Gjest Snart tante:) Skrevet 23. mai 2005 #1 Skrevet 23. mai 2005 Må bare lufte tankene mine litt:) Nå har det seg sånn at min lillesøster på 19 er gravid (noe som ikke akkurat er den ideele alder, men....) og det som irriterer meg er at når hun forteller det til folk sier alle "uff da, hva skal du gjøre nå?", "oi, det var vel ikke bra", osv.... Hvorfor kan ingen si gratulerer bare pga hun er så ung????? ser på henne at det sårer, og jeg forstår henne godt, hun gleder seg jo kjempemye. Når vi går ute blandt folk ser vi mange bare skuler stygt, hvorfor? Er det dermed sagt at fordi hun er under 25 og ugift at hun vil bli en dårlig mor? Neppe! Når vennene hennes går på polet, går hun og kjøper babyklær og utstyr. Hun er lærling og har ikke altfor mye penger, men har alikevel klart å kjøpe vogn, bilsete, stellebord, og en drøss med klær og div for sine egne penger (barnets far har truket seg fra alt). Derfor blir jeg så provosert at folk tror at barnet ikke vil få det godt bare fordi moren er ung.... Hadde ment noe annet om tankegangen hennes var at det ikke vil bli noe problem fordi sosialen betaler alt (noe som mange tenker, både gamle og unge) men hun står på og jeg har fått stor respekt for henne! Så til alle dere som automatisk fnyser og tenker"stakar baby" Tenk dere om en gang til!
smil Skrevet 23. mai 2005 #2 Skrevet 23. mai 2005 Bra innlegg. Skjønner at det må være veldig irriterende for søsteren din å få sånne kommentarer. Jeg var 22 år da jeg fikk mitt første barn. Ingen som kommenterte at jeg var ung, selv om jeg ikke var så mye eldre enn søsteren din da. Jeg hadde vært gift et år da jeg ble gravid, og det gjorde det vel kanskje mer "akseptert". Kanskje du kan hjelpe søsteren din å finne noen gode svar å gi folk som kommer med sånne utsagn.
Skytte Skrevet 23. mai 2005 #3 Skrevet 23. mai 2005 Noen, eller mange folk er så irriterende og snerpete at man blir dårlig!! Kjenner at jeg blir sint!! Klart at søstra di blir en super mamma!! Blir helt rørt og imponert over alt hun har fått tak i og at hun ordner sånn opp viser jo at hun er kjempeflink og tar ansvar! Sånne snerphøns, pardon my french her, med dobbeltmoralen opp etter øra skal hun bare overse glatt!! Det er ikke lett, men med god støtte fra deg og andre så greier hun nok å takle "bedreviterne". Fysj! Får frysninger av slike folk som tenker at de er så mye bedre enn andre :evil: Hils henne all mulig lykke til med babyen!
Pasha Skrevet 23. mai 2005 #4 Skrevet 23. mai 2005 ja hvorfor ikke glede seg på hennes veiene? i steden for å bare si Stakkar... og dette går aldri. Det virker som lillessøstra di er ganske voksen og ansvarlig av seg,,så dette trur jeg går kjempebra jeg.. Å lykke til som tante!
Gjest Gjesta Skrevet 23. mai 2005 #5 Skrevet 23. mai 2005 Jeg var også nitten, barnepleierstudent og alene da jeg var gravid med min første. Og ja, kommentarene kom de, ingen tvil om det. Men i løpet av det første året var alle dystre spådommer gjort til skamme...... I dag er min lille elleve år, og vi har det fremdeles bare fint. Har ikke sett en eneste barnevernsvakt......
Gjest marthepia Skrevet 24. mai 2005 #6 Skrevet 24. mai 2005 Jeg er 19 år og gravid. Jeg har det ganske fint og angrer ikke i det hele tatt. Jeg har en samboer (faren til babyen, 23 år) og vi har en flott leilighet. Begge studerer. Vi har det veldig bra økonomisk så det skal ikke bli noe problem. Jeg synes selv det er frustrerende å få høre at jeg er for ung (ble gravid da jeg var 18 ). Jeg får høre at jeg ikke skal bry meg, men det gjør jeg. Jeg er ikke en umoden jente som tenker bare på seg selv, festing, drikking o.l. Jeg har blitt mye mer voksen etter at jeg ble gravid. Når man kjenner at babyen sparker inni magen din er det en helt fantastisk følelse Klart man blir mer voksen Jeg er nå 30 uker på vei og magen vises godt. Jeg legger merke til at folk glaner når vi er på butikk eller ute. De synes sikkert at jeg er for ung... Men jeg gleder meg kjempemasse! Kan nesten ikke vente Vi har kjøpt inn nesten alt vi trenger til den lille. Barnevogn, stellebord, vippestol, seng og klær. Vi kommer til å klare oss fint! Lykke til til lillesøsteren din! Jeg forstår henne godt
Felicity Skrevet 24. mai 2005 #7 Skrevet 24. mai 2005 Hei der som er unge og gravide. Gratulerer med deg som skal bli tante og dere andre her som skal bli mamma. Jeg mener også at man er like verdig som mamma om man er ung som over 25 år. Det kommer jo ann på hvor voksen man er. Og har man økonomi og kanskje får hjelp rundt seg så skal man bare blåse i hva andre sier. Man kan ha like stort ønske om barn i ung alder som i gammel. Tenk bare så fint for barnet å ha en ung mor. Kanskje man blir nærmere barnet også. Jeg har en ung mor og synes det har vært en fordel bestandig :-) Jeg er snart 25 år og til og med jeg blir fortalt at jeg er jo så ung at jeg trenger ikke å tenke på det enda. Har god tid. MEN det hjelper ikke noe så lenge man er klar og ønsker seg barn så utrolig sterkt. Så jeg ønsker dere lykke til og ikke bry dere om det, bare hev hodet over de som mener at man er for unge. Man føler best selv, hva som er riktig :-) Klemz
dittin Skrevet 22. august 2005 #8 Skrevet 22. august 2005 (bare en tanke som slo meg) virker nesten som om folk mener at man er for ung når man er under 20, men med en gang man fyller 20 så er alt liksom helt greit
smilepia Skrevet 22. august 2005 #9 Skrevet 22. august 2005 Min søster ble gravid med sin første da hun var bare 17. Og hun var aldri moden nok til oppgaven, selv om hun selv faktisk "planla" det hele (hun sluttet på p-piller med vilje) Hun sluttet på skolen, og tilbragte hele graviditeten med å sitte å kjederøyke, drikke kaffe og suse rundt på besøk til diverse "venner" (ikke ekte venner, bare bekjenntskaper) Og etter at datteren ble født ble det ikke så mye bedre... Etter å ha opplevd dette på så nært hold, vet jeg at jeg er en av dem som tenker "oida" når jeg hører om noen som blir gravide i svært ung alder (og jeg må innrømme at alt under 25 er ungt i mine øyne). Jeg kan ikke noe for det. Jeg hadde unnet dem noen barnløse og bekymringsfrie ungdomsår til. Men jeg ville aldri kommentert noe om at "det var vel dumt" eller lignende til den gravide. Det synes jeg er ufint! Jeg vet heldigvis at ikke alle er som min søster, og godt er det!! Både trådstartes søster og de andre unge mødrene som har postet her, høres ut til å være modne nok til oppgaven, og det er kjempebra og beundringsverdig.
Holly Hobbie Skrevet 22. august 2005 #10 Skrevet 22. august 2005 Synes det vitner om daarlig oppdragelse aa ikke gratulere og isteden komme med frekke kommentarer. Naar det er sagt, har man kanskje en personlig mening om naar det er "akseptabelt" aa bli mor - kanskje basert paa fordommer og snobberi, men noen ganger berettiget. Likevel boer man holde slike tanker for seg selv!
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2005 #11 Skrevet 22. august 2005 Til smil: det er enorm forskjell på 19 og 22!!! Selv mener jeg man "helst" bør være minst 25, og "absolutt" bør være minst 22.. Og det er jeg ikke redd for å si til noen.. Jeg synes man skylder unge mennesker å ikke bare "stryke dem med hårene" når de tar dumme avgjørelser!!
Gjest Milah Skrevet 22. august 2005 #12 Skrevet 22. august 2005 Til smil: det er enorm forskjell på 19 og 22!!! Selv mener jeg man "helst" bør være minst 25, og "absolutt" bør være minst 22.. Og det er jeg ikke redd for å si til noen.. Jeg synes man skylder unge mennesker å ikke bare "stryke dem med hårene" når de tar dumme avgjørelser!! ← Herregud! Det som passer for deg passer nødvendigvis ikke for andre! Folk må få gjøre det de selv ønsker uten at du skal fortelle dem at det var en dum avgjørelse!
Angelheart Skrevet 22. august 2005 #13 Skrevet 22. august 2005 (endret) Jeg var selv kun 18 da min første ble født og kjenner igjen kommentarene og blikkene. Datteren min og jeg selv har greid oss fint, vi. Hun er nå 13 år og syns det er helt topp å ha en ung mamma...... MEN: Jeg ville ALDRI ha gjort det igjen og anbefaler ingen det samme. Jeg hadde familie som stilte opp og støttet meg 100%, jeg hadde en skole som var veldig behjelpelige osv, men det var aldri lett. Må innrømme at jeg selv tenker mitt når jeg hører om så unge jenter som skal ha barn. Det er da IKKE fordi jeg ikke tror de klarer det, men fordi mine egne erfaringer tilsier at de vil få noen tøffe år foran seg. Jeg respekterer de valgene de har tatt, men tenker at de ikke vet hva de går til. Det gjorde iallefall ikke jeg! (PS: For å holde meg til tema: Jeg ville selvsagt aldri gitt uttrykk for dette "synet" ovenfor jenter som er gravide, nei. Som sagt, jeg respekterer de som tar slike valg) Endret 22. august 2005 av Angelheart
smilepia Skrevet 22. august 2005 #14 Skrevet 22. august 2005 Til smil: det er enorm forskjell på 19 og 22!!! (jeg antar smil er meg her) Ja, det er stor forskjell på 19 og 22. Men derfor skiller jeg også på unge og svært unge mennesker da. - og som det har vært nevnt i utallige diskusjoner her tidligere: den mentale alderen har _alt_ å si. Jeg synes man skylder unge mennesker å ikke bare "stryke dem med hårene" når de tar dumme avgjørelser!! Muligens - men det er ikke opp til hvemsomhelst i så fall å gjøre det. Jeg har ikke noe med å gå bort til en villt fremmed/vagt bekjenntskap å lange ut om hvorvidt jeg mener h*n har gjort et dårlig valg. Med mindre de spør meg om min mening da. Ovenfor mine nermeste derimot, er jeg enig i at jeg kan fortelle det, dersom jeg mener de ikke har tatt en klok avgjørelse.
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2005 #15 Skrevet 22. august 2005 Herregud! Det som passer for deg passer nødvendigvis ikke for andre! Nei... Det er jeg klar over.. Men det er mye som ikke passer for noen (særlig barnet i dette tilfellet!) Folk må få gjøre det de selv ønsker uten at du skal fortelle dem at det var en dum avgjørelse! ← Så uansett hva folk gjør skal man ikke si noe????
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2005 #16 Skrevet 22. august 2005 Nei, Smilepia.. Det var "smil" som er "smil"... Og selfølgelig er det ENORM forskjell på "vilt fremmde" og sine egne søsken osv..!!! Jeg ville jo ikke gått rundt og brydd meg med vilt fremmede.. Min egen søster derimot!!! Hun skulle fått høre det om hun tenkte på å bli gravid i en alder av 19!!!!!
smil Skrevet 22. august 2005 #17 Skrevet 22. august 2005 Til gjest: (Jeg antar at smil er meg jeg ) Ja, det er stor forskjell på å være 19 og 22. Jeg snakker jo bare for meg selv, og av egen erfaring. Likevel vet jeg at det finnes 19-åringer som er modne nok til å bli mamma, og like fullt finnes det 22-åringer som ikke er det. Men hvorfor i all verden mener du at en helst bør være over 25 år for å få barn? Det synes jeg er en helt merkelig påstand. Jeg var i hvert fall moden nok for oppgaven da jeg ble gravid som 22-åring. Jeg hadde vært gift i ett år, og hadde vært kjæreste med barnefaren i 6 år. Skjønner ikke hvorfor jeg skulle ventet 2 år til. En annen faktor som ingen har nevnt, er jo at kroppen faktisk er beregnet til å føde barn mye tidligere enn det som er gjennomsnittet i dag. Det er sunt å få barn tidlig
smilepia Skrevet 22. august 2005 #18 Skrevet 22. august 2005 Nei, Smilepia.. Det var "smil" som er "smil"... Bladde litt oppover for å se inleggene over meg, men la ikke merke til Smil sitt innlegg. Ergo trodde jeg at der var meg du hadde forkortet litt. Ah, sann kan det gå.
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2005 #19 Skrevet 22. august 2005 Om ikk ejeg hadde sagt høyt det folk har sagt til din søster, så ville jeg hvertfall ha tenkt det... Det er etter min mening alt for ungt å få barn når man er under 20 år...men gjort er gjort. Har hun bestemt seg så må en jo bare gjøre det beste ut av situasjonen og håpe på at det går bra.
Gjest Snart tante (trådstarter) Skrevet 22. august 2005 #20 Skrevet 22. august 2005 Trodde enne linken var gjemt og glemt jeg Men nå er det altså bare 1 måned igjen til min kjære nevø ser dagens lys, gleder meg så mye at det er ubeskrivelig!! Men som det blir sagt i tidligere innlegg "hadde det vert min søster skulle hun fått hørt det om hun vill ha barn...." Nå var ikke dette akkurat planlagt, og såklart jeg ville frarådet henne det hvis det var slik at hun ville ha barn i den alderen..... Hun var i et stabilt (trodde vi) forhold til hun ble gravid, da stakk, som sagt, den kommene faren med halen mellom bena... Er dette noe hun skal straffes for? Hadde de fortsatt hatt et forhold, hadde alt vert helt ok da? I tilleg til at hun blir sittende alene med barnet, skal hun måtte straffes ytterlige med at hun blir sett ned på fordi hun blir en ung alenemor? Til dere som sier at dere hadde nok tenkt tankene, men ikke sagt noe..... Dere er vel klar over at det faktisk kunne ha skjedd dere også? Sålenge dere har et aktivt sexliv er sjangsen der, ingen prevansjon er 100% trygg... Før dere dømmer folk, tenk over at det kan skje hvemsom helst!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå