkode: 90d7b...4f8

Du fremstår fryktelig bitter over at du ikke var ønsket. Jeg har selv jobbet 7 år i McKinsey, har gått på Harvard. og de ser etter mangfold og folk som skiller seg ut. Det er et trangt nåløye å komme gjennom, det krever enorm innsats når du først får en fot innenfor. Det å sitte og rakke ned på et stort selskap fordi du ikke var god nok sier mye om deg . Det hjelper deg ingenting med gode karakterer fra VGS om du ikke følger opp med gode karakterer på videre utdannelse. Hvrofor så bitter når du allikevel føler at dette ønsket du ikke og at du er altfor god for dem  ? Snakk om å være høy på seg selv ! 

Anonymkode: 5b861...850

  • Liker 2
Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ETH ikke EHT (som du skrev x2).

Men det bekrefter at skalaene på kontinentet er annerledes og at det er tyngre å få toppkarakterer enn i UK. Det er jo brukere her som skriver at toppstudentene ved Oxford "lett" hadde fått A alle andre steder også. Men når INGEN av kremstudentene ved ETH klarer det så er det helt usannsynlig at det hadde vært så lett likevel.

Det er ikke alle som vil ta opp lån for å kunne skrive "Oxford" eller andre på vitnemålet når kvaliteten ikke er særlig mye bedre enn ved andre universiteter. Jeg gikk på NTNU og vi brukte samme pensum som toppuniversitetene i USA for eksempel. Det handler mest om prestisjen ved navnet (for de som bryr seg). I Norge er det heller ikke så stort fokus på eliteuniversiteter eller karakterer (bortsett fra McKinsey). Så jeg vil heller bruke den millionen i studielån på andre ting.

Virker ikke som om TS er krenket? H*n skrev jo at det var brukerne her som var irriterende og at det var bra å få utelukket konsulentbransjen. Virker som TS ikke gidder å følge opp tråden lenger heller.

 

 

 

Anonymkode: dd849...b9d

Du misforstår jo konsekvent. Jeg har aldri sagt de ville fått toppkarakterer ved ETH, men ved italienske universiteter, og spesielt de som ikke ligger i toppsjiktet. Omtrent 5% av elevene i Italia får toppkarakter, det er svært logisk å anta at studenter fra Oxford er på et høyere nivå enn disse ved majoriteten av de italienske universitetene, ergo ville de fått toppkarakterer.

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det må også nevnes at vi i Norge har en ganske sær holdning, sammenlignet med utlandet - som UK og USA. 

Her i Norge, så må du nesten studere Økonomi, Ingeniør / Realfag / Teknologi, Jus, eller liknende, for å ha en god sjanse i de mer prestisjefylte "profesjonelle" industriene. I de senere år har mange blitt mer avslappede på akkurat dette, og ser nytten i forskjellige bakgrunner.

I USA og UK så har de samme bedriftene ikke brydd seg så mye om hva du har studert, men heller hvor du har studert. Har du studert ved OxBridge eller Ivy League skoler, så har det ikke spilt så mye om hva du har studert...finnes mange giganter i finans og konsulentbransjen som har bakgrunn fra f.eks historie, filosofi, språk, o.l. fra de mest prestisjefylte skolene. 

Bare det at du har greid å komme inn på de skolene, er i seg selv et bevis på at du er / har vært smart og dreven nok.

Anonymkode: b4b7e...b3a

Det er riktig og det har jeg også påpekt ved flere anledninger, nemlig at Norge er "konstruert" annerledes, og i de aller, aller fleste tilfellene (med svært få unntak) får man ingen premium i Norge av å ha studert ved et elite-uni i utlandet.

Norske sjefer liker å ansette "sine egne" fra samme skole, og det er bare sånn det er. Det er slik at de fleste universiteter her i verden er først og fremst best for sine egne statsborgere, så det skal mye til for å få "premium" ved å "overføre" universitet fra ett land som overkjører alle andre universiteter i det landet du "overfører deg selv" til, hvis du skjønner.

For å legge til en ekstra kommentar i forhold til det du nevner. I Norge har norske uni-er veldig svake alumninettverk. I utlandet, har slike kjente universiteter stor tradisjon for å pleie eget alumninettverk og ellers "tappe" det når de enn trenger cash. Det er en slags tradisjon at man gir tilbake til sitt eget universitet. Men det har også vært "stygge episoder" der noen har greid å "kjøpe seg inn" i form av "legacy" og "donations". Men som regel, kan et universitet i utlandet hente penger fra sin egen alumni. Sånn pleier vi ikke å gjøre det i Norge.

For det andre, i Norge er man overlatt til seg selv når det gjelder å "bygge nettverk", mens i utlandet er de "gale eller desperate" etter å komme inn på "riktig uni" fordi uni kobler sine nåværende studenter veldig tett med eget alumninettverk. Sånn har vi det ikke i Norge. 

Ikke minst, når vi skal søke jobb og skal se etter utlyste stillinger, så ser vi på FINN.no, NAV, osv. I utlandet derimot, har de egne "intranett" der de får jobbtilbud og søker etter studenter fra bare "det" (fyll inn det som passer) universitetet, så sånn sett er ikke de stillingene ute i det "åpne", men de er på intranettet. Så f eks, Berkeley, har kontakt med sitt alumninettverk der de har "sine" folk i høye posisjoner og i diverse firmaer, som sender forespørsler til Berkeley og søker bare etter kandidater fra Berkeley, for å ta et eksempel. 

Så har de også en "internship" tradisjon, som ikke eksisterer i Norge (med kun noen få unntak). Her er det vanlig å ta en deltidsjobb på Kiwi, mens i USA ville de ikke vist forståelse for noe sånt. Der er det mer om å slite heller i en dårlig betalt internship - men relevant internship, som gir en "høyere stjerne". Så har man alt det presset med at man skal være "aktiv som frivillig" og bla bla, men dette er mye mer mulig i større grad i USA siden de har dårligere og lavere offentlig sektor enn det Norge har. Så ofte det som gjøres "frivillig" i USA - blir gjort formelt sett av det offentlige i Norge. Så igjen, en norsk statsborger kan ikke bare blande seg inn i offentlige oppgaver i Norge med kun videregående (VGS) og kanskje det første og andre året av bachelor "under beltet" slik man kan i USA. Også er det såpass mange "aktiviteter" som eksisterer i USA, som overhodet ikke eksisterer i Norge.

 

 

 

Anonymkode: 10a04...2ac

  • Liker 1
Skrevet
10 minutter siden, Fjeud skrev:

Du misforstår jo konsekvent. Jeg har aldri sagt de ville fått toppkarakterer ved ETH, men ved italienske universiteter, og spesielt de som ikke ligger i toppsjiktet. Omtrent 5% av elevene i Italia får toppkarakter, det er svært logisk å anta at studenter fra Oxford er på et høyere nivå enn disse ved majoriteten av de italienske universitetene, ergo ville de fått toppkarakterer.

Så det er umulig at universiteter har høye krav selv om de ikke er topp 10 på rangeringene? I mange land bryr ikke arbeidsgivere seg om karakterer fordi de vet det er vanskelig å bestå. Så det er så absolutt mulig at kravene for A er høyere selv på et universitet som ikke er rangert som verdens beste. Mener du at ETH er det eneste universitetet i Europa der det er vanskelig å få toppkarakterer og det er bare pga rangeringen? Det hele handler om universitetskultur. I Europa er ikke alt "GREEEEEAT" som det er i USA og UK. Kulturen i Sveits er lik i mange andre land selv om universitetene er rangert dårligere.

Anonymkode: dd849...b9d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...