Avvist av McKinsey

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis TS har klart å komme inn på indøk på NTNU så har h*n også garantert bedre karakterer fra videregående enn deg og mange andre som velger de enkle løsningene i England og USA og har dermed bedre forutsetninger enn deg.

Nå skal det ikke så mye til å komme inn på indøk sånn egentlig. Selv har jeg hatt tilbud om studieplass der, med et snitt på lavt femtall + maks tilleggspoeng. No biggie. Dette har jeg forsøkt å formidle flere ganger i tråden; Det hjelper ikke med fancy studieplass og middelmådige karakterer. Du må enten ha ekte talent, eller være en posør som jobber seg ihjel. TS er åpenbart ingen av delene og trolig et troll. 

Som AB over skriver, at en E i Italia skal tilsvare en A i UK er ikke særlig troverdig. Så lenge det ikke kan dokumenteres, må det ansees som sludder og vås. 

Anonymkode: 7b59e...a3e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Når TS sier at 80 % stryker i enkelte fag i Italia (og h*n attpåtil tok fagene på italiensk!) så er det faktisk slik at en E er bedre enn A fra Oxford når hele 22 % får A ved Oxford. Matematisk sett så er det en sterkere prestasjon. Hvor er dine beregninger som viser at det ikke er slik? 

Anonymkode: dd849...b9d

Når TS sier 80 prosent strøk på enkelte fag så er det vel fordi han gikk på et studie som slapp inn hvem som helst. Det er jo ikke akkurat tegn på at han har studert ved et eliteuniversitet. 

Det finnes sikkert høyskoler i Norge hvor 80 prosent stryker på medikamentregning. Det betyr jo ikke at faget er vanskelig og at å stå i faget kan sammenlignes med å få en A i matematikk på universitetsnivå. 80 prosent strykprosent tyder kun på at de som startet på studiet hadde startet med svært lave matteferdigheter.

Anonymkode: aa6c5...efd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal det ikke så mye til å komme inn på indøk sånn egentlig. Selv har jeg hatt tilbud om studieplass der, med et snitt på lavt femtall + maks tilleggspoeng. No biggie. Dette har jeg forsøkt å formidle flere ganger i tråden; Det hjelper ikke med fancy studieplass og middelmådige karakterer. Du må enten ha ekte talent, eller være en posør som jobber seg ihjel. TS er åpenbart ingen av delene og trolig et troll. 

Som AB over skriver, at en E i Italia skal tilsvare en A i UK er ikke særlig troverdig. Så lenge det ikke kan dokumenteres, må det ansees som sludder og vås. 

Anonymkode: 7b59e...a3e

Så du klarte ikke engang å begynne å studere før du var 23 pluss? Hvilket "ekte talent" er du da som fortsatt søker studier på SO i en sånn alder?

Det er jo slik at de som får A'er gjerne har studieuker på mer enn 50 timer. Hvem orker det utenom strebere? Bare for å få gode karakterer? En helt annen ting å jobbe så mye når man er i jobb man karakterene viser jo ingenting annet enn at du gidder å gjøre det som skal til for noe så meningsløst som å få A på vitnemålet. De færreste i Norge bryr seg utenom konsulentselskaper. Det er jo bare å google hva arbeidsgivere setter mest pris på og det er studieområde samt praksis/arbeidserfaring. Karakterer kommer langt ned på lista. Nettopp det TS sier at h*n har fått mye interesse fra andre arbeidsgivere og at det slett ikke er noe bekymring for å ikke få jobb. 

Hvilket ekte talent skal til for å få A når mer enn 1 av 5 får A ved Oxford? Og i USA er det ofte 50 % eller mer? Kommer man inn på indøk er det ikke noe som helst i veien med hodet og da hadde TS lett også fått toppkarakterer om h*n valgte den enkle veien som er USA eller Storbritannia.

Hva er troll ved det TS sier? Jeg studerte selv sivilingeniør ved NTNU og kjenner igjen en del av det h*n sier.

Jeg spurte om du kunne vise matematisk at en E i Italia ikke er bedre enn A ved UK? Altså når 80 % STRYKER i Italia og 22 % får A i UK så er det matematisk sett sterkere å få E i Italia. Altså TS har klart å bestå, som kun 20 % har gjort. Så færre består i Italia enn får A i UK. Ergo er det en sterkere prestasjon bare å bestå. Kanskje TS til og med fikk bedre enn E, men uansett så er det bedre enn A i UK når så mange som 22 % får A. Vis dine regnestykker for at det ikke er slik. Kanskje du også har fått A i snitt fra UK og likevel klarer du ikke forstå dette enkle mattestykket. Dette bekrefter enda sterkere hva TS mener, at A'ene bare kommer servert på et sølvfat men at det slett ikke er fortjent. De færreste med stappfullt av A på vitnemålet fra UK eller USA hadde vel vært i nærheten av å bestå ved krevende universiteter på et tredjespråk.

 

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når TS sier 80 prosent strøk på enkelte fag så er det vel fordi han gikk på et studie som slapp inn hvem som helst. Det er jo ikke akkurat tegn på at han har studert ved et eliteuniversitet. 

Det finnes sikkert høyskoler i Norge hvor 80 prosent stryker på medikamentregning. Det betyr jo ikke at faget er vanskelig og at å stå i faget kan sammenlignes med å få en A i matematikk på universitetsnivå. 80 prosent strykprosent tyder kun på at de som startet på studiet hadde startet med svært lave matteferdigheter.

Anonymkode: aa6c5...efd

Tviler på at ingeniøruniversitetene i et land som Italia slipper inn "hvem som helst". Det er vel heller i USA og UK at man kan komme inn ved å ha bedrevet lit "frivillig arbeid" og betale noen for å skrive motivasjonsbrev for deg + ha pengesekken på vidt gap. Vedkommende svarte jo heller ikke på hvor mange som strøk men sist gang jeg sjekket var det rundt 1-2 % som strøk i fag i USA og UK mens over 50 % fikk A. Når man bare trenger 60 % riktig for å få A sier det jo litt om hvor lav lista er. 

Jeg googlet karakterer i Italia og en E er 60 %. Så en A i UK (noen linket til en BBC-artikkel tidligere i tråden) er det samme som en E i Italia. I tillegg mangler Italia økonomiske insentiver for å dele ut gode karakterer (eller i det hele tatt bestått/ikke bestått) og de kan peise på med beinharde eksamener uten å miste penger fordi studenten ikke kommer seg gjennom. Nå har du fått "bevisene" dine.

https://en.wikipedia.org/wiki/Academic_grading_in_Italy

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så du klarte ikke engang å begynne å studere før du var 23 pluss? Hvilket "ekte talent" er du da som fortsatt søker studier på SO i en sånn alder?

Å ja, så å søke på studier er kun mulig en gang altså. Det var nytt for meg. Man søker selvfølgelig kontinuerlig hvert år man er student, så man har alle muligheter åpne. 

Og nei, jeg anser meg ikke for å være spesielt talentfull. Derfor kunne det ikke falt meg inn å søke hos McKinsey, da dette er divisjonen over meg. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo slik at de som får A'er gjerne har studieuker på mer enn 50 timer. Hvem orker det utenom strebere? Bare for å få gode karakterer?

Ja, de som streber seg opp til en A nødvendigvis jobbe så mye og mer til. Men så har du de som også jobber 30-40 og allikevel får A. 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo bare å google hva arbeidsgivere setter mest pris på og det er studieområde samt praksis/arbeidserfaring. Karakterer kommer langt ned på lista.

Dette er noe mange misforstår. I en populasjon hvor de fleste har høye karakterer, da begynner andre faktorer å gjøre seg gjeldende. En arbeidsgiver vil aldri foretrekke en student med 4.3 i snitt uten noe annet, i forhold til en med 4.1 og masse erfaring. Men en kandidat med 3.3 vil som regel ikke utkonkurrere en kandidat med godt over 4, selv om kandidaten med 3.3 kan vise ymse annet. 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spurte om du kunne vise matematisk at en E i Italia ikke er bedre enn A ved UK?

Du må først kunne dokumentere karakterfordelingen i Italia innenfor relevante fagområde. 

Anonymkode: 7b59e...a3e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ja, så å søke på studier er kun mulig en gang altså. Det var nytt for meg. Man søker selvfølgelig kontinuerlig hvert år man er student, så man har alle muligheter åpne. 

Og nei, jeg anser meg ikke for å være spesielt talentfull. Derfor kunne det ikke falt meg inn å søke hos McKinsey, da dette er divisjonen over meg. 

Ja, de som streber seg opp til en A nødvendigvis jobbe så mye og mer til. Men så har du de som også jobber 30-40 og allikevel får A. 

Dette er noe mange misforstår. I en populasjon hvor de fleste har høye karakterer, da begynner andre faktorer å gjøre seg gjeldende. En arbeidsgiver vil aldri foretrekke en student med 4.3 i snitt uten noe annet, i forhold til en med 4.1 og masse erfaring. Men en kandidat med 3.3 vil som regel ikke utkonkurrere en kandidat med godt over 4, selv om kandidaten med 3.3 kan vise ymse annet. 

Du må først kunne dokumentere karakterfordelingen i Italia innenfor relevante fagområde. 

Anonymkode: 7b59e...a3e

Hvorfor er det "selvfølgelig" å søke kontinuerlig om man er fornøyd med det man har begynt på? Det ødelegger jo bare for andre som faktisk har lyst på studieplassen. Avskyelig oppførsel. 

Jeg jobbet rundt 10-15 timer og hadde mellom B/C og gikk siving. Synes det er bedre enn å få A med 40 timer eller mer. Men jeg hadde mange andre ting som interesserte meg så jeg gadd rett og slett ikke karakterjakt.  De jeg kjente som fikk A jobbet kontinuerlig. Strebere med lite liv utenom.

Jeg linket til karakterskalaen til Italia ovenfor. 60 % i Italia er en E, eller en "4" i deres system, som er den dårligste ståkarakteren. Ironisk nok akkurat det samme som A i UK som TS skrev tidligere. 

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

Hei TS,

McKinsey (og selskaper som Bain, BCG) avviser de aller, aller fleste. Ikke bare får de ekstremt mange søkere, men de fleste av deres søkere er i topp 10% - 20% av sitt kull. 

Dessverre er det slik at når nesten alle sammen er like på papiret, så kommer andre vurderinger inn i bildet. Alle har gode karakterer, slik at en da ser på ting som erfaring, eller andre interessante prosjekter / ting en har vært med på. Når alle også har slikt på CV, så ser man på andre tester (f, eks case ila. intervju) og egenskaper...ja, noen ganger så er det tilfeldighetene som rår.

Mange søkere, veldig få plasser, for McKinsey er det alltid kjøpers marked.  

Veldig mange av søkerne har også lagt opp sin utdanning og karriereløp for å øke sjansene for å få napp hos firma som McKinsey, og har veldig lik utdanning og løp. Synd å si det, men det blir da som Goodharts lov - når en måleskala blir målet selv, så slutter den å være en god måleskala. 

Når "alle" vet at de må studere ved prestisjefylte skoler, ta de samme vervene, og interne ved de samme selskapene, så blir alle like - ingenting (til svært lite) skiller èn fra en annen.  

Anonymkode: b4b7e...b3a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det "selvfølgelig" å søke kontinuerlig om man er fornøyd med det man har begynt på? Det ødelegger jo bare for andre som faktisk har lyst på studieplassen. Avskyelig oppførsel.

Nok en gang et bevis på at du neppe er så smart som du tror. Man takker jo selvsagt nei til studieplass hvis man ikke begynner å studere, eller trekker søknaden i tide. 

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg linket til karakterskalaen til Italia ovenfor. 60 % i Italia er en E, eller en "4" i deres system, som er den dårligste ståkarakteren.

Ja, men så spørs det hva som kreves for å få 60% da. Poenget her er at du må kunne sannsynliggjøre at langt flere stryker eller får dårligere karakter enn i UK.

F.eks i UK VS Norge er dette sannsynliggjort ved at langt flere får firsts i UK enn i Norge som følge av at deres 60-70% for first krever mindre enn Norges 90% for A. 30% som går ut med firsts mot kanskje <5% A-snitt eller noe sånt nasjonalt i Norge, ref BBC artikkelen. 

Anonymkode: 7b59e...a3e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nok en gang et bevis på at du neppe er så smart som du tror. Man takker jo selvsagt nei til studieplass hvis man ikke begynner å studere, eller trekker søknaden i tide. 

 

Ja, men så spørs det hva som kreves for å få 60% da. Poenget her er at du må kunne sannsynliggjøre at langt flere stryker eller får dårligere karakter enn i UK.

F.eks i UK VS Norge er dette sannsynliggjort ved at langt flere får firsts i UK enn i Norge som følge av at deres 60-70% for first krever mindre enn Norges 90% for A. 30% som går ut med firsts mot kanskje <5% A-snitt eller noe sånt nasjonalt i Norge, ref BBC artikkelen. 

Anonymkode: 7b59e...a3e

Det er ikke etterfylling hos NTNU så om du har fått tilbudt plass får ingen andre den. Du sa du hadde fått tilbud ergo har du ikke trukket det. En person mistet plassen pga deg. Ekstremt usympatisk gjort.

Jeg kan ingenting om Italia men jeg kjenner andre som har studert i Frankrike og Tyskland og der stemmer det at enorme andeler stryker så det synger. Sånn er det jo fordi universitetene er offentlige og pengejaget ikke er tilstede. Da kan de kreve mye av studentene og gjør det et universitet skal gjøre - nemlig stille krav og tvinge gjennom læring. Universitetene i USA og UK handler bare om å få så mange som mulig gjennom for å få mest mulig penger. Enhver kan klare å studere og få gode karakterer der. 

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS,

McKinsey (og selskaper som Bain, BCG) avviser de aller, aller fleste. Ikke bare får de ekstremt mange søkere, men de fleste av deres søkere er i topp 10% - 20% av sitt kull. 

Dessverre er det slik at når nesten alle sammen er like på papiret, så kommer andre vurderinger inn i bildet. Alle har gode karakterer, slik at en da ser på ting som erfaring, eller andre interessante prosjekter / ting en har vært med på. Når alle også har slikt på CV, så ser man på andre tester (f, eks case ila. intervju) og egenskaper...ja, noen ganger så er det tilfeldighetene som rår.

Mange søkere, veldig få plasser, for McKinsey er det alltid kjøpers marked.  

Veldig mange av søkerne har også lagt opp sin utdanning og karriereløp for å øke sjansene for å få napp hos firma som McKinsey, og har veldig lik utdanning og løp. Synd å si det, men det blir da som Goodharts lov - når en måleskala blir målet selv, så slutter den å være en god måleskala. 

Når "alle" vet at de må studere ved prestisjefylte skoler, ta de samme vervene, og interne ved de samme selskapene, så blir alle like - ingenting (til svært lite) skiller èn fra en annen.  

Anonymkode: b4b7e...b3a

Hyggelig å lese at TS fikk et litt snilt svar for en gangs skyld. Jeg er ikke TS men har studert lignende fag og er bare litt nysgjerrig på hvorfor de velger de samme studentene gang på gang. Nå har jeg jo lært litt om Italia i dag og det er tydelig riktig det TS sier at å få E/bestå der er bedre enn å få A i UK. I tillegg har h*n hatt mot og styrke til å ta fagene på italiensk. Dette er jo helt unikt. Svært få studerer på sitt tredjespråk og konkurrerer med folk som har dette som morsmål. Jeg hadde mer enn gjerne ansatt TS fremfor enda en som kommer fra Oxford og har fått Aer på løpende bånd (i likhet med de fleste andre der). Det kan da umulig være veldig positivt for et selskap å kun ha den samme typen folk?

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Hyggelig å lese at TS fikk et litt snilt svar for en gangs skyld. Jeg er ikke TS men har studert lignende fag og er bare litt nysgjerrig på hvorfor de velger de samme studentene gang på gang. Nå har jeg jo lært litt om Italia i dag og det er tydelig riktig det TS sier at å få E/bestå der er bedre enn å få A i UK. I tillegg har h*n hatt mot og styrke til å ta fagene på italiensk. Dette er jo helt unikt. Svært få studerer på sitt tredjespråk og konkurrerer med folk som har dette som morsmål. Jeg hadde mer enn gjerne ansatt TS fremfor enda en som kommer fra Oxford og har fått Aer på løpende bånd (i likhet med de fleste andre der). Det kan da umulig være veldig positivt for et selskap å kun ha den samme typen folk?

Anonymkode: dd849...b9d

Grunnen til prestisjefylte konsulenthus, investeringsbanker, fond, osv. velger typiske strebere er ganske enkel

1) Det gjør rekruttering mye enklere. Dersom de skulle ha vurdert alle studenter med C og opp i snitt, så hadde de aldri blitt ferdig med rekruttering. Det er rett og slett snakk om logistikk. McKinsey f.eks får rundt 200000 søkere hvert år, mens de bare har ca. 30000 ansatte; De får altså nesten 7 søkere for hver ansatt, hvert eneste år. 

2) Konsulentyrket går fundamentalt ut på å samle / analysere store mengder data, ofte innen relativt ferske ting, som du heller ikke nødvendigvis vet mye (eller noe) om tidligere - mye av arbeidet er også veldig selvstendig, selv om du jobber i team. Det ligger da en antagelse om at toppstudenter er flinke til plukke opp nye ting, kan jobbe intenst, og levere resultater. 

3) Som konsulent så jobber du ofte veldig lange dager. Igjen, gode karakterer kan gjenspeile jobbmoral. 

4) Prestisjefylte konsulenthus er svært dyre i drift. Det er lett å markedsføre et team med unge og uerfarne konsulenter, dersom de alle har gått på samme prestisjefylte skoler, beste i sitt kull, osv. Selv om arbeidet i bunn og grunn er veldig elementært. Som juniorkonsulent er det din oppgave å gjøre all rutinebasert drittarbeid.

5) Jobben du gjør kan være ekstremt lik og rutinebasert, men det er veldig viktig at du opprettholder høy standard, og er i stand til å gjøre dette gang på gang på gang. 

--- 

En må huske at McKinsey et. al. opererer med et ekstremt velsmurt maskineri, som har blitt utviklet over flere tiår. De har ekstremt gode kunderelasjoner, og sender sitt eget alumni ut i industrier og regjeringer. De kan ta på seg typiske "high-impact" engasjement, og de har et internt ekspertnettverk som strekker seg over hele kloden. For deres del er det fornuftig å kjøre tighte team, hvor det ikke blir for mye kluss mellom de vertikale leddene, slik at kommunikasjon og informasjon får kortest mulig vei å gå. Alt dette gjør at McKinsey ser etter konsulenter som kan holde hodet over vann, gjøre jobben til den er ferdig, og være nysgjerrig / interessert nok til å ikke miste moment. 

Lønna i McK er heller ikke verdens beste. Den blir ekstremt bra når du er veldig senior, men de aller færreste som blir der når så høyt opp. 

Generelt sett så er investeringsbanker og konsulenthus gode springbrett for mer spennende karrierer, og de fleste er ferdige etter bare 1-3 år. De viser at du kan jobbe 18-timers arbeidsdager, om nødvendig, er i stand til å følge ordre, og kan levere arbeid (av høy standard), gang på gang. 

Anonymkode: b4b7e...b3a

[Gjest Fjeud]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hyggelig å lese at TS fikk et litt snilt svar for en gangs skyld. Jeg er ikke TS men har studert lignende fag og er bare litt nysgjerrig på hvorfor de velger de samme studentene gang på gang. Nå har jeg jo lært litt om Italia i dag og det er tydelig riktig det TS sier at å få E/bestå der er bedre enn å få A i UK. I tillegg har h*n hatt mot og styrke til å ta fagene på italiensk. Dette er jo helt unikt. Svært få studerer på sitt tredjespråk og konkurrerer med folk som har dette som morsmål. Jeg hadde mer enn gjerne ansatt TS fremfor enda en som kommer fra Oxford og har fått Aer på løpende bånd (i likhet med de fleste andre der). Det kan da umulig være veldig positivt for et selskap å kun ha den samme typen folk?

Anonymkode: dd849...b9d

Det finnes ingen som tror en A fra Oxford, av alle universitet i verden, er dårligere enn en E fra et universitet i Italia, med mindre de nylig falt ned fra operataket med hode først. 

At mange stryker i Italia er irrelevant, selvfølgelig vil flere stryke når kvaliteten på studentene er betraktelig dårligere. De med A fra ingeniørfag på Oxford hadde utvilsomt også fått en A på ingeniørfag i Italia. (Om det hadde vært på deres språk). Om jeg kunne valgt mellom en kandidat fra verdens beste universitet med A i snitt, eller en kandidat som var på utveksling i Italia og fikk E, men brukte enormt mye tid på å forklare hvor bra den e’en er, ville valget vært svært enkelt.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til prestisjefylte konsulenthus, investeringsbanker, fond, osv. velger typiske strebere er ganske enkel

1) Det gjør rekruttering mye enklere. Dersom de skulle ha vurdert alle studenter med C og opp i snitt, så hadde de aldri blitt ferdig med rekruttering. Det er rett og slett snakk om logistikk. McKinsey f.eks får rundt 200000 søkere hvert år, mens de bare har ca. 30000 ansatte; De får altså nesten 7 søkere for hver ansatt, hvert eneste år. 

2) Konsulentyrket går fundamentalt ut på å samle / analysere store mengder data, ofte innen relativt ferske ting, som du heller ikke nødvendigvis vet mye (eller noe) om tidligere - mye av arbeidet er også veldig selvstendig, selv om du jobber i team. Det ligger da en antagelse om at toppstudenter er flinke til plukke opp nye ting, kan jobbe intenst, og levere resultater. 

3) Som konsulent så jobber du ofte veldig lange dager. Igjen, gode karakterer kan gjenspeile jobbmoral. 

4) Prestisjefylte konsulenthus er svært dyre i drift. Det er lett å markedsføre et team med unge og uerfarne konsulenter, dersom de alle har gått på samme prestisjefylte skoler, beste i sitt kull, osv. Selv om arbeidet i bunn og grunn er veldig elementært. Som juniorkonsulent er det din oppgave å gjøre all rutinebasert drittarbeid.

5) Jobben du gjør kan være ekstremt lik og rutinebasert, men det er veldig viktig at du opprettholder høy standard, og er i stand til å gjøre dette gang på gang på gang. 

--- 

En må huske at McKinsey et. al. opererer med et ekstremt velsmurt maskineri, som har blitt utviklet over flere tiår. De har ekstremt gode kunderelasjoner, og sender sitt eget alumni ut i industrier og regjeringer. De kan ta på seg typiske "high-impact" engasjement, og de har et internt ekspertnettverk som strekker seg over hele kloden. For deres del er det fornuftig å kjøre tighte team, hvor det ikke blir for mye kluss mellom de vertikale leddene, slik at kommunikasjon og informasjon får kortest mulig vei å gå. Alt dette gjør at McKinsey ser etter konsulenter som kan holde hodet over vann, gjøre jobben til den er ferdig, og være nysgjerrig / interessert nok til å ikke miste moment. 

Lønna i McK er heller ikke verdens beste. Den blir ekstremt bra når du er veldig senior, men de aller færreste som blir der når så høyt opp. 

Generelt sett så er investeringsbanker og konsulenthus gode springbrett for mer spennende karrierer, og de fleste er ferdige etter bare 1-3 år. De viser at du kan jobbe 18-timers arbeidsdager, om nødvendig, er i stand til å følge ordre, og kan levere arbeid (av høy standard), gang på gang. 

Anonymkode: b4b7e...b3a

Interessant lesning! Hvor harde er karakterkravene for investeringsbanker kontra konsulenthus? Jeg har ikke inntrykk av at bank og finans i Norge er like harde på karakterer men at de forventer lange dager og høyt tempo.

5 minutter siden, Fjeud skrev:

Det finnes ingen som tror en A fra Oxford, av alle universitet i verden, er dårligere enn en E fra et universitet i Italia, med mindre de nylig falt ned fra operataket med hode først. 

At mange stryker i Italia er irrelevant, selvfølgelig vil flere stryke når kvaliteten på studentene er betraktelig dårligere. De med A fra ingeniørfag på Oxford hadde utvilsomt også fått en A på ingeniørfag i Italia. (Om det hadde vært på deres språk). Om jeg kunne valgt mellom en kandidat fra verdens beste universitet med A i snitt, eller en kandidat som var på utveksling i Italia og fikk E, men brukte enormt mye tid på å forklare hvor bra den e’en er, ville valget vært svært enkelt.

Ingen bryr seg om synsingen din når jeg har bevist med kilder at det en E i Italia er en A i England. Dvs er det bare "merkenavnet" Oxford som vil trekke overfladiske selskaper som McKinsey til seg. De som ønsker folk med mot og eventyrlyst velger den som tok fagene på italiensk. Spiller ingen rolle om studentene er "dårligere" i Italia eller ikke, når 60 % reflekterer motsatte ender av skalaen ved ulike universiteter. Det er en helt objektiv skala.

Italia er også et land som har slitt økonomisk de siste årene og det er slett ingen selvfølge at det er "dårligere" studenter der. De på Oxford er gjerne pappagutter som har fått servert "frivillig arbeid" eller andre utenomfaglige ting de kan ha i søknaden sin og som ikke må finansiere noe som helst på egenhånd. I følge karakterskalaene vil jo faktisk alle som består i Italia få A på Oxford. Så nivået på de som faktisk består er jo høyere enn på Oxford.

Interessant at du også skriver "om det hadde vært på deres språk". TS har klart noe så krevende selv på italiensk. Så hvor vanskelig ville h*n hatt det på Oxford i forhold? Hadde jo fått bare Aer med de skalaene som faktisk gjelder. Pappaguttene som studerer økonomi på Oxford hadde derimot aldri klart seg i Italia eller andre land hvor de måtte gå beinharde ingeniørstudier på italiensk/fransk/whatever. Og dette er hele poenget her. McKinsey velger de som har valgt minste motstands vei og som ikke ville hatt en sjanse i havet om de skulle brynet seg på hva TS har gjort. Feige og talentløse som de er. 

Dessuten er det svært få som går på Oxford av norske studenter. Det er gjerne langt mindre kjente institusjoner som "alle" kommer inn på og som likevel deler ut Aer som godteri. Disse får tydeligvis jobb hos McKinsey etterpå. Og disse er liksom "bedre" enn noen som har studert ingeniør på italiensk med høy strykprosent der en E ville vært en A i "betal deg til topps" UK.

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

Men, du burde altså spørre deg (veldig godt og nøye) hvorfor vil du jobbe der? 

Konsulenthus er bra steder å jobber dersom du:

1) Er nyutdannet og ikke har snøring på hva du eller hvor du vil jobbe. 

2) Er veldig erfaren arbeider fra spesifikt sektor, men heller vil utføre konsulentarbeid (kontra å jobbe for samme arbeidsgiver). 

Det vanligste er at du starter som konsulent rett etter Akademia, jobber der et par år, tar MBA, og enten kommer tilbake til konsulentfirma, eller prøver deg på sektor/område som du fant givende å jobbe med som konsulent. De fleste går den siste retningen. Du begynner som potet, men går mer over til å bli spesialist. 

Skulle du derimot være lidenskapelig interessert i et eller annet tema nå, så mener jeg at du like greit kan hoppe rett i det når du er ferdig med studiene. 

Du kan følge mange forskjellige stier, og ende opp på samme sted. 

Anonymkode: b4b7e...b3a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, du burde altså spørre deg (veldig godt og nøye) hvorfor vil du jobbe der? 

Konsulenthus er bra steder å jobber dersom du:

1) Er nyutdannet og ikke har snøring på hva du eller hvor du vil jobbe. 

2) Er veldig erfaren arbeider fra spesifikt sektor, men heller vil utføre konsulentarbeid (kontra å jobbe for samme arbeidsgiver). 

Det vanligste er at du starter som konsulent rett etter Akademia, jobber der et par år, tar MBA, og enten kommer tilbake til konsulentfirma, eller prøver deg på sektor/område som du fant givende å jobbe med som konsulent. De fleste går den siste retningen. Du begynner som potet, men går mer over til å bli spesialist. 

Skulle du derimot være lidenskapelig interessert i et eller annet tema nå, så mener jeg at du like greit kan hoppe rett i det når du er ferdig med studiene. 

Du kan følge mange forskjellige stier, og ende opp på samme sted. 

Anonymkode: b4b7e...b3a

Jeg vil ikke jobbe der men synes denne diskusjonen er interessant da jeg kjenner meg igjen i TS. Jeg orket heller ikke fokusere så mye på karakterer og dette har ikke hindret meg i jobbsammenheng men jeg søkte aldri McKinsey. Tenkte aldri over at det selskapet fristet meg heller. Det er interessant at jeg fikk mange jobbtilbud selv med "bare" B/C-snitt (med laber innsats) men at jeg garantert ville blitt avvist av McKinsey. Virker som et lite storsinnet selskap spør du meg. 

Jeg valgte å jobbe med noe helt annet enn konsulentvirksomhet og kunne aldri tenkt meg å bytte til det (i alle fall ikke de såkalt "prestisjefulle"). Når lønna også er så dårlig og man jobber seg i hjel skjønner jeg egentlig ikke at de får så mange søknader som de får. Jeg hadde aldri orket det kjøret der.

Anonymkode: dd849...b9d

[Gjest Fjeud]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant lesning! Hvor harde er karakterkravene for investeringsbanker kontra konsulenthus? Jeg har ikke inntrykk av at bank og finans i Norge er like harde på karakterer men at de forventer lange dager og høyt tempo.

Ingen bryr seg om synsingen din når jeg har bevist med kilder at det en E i Italia er en A i England. Dvs er det bare "merkenavnet" Oxford som vil trekke overfladiske selskaper som McKinsey til seg. De som ønsker folk med mot og eventyrlyst velger den som tok fagene på italiensk. Spiller ingen rolle om studentene er "dårligere" i Italia eller ikke, når 60 % reflekterer motsatte ender av skalaen ved ulike universiteter. Det er en helt objektiv skala.

Italia er også et land som har slitt økonomisk de siste årene og det er slett ingen selvfølge at det er "dårligere" studenter der. De på Oxford er gjerne pappagutter som har fått servert "frivillig arbeid" eller andre utenomfaglige ting de kan ha i søknaden sin og som ikke må finansiere noe som helst på egenhånd. I følge karakterskalaene vil jo faktisk alle som består i Italia få A på Oxford. Så nivået på de som faktisk består er jo høyere enn på Oxford.

Interessant at du også skriver "om det hadde vært på deres språk". TS har klart noe så krevende selv på italiensk. Så hvor vanskelig ville h*n hatt det på Oxford i forhold? Hadde jo fått bare Aer med de skalaene som faktisk gjelder. Pappaguttene som studerer økonomi på Oxford hadde derimot aldri klart seg i Italia eller andre land hvor de måtte gå beinharde ingeniørstudier på italiensk/fransk/whatever. Og dette er hele poenget her. McKinsey velger de som har valgt minste motstands vei og som ikke ville hatt en sjanse i havet om de skulle brynet seg på hva TS har gjort. Feige og talentløse som de er. 

Dessuten er det svært få som går på Oxford av norske studenter. Det er gjerne langt mindre kjente institusjoner som "alle" kommer inn på og som likevel deler ut Aer som godteri. Disse får tydeligvis jobb hos McKinsey etterpå. Og disse er liksom "bedre" enn noen som har studert ingeniør på italiensk med høy strykprosent der en E ville vært en A i "betal deg til topps" UK.

Anonymkode: dd849...b9d

Du har ikke bevist noe med kilder, du har brukt kilder som falske premiss for å trekke en konklusjon som ikke er gyldig.

Dette kan illustreres med et eksempel:

En klasse elever med praktisk matte tar en svært vanskelig matteeksamen og 95% stryker.

en annen klasse som tar r2 matte tar samme eksamen og alle består.

Om vi skulle fulgt din logikk ville de som besto i praktisk matte være flinkere i matte enn de fra klassen hvor alle besto. Realiteten er at de fra p-matte klassen ikke er i nærheten av på samme nivå som de som tar r matte. Det at ts har et generelt snitt på C utenom dette underbygger at en E i Italia tilsvarer rundt D/E her, ettersom TS sannsynligvis er dårligere i italiensk enn norsk.

Forøvrig det svært avslørende at en ny «anonym» bruker med samme skrivestil og de samme tynne argumentene plutselig støtter ts.

[AnonymBruker]

Finansbransjen er like anale på karakterer som konsulenthus. 

Generelt så kan du plassere finansbransjen (som i i-banker, fond, o.l.), advokatbransjen, og konsulentbransjen i samme gruppe. Alle er ekstremt opptatte av karakterer, og du må som oftest ha minimum B for å i det hele tatt bli vurdert til intervju. Finne selvfølgelig unntak, men da må du også ha en imponerende historie å fortelle. 

Er du kvinne eller innvandrer, har en sterk historie å fortelle, veldig kul / tidsriktig erfaring (bærekraft, menneskerettighet / aktivisme, teknologi, o.l.), og god PR, så kan det godt være at disse bedriftene jekker ned på karakterkrav - for deres del er du god PR, og de kan bruke deg som en gallionsfigur i forbindelse med promotering. 

Det høres kanskje flåsete og falskt ut, men dette er tradisjonelt sett svært konservative bransjer og organisasjoner, som nesten utelukkende har ville holdt seg bak kulissene - men de vil jo fortsatt ha de beste hodene, og unge i dag er ikke like gira på å bare tjene penger. Da er det lettere å flagge ut en moderne "hverdagshelt". 

Samtidig kan de skrive ting som "Men vi ser ikke bare på karakterer, alle som en historie å fortelle vil få sjansen til å presentere seg", selv om 90% av de ansatte ligger på samme sjikt. 

Anonymkode: b4b7e...b3a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Fjeud skrev:

Du har ikke bevist noe med kilder, du har brukt kilder som falske premiss for å trekke en konklusjon som ikke er gyldig.

Dette kan illustreres med et eksempel:

En klasse elever med praktisk matte tar en svært vanskelig matteeksamen og 95% stryker.

en annen klasse som tar r2 matte tar samme eksamen og alle består.

Om vi skulle fulgt din logikk ville de som besto i praktisk matte være flinkere i matte enn de fra klassen hvor alle besto. Realiteten er at de fra p-matte klassen ikke er i nærheten av på samme nivå som de som tar r matte. Det at ts har et generelt snitt på C utenom dette underbygger at en E i Italia tilsvarer rundt D/E her, ettersom TS sannsynligvis er dårligere i italiensk enn norsk.

Forøvrig det svært avslørende at en ny «anonym» bruker med samme skrivestil og de samme tynne argumentene plutselig støtter ts.

Det er jo heller sånn at nivået er lavere i USA og UK. I USA er jo ofte førsteåret på lavere nivå enn VGS i Norge. Jeg kjenner folk som sa nivået var som på ungdomsskolen. 

Det er en kjent sak at andre europeiske land ligger foran Norge i mattekunnskaper. Derfor er startnivået som regel høyere. Det finnes heller ingen økonomisk motivasjon for å få studentene gjennom. Det gjør det derimot i UK. 

Du tror altså at Frankrike, Tyskland og Italia har lavere nivå på studentene ved sine toppuniversiteter enn i UK? Jeg kjenner mange som har studert i de to førstnevnte og karakterene var gjennomgående dårlige. Det deles ikke ut toppkarakterer til alle og enhver der skolepengene ikke er et tema. Det ser man også på videregående skoler i Norge. Privatskoler gir bedre karakterer til elevene enn offentlige skoler. Igjen, penger = trekker til seg studenter = mer penger. 

Med din logikk tror du at folk som går på Markedshøyskolen og andre med lave snitt fra videregående er på et høyere nivå enn folk som får gode karakterer fra videregående og C i snitt fra UiO/NTNU/UiB.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/12m3e/har-undersoekt-karakterene-paa-private-og-offentlige-skoler-privatskolene-snillere-med-standpunktkarakterene

"Utdanningsdirektoratets notat viser at elevene ved private skoler får gjennomgående høyere standpunktkarakterer enn elever ved offentlige skoler.

Privatskoleelevene oppnår imidlertid forholdsvis lavere eksamenskarakterer i fagene som er undersøkt (norsk, engelsk og matematikk) enn elevene i den offentlige skolen."

Anonymkode: dd849...b9d

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Fjeud skrev:

Du har ikke bevist noe med kilder, du har brukt kilder som falske premiss for å trekke en konklusjon som ikke er gyldig.

Dette kan illustreres med et eksempel:

En klasse elever med praktisk matte tar en svært vanskelig matteeksamen og 95% stryker.

en annen klasse som tar r2 matte tar samme eksamen og alle består.

Om vi skulle fulgt din logikk ville de som besto i praktisk matte være flinkere i matte enn de fra klassen hvor alle besto. Realiteten er at de fra p-matte klassen ikke er i nærheten av på samme nivå som de som tar r matte. Det at ts har et generelt snitt på C utenom dette underbygger at en E i Italia tilsvarer rundt D/E her, ettersom TS sannsynligvis er dårligere i italiensk enn norsk.

Forøvrig det svært avslørende at en ny «anonym» bruker med samme skrivestil og de samme tynne argumentene plutselig støtter ts.

Fra samme link og helt perverst:

I realfagsmatematikk fikk elevene ved NTG i snitt karakteren 5,2 i standpunkt. Til eksamen stupte karakteren ned i 2,5 i snitt.

Anonymkode: dd849...b9d

[Gjest Fjeud]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo heller sånn at nivået er lavere i USA og UK. I USA er jo ofte førsteåret på lavere nivå enn VGS i Norge. Jeg kjenner folk som sa nivået var som på ungdomsskolen. 

Det er en kjent sak at andre europeiske land ligger foran Norge i mattekunnskaper. Derfor er startnivået som regel høyere. Det finnes heller ingen økonomisk motivasjon for å få studentene gjennom. Det gjør det derimot i UK. 

Du tror altså at Frankrike, Tyskland og Italia har lavere nivå på studentene ved sine toppuniversiteter enn i UK? Jeg kjenner mange som har studert i de to førstnevnte og karakterene var gjennomgående dårlige. Det deles ikke ut toppkarakterer til alle og enhver der skolepengene ikke er et tema. Det ser man også på videregående skoler i Norge. Privatskoler gir bedre karakterer til elevene enn offentlige skoler. Igjen, penger = trekker til seg studenter = mer penger. 

Med din logikk tror du at folk som går på Markedshøyskolen og andre med lave snitt fra videregående er på et høyere nivå enn folk som får gode karakterer fra videregående og C i snitt fra UiO/NTNU/UiB.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/12m3e/har-undersoekt-karakterene-paa-private-og-offentlige-skoler-privatskolene-snillere-med-standpunktkarakterene

"Utdanningsdirektoratets notat viser at elevene ved private skoler får gjennomgående høyere standpunktkarakterer enn elever ved offentlige skoler.

Privatskoleelevene oppnår imidlertid forholdsvis lavere eksamenskarakterer i fagene som er undersøkt (norsk, engelsk og matematikk) enn elevene i den offentlige skolen."

Anonymkode: dd849...b9d

Nei. Poenget var en overdrivelse for å illustrere at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom fordelingen av karakterer og det underliggende evnenivået til elevene. Jeg mener ikke de fra feks. Bi eller hk som gruppe innehar et høyere evnenivå enn studenter på feks NHH selv om de fra bi har høyere karakter enn de fra NHH.

Jeg tror generelt studentene på Oxford er på et høyere nivå enn studenter fra Italia, og på et tilsvarende nivå med studenter fra PSL. Dette gjenspeiles i rangeringen til universitetene og hva studentene deres oppnår. Videre er det en enorm forskjell på å faktisk gå på en prestisjeskole og å være der på utveksling, og når TS heller ikke spesifiserer hvilken italiensk skole, var den sannsynligvis blant de dårligere.