Du velger barn for dette?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men jeg forstår godt hvorfor folk får det. Vil ha det selv en gang, man trenger ikke få barn når man er 18 heller, får du barn når du er i slutten av 20 årene har du allerede gjort det meste og vil kanskje prøve en ny livsstil med barn. Man kan da uansett gå på kino selvom eller være med venninner. 
 

har forsåvidt fått meg en valp, vekker meg tidlig i helgene, trenger mat, jeg må rett hjem etter jobb for å lufte hunden. Like ille for deg det? 😉

Anonymkode: 05257...3bf

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig dager der jeg skulle ønske jeg kunne møte en venninne i byn etter jobb, spise middag og havne på uplanlagt fylla som kunne skje før jeg fikk barn, bare tenke på meg selv og mannen, ha mye mindre ansvar. Noen dager når jeg står der i trassen og er sliten kjenner jeg på det.

Men: jeg ville ikke byttet for noe. Det å oppleve verden gjennom min sønns øyne har gjort noe med meg. Jeg er mer leken og utforskende, jeg ser ting anderledes. Jeg lærer om dyr og flagg og planeter som jeg aldri var interessert i selv. Jeg elsker min man mer og jeg er mer glad i meg selv. Jeg legger jobben igjen på jobben, og en onsdag ettermiddag kan bli et eventyr i oppdagelse og fantasi. Og den lille fyren som er vår beste venn, han er så fantastisk å dele hverdagen med at vi straks får en til 💕

Jeg har full forståelse for at barn ikke er for alle, og folk må ta sine egne valg, men for meg? Innertier

Anonymkode: 99f3e...1e2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det fordi du har barn at du sier dette? Forstår at når man først har fått barn så har man en ny følelse som er skapt i oss. Den følelsen av å elske barnet og gleden man får av å se at barnet mestrer og gleden/kjærligheten i deres ansikt. 

Men jeg tenker at når man ikke har valgt dette, så vet man heller ikke om den følelsen. Hvis man har ett bra liv og føler det ikke mangler noe.

Hvorfor få barn da?

Jeg syns dette valget er utrolig vanskelig. Jeg elsker jo barn, men vet ikke om jeg vil ofre min hverdag for det. Jeg syns hverdagen er stress nokk ifra før og det er ikke alt jeg rekker å gjøre før dagen har gått og jeg er sliten og må slappe av.  

Jeg er 31 år og livet mitt er langt ifra kjedelig og ensidig. Det er ikke noe jeg mangler utenom tid til å gjøre mer av det jeg vil. Men vanskelig å velge.. Med eller uten barn... Elsker jo barn. De er fantastiske. Men å ha en i livet mitt hele tiden vet jeg ikke...jeg er avhengig av alenetid også, må være alene av og til.

Ts 

Anonymkode: bd110...d9a

Ikke meg du siterte  Men jeg hadde på en måte en anelse om den følelsen før jeg fikk barn. Jeg syntes nok at barn manglet, selv om livet mitt var helt ok. For meg hadde det vært veldig tøft om vi ikke klarte å få barn (var ufrivillig barnløs ei stund, så jeg har kjent på det). 

Hvorfor det var sånn, lurer jeg egentlig litt på selv. For jeg visste jo ikke akkurat hva jeg gikk til. Jeg er også veldig glad i alenetid, og ikke er jeg glad i å planlegge eller i å ha det hektisk. Så sånn sett skulle en ikke tro at livet med barn var noe for meg. Men jeg var sikker på at det var det likevel, og jeg har ikke angret. 

Jeg nyter tiden alene nå etter leggetid for barna. Eller et kafébesøk på ettermiddagen mens de leker med faren sin. Jeg tror jeg nyter den tiden jeg har for meg selv mer nå enn jeg gjorde før, setter mer pris på den . 

Det jeg tenker på som avgjørende for at jeg trives så godt med å ha barn, er først og fremst det å være så utrolig glad i noen. Og så syns jeg barn er morsomme og interessante (det syns kanskje du også, siden du elsker barn?) For meg er det spennende å få følge små mennesker så tett oppover i livet helt fra fødselen av. Jeg er utdannet og jobber i helse- og sosialsektoren, så jeg er interessert i mennesker og trives i omsorgsrollen ellers også. 

Alt i alt, for min del veier de positive sidene mer enn opp for det jeg må ofre. I tillegg nyter jeg det jeg fortsatt har av alenetid, ro og fred ekstra mye nå som det er en litt mer sparsom ressurs. 

Anonymkode: b9166...165

[AnonymBruker]

Jeg synes nesten det er mer jobb å ha en hund, med tanke på at du ikke alltid kan gjøre som du vil. For barnet kan du ta med deg på de aller fleste steder, det går ikke med en hund.

Jeg tenker vi mennesker har godt av å ikke bare tenke på oss selv hele tiden. Det å sette et annet menneske foran enn selv er bare positivt. Men man trenger ikke å være enten/eller. 

Anonymkode: 3adce...0a8

[AnonymBruker]

Jeg synes livet er bedre med barn. Jeg har studert lenge, festet masse og var på en egotripp i 30 år, og da var jeg mer enn klar nok for et nytt kapittel. Synes rett og slett det er veldig givende. 

Anonymkode: bb9a9...0b4

[AnonymBruker]

Vet du at kvinner som ikke fikk barn før ble sett ned på og ikke attraktiv for mennene? Vet du hvorfor? BIOLOGI! 

Anonymkode: fe9d8...8e4

[Gjest WhisperingWind]

Da jeg passerte 30 var det ikke like spennende og givende å bare leve for meg selv og egne behov. Det var digg å være egoistisk og bare kjøre mitt eget løp. Men så kom jeg til et punkt der jeg ønsket noe mer. Å ikke bare tenke på meg selv. 
 

Livet ble annerledes, men jeg savner ikke noe fra tiden før jeg fikk barn.

Gleder meg like mye til å hente han i barnehagen hver dag. Han bringer så mye glede i livet mitt og jeg har vokst og og lært så mye om meg selv av å være mor. 

[AnonymBruker]

Jeg gidder ikke overtale folk til å få barn.  Er så lei av denme typen poster her inne.Gjør som du vil, ingen bryr seg om du forblir barnløs

Anonymkode: b27e4...e69

[AnonymBruker]

Livet er bedre uten barn fordi det ville vært enda verre med barn pga alt ansvaret.

Anonymkode: 37ccc...e7e

[Blingblingtahei]

Jeg er så glad i begge mine barn at jeg tror jeg skal sprekke, men akkurat nå, etter nok en natt uten søvn lurer jeg på om jeg kommer til å overleve de! Dvs, håper jeg ikke overlever de sånn sett, håper det går naturlig for seg, og om noen timer når vi leker ute er frustrasjonen over søvnen stort sett glemt. Ville ikke vært de foruten selv om jeg ikke har vært på fest på 2 år, ikke sovet på 1 og aldri får drikke kaffen min i fred 😅

[addict]

Velger LETT å ha barn ja 🥰

 

Det overrasker meg stadig at et godt liv for folk er å få sove lenge på morgenen. Som om man sitter der på gamlehjemmet og tenker at åh jeg husker den dagen i 2012, da sov jeg til kl 11 da.

 

Jeg vil heller fylle livet med kjærlighet og latter og sorger sammen med familien min og stå opp kl 06 😄 Et lett valg! I tillegg så er det ikke mange år i løpet av livet man må ofre litt søvn akkurat 😊

Endret 25. oktober 2019 av addict

[Pentagon]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uten barn: Stå opp om morningen drikke kaffe, spise gjøre deg klar til jobb

Med barn: Stå opp tidligere sørge for at barn får mat og gjør seg klar også gjøre deg selv klar imenst du passer på den lille

Uten barn: Kjører hjem etter jobb, eller rett på trening... Lager middagen du vil ha og kansje du tar en dusj først.

Med barn: Kjører til barnehage/skole etter jobb for å hente barnet som enten vil eller ikke vil bli med. Lage middag barnet vil ha og sørger for at barnet får sine behov tilfredstilt, du rydder samtidig. Kansje du får tid til å dusje sammen med barnet.

Uten barn:

Du kjører ut kl 19 for å gå på kino,gå tur,besøke en venn,trene,shoppe, andre ærend. Du er hjemme klokken 22 og slapper av før du gjør deg klar til å sove .

Med barn: klokken 19 skal barnet ha hjelp til lekser,bade,hentes, stelles,legges og når barnet sover må du være inne resten av kvelden. Kansje du aldri rakk å gå ut i det hele tatt den dagen etter jobb. Imenst barnet sover rydder du og lager matpakke til dagen etter.

Og helgene... Ja da skal barna aktiviseres,på kamper,kurs, kjøres og hentes,bursdag,ha besøk av venner, tidlig opp og sørge for at de får alt de trenger og kommer seg igjennom aktiviteter og behov.

Hvorfor syns dere livet er bedre med barn egentlig? 

 

Anonymkode: bd110...d9a

Hvorfor kommer du inn på ett forum for barn og foreldre og spør om dette? 

Hvis det er så selvfølgelig for deg velge livet uten barn, hvorfor er du inne på ett forum for barn og foreldre? 

Jeg kan ikke annet enn tenke at du er litt nysgjerrig på barn, og den følelsen foreldre sier de har, fordi hvis ikke hadde du sittet på en vinbar eller kino og kost deg når du skrev dette, istedenfor å sitte her og skrive dette... Så hvorfor være så spydig i måten du legger det frem på? Synes du det er gøy å provosere foreldre og sitter gosser deg med det? Heldigvis får du så si bare koselig gode svar om kjærlighet og oppofrelse, at det er 100% verdt det. 

Hvis du er så sikker på livet du har valgt, at det er det riktige, hvorfor kommer du inn her og skriver? Det forstår jeg bare ikke. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det fordi du har barn at du sier dette? Forstår at når man først har fått barn så har man en ny følelse som er skapt i oss. Den følelsen av å elske barnet og gleden man får av å se at barnet mestrer og gleden/kjærligheten i deres ansikt. 

Men jeg tenker at når man ikke har valgt dette, så vet man heller ikke om den følelsen. Hvis man har ett bra liv og føler det ikke mangler noe.

Hvorfor få barn da?

Jeg syns dette valget er utrolig vanskelig. Jeg elsker jo barn, men vet ikke om jeg vil ofre min hverdag for det. Jeg syns hverdagen er stress nokk ifra før og det er ikke alt jeg rekker å gjøre før dagen har gått og jeg er sliten og må slappe av.  

Jeg er 31 år og livet mitt er langt ifra kjedelig og ensidig. Det er ikke noe jeg mangler utenom tid til å gjøre mer av det jeg vil. Men vanskelig å velge.. Med eller uten barn... Elsker jo barn. De er fantastiske. Men å ha en i livet mitt hele tiden vet jeg ikke...jeg er avhengig av alenetid også, må være alene av og til.

Ts 

Anonymkode: bd110...d9a

Hvis du allerede mangler tid til å gjøre det du har lyst til så fraråder jeg å få barn. Å få barn betyr at noen eier tiden din i uoverskuelig fremtid. På godt og vondt. 

Anonymkode: ddf46...9ce

[AnonymBruker]

Jeg lengtet sårt etter å bli mamma, da jeg var ufrivillig barnløs. Man kunne dra på kino, trening og spise ute, men det ga meg ingen glede. 
 

Nå som jeg er blitt mamma, føler jeg at livet er komplett. Jeg elsker morgenstundene og aktivisering har ikke vært et problem for oss. Det har heller vært en sann glede☺️
 

Det har heller ikke hindret meg og mannen fra å ha datenights.

Anonymkode: 7d03d...3cd

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Pentagon skrev:

Hvorfor kommer du inn på ett forum for barn og foreldre og spør om dette? 

Hvis det er så selvfølgelig for deg velge livet uten barn, hvorfor er du inne på ett forum for barn og foreldre? 

Jeg kan ikke annet enn tenke at du er litt nysgjerrig på barn, og den følelsen foreldre sier de har, fordi hvis ikke hadde du sittet på en vinbar eller kino og kost deg når du skrev dette, istedenfor å sitte her og skrive dette... Så hvorfor være så spydig i måten du legger det frem på? Synes du det er gøy å provosere foreldre og sitter gosser deg med det? Heldigvis får du så si bare koselig gode svar om kjærlighet og oppofrelse, at det er 100% verdt det. 

Hvis du er så sikker på livet du har valgt, at det er det riktige, hvorfor kommer du inn her og skriver? Det forstår jeg bare ikke. 

Dette har jeg sett flere ganger. Folk som sliter, vil dra så mange med seg ved å provosere og med viten og vilje såre andre mennesker. Folk som har det bra med seg selv, gjør ikke slik. 
 

Men ts har mislykket totalt i denne tråden, siden hen bare får koselige svar☺️
 

Jeg ønsker ts lykke til med det hen sliter med❤️

Anonymkode: 7d03d...3cd

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uten barn: Stå opp om morningen drikke kaffe, spise gjøre deg klar til jobb

Med barn: Stå opp tidligere sørge for at barn får mat og gjør seg klar også gjøre deg selv klar imenst du passer på den lille

Uten barn: Kjører hjem etter jobb, eller rett på trening... Lager middagen du vil ha og kansje du tar en dusj først.

Med barn: Kjører til barnehage/skole etter jobb for å hente barnet som enten vil eller ikke vil bli med. Lage middag barnet vil ha og sørger for at barnet får sine behov tilfredstilt, du rydder samtidig. Kansje du får tid til å dusje sammen med barnet.

Uten barn:

Du kjører ut kl 19 for å gå på kino,gå tur,besøke en venn,trene,shoppe, andre ærend. Du er hjemme klokken 22 og slapper av før du gjør deg klar til å sove .

Med barn: klokken 19 skal barnet ha hjelp til lekser,bade,hentes, stelles,legges og når barnet sover må du være inne resten av kvelden. Kansje du aldri rakk å gå ut i det hele tatt den dagen etter jobb. Imenst barnet sover rydder du og lager matpakke til dagen etter.

Og helgene... Ja da skal barna aktiviseres,på kamper,kurs, kjøres og hentes,bursdag,ha besøk av venner, tidlig opp og sørge for at de får alt de trenger og kommer seg igjennom aktiviteter og behov.

Hvorfor syns dere livet er bedre med barn egentlig? 

 

Anonymkode: bd110...d9a

Du har glemt hva barn koster, det å få lite søvn, å måtte forholde deg til andre foreldre og deres barn, gå på foreldremøte, det å stille opp som oppmann for fotballaget, selge doruller og lodd for alle mulige foreninger, full november, desember og mai av avslutninger og diverse for skole, bhg, fotball, korps osv osv. Og for ikke å snakke om all kranglingen med barna om uvesentlig heter, bekymringer i hverdagen for mobbing, rusmidler osv. 

Jeg har valgt bort barn. Alt stresset nevnt over gjør at livet mitt uten barn er vel verdt det. Og vel så det. Jeg er glad i tante barna og trives med å være sammen med dem. Men det er jammen godt å lever dem tilbake. Samme hvor fine små mennesker de er og hvor stolte jeg er av dem. Det er ikke barna i seg selv jeg er glad jeg slipper. Men alt det andre.

Anonymkode: 6dd7c...7ac

[AnonymBruker]

Jeg valgte å få barn fordi livet mitt føltes tomt uten. Jeg følte ikke at jeg fikk nok ut av livet av å trene, shoppe, gå på kino når jeg ville eller lage den maten jeg hadde lyst på. Jeg lengtet etter flere å ta meg av og noe større å leve for. For meg fyller barna akkurat det behovet. Jeg opplever større glede av å lage god og næringsrik mat til barna enn å lage bare til meg selv. Jeg får mer ut av å ta med barna på familiekino en søndag ettermiddag og se hvordan de fryder seg over filmen enn å se en tilfeldig voksenfilm på kino klokka 21 på fredag. Og hvis jeg skulle finne på å gå ut på kvelden for å gjøre noe annet mens mannen er hjemme kjenner jeg at jeg savner badestund, lese på senga og nattaklem. Det er viktigere for meg å stelle med barna enn å ha alenetid og frihet, rett og slett. Men det er jo bare meg. Det er ikke sikkert det å få barn er riktig for deg hvis du ikke har samme behov. 

Anonymkode: 67c05...464

[Trøndere1]

På 24.10.2019 den 20.27, AnonymBruker skrev:

Jøss, det var da veldig svart hvitt. Nå fikk jeg heldigvis ikke barn alene, så hvis jeg trenger en lang dusj, spise middag med venner, møtes for en drink, kino, joggetur, så kan jeg det. Vil jeg ha en deilig stund for meg selv med kaffen og en bok, kan jeg hive mann og barn ut et par timer. Så alt dette gjør jeg, når har lyst. Men så har jeg like ofte lyst til å være sammen med de små herlige menneskene jeg og mannen har laget, det er ikke bare mas og fælt å være sammen med ungene sine. Det kan være veldig koselig også. Noen klarer å få både i pose og sekk, selv om de har fått barn. Deal with it. 

Anonymkode: 60aa8...a49

Hive ut mann og barn. Du høres sympatisk å grei ut . 

[minister-mio]

Livet med barn gir meg mer enn det koster meg.

[Helgeline]

Hvis folk leser mye på denne siden syns jeg ikke det er noe rart at de velger bort barn, for å si det slik. Deg er jo et forum der problemer blir diskutert og drøftet, så det gir et meget skjevt og negativt bilde av livet med barn. 
Akkurat det å ligge lenge; det er ikke noe jeg savner veldig. Støtter hun som sier at det neppe er akkurat den dagen i 2012 da du sov lenge du minnes på gamlehjemmet. Selv fikk jeg mer struktur og mening i livet mitt da jeg fikk barn.

Det hjelper at alle mine har vært b-barn, de har altså måttet vekkes om morgenen slik som sine foreldre. Kveldene derimot....

Vi er programmert for å formere oss, men hvis noen tar et bevisst valg om å la være er det deres valg som må respekteres. Men alle trenger en liten flokk å høre til, den kan sikkert skapes på flere måter.