Hvor er samfunnet vårt på vei?

[AnonymBruker]

(For ordens skyld, jeg er ei 24 år gammel etnisk norsk jente.)

Jeg tenker av og til på hvordan samfunnet vårt har endret seg kun på noen få år. Med et nostalgisk blikk ser jeg tilbake på den tiden når vi som samfunn ikke var så jævla opptatte av å være politisk korrekte. Majoriteten har tydeligvis rett, nåde de som er uenige eller snakker ut om at utviklingen vi har kanskje ikke er så bra likevel.

Ta seksuelle legninger og transpersoner som et eksempel. Det lages tv-serier om barn som sier er er født i feil kropp, de applauderes for at de som mindreårige snakker om å skifte kjønn, det skrikes ut om at vi alle sammen må innse at man ikke trenger være hverken kvinne eller mann heller. For bare noen år siden hadde individer som ikke klarer identifisere seg som hverken mann eller kvinne blitt stemplet som psykisk syke. Selv om jeg naturligvis ikke mener at det er på psykiatrisk sykehus disse menneskene hører hjemme, men på hvilket tidspunkt ble det bestemt at alt skal aksepteres ihjel, framfor at man stiller spørsmålstegn til enkelte ting? Og når ble det uhørt å mene ting annerledes?

Jenta eller gutten som ikke lenger kan fortelle om hva mamma eller pappa jobber som, men som må snakke om omsorgspersoner uten kjønn, når ble foreldrenes seksuelle identitet løftet fram som noe viktigere enn barndommen til disse barna? 

Man får ikke lenger mene at den mest vanlige familieformen er mor, far og barn. Leken vi lekte som må er i praksis tabu nå. Selv om, om man ser på tallene, høyst sannsynlig vil finne at, jo, det er fremdeles en familie med en far, en mor og barn som er den mest vanlige. Alle vet det, men det skal ikke snakkes om.

Igjen: hvor er samfunnet vårt på vei?

Alt skal forstås seg ihjel. Det er som om det foregår en konkurranse om hvem som har den mest unike identiteten eller meningene, og disse skal man ikke stille spørsmålstegn ved, kun forstå.

Hvorfor har det blitt slik at man ikke lenger kan kjempe for mer tradisjonelle verdier uten å bli verbalt halshugget? Det er så synd. Samfunnet vårt blir borte i forståsegihjel-prinsippet som roses opp i skyene på sosiale medier..

Anonymkode: 52ff9...29f

[Nooni]

At noen sier deg i mot og argumenterer for sine egne meninger betyr ikke at du ikke kan "mene noe". Å tro at man skal kunne mene noe i det offentlige rom uten å møte motstand og argumenter er naivt og sutrete. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Nooni skrev:

At noen sier deg i mot og argumenterer for sine egne meninger betyr ikke at du ikke kan "mene noe". Å tro at man skal kunne mene noe i det offentlige rom uten å møte motstand og argumenter er naivt og sutrete. 

Selvfølgelig kan man si meg imot, det er ikke det jeg mener. Men det virker som at det er en tendens til at når majoriteten har bestemt seg for å omfavne all slags nye familieformer og gudene vet hva, så slås det hardt ned på de som mener noe annerledes. Da blir det jo fort til at om man mener noe annerledes, så velger man å holde kjeft om det.

Anonymkode: 52ff9...29f

[SoWhat?]

Du har da mange meningsfeller. Du blir møtt med motstand av de som er uenige, og det er ingenting nytt. Utvikling og endringer har alltid vært vanskelige for de som er mer konservative, mens andre omfavner endringer de syns er av det gode. Konsekvenser er det viktigste, og jeg kan ikke helt se at noen lider under det du nevner at vi "mister". Det er verre å ikke bli akseptert for den man er. Tenker jeg.

Ja, ting skjer i ganske kjapt tempo, og det er kanskje ikke like lett å henge med. Men det er helt opp til deg hva du vil mene og synes om utviklingen. 

[Nooni]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig kan man si meg imot, det er ikke det jeg mener. Men det virker som at det er en tendens til at når majoriteten har bestemt seg for å omfavne all slags nye familieformer og gudene vet hva, så slås det hardt ned på de som mener noe annerledes. Da blir det jo fort til at om man mener noe annerledes, så velger man å holde kjeft om det.

Anonymkode: 52ff9...29f

Det er alltid et ubehag forbundet med å være en minoritet, uten at jeg kan si at du tilhører det. Det kan også bare være en følelse du har. Men uansett så er disse gruppene/sakene du løfter frem alltid vært en minoritet, og det har krevd mye mot av dem å fremme tanker og meninger de har. Jeg tenker at du står fritt til å ha en stemme i samfunnet og du har lovverket bak deg, men det krever mot. Har du ikke det og velger å holde kjeft, så er det et valg du tar. 

Endret 23. oktober 2019 av Nooni

[A-hunter]

Fordi det pågår en krig med ganske mektige krefter bak.

Jeg kaller den identitetskrigen. Fordi poenget ser ut til å være å ta fra deg identiteten din. Den som identifiserer deg og består av din historie, din kultur, ditt land (nasjon), ditt språk... Det hele bunner ut i at alt det bestående, det etablerte, det kjente må vaskes ut av oss. Og det haster.

I denne krigen er alle midler tillatt. Å eliminere konstruksjonen "familie" er et dem. Å forherlige homofili et annet. Å hviske ut identifikasjon basert på kjønn er et tredje (det er nå over 50 operative kjønn i verden, selv om vi fødes med et av to mulige). Å eliminere nasjonalstatene er et fjerde (200 nasjonaliteter er representert i Norge pr i dag) ved falske konstruksjoner som EU. Og slik fortsetter det. Bare se hvordan alle disse endringene radbrekker det norske språket, om 10-15 år er det antagelig bare brukt av noen sære diktere ingen leser...

Og ut av dette skal det vokse frem noe nytt.

Hva dette nye er er høyst uklart, men antagelig er neppe særlig bra for majoriteten av oss. Hvem som "står bak" er heller ikke helt enkelt å se, men det er lett å se alle de "nyttige idiotene" som står først i rekkene om å rive alt kjent.

Men krigen står nå. Det er nå vi har sjansen til å beholde vår egen identitet for fremtiden.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, A-hunter skrev:

Fordi det pågår en krig med ganske mektige krefter bak.

Jeg kaller den identitetskrigen. Fordi poenget ser ut til å være å ta fra deg identiteten din. Den som identifiserer deg og består av din historie, din kultur, ditt land (nasjon), ditt språk... Det hele bunner ut i at alt det bestående, det etablerte, det kjente må vaskes ut av oss. Og det haster.

I denne krigen er alle midler tillatt. Å eliminere konstruksjonen "familie" er et dem. Å forherlige homofili et annet. Å hviske ut identifikasjon basert på kjønn er et tredje (det er nå over 50 operative kjønn i verden, selv om vi fødes med et av to mulige). Å eliminere nasjonalstatene er et fjerde (200 nasjonaliteter er representert i Norge pr i dag) ved falske konstruksjoner som EU. Og slik fortsetter det. Bare se hvordan alle disse endringene radbrekker det norske språket, om 10-15 år er det antagelig bare brukt av noen sære diktere ingen leser...

Og ut av dette skal det vokse frem noe nytt.

Hva dette nye er er høyst uklart, men antagelig er neppe særlig bra for majoriteten av oss. Hvem som "står bak" er heller ikke helt enkelt å se, men det er lett å se alle de "nyttige idiotene" som står først i rekkene om å rive alt kjent.

Men krigen står nå. Det er nå vi har sjansen til å beholde vår egen identitet for fremtiden.

Så utrolig bra oppsummert! Takk for god lesing.

Anonymkode: 52ff9...29f

[Gjest Sirkelen]

43 minutter siden, A-hunter skrev:

Fordi det pågår en krig med ganske mektige krefter bak.

Jeg kaller den identitetskrigen. Fordi poenget ser ut til å være å ta fra deg identiteten din. Den som identifiserer deg og består av din historie, din kultur, ditt land (nasjon), ditt språk... Det hele bunner ut i at alt det bestående, det etablerte, det kjente må vaskes ut av oss. Og det haster.

I denne krigen er alle midler tillatt. Å eliminere konstruksjonen "familie" er et dem. Å forherlige homofili et annet. Å hviske ut identifikasjon basert på kjønn er et tredje (det er nå over 50 operative kjønn i verden, selv om vi fødes med et av to mulige). Å eliminere nasjonalstatene er et fjerde (200 nasjonaliteter er representert i Norge pr i dag) ved falske konstruksjoner som EU. Og slik fortsetter det. Bare se hvordan alle disse endringene radbrekker det norske språket, om 10-15 år er det antagelig bare brukt av noen sære diktere ingen leser...

Og ut av dette skal det vokse frem noe nytt.

Hva dette nye er er høyst uklart, men antagelig er neppe særlig bra for majoriteten av oss. Hvem som "står bak" er heller ikke helt enkelt å se, men det er lett å se alle de "nyttige idiotene" som står først i rekkene om å rive alt kjent.

Men krigen står nå. Det er nå vi har sjansen til å beholde vår egen identitet for fremtiden.

Du har på en god måte oppsummert den utviklingen vi er inne i. Jeg har gradvis innsett mye av det du skriver selv, hovedsaklig på egenhånd. Avstanden mellom hva vi blir presentert for av idéer og idealer og den sosiale virkeligheten «der ute» er så stor og voksende. Det blir nesten som natt og dag. 

[AnonymBruker]

57 minutter siden, SoWhat? skrev:

Konsekvenser er det viktigste, og jeg kan ikke helt se at noen lider under det du nevner at vi "mister". Det er verre å ikke bli akseptert for den man er. Tenker jeg.

https://triblive.com/sports/trans-woman-cyclist-wins-gold-sets-record-at-world-championships/

Kvinneidrett lider under dette. Hvor kult er det som kvinne å jobbe ræva av seg for så å bli slått av en mann? Dersom disse skal delta i konkurranseidrett så får de delta i transkategorien. Menn er sterkere og raskere enn kvinner og kvinner og menn bør konkurrere hver for seg.

Sitat

Transgender athletes have taken heat from some people who say they have an unfair advantage over sis women. This time, the criticism came from former cycling champ Victoria Hood who told Sky News that “the science is there and it says that it is unfair. The male body, which has been through male puberty, still retains its advantage, that doesn’t go away.

“I have sympathy with (trans athletes). They have a right to do sport but not a right to go into any category they want.”

 

Anonymkode: 61f8e...686

[Gjest Sirkelen]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

(For ordens skyld, jeg er ei 24 år gammel etnisk norsk jente.)

Jeg tenker av og til på hvordan samfunnet vårt har endret seg kun på noen få år. Med et nostalgisk blikk ser jeg tilbake på den tiden når vi som samfunn ikke var så jævla opptatte av å være politisk korrekte. Majoriteten har tydeligvis rett, nåde de som er uenige eller snakker ut om at utviklingen vi har kanskje ikke er så bra likevel.

Ta seksuelle legninger og transpersoner som et eksempel. Det lages tv-serier om barn som sier er er født i feil kropp, de applauderes for at de som mindreårige snakker om å skifte kjønn, det skrikes ut om at vi alle sammen må innse at man ikke trenger være hverken kvinne eller mann heller. For bare noen år siden hadde individer som ikke klarer identifisere seg som hverken mann eller kvinne blitt stemplet som psykisk syke. Selv om jeg naturligvis ikke mener at det er på psykiatrisk sykehus disse menneskene hører hjemme, men på hvilket tidspunkt ble det bestemt at alt skal aksepteres ihjel, framfor at man stiller spørsmålstegn til enkelte ting? Og når ble det uhørt å mene ting annerledes?

Jenta eller gutten som ikke lenger kan fortelle om hva mamma eller pappa jobber som, men som må snakke om omsorgspersoner uten kjønn, når ble foreldrenes seksuelle identitet løftet fram som noe viktigere enn barndommen til disse barna? 

Man får ikke lenger mene at den mest vanlige familieformen er mor, far og barn. Leken vi lekte som må er i praksis tabu nå. Selv om, om man ser på tallene, høyst sannsynlig vil finne at, jo, det er fremdeles en familie med en far, en mor og barn som er den mest vanlige. Alle vet det, men det skal ikke snakkes om.

Igjen: hvor er samfunnet vårt på vei?

Alt skal forstås seg ihjel. Det er som om det foregår en konkurranse om hvem som har den mest unike identiteten eller meningene, og disse skal man ikke stille spørsmålstegn ved, kun forstå.

Hvorfor har det blitt slik at man ikke lenger kan kjempe for mer tradisjonelle verdier uten å bli verbalt halshugget? Det er så synd. Samfunnet vårt blir borte i forståsegihjel-prinsippet som roses opp i skyene på sosiale medier..

Anonymkode: 52ff9...29f

Jeg håper det snart kommer en motreaksjon på disse forskrudde tendensene i samfunnet. Frihet er fint, men vi har tross alt et samfunn å passe på.

Vær stolt av dine tradisjonelle verdier og fremfør dem med tydelighet og høflighet. Da vil du se at folk respekterer deg, også de som er mest uenig. Folk respekterer et velbegrunnet syn og de som våger å tale klart. De som ikke gjør det, er uansett ikke noe å bry seg om. 

Endret 23. oktober 2019 av Sirkelen