uenig i oppdragelse med moren til stebarn

[AnonymBruker]

2 minutter siden, jabx skrev:

Det er ikke egentlig noe å ta tak i. Hvis et så lite barn føler at det trenger ekstra trygghet på natten så trenger det ekstra trygghet.

Ja men jeg vil jo veldig gjerne lære hun at det ikke er skummelt å sove på eget rom da.  

Anonymkode: c6255...b81

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Hactar skrev:

Jeg er i utgangspunktet enig med deg, og vi har hatt våre barn på eget rom og sluttet med smokk og alt det der da barna var yngre. Men; jeg tenker det ikke er rette situasjonen å sette hardt mot hardt med tanke på samsovingen for dere nå, når barnet er der så sjelden og snart skal få et søsken.

Får dere motivert henne, så supert, men ellers ville jeg latt det ligge. Som sagt, ikke fordi jeg synes du tar feil, men fordi situasjonen for jenta er som den er.

Takk for svar! Greia er at moren har begynt å jobbe mer i tillegg til at jeg og samboer. IL være mer med datteren og derfor har vi hun annenhver uke++ av og til 50%. Men ja godt råd altså. Vil bare så veldig at hun skal slippe redsel for å sove på sitt eget rom, utslett rundt bleiekanten og eksem rundt munnen pga smokk.. 

Anonymkode: c6255...b81

[jabx]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er pedagog (egentlig ikke relevant), men jeg forstår problemstillingen din TS. Synes du får utrolig mye pes her inne.

Samsoving er koselig det, men nå mener jeg at barn bør lære seg å sove i sin egen seng fra tidlig alder av. Det å samsove til barnet nesten er 5 år, er definisjon på å dulle med barnet. Hvor tidligere man avvenner samsoving, hvor bedre overgang får barnet. Det blir vanskeligere å avvenne hvor eldre barnet blir, fordi for barnet blir det jo en vane å samsove.

Anonymkode: 8b0f1...de3

Nei. Det er barnets behov som er sentralt her. Hvis barnet har behov for ekstra omsorg og trygghet på natten, så bør barnet få det. Det vil tidsnok flytte over i egen seng. Hvorfor skal du "avvenne" barnet med noe som er det naturlige for menneskearten?

[jabx]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men jeg vil jo veldig gjerne lære hun at det ikke er skummelt å sove på eget rom da.  

Anonymkode: c6255...b81

Måten man lærer barn å takle utrygghet på er å gi dem den tryggheten de trenger som små.

Fagfolkene er enige om at det ikke er noe som heter "for mye omsorg", "for mye kjærlighet", "for mye trygghet", særlig de første leveårene. Et barn som "oversvømmes" med trygghet og omsorg de første årene vil stå bedre mentalt rustet når det blir større.

Endret 25. oktober 2019 av jabx

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er pedagog (egentlig ikke relevant), men jeg forstår problemstillingen din TS. Synes du får utrolig mye pes her inne.

Samsoving er koselig det, men nå mener jeg at barn bør lære seg å sove i sin egen seng fra tidlig alder av. Det å samsove til barnet nesten er 5 år, er definisjon på å dulle med barnet. Hvor tidligere man avvenner samsoving, hvor bedre overgang får barnet. Det blir vanskeligere å avvenne hvor eldre barnet blir, fordi for barnet blir det jo en vane å samsove.

Anonymkode: 8b0f1...de3

Takk for svar! Og jo det er relevant at du er pedagog i mine øyne 😄 

ja og tar ikke barn det mer personlig å bli lagt i egen seng/«kastet ut av mammas seng» når dem er 5-6 enn når de er små? 

Anonymkode: c6255...b81

[Aureka]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg forventet ikke så mye nedlatende tilbakemeldinger. Må ærlig si jeg sitter med en klump i magen nå. 

Ts

Anonymkode: c6255...b81

Det er mange gode folk med gode input her inne, men dessverre er det noen som elsker å være stygge og nedlatende mot andre.  Det er greit å være uenig, men ikke greit å være slem. Kan bare si at du ikke må ta sånne kommentarer til deg. Masse lykke til med familien og alt det fine dere har foran dere. 

Endret 25. oktober 2019 av Aureka

[AnonymBruker]

1 minutt siden, jabx skrev:

Nei. Det er barnets behov som er sentralt her. Hvis barnet har behov for ekstra omsorg og trygghet på natten, så bør barnet få det. Det vil tidsnok flytte over i egen seng. Hvorfor skal du "avvenne" barnet med noe som er det naturlige for menneskearten?

Det behovet dukker vel ikke opp med mindre man legger det behovet der? Barn sover best alene hvor det har god plass og behagelig temperatur

Anonymkode: c6255...b81

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Aureka skrev:

Det er mange gode folk med gode input her inne, men dessverre er det noen som elsker å være stygge og nedlatende mot andre.  Det er greit å være uenig, men ikke greit å være slem. Kan bare si at du ikke må ta sånne kommentarer til deg. Masse lykke til med familien og alt det fine dere har foran dere. 

Takk for det! Vi har det utrolig fint og gleder oss masse. Dette er vel bare en liten ting som blir blåst opp til noe veldig stort her inne Hehe. 

Anonymkode: c6255...b81

[jabx]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det behovet dukker vel ikke opp med mindre man legger det behovet der? Barn sover best alene hvor det har god plass og behagelig temperatur

Anonymkode: c6255...b81

Hvordan barnet sover kommer an på barnet, men samsoving er det som er den tradisjonelle måten å gjøre det på, og som ble gjort i tusener av år før det moderne samfunn kom og endret på kravene.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, jabx skrev:

Måten man lærer barn å takle utrygghet på er å gi dem den tryggheten de trenger som små.

Om man legger barnet på eget rom i egen seng tidlig og læren barnet at soverommet er til trygt og koselig sted så er det ingen utrygghet som dukker opp  

Anonymkode: c6255...b81

[AnonymBruker]

1 minutt siden, jabx skrev:

Hvordan barnet sover kommer an på barnet, men samsoving er det som er den tradisjonelle måten å gjøre det på, og som ble gjort i tusener av år før det moderne samfunn kom og endret på kravene.

Mange ting som var annerledes før som blir endret over tid. Og det skal vi være takknemlig for. 

Samsoving er greit om man vil det, men da må man også akseptere de som ikke vil. 

Anonymkode: c6255...b81

[AnonymBruker]

17 minutter siden, jabx skrev:

Måten man lærer barn å takle utrygghet på er å gi dem den tryggheten de trenger som små.

Fagfolkene er enige om at det ikke er noe som heter "for mye omsorg", "for mye kjærlighet", "for mye trygghet", særlig de første leveårene. Et barn som "oversvømmes" med trygghet og omsorg de første årene vil stå bedre mentalt rustet når det blir større.

Å lære opp barn til å føle seg trygg på eget rom er vel ikke akkurat motsetningen til omsorg?? 

Anonymkode: c6255...b81

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

(Langt innlegg!)

Samboeren min har en datter fra før som vi har annenhver helg++ (så mye vi har muligheten til å ha hun). Hun er snart 3 år og hun er en herlig liten jente. Jeg har et utrolig godt forhold til både hun og moren hennes, men... 

Jeg og samboeren min venter barn i november så jeg er relativt sliten og trøtt. Vi trenger soverommet vårt for oss selv når babyen er født. 

Problemet er at hun sover i samme seng som moren sin hver natt, så når hun er hos oss nekter hun å sove på soverommet sitt. De få gangene vi klarer å få henne til å sove der våkner hun hysterisk og da bruker vi timesvis på å få lagt hun igjen. Har prøvd å snakke med moren hennes om det er noen mulighet for at hun kan prøve å venne jenta til å sove i sin egen seng der også så det blir lettere for oss når babyen kommer, men da svarer hun at det ikke er en kamp hun orker å ta. 

skal sies at hun også er avhengig av bleier, smokk og koseklut ennå, noe vi også prøver å få henne til å trappe ned på fordi hun egentlig ikke trenger det og spør sjeldent etter det. Men hver gang moren legger ut bilde har hun smokk i munnen fordi «hun blir rolig av det og maser mindre». 

Jeg føler bare at det blir veldig mye å ta tak i på en gang. Jeg føler også at jeg ikke kan blande meg inn siden jeg er «stemor» og forholdet vårt er veldig veldig bra ellers men kjenner jeg blir sliten av at vi alltid må ta «kampen» når hun er hos oss.. i lengden får dette stedatter til å ville være mindre hos oss siden vi er «strenge»... er jeg urimelig her? Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: c6255...b81

Hvorfor har dere henne ikke 50% ? Jeg synes mor hørest sliten ut og tyr til midler som smokk og trøsteklut fordi hun ikke har overskudd til å lede an løpet med bleie og smokke slutt. Jeg synes det virker som dere må bidra mer. Får mor hjelp fra familie?

Anonymkode: 0d25b...0c9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så dette dreier seg om at du vil ha faren hennes for deg selv? For en snill stemor 🙄 Kaste ut en treåring slik at hun kan pule i fred på mannen..

Anonymkode: 52441...9f6

Skam deg ! 

Anonymkode: ace72...780

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man legger barnet på eget rom i egen seng tidlig og læren barnet at soverommet er til trygt og koselig sted så er det ingen utrygghet som dukker opp  

Anonymkode: c6255...b81

Du er veldig bastant her. Noen barn har mye mareritt feks.

Anonymkode: 0d25b...0c9

[AnonymBruker]

Jeg synes også det høres ut som en grei løsning at far kan legge seg inn på madrass på hennes rom. 
vi har dårlig erfaring med treåring og baby i samme seng som oss. Når vi fikk nr to kom eldstemann inn i sengen vår ila natten. Nr to ville helst sove inntil meg når hun var baby, så hun sov i vår seng. Uansett hvor mye vi snakket med eldstemann klarte hun ikke å la være å vekke babyen. En treåring ligger dessuten ofte veldig urolig, og vi var redd hun skulle skade babyen. Så jeg er helt enig i at dere må jobbe for at hun ska ligge i egen seng. 
tror ikke hun vil «like» dere mindre selv om dere er litt strengere!

Anonymkode: a20c9...c9d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har dere henne ikke 50% ? Jeg synes mor hørest sliten ut og tyr til midler som smokk og trøsteklut fordi hun ikke har overskudd til å lede an løpet med bleie og smokke slutt. Jeg synes det virker som dere må bidra mer. Får mor hjelp fra familie?

Anonymkode: 0d25b...0c9

Vi har hun annenhver helg med mer. Vi har hun når hun trenger hjelp og vi er i god dialog! 

Vi skal ha hun mer etterhvert men for øyeblikket bor vi langt unna både barnehage og resten av hennes familie så vi må få flyttet først da mor ikke liker at hun skal være så langt borte annenhver uke  så det er noe vi har blitt enig om sammen. 

Anonymkode: c6255...b81

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er veldig bastant her. Noen barn har mye mareritt feks.

Anonymkode: 0d25b...0c9

Ja såklart. Hun har også mareritt som er veldig vanlig i den alderen og da kommer vi løpende og trøster og roer henne ned

Anonymkode: c6255...b81

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har hun annenhver helg med mer. Vi har hun når hun trenger hjelp og vi er i god dialog! 

Vi skal ha hun mer etterhvert men for øyeblikket bor vi langt unna både barnehage og resten av hennes familie så vi må få flyttet først da mor ikke liker at hun skal være så langt borte annenhver uke  så det er noe vi har blitt enig om sammen. 

Og ja hun får masse hjelp av mormor som bor i samme bygning! Også har hun fått ny kjæreste som hjelper masse

Anonymkode: c6255...b81

 

Anonymkode: c6255...b81

[Lola000]

Jeg skjønner deg, TS. Vår eldste var også litt over tre da vi fikk nummer to, og vi hadde samsovet med han (ikke hele natten) frem til da. Da jeg ble gravid tok vi tak i det og jobbet med å gjøre han trygg i egen seng. 

I og med at hun er mesteparten av tiden hos sin mor, er jeg derimot enig med at far bør bare legge seg inn med henne når hun er på besøk. Hun trenger nok den tryggheten ekstra mye når hun i tillegg har to hjem  du får heller tenke at det at hun nå i det miste vil sove på rommet sitt er ett steg nærmere at hun sover på rommet sitt alene.