lykken er ikke en selv følge.....

[Gjest Lottemor]

Er apsolut ikke enkelt å være menneske,tror ikke det er noe skille på menn og kvinner....vi har alle mål som vi vil oppnå og som er viktig for oss....

Jeg har mye av det jeg har drømmt om oppgjennom og jeg har det ikke bra...er lite lykkelig selv om jeg trodde at det jeg har no var det man trengte for å være lykkelig....

Jeg har en flott liten datter som jeg gir nesten hele meg selv til,det sliter meg ut og jeg er trøtt og sliten...og jeg som trodde at lykke kom automatisk med barna...på samme måten som vi mener det er en selvfølge at et hus har tak......

Har verdens flotteste sammboer som jeg elsker av hele mitt hjerte,og som elsker meg mindst like mye,men han er sliten og utbrenndt av jobben....jobben krever nesten allt han har.....så for at han skal ha det bedre gir jeg siste resten av meg selv til han....

Går hjemme hver dag,bor i en ukjennt by,et annet land uten familie og ikke noe serlig med venner.....de vennene jeg har er i gjenn i Norge......tyner meg selv for at huset skal se bra ut....det eneste jeg gjør er det jeg må gjøre...gjør aldrig det jeg vil gjøre.....

Og no når jeg endelig har funnet frem til det jeg liker å gjøre har jeg ikke enegi til å overs til meg selv.....

Jeg er en utadvendt person,liker å være blandt andre mennesker,har aldrig i hele mitt liv følt meg ensom selv om jeg har hatt mindre mennesker som er glad i meg enn det jeg har no.....

Selv om jeg har følt mindre tilhølighet enn det jeg har no....

Har min egen familie,mine nermeste er ikke lenger min mor og mine brødre....nei har min datter og min sammboer som jeg elsker mer enn meg selv.....

Lever gjennom dem.....det er de som bestemmer hvordan jeg har det....for så lenge siden er det jeg tenkte på hva jeg vil,tenker og føler at jeg vet ikke lenger hvordan man gjør det.....

Lengter etter et liv....selv om jeg har et liv mange er misunnelig på,økonomien vår er topp...trenger ikke se på prislapper i butikkene.....savner noen å prate med savner meg selv.....hver dag er en kamp...kamp om å forbli posetiv etter sambo har gått på jobb.....hver kveld etter min datter har lagt seg er en kamp mot tårer som jeg har holdt tilbake heke dagen....Hver gang telefonen ringer begynner en strid inni meg...strid mot tårene og følelsene som vil ut.....vil ikke at de i Norge skal vite hvordan jeg har det,jeg er voksen no,har min egen familie skal ta vare på meg selv....de trenger okke bekymmre seg....jeg har det bra er bare litt deppa....

Kan ikke gå noen steder med min lille,hun har nemmelig kommet i trass alderen...hører ikke på noen av ørene og jeg er for sliten til å kjemmpe ,og for sliten til å takle alle øynene som ser på meg som om jeg prøver å drepe henne bare for at hun ikke får allt hun ser...

Jeg er en kjemmeflott sammboer,gjør allt,klager ikke...maten står på bordet når han kommer hjem fra jobb...klerene som han gikk med i går er rene og tør i dag....

Krever ingenting vet at han er sliten.....men så kommer det dager som jeg ikke klarer..da krever jeg trøst og medfølelse....jeg krever ømhet og kjærlighet....bare noen å prate med....og da får jeg dårlig samvitighet for at jeg kan kreve noe av han som elsker meg og ville gjort allt for meg......

Har allt jeg har drømmt om men er ikke lykkelig.....er trist....så fryktelig trist og jeg har ikke enegi til å gjøre noe med det....

gråten tar over og timene før han kommer hjem er tunge....føler meg misslykket som kvinne....

Vil bort...langt vekk....vil bare glemme....vil ha det godt...vil føle lykke...har ikke krefter til å føle noe annet enn sorg over å ha mistet meg selv....

[Gjest maia x]

Innlegget ditt gjor ett ufattelig inntrykk på meg!!!Sitter med klump i halsen!Skulle ønske jeg kunne si noe for å gjøre ting bedre for deg!!!!

Alle trenger noen dager som blir "viet"til bare jeg'et.Samboeren din høres fantastisk ut og stiller nok mer enn gjerne opp for deg de dagene du trenger ekstra mye oppmerksomhet!!!!

Det er ikke bare du som skal gi hele tiden,du bør få "hvile" deg litt!!!!

Synes ikke det høres ut som du har feilet verken som kvinne eller livet ditt!!!Hvordan orker du å stå på slik som du gjør?Jeg synes du høres ufattelig tøff og sterk ut,men husk at folk som står på døgnet rundt og bare gir og gir trenger hvile!!!Du må nok prøve å tenke litt mer på deg selv!!!din datter er heldig som har en slik stå på mamma!!!!!Håper du finner ro!!!

[Gjest Lottemor]

Tusen takk for komplimangene

kan ikke si at jeg vet hvor jeg henter styrken fra,vet bare at jeg må fungere...har jo en familie å ta meg av....

Sammboeren min er helt fantastisk og han stiller opp,er bare ikke så lett for han når han er sliten han også......kan ikke legge seg ned og forsvinne selv om det er det man føler for noenganger......

Live er ikke enkelt og tro meg på de 22 årene jeg har levd har jeg fått erfare det mer enn nokk.....

Er ikke lett å tenke på seg selv når man ikke vet hvordan det gjøres,har aldrig stilt meg selv i fokus.....klarer ikke være egoistisk....

klem fra