Abort ved downs syndrom?

[K.B.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De færreste har reel mulighet til å bli hva de vil, så den må du lengre ut i skævven med. 

Anonymkode: ff75e...475

Vil du virkelig gå dit? Jeg er helt imot ideen om fri vilje og klassenøytralitet, men hvis du mener at det er likestilt med ds, så argumenterer du på en måte som grenser til usaklig. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, K.B. skrev:

Snakk om å motsi seg selv. Kan mennesker med ds. klare seg helt selv? kan de ta den utdannelsen de vil? kan de leve like fritt som et normalt friskt menneske?
Hvis du ikke kan svare: Ja på disse spørsmålene, så er poenget nettopp at ved å fullføre svangerskap med et foster påvist ds.er det samme som å "dømme" det mennesket til et liv der de alltid vil være avhengig av hjelp og støtte, hvor er friheten deres da?
Da har jeg ikke engang gått inn på de andre helseutfordringene mennesker med ds ofte har.

Det handler om måten vi måler ett verdig liv på. Normaltfungerende vil gjerne måle det i bolig, barn, penger, utdannelse/arbeid. Ja jeg jobber med lavtfungerende personer med ds. De har veldig dårlig språk og ligger på 1-5 år kognitivt.  Ja de trenger hjelp til det meste, men DE vet jo ikke om nå annet. DE ser ikke på verden slik vi gjør. De har helt andre briller på enn oss. Å jobbe så tett mot disse menneskene i flere år gjør at jeg blir mer og mer overbevist om at det er virkelig ett liv verdig å leve. Kanskje ikke for oss slik vi ser på det med vår kunnskap og forståelse. Men for Dem. Det smiles, det er latter, det er yndlingsfilm, det er sjokolade, det er yndlings middag, det er gleden av å ha på seg klær som de liker og høre på den musikken de liker (og danse) og det er gleden av å få bestemme selv på tross av. Ja vi tilrettelegger så godt vi kan for at de skal få bestemme mest mulig selv. Selvbestemmelse er en viktig faktor som det jobbes mye med i helse og omsorg. Det er lovpålagt og vi vernepleiere er pliktig til å tilrettelegge for mest mulig selvbestemmelse for den enkelte.
Nei jeg ser ikke på dette på samme måte som noen av dere. 

Anonymkode: 3bfb3...22a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte med ds kan det. Men da er de svært høytfungerende. 

Derimot er det ikkr sjans i havet for at den ab du kommemterer jobber med ds med lavtfungerende funksjonsnivå, for da ville denne visst at den mentale alderen er på 3-5 år, og en 3 åring styrer ikke en leilighet alene.  

Anonymkode: ff75e...475

Det handler om måten vi måler ett verdig liv på. Normaltfungerende vil gjerne måle det i bolig, barn, penger, utdannelse/arbeid. Ja jeg jobber med lavtfungerende personer med ds. De har veldig dårlig språk og ligger 1-5 år kognitivt.  Ja de trenger hjelp til det meste, men DE vet jo ikke om nå annet. DE ser ikke på verden slik vi gjør. De har helt andre briller på enn oss. Å jobbe så tett mot disse menneskene i flere år gjør at jeg blir mer og mer overbevist om at det er virkelig ett liv verdig å leve. Kanskje ikke for oss slik vi ser på det med vår kunnskap og forståelse. Men for Dem. Det smiles, det er latter, det er yndlingsfilm, det er sjokolade, det er yndlings middag, det er gleden av å ha på seg klær som de liker og høre på den musikken de liker (og danse) og det er gleden av å få bestemme selv på tross av. Ja vi tilrettelegger så godt vi kan for at de skal få bestemme mest mulig selv. Selvbestemmelse er en viktig faktor som det jobbes mye med i helse og omsorg. Det er lovpålagt og vi vernepleiere er pliktig til å tilrettelegge for mest mulig selvbestemmelse for den enkelte.
Nei jeg ser ikke på dette på samme måte som noen av dere. 

Anonymkode: 3bfb3...22a

[AnonymBruker]

Abort, helt klart, det å ha barn med downs er ikke for alle og absolutt ikke for meg. 

Anonymkode: 2d0ab...ccf

[AnonymBruker]

Tatt abort. 

Har jobbet i omsorgsbolig og sett på nært hold hvordan både den med downs og familien strever. Både med tilleggssykdommer og slit med å få tilrettelegging, tilstrekkelig med hjelp, utenforskap osv. 

 

Anonymkode: f799a...a86

[K.B.]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler om måten vi måler ett verdig liv på. Normaltfungerende vil gjerne måle det i bolig, barn, penger, utdannelse/arbeid. Ja jeg jobber med lavtfungerende personer med ds. De har veldig dårlig språk og ligger på 1-5 år kognitivt.  Ja de trenger hjelp til det meste, men DE vet jo ikke om nå annet. DE ser ikke på verden slik vi gjør. De har helt andre briller på enn oss. Å jobbe så tett mot disse menneskene i flere år gjør at jeg blir mer og mer overbevist om at det er virkelig ett liv verdig å leve. Kanskje ikke for oss slik vi ser på det med vår kunnskap og forståelse. Men for Dem. Det smiles, det er latter, det er yndlingsfilm, det er sjokolade, det er yndlings middag, det er gleden av å ha på seg klær som de liker og høre på den musikken de liker (og danse) og det er gleden av å få bestemme selv på tross av. Ja vi tilrettelegger så godt vi kan for at de skal få bestemme mest mulig selv. Selvbestemmelse er en viktig faktor som det jobbes mye med i helse og omsorg. Det er lovpålagt og vi vernepleiere er pliktig til å tilrettelegge for mest mulig selvbestemmelse for den enkelte.
Nei jeg ser ikke på dette på samme måte som noen av dere. 

Anonymkode: 3bfb3...22a

Så du sier selv at de ikke er fullverdige mennesker, men bare forvokste barn...
Da blir det standardspørsmålet i slike tilfeller: ville du byttet liv med en av de du pleier?
Ingen i denne diskusjonen har snakket om å avlive barn som er født, downs eller ei.
Vi snakker om å avbryte et svangerskap da man vil føde et barn som ikke har samme muligheter som et friskt barn, har mange potensielle helse komplikasjoner og "koster" ofte nær familie så mye at de aller fleste ender opp med å la staten ta over omsorgen, da det er for krevende for privatpersoner.

[AnonymBruker]

17 timer siden, Thyra skrev:

Man vet ko vanligvis ikke at barnet har Downs før abortgrensen. 

Nå kan man det. De siste årene har NIPT-blodprøven kommet, og den kan med veldig stor sikkerhet fortelle om fosteret har Downs (og de to andre trisomiene). Den kan tas allerede fra uke 9 i svangerskapet (9 + 0), noe senere dersom mor er svært overvektig. Man får ofte svar fem-seks dager senere.

Det er en av grunnene til at jeg mener det burde være lov å ta NIPT privat i Norge. Det er en mye mindre påkjenning for mor, og "bedre" for fosteret, om aborten gjennomføres i uke 10–12 i stedet for senere i svangerskapet.

Men KrF sier nei, og med sine 4 % velgermasse fikk de vetorett ...

Anonymkode: 30a61...b79

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis hun har ds har hun vel ikke lov til å barn? Barnevernet tar vel barn som er født av de med ds? 

Anonymkode: 70f30...369

Tja eg veit ikkje, har prøvd å finna det ut. Kanskje det kan gå om det er eit godt nettverk rundt? Kanskje dei for lov å forsøka?

 

https://www.abc.net.au/news/2016-10-03/down-syndrome-couple-fights-for-right-to-have-children/7843590

Anonymkode: 8c089...b33

[AnonymBruker]

Jeg fikk et barn med hjertefeil og det tok nesten knekken på meg. Det var det vanskeligste jeg har opplevd i mitt liv. Nå er han frisk, men det å få et alvorlig sykt barn krever ekstremt mye. Barn med DS har ofte veldig alvorlige hjertefeil i tillegg til andre diagnoser. Så nei, jeg tror ikke jeg har klart å beholde, når jeg har fått en smakebit på et vanskelig liv allerede.

Anonymkode: ae1ba...046

[AnonymBruker]

På 26.10.2019 den 23.14, snoren skrev:

Jeg synes at de som hadde klart å abortert fosteret er utrolig sterke! Det kreves så mye mot å abortere, du setter jo deg selv i en jævlig situasjon ved å gå gjennom en dødfødsel. Svangerskapshormonene gjør jo også at man tenker irrasjonelt, man vil bare verne om "barnet".

Hæ? Man går ikke gjennom dødfødsel ved abort! Heller ikke blir man irrasjonell av hormoner i svangerskapet! 😣

Anonymkode: 540c1...2a1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hæ? Man går ikke gjennom dødfødsel ved abort! Heller ikke blir man irrasjonell av hormoner i svangerskapet! 😣

Anonymkode: 540c1...2a1

Du har ikke vært gravid eller?

Det er dødfødsel ved abort i uke 19-20 hvor de aller fleste får beskjed om DS. Barnet er for stort for en medisinsk eller kirurgisk abort, så man føder barnet.

Og i svangerskapet har man så mange hormoner i sving og et instinkt om å verne babyen i magen. Dette ser man gjerne ved at gravide hele tiden styrker på magen, eller tar seg for magen ved fall. Det strider mot alt å ta en senabort, så man er faktisk jævlig sterk om man klarer å gjennomføre. Det er kun et par uker som skiller senabort fra levedyktighet utenfor magen.

Anonymkode: ae1ba...046

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke vært gravid eller?

Det er dødfødsel ved abort i uke 19-20 hvor de aller fleste får beskjed om DS. Barnet er for stort for en medisinsk eller kirurgisk abort, så man føder barnet.

Og i svangerskapet har man så mange hormoner i sving og et instinkt om å verne babyen i magen. Dette ser man gjerne ved at gravide hele tiden styrker på magen, eller tar seg for magen ved fall. Det strider mot alt å ta en senabort, så man er faktisk jævlig sterk om man klarer å gjennomføre. Det er kun et par uker som skiller senabort fra levedyktighet utenfor magen.

Anonymkode: ae1ba...046

Så sykt at senaborter tillates. Det er jo drap!

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gorilla skrev:

Så sykt at senaborter tillates. Det er jo drap!

Det er en hårfin grense der, ja. Men å bli født i uke 24 krever tilsyn døgnet rundt. Et barn hadde ikke overlevd utenfor sykehus. 

Anonymkode: ae1ba...046

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er en hårfin grense der, ja. Men å bli født i uke 24 krever tilsyn døgnet rundt. Et barn hadde ikke overlevd utenfor sykehus. 

Anonymkode: ae1ba...046

De legene som utfører dette burde fengsles da de er medvirkende til drap. Fatter ikke at dette er lovlig! Det finnes babyer som har overlevd av å bli født i uke 23. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Gorilla skrev:

De legene som utfører dette burde fengsles da de er medvirkende til drap. Fatter ikke at dette er lovlig! Det finnes babyer som har overlevd av å bli født i uke 23. 

Uke 23+6 = uke 24. Det er grensa, meg bekjent.

Anonymkode: ae1ba...046

[Gjest Chroma]

Det vanskelige med ds er at man ikke aner funksjonsnivået før avgjørelsen må taes. Man kan få et barn med relativt høyt funksjonsnivå eller man kan få et med et ekstremt lavt pluss diverse andre skader som kan følge med ds. 
 

Jeg tror jeg personlig ikke hadde gamblet på å få et barn med høyt funksjonsnivå, etter å ha sett hvor ille det kan være i noen tilfeller. For barnets del hadde jeg nok avsluttet svangerskapet. 

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: d1ecd...7f8

[AnonymBruker]

Det er ikke noe riktig eller galt svar her. Alle gjør det som føles best for en selv. Beholde, ikke beholde. 
 

Personlig har jeg vært i denne situasjonen og det er en forferdelig situasjon. Vi hadde snakket på forhånd om hva vi ville ha gjort i en slik situasjon og ville ta abort. Men da ved en tilfeldig gynekologtime viste seg å være ds. (Ja tok morkakeprøve så er helt sikker). Saken ble med ett mer vanskelig. Vi valgte abort og har aldri angret. MEN det å måtte ta den beslutningen var grusom og ble ikke gjort med lett hjerte. Kjente på en sorg jeg ikke følte jeg hadde rett til å sørge ved pga at det var selvvalgt. Forsteret hadde en nakkefold på over 8mm, så var tydelig det slet. Kunne vært mye tilleggsykdommer. Jeg har vært innom en tilrettelagt arbeidsbedrift og hvis det er det beste man kunne håpe på - best case scenario, så vil jeg ikke si det er noe jeg ønsker for mine barn. Når man har valget. Ja de er gledesspredere, men det er mine to friske barn også. Vi følte ikke vi hadde kapasitet til å ha småbarn resten av livet og alt det fører med seg. For oss så var det det riktige valget. Når vi først hadde et valg å ta

Anonymkode: 2f6f2...cf1

[Thyra]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå kan man det. De siste årene har NIPT-blodprøven kommet, og den kan med veldig stor sikkerhet fortelle om fosteret har Downs (og de to andre trisomiene). Den kan tas allerede fra uke 9 i svangerskapet (9 + 0), noe senere dersom mor er svært overvektig. Man får ofte svar fem-seks dager senere.

Det er en av grunnene til at jeg mener det burde være lov å ta NIPT privat i Norge. Det er en mye mindre påkjenning for mor, og "bedre" for fosteret, om aborten gjennomføres i uke 10–12 i stedet for senere i svangerskapet.

Men KrF sier nei, og med sine 4 % velgermasse fikk de vetorett ...

Anonymkode: 30a61...b79

Du understreket akkurat poenget mitt. De fleste vet ikke at barnet har Downs før abortgrensen. De fleste drar ikke utenlands og tester seg. Hadde det vært tillatt i Norge ville heller ikke alle testet seg. Spesielt ikke yngre mødre der risikoen er veldig lav. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Thyra skrev:

Du understreket akkurat poenget mitt. De fleste vet ikke at barnet har Downs før abortgrensen. De fleste drar ikke utenlands og tester seg. Hadde det vært tillatt i Norge ville heller ikke alle testet seg. Spesielt ikke yngre mødre der risikoen er veldig lav. 

Det er blitt mer og mer vanlig å reise utenlands for å ta NIPT, spesielt blant mødre over 35 år.

Hvis det hadde vært tillatt i Norge, ville flere testet seg. Hvis det hadde vært tillatt OG dekket av staten, ville mange ha testet seg. Det kan man anslå basert på hvor stor andel som tar imot frivillige tiltak i dag.

Yngre mødre trenger uansett ikke teste, siden risikoen deres er svært lav.

Med enklere tilgang til NIPT, kunne mange senaborter pga. Downs ha vært unngått. Det beviser stoda i Danmark.

Anonymkode: 30a61...b79