Spørsmål om depresjon

[AnonymBruker]

Har noen litt kunnskap om depresjon? Forjeg lurer på et par ting...

1. Er folk med depresjon klar over at de er deprimert?

2. Innser de at de sårer sine nærmeste, eller evner de ikke å se det?

3. Blir man deprimert pga en hendelse? Eller er det medfødt?

Håper noen kan svare... 😥😥

Anonymkode: ee1d1...5e8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har noen litt kunnskap om depresjon? Forjeg lurer på et par ting...

1. Er folk med depresjon klar over at de er deprimert?

2. Innser de at de sårer sine nærmeste, eller evner de ikke å se det?

3. Blir man deprimert pga en hendelse? Eller er det medfødt?

Håper noen kan svare... 😥😥

Anonymkode: ee1d1...5e8

Min erfaring

- man vet man er deprimert. Men man vet ikke alltid om den er mild, man bare tror det er sånn. Helt til ting baller på seg

- nei de gjør ikke det. De sier det de tenker

- kan nok bli deprimert av en hendelse men da må det være traumatiserende og gå over tid. Man kan tydeligvis også være født med en hjerne som blir fortere deprimert..

Anonymkode: c0e55...c0f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har noen litt kunnskap om depresjon? Forjeg lurer på et par ting...

1. Er folk med depresjon klar over at de er deprimert?

2. Innser de at de sårer sine nærmeste, eller evner de ikke å se det?

3. Blir man deprimert pga en hendelse? Eller er det medfødt?

Håper noen kan svare... 😥😥

Anonymkode: ee1d1...5e8

1. Ja som regel, men ikke alle. 

2. Jeg vet ikke helt hva du tenker på da. 

3. Man trenger ikke å bli født slik. Man kan få det pga traumer, vanskelig oppvekst, hendelser senere i livet etc. 

Finnes mye god info på nettet om depresjon. 

Anonymkode: f5625...b15

[AnonymBruker]

 

Veldig beskrivende film.

Jeg visste ikke at jeg var deprimert.

Man klarer ikke ta seg sammen. 

Anonymkode: add0b...6b9

[Gjest Elseby13]

1. De fleste vet det men kanskje fortrenger det.

2. De vet godt at de sårer, men de mener det ikke.

3. Som regel er enkelte mer disponert enn andre.

[AnonymBruker]

Basert på min personlige erfaring: 

1. Ja. 

2. Jeg sårer ikke mine nærmeste. Jeg strekker meg langt for å ikke være en byrde. 

3. For meg var det på grunn av en rekke uheldige omstendigheter som skjedde rett etter hverandre. 

Anonymkode: e20e2...91c

[Jytte]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har noen litt kunnskap om depresjon? Forjeg lurer på et par ting...

1. Er folk med depresjon klar over at de er deprimert?

Ja, det er man, i alle fall når det har pågått over tid. 

2. Innser de at de sårer sine nærmeste, eller evner de ikke å se det?

Jeg holder fasaden, men innser at jeg kan virke sårende nettopp fordi jeg kan bryte avtaler og er uærlig om grunnen, men vil ikke at de nærmeste skal ta byrden eller bli bekymret. Hvite løgner. De holder ikke mål i lengda, så er påpasselig med å holde fasaden så godt jeg kan. Venninner kan få høre at jeg sliter, det samme i retur når de sliter selv. Men er jeg under langvarig trykk sier jeg lite og prater helst om mer hverdagslige ting, som regel gjør jeg det. Jeg har heller ikke vært åpen overfor psykolog, til legen kan jeg si at jeg har slitt litt, men at det er bedre nå selv om det ikke er det. Fasademaker som burde fått Oscar. Men tror de fleste forstår mer enn man tror. 

3. Blir man deprimert pga en hendelse? Eller er det medfødt?

Det varierer, konflikter kan øke en depresjon i stor grad hvis man ikke klarer skille person og sak og blir anklaget urettmessig. Ingen er deprimert hele tiden, men i perioder og de kan være tøffe nok. Nå svarer jeg bare for meg selv. En bipolar ville kanskje sagt noe annet. Jeg tror ikke det er medfødt for de fleste, men har hørt at noen har nevnt at hun /han har et tungsinn, ofte i gamle bøker eller av eldre folk. 

Håper noen kan svare... 😥😥

Anonymkode: ee1d1...5e8

 

Endret 25. oktober 2019 av Jytte

[Jytte]

Hvorfor spør du? Vi er ulike, og depresjon ledsages ofte av angst fordi man ikke klarer å være sosial. Vi er flokkdyr, og speiler oss i hverandre. For min del har jeg kuttet ut de som bare skaper drama selv om noen i familien har blitt såret (de eldre). De har selv sett hvordan jeg blir "kjempet ned", og har sagt at de ikke vil blande seg inn. Selv om de sikkert mener jeg er for sta for mitt eget beste, eller hva de enn mener. Jeg unngår folk som forsøker rive meg ned, og har sett gangen i det, at det har var i mange år, at ingenting kan bli bedre, at avstand er det eneste som nytter. Det er vanskelig, men jeg har fått mitt NOK. Og alle i familien vet det nå. Selv med tårer og selvmedlidenhet gir jeg ikke etter, og nå er dette blitt den store elefanten i rommet. Men jeg trenger ikke være der samtidig. 

Jeg tror også den andre er lei seg, men vi klarer ikke kommunisere. Da får det være avstand, den er reel og ikke noe jeg har funnet på. Jeg blir kalt dum og skjelt ut når jeg bare har kommet med fakta. Nok er nok. Om det gjør meg mer deprimert? Av og til, men jeg har godtatt at det er et forhold som ikke kan eller bør repareres. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Jytte skrev:

Hvorfor spør du? Vi er ulike, og depresjon ledsages ofte av angst fordi man ikke klarer å være sosial. Vi er flokkdyr, og speiler oss i hverandre. For min del har jeg kuttet ut de som bare skaper drama selv om noen i familien har blitt såret (de eldre). De har selv sett hvordan jeg blir "kjempet ned", og har sagt at de ikke vil blande seg inn. Selv om de sikkert mener jeg er for sta for mitt eget beste, eller hva de enn mener. Jeg unngår folk som forsøker rive meg ned, og har sett gangen i det, at det har var i mange år, at ingenting kan bli bedre, at avstand er det eneste som nytter. Det er vanskelig, men jeg har fått mitt NOK. Og alle i familien vet det nå. Selv med tårer og selvmedlidenhet gir jeg ikke etter, og nå er dette blitt den store elefanten i rommet. Men jeg trenger ikke være der samtidig. 

Jeg tror også den andre er lei seg, men vi klarer ikke kommunisere. Da får det være avstand, den er reel og ikke noe jeg har funnet på. Jeg blir kalt dum og skjelt ut når jeg bare har kommet med fakta. Nok er nok. Om det gjør meg mer deprimert? Av og til, men jeg har godtatt at det er et forhold som ikke kan eller bør repareres. 

Hæ? Dette skjønte jeg lite av. 

"depresjon ledsages ofte av angst fordi man ikke klarer å være sosial" dette stemmer vel ikke akkurat. Man blir jo usosial pga depresjonen. 

Anonymkode: f5625...b15

[Jytte]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Dette skjønte jeg lite av. 

"depresjon ledsages ofte av angst fordi man ikke klarer å være sosial" dette stemmer vel ikke akkurat. Man blir jo usosial pga depresjonen. 

Anonymkode: f5625...b15

Det kan gå begge veier. Man kan få angst av å isolere seg. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jytte skrev:

Det kan gå begge veier. Man kan få angst av å isolere seg. 

Jeg skjønte ikke noe av innlegget ditt. 

Anonymkode: f5625...b15

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg tror at mannen min kan være deprimert. Han nekter å snakke om det. Nekter å innse det/innrømme det. Han kan si utrolig sårende ting helt ut av det blå. Her om dagen sa han "har du sett på ansiktet ditt? Det er utrolig stygt!". Prøver å ikke bry meg. Det er sykdommen som snakker. Men jeg blir lei meg noen ganger og gråter alene.

Derfor lurer jeg på om han vet at han sårer meg? Om han vet at han er deprimert?

Han måtte flytte hit fra et annet land da vi ble sammen. Savner familien sin, og ubevisst klandrer meg. Jeg tvang ham vel ikke til å bli sammen med meg eller å flytte til Norge. Han er fra et europeisk land så det er lett å besøke familien. Jeg lurer på om flytting til Norge gjorde ham deprimert eller om det bare er legningen hans.

Ts

Anonymkode: ee1d1...5e8

[Gjest Elseby13]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør fordi jeg tror at mannen min kan være deprimert. Han nekter å snakke om det. Nekter å innse det/innrømme det. Han kan si utrolig sårende ting helt ut av det blå. Her om dagen sa han "har du sett på ansiktet ditt? Det er utrolig stygt!". Prøver å ikke bry meg. Det er sykdommen som snakker. Men jeg blir lei meg noen ganger og gråter alene.

Derfor lurer jeg på om han vet at han sårer meg? Om han vet at han er deprimert?

Han måtte flytte hit fra et annet land da vi ble sammen. Savner familien sin, og ubevisst klandrer meg. Jeg tvang ham vel ikke til å bli sammen med meg eller å flytte til Norge. Han er fra et europeisk land så det er lett å besøke familien. Jeg lurer på om flytting til Norge gjorde ham deprimert eller om det bare er legningen hans.

Ts

Anonymkode: ee1d1...5e8

Du har min medfølelse ❤

[AnonymBruker]

Nei å si sånne slemme ting syns jeg ikke man kan skylde på depresjonen. Depresjonen gjør deg mer avvisende, irritabel, negativ osv.

Anonymkode: add0b...6b9

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei å si sånne slemme ting syns jeg ikke man kan skylde på depresjonen. Depresjonen gjør deg mer avvisende, irritabel, negativ osv.

Anonymkode: add0b...6b9

Helt enig. 

Anonymkode: f5625...b15

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør fordi jeg tror at mannen min kan være deprimert. Han nekter å snakke om det. Nekter å innse det/innrømme det. Han kan si utrolig sårende ting helt ut av det blå. Her om dagen sa han "har du sett på ansiktet ditt? Det er utrolig stygt!". Prøver å ikke bry meg. Det er sykdommen som snakker. Men jeg blir lei meg noen ganger og gråter alene.

Derfor lurer jeg på om han vet at han sårer meg? Om han vet at han er deprimert?

Han måtte flytte hit fra et annet land da vi ble sammen. Savner familien sin, og ubevisst klandrer meg. Jeg tvang ham vel ikke til å bli sammen med meg eller å flytte til Norge. Han er fra et europeisk land så det er lett å besøke familien. Jeg lurer på om flytting til Norge gjorde ham deprimert eller om det bare er legningen hans.

Ts

Anonymkode: ee1d1...5e8

Av egen erfaring kan jeg si at dette ikke er noe typisk for depresjon. Personlig blir jeg enda mer bevisst på å ikke såre, eller være en byrde for andre.

Kanskje enkeltes personlighet medfører at det er lettere å «angripe» og såre andre når en selv har det dårlig, men ikke vil anerkjenne følelsen. Vet at det regnes som mer typisk at menn kan uttrykke aggresjon og sinne når de er veldig redde/engstelige, som f.eks ved tannbehandlingsangst.

Anonymkode: 01e6e...3f7

[AnonymBruker]

Og, om han er deprimert eller ei: det er lov å si tydelig i fra om han sårer deg. Depresjon er ikke «carte blanche» til å oppføre seg som en tulling, man mister ikke  plutselig evnen til å forstå at slike utsagn er sårende.

Anonymkode: 01e6e...3f7

[AnonymBruker]

Jeg såret ikke mine nærmeste da jeg var alvorlig deprimert. Jeg holdt fasaden svært godt. Alle mine nærmeste fikk et sjokk da de fikk vite at jeg hadde selvmordsplaner og hadde hatt det lenge. Jeg er en person som ikke vil vise noen at jeg har det vondt, hverken fysisk eller psykisk. Jeg ønsker ikke å være en belastning, for noen. Så jeg jobbet hardt for å ikke vise noen at jeg hadde det jævlig. 

Man har ikke et frikort for å behandle folk som dritt selv om man er deprimert.

Ja, jeg var mer irritert, det var jeg. Men, ingen koblet det til en depresjon.

Det tok lang tid før jeg selv forsto at jeg var deprimert. Selv med selvmordstanker forsto jeg det ikke. Jeg tenkte bare at alle har det vanskelig i blant og at alle hadde sikkert selvmordstanker. Det ble rett og slett en del av livet mitt, et liv jeg ikke ønsket å leve. Men, det å få hjelp til å se situasjonen var veldig bra. Da klarte jeg også å jobbe meg ut av den. 

Så om han er deprimert, så er det ikke sikkert han selv forstår det. At han ser at han har forandret seg. Men, å slenge ut stygge bemerkninger er ikke greit.

Anonymkode: b75a8...e84

[AnonymBruker]

Takk for alle deres innspill ❤ mange kloke hoder her 👍. Bare kom med flere, jeg føler at jeg lærer mye i dag.

 

Ts.

Anonymkode: ee1d1...5e8