Abort ved downs syndrom?

[AnonymBruker]

Hva mener dere? Hadde en diskusjon angående dette med noen venninner i går, og noen av de ble direkte sure på meg da jeg mente at jeg hadde nok tatt abort. Jeg ville nok ikke klart det, og kudos til de som gjør det! 

Anonymkode: 94b4a...cda

[AnonymBruker]

Det å ta vare på en person med Downs hele livet er det ikke alle som er i stand til. Hadde ville tatt abort. Om noen ble sure på meg for det så lever jeg bedre med det enn å ta et valg som ikke var rett for min del.

Anonymkode: 2b328...ca4

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har snakket om dette. Både før vi prøvde å få barn, og nå som jeg er blitt gravid. Vi kommer til å beholde barnet hvis det viser seg at barnet har downs. Jeg synes det er trist at vi som samfunn "plukker" bort, og nærmest utrydder mennesker med downs. Vi mener at den utfordringen det blir, er noe vi kan takle. Det er jo ikke noe man ønsker, men heller ikke det verste som kunne skjedd for oss.

Med det sagt: På person-nivå ville jeg aldri dømt noen for å velge abort. Jeg forstår at mange vil/ må velge det bort.

Jeg har jobbet med mennesker med ulike typer fysiske og psykiske utviklingshemminger. Det finnes diagnoser som er langt tøffere enn downs syndrom. Mange mennesker med downs lever fine liv, på institusjon eller i tilrettelagte borettslag a la Tangerudbakken. Noen forblir "som barn" resten av livet, mens andre utvikler gode språkferdigheter og kan klare seg mer selvstendig. 

Jeg ser på foreldre som får barn med infantil autisme. Eller som føder tilsynelatende friske barn som utvikler autistiske trekk gradvis. Og tenker at de fortjener all applaus i verden. Noen av autistene jeg har jobbet med har hverken språk eller evne til å kommunisere på en kjærlig måte med menneskene rundt seg. Mange som har tungt autistiske barn lever i en hverdag preget av utagering, frustrasjon og frykt. Det må sies at alle autister er forskjellige, også de som er veldig preget av diagnosen sin, men noen vil aldri kunne gi barnet sitt en klem en gang, fordi barnet velger denne nærheten bort. 

Med andre ord: Det å få et tungt autistisk barn er en større frykt for meg enn downs.

Anonymkode: f9a61...792

[Kim123]

Vanskelig å svare.. Jeg vil ikke tro at jeg vil beholde.. samtidig så vet jeg av erfaring at når man først har en baby i magen, så elsker man de uendelig.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min og jeg har snakket om dette. Både før vi prøvde å få barn, og nå som jeg er blitt gravid. Vi kommer til å beholde barnet hvis det viser seg at barnet har downs. Jeg synes det er trist at vi som samfunn "plukker" bort, og nærmest utrydder mennesker med downs. Vi mener at den utfordringen det blir, er noe vi kan takle. Det er jo ikke noe man ønsker, men heller ikke det verste som kunne skjedd for oss.

Med det sagt: På person-nivå ville jeg aldri dømt noen for å velge abort. Jeg forstår at mange vil/ må velge det bort.

Jeg har jobbet med mennesker med ulike typer fysiske og psykiske utviklingshemminger. Det finnes diagnoser som er langt tøffere enn downs syndrom. Mange mennesker med downs lever fine liv, på institusjon eller i tilrettelagte borettslag a la Tangerudbakken. Noen forblir "som barn" resten av livet, mens andre utvikler gode språkferdigheter og kan klare seg mer selvstendig. 

Jeg ser på foreldre som får barn med infantil autisme. Eller som føder tilsynelatende friske barn som utvikler autistiske trekk gradvis. Og tenker at de fortjener all applaus i verden. Noen av autistene jeg har jobbet med har hverken språk eller evne til å kommunisere på en kjærlig måte med menneskene rundt seg. Mange som har tungt autistiske barn lever i en hverdag preget av utagering, frustrasjon og frykt. Det må sies at alle autister er forskjellige, også de som er veldig preget av diagnosen sin, men noen vil aldri kunne gi barnet sitt en klem en gang, fordi barnet velger denne nærheten bort. 

Med andre ord: Det å få et tungt autistisk barn er en større frykt for meg enn downs.

Anonymkode: f9a61...792

Autisme kan være en del av Downs. Anslås hvertfall 5-10% https://tidsskriftet.no/2013/02/kommentar/autisme-ved-downs-syndrom

Anonymkode: 9b5ad...b1b

[Thomasine]

Vi diskuterte det og kom fram til at vi ikke ville fjernet det.

[AnonymBruker]

Nå er det jo ganske vanlig å ha autisme som tilleggsdiagnose til Downs syndrom, og legestanden er enige om at det er en stor gruppe av mennesker med ds som burde vært diagnostisert med autisme. 

Jeg hadde tatt abort. Downs syndrom finnes i grader og de vi ser på tv og ellers i media er de som fungerer godt. Gjennomsnittlig levealder for mennesker med ds er rett over 40 år, og en betydelig andel av dem har fysiske utfordringer som hjertesykdom, lungesykdom og ulike mage-tarmsykdom. Et betydelig antall har også utfordringer med psykiske lidelser. 

 

Ja, man kan være høytfungerende med ds, men det kan man faktisk også være med autisme. Og selv om man må være forberedt på alt det man ikke kan vite før fødselen, kommer ikke jeg til å VELGE noe som garantert kommer til å gi både fysiske og mentale utfordringer for barnet mitt. 

Anonymkode: a1946...c76

[AnonymBruker]

Av hensyn til de andre barna mine ville jeg tatt abort.

Anonymkode: ffe6e...94c

[AnonymBruker]

Det er vel toppen av egoisme å gi et barn en alvorlig diagnose med vilje. Så ja, jeg ville Selvfølgelig tatt abort for barnets skyld.

Anonymkode: e7424...3f0

[AnonymBruker]

Jeg ville høyst sannsynlig tatt abort. Det samme gjelder andre alvorlige avvik. Og ja, jeg vet at mange med downs blir høyt fungerende med gode liv - men jeg har ingen garanti at dette ville gjelde mitt barn. Når barnet først er født elsker man det selvfølgelig med alle sine eventuelle avvik, men det er ikke et liv jeg ønsker å velge.

Anonymkode: f17af...66e

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt abort. Jeg har jobbet med mennesker med ds og et slikt liv ønsker jeg ingen. 

Anonymkode: 7c34f...fe3

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt abort. Jeg knytter meg ikke ordentlig til fosteret i magen før det begynner å sparke, så selv om det sikkert ville vært kjempetøft, tror jeg at jeg ville klart å gjennomføre det. Jeg vet at man aldri kan vite hva man får, men jeg tar alltid NIPT-blodprøven, og hvis den hadde gitt utslag så ville jeg tatt fostervannsprøve/morkakeprøve. Da vet man 100 %.

Anonymkode: 30a61...b79

[AnonymBruker]

Jobber med mennesker som har varierende grad av funksjonsevne. Flere av dem har ds. Jeg ville tatt abort. 

Anonymkode: 12d31...b6a

[AnonymBruker]

Jobbet med ds. Jeg hadde tatt abort. 

Anonymkode: 52d0d...8e3

[Silva Pluvialis]

Så trist at flere av dere som har jobbet med dem ville tatt abort😢

Jeg ville ikke tatt abort uansett.

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt abort. 

Anonymkode: 6e18b...b6c

[AnonymBruker]

Har jobbet med mennesker med DS og har ett DS barn i nær familie. Hadde helt klart tatt abort. Livet for de fleste av dem er ikke Tangerudbakken, det er heller steintøft. De som er friskest blir ofte mobbet, føler aldri at de passer inn, har lite venner og helseproblemer. Og de sliter ofte med depresjon.

Anonymkode: 50f05...f0f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gorilla skrev:

Så trist at flere av dere som har jobbet med dem ville tatt abort😢

Jeg ville ikke tatt abort uansett.

Det er fordi vi har sett på nært hold hvordan disse menneskene faktisk har det. Som gruppe, så har de det vanskelig. Det er masse utfordringer for dem og for familien. 

Et funksjonshemmet familiemedlem kan ødelegge familien, fordi det er så ekstremt slitsomt. Man må sloss om hjelp fra det offentlige i tillegg til alt det andre. Og søsken av barnet blir ofte litt glemt for det er så mye å gjøre med det funksjonshemmede barnet. 

Anonymkode: 50f05...f0f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Gorilla skrev:

Så trist at flere av dere som har jobbet med dem ville tatt abort😢

Jeg ville ikke tatt abort uansett.

Jobber med de. Og ville ikke tatt abort. Men ja, de første årene er tøffe.

Anonymkode: e3f84...10c

[AnonymBruker]

Jeg ville nok gjort det om jeg fikk vite om det på et tidlig stadie i graviditeten. Barn med Downs kan ha store helseutfordringer, mange glemmer det. Det er også en del som aldri vil klare seg selv. Har man barn fra før kan det jo være ekstra utfordrende for hele familielivet. Nå vet jeg godt at det finnes mange foreldre som gjør en fantastisk jobb som mamma eller pappa til et barn/ungdom/voksen med Downs, og at det selvsagt blir ungen din uansett. Men jeg tror ikke det er for alle, og det må være lov å erkjenne.

Man har aldri noen garanti for at man får et friskt barn som aldri vil ha utfordringer i livet, det er vi helt inneforstått med. 

Anonymkode: 0abb2...8ac