Temperamentsfull toåring tips?

[Gjest theTitanic]

Du er diplomatisk og påpeker fakta. Tomme trusler kommer du ikke langt med. Heller ei å frarøve lørdagsgodtet. Det virker for det første kun en gang all den tid du ikke får fratatt lørdagsgodtet mer enn en gang pr uke. Dessuten så kan barnet etterhvert finne ut at lørdagsgodtet kan ofres. Hva gjør du da? 

Et barn jeg vet om fikk stadig høre at rommet måtte ryddes. Dagevis ble brukt på å ikke komme noen vei fordi rydding av rom kan være et stort prosjekt. Barnet skjønte aldri hvor det skulle begynne. Prosjektet ble for stort til å se en start. Det burde vært kommunisert et bilde av en rekkefølge. Barnet endte etter en tid å hvertfall med å gi bort alle lekene sine for å slippe å stå ovenfor dette. 

Barn kan gjøre mye, men må ofte forespeiles en mulighet for at ting ikke tar all evighet. Det handler ikke om mengden ting å gjøre, men måten å se den på. 

Eksempel til ettertanke: 

X på 3 år sier at pappa er dum og han vil ikke spise maten, vil ikke pusse tenner, vil ikke kle seg og vil ikke  i bhg. Nei vel sier pappa, men dere skal jo på tur og se på masse dyr på en gård. Kanskje tilogmed klappe dem. X er fremdeles trassig. På vei ut kaster han resten av frokostskiven på gulvet. Nå får det være nok sier pappa. Jeg blir sint og vi har det travelt. I gangen får pappa lurt på x alle klær og ryggsekk. Pappa går for å hente sin egen sekk og kommer tilbake. Da har x tatt av alle klærne og er enda mer trassig. Pappa sier at NÅ er han sint. Nå skal jeg ta på deg alle klærne så vi kommer avsted i tide. Klærne kommer fort på selv om x skriker og spriker med fingre og tær for å gjøre det vanskeligere. Pappa er sint på ordentlig. Etterpå blir det stille. På gaten hører de et helikopter. Se et helikopter sier x. Ja se så nær det er sier pappa. Alt er som om ingenting skulle skjedd. Situasjonen er igjen i fortiden. Fremme ved bhg ønsker pappa x en god dag hos dyrene. Pappa ble sint, men x visste at tålmodigheten hans var slutt og det ikke nyttet å protestere.

Samme eksempel på en annen måte: 

X på tre år sier at pappa er dum og han vil ikke pusse tenner, vil ikke spise, vil ikke kle seg og vil ikke i bhg. Ikke nå igjen, sier pappa. Jeg orker ikke at du gjør sånn. Jeg kan ikke bruke hele pokkers morgenen på tullet ditt. Jeg blir kjempesint. Pappa rydder oppvasken brutalt og bråkete inn i oppvaskmaskinen. Det er slett ikke morsomt at pappa er sint. X er sint men blir også lei seg. Han begynner å gråte. Slutt å gråte, vi har det travelt sier pappa. Spis maten din. X spiser ikke. Pappa bærer x ut i gangen og skriker ukontrollert når pappa kler på. Ti stille, du vekker naboene sier pappa. I bhg er x vanskelig og ufin mot de andre barna hele dagen. Både x og pappa har med seg sinnet sitt videre. Pappa på jobb og x i bhg. X sitt sinne ble ukontrollerbart og uulig å regulere.

Eksempelet på en annen måte: 

X på 3år sier at pappa er dum og han vil ikke pusse tenner, vil ikke kle seg, vil ikke spise og vil ikke gå i bhg. Men lille venn sier pappa. Hva er du lei deg for? X sier at han ikke er lei seg. Han vil ikke i bhg. Åh. Er de dumme mot deg der? Sier pappa. X : .. neei... 

X var ikke lei seg. Han var sint. Pappa misforstod alt sammen. ER noen noen dumme i bhg? Pappa virket  fortvilet. Og det er rett. Pappa er urolig for at x sin situasjon i bhg ikke er optimal. X blir forvirret. 

I dag skal man ikke gi konsekvenser, komplimenter ..  ingenting. Og mange foreldre blir forvirret. Det skjønner jeg godt. Man kan ikke være kjip. Bare grei. Ser noen her inne sliter med at småbarna slår og sparker dem. (?) Det har jeg selv sett: en mor ble sparket i leggen gjentatte ganger av 5 åringen sin. Hun ba han la være, men han ville teste grensene og fortsatte. Hun sa at han nok ville komme over den fasen snart (??) Det er IKKE greit å la seg behandle dårlig. Barn må ha grenser. Man skal IKKE slå tilbake, men å ta tak hendene, holde fast, se i øynene å si "nei". Jo mer han driver jo lenger må han stå. Det funker også å ta fra han ting som er verdifullt som feks iPad. Men det virker bare en gang per dag. I eksempelet med x så må de komme avsted. Pappa kan ikke ringe jobben og si at alle kunder må vente til x har tatt på klærne sine. Da blir pappa fort arbeidsløs og kan ikke forsørge x. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, theTitanic skrev:

Du er diplomatisk og påpeker fakta. Tomme trusler kommer du ikke langt med. Heller ei å frarøve lørdagsgodtet. Det virker for det første kun en gang all den tid du ikke får fratatt lørdagsgodtet mer enn en gang pr uke. Dessuten så kan barnet etterhvert finne ut at lørdagsgodtet kan ofres. Hva gjør du da? 

Et barn jeg vet om fikk stadig høre at rommet måtte ryddes. Dagevis ble brukt på å ikke komme noen vei fordi rydding av rom kan være et stort prosjekt. Barnet skjønte aldri hvor det skulle begynne. Prosjektet ble for stort til å se en start. Det burde vært kommunisert et bilde av en rekkefølge. Barnet endte etter en tid å hvertfall med å gi bort alle lekene sine for å slippe å stå ovenfor dette. 

Barn kan gjøre mye, men må ofte forespeiles en mulighet for at ting ikke tar all evighet. Det handler ikke om mengden ting å gjøre, men måten å se den på. 

Eksempel til ettertanke: 

X på 3 år sier at pappa er dum og han vil ikke spise maten, vil ikke pusse tenner, vil ikke kle seg og vil ikke  i bhg. Nei vel sier pappa, men dere skal jo på tur og se på masse dyr på en gård. Kanskje tilogmed klappe dem. X er fremdeles trassig. På vei ut kaster han resten av frokostskiven på gulvet. Nå får det være nok sier pappa. Jeg blir sint og vi har det travelt. I gangen får pappa lurt på x alle klær og ryggsekk. Pappa går for å hente sin egen sekk og kommer tilbake. Da har x tatt av alle klærne og er enda mer trassig. Pappa sier at NÅ er han sint. Nå skal jeg ta på deg alle klærne så vi kommer avsted i tide. Klærne kommer fort på selv om x skriker og spriker med fingre og tær for å gjøre det vanskeligere. Pappa er sint på ordentlig. Etterpå blir det stille. På gaten hører de et helikopter. Se et helikopter sier x. Ja se så nær det er sier pappa. Alt er som om ingenting skulle skjedd. Situasjonen er igjen i fortiden. Fremme ved bhg ønsker pappa x en god dag hos dyrene. Pappa ble sint, men x visste at tålmodigheten hans var slutt og det ikke nyttet å protestere.

Samme eksempel på en annen måte: 

X på tre år sier at pappa er dum og han vil ikke pusse tenner, vil ikke spise, vil ikke kle seg og vil ikke i bhg. Ikke nå igjen, sier pappa. Jeg orker ikke at du gjør sånn. Jeg kan ikke bruke hele pokkers morgenen på tullet ditt. Jeg blir kjempesint. Pappa rydder oppvasken brutalt og bråkete inn i oppvaskmaskinen. Det er slett ikke morsomt at pappa er sint. X er sint men blir også lei seg. Han begynner å gråte. Slutt å gråte, vi har det travelt sier pappa. Spis maten din. X spiser ikke. Pappa bærer x ut i gangen og skriker ukontrollert når pappa kler på. Ti stille, du vekker naboene sier pappa. I bhg er x vanskelig og ufin mot de andre barna hele dagen. Både x og pappa har med seg sinnet sitt videre. Pappa på jobb og x i bhg. X sitt sinne ble ukontrollerbart og uulig å regulere.

Eksempelet på en annen måte: 

X på 3år sier at pappa er dum og han vil ikke pusse tenner, vil ikke kle seg, vil ikke spise og vil ikke gå i bhg. Men lille venn sier pappa. Hva er du lei deg for? X sier at han ikke er lei seg. Han vil ikke i bhg. Åh. Er de dumme mot deg der? Sier pappa. X : .. neei... 

X var ikke lei seg. Han var sint. Pappa misforstod alt sammen. ER noen noen dumme i bhg? Pappa virket  fortvilet. Og det er rett. Pappa er urolig for at x sin situasjon i bhg ikke er optimal. X blir forvirret. 

I dag skal man ikke gi konsekvenser, komplimenter ..  ingenting. Og mange foreldre blir forvirret. Det skjønner jeg godt. Man kan ikke være kjip. Bare grei. Ser noen her inne sliter med at småbarna slår og sparker dem. (?) Det har jeg selv sett: en mor ble sparket i leggen gjentatte ganger av 5 åringen sin. Hun ba han la være, men han ville teste grensene og fortsatte. Hun sa at han nok ville komme over den fasen snart (??) Det er IKKE greit å la seg behandle dårlig. Barn må ha grenser. Man skal IKKE slå tilbake, men å ta tak hendene, holde fast, se i øynene å si "nei". Jo mer han driver jo lenger må han stå. Det funker også å ta fra han ting som er verdifullt som feks iPad. Men det virker bare en gang per dag. I eksempelet med x så må de komme avsted. Pappa kan ikke ringe jobben og si at alle kunder må vente til x har tatt på klærne sine. Da blir pappa fort arbeidsløs og kan ikke forsørge x. 

Dette var flott! Takk

Anonymkode: ae25f...a4b

[AnonymBruker]

9 hours ago, theTitanic said:

Du er diplomatisk og påpeker fakta. Tomme trusler kommer du ikke langt med. Heller ei å frarøve lørdagsgodtet. Det virker for det første kun en gang all den tid du ikke får fratatt lørdagsgodtet mer enn en gang pr uke. Dessuten så kan barnet etterhvert finne ut at lørdagsgodtet kan ofres. Hva gjør du da? 

Samme eksempel på en annen måte: 

X på tre år sier at pappa er dum og han vil ikke pusse tenner, vil ikke spise, vil ikke kle seg og vil ikke i bhg. Ikke nå igjen, sier pappa. Jeg orker ikke at du gjør sånn. Jeg kan ikke bruke hele pokkers morgenen på tullet ditt. Jeg blir kjempesint. Pappa rydder oppvasken brutalt og bråkete inn i oppvaskmaskinen. Det er slett ikke morsomt at pappa er sint. X er sint men blir også lei seg. Han begynner å gråte. Slutt å gråte, vi har det travelt sier pappa. Spis maten din. X spiser ikke. Pappa bærer x ut i gangen og skriker ukontrollert når pappa kler på. Ti stille, du vekker naboene sier pappa. I bhg er x vanskelig og ufin mot de andre barna hele dagen. Både x og pappa har med seg sinnet sitt videre. Pappa på jobb og x i bhg. X sitt sinne ble ukontrollerbart og uulig å regulere.

Beklager, men det er ikke et eksempel på straff og belønning. Dette er et eksempel på en far som blir sint fordi barnet ikke gjør som det skal, og så begynner å oppføre seg som et lite barn selv. Mange "moderne" foreldre ender opp slik når deres forklaringer ikke fungerte og de gikk tom for tid.

Jeg er ikke den du siterer, så jeg ville ikke brukte lørdagsgodteriet som en trussel. Men uansett det er ikke tomme trusler, truslene er ekte. Om barnet ikke lytter så gjør man det man sa man vil gjøre. Gir man tomme trusler så har man ikke forstått poenget.

Når man setter grenser begynner barnet å forstå at det er sammenheng mellom handlinger og konsekvenser. Hvis barneoppdragelse uten konsekvenser og belønning fungerer så bra, hvorfor er det så mange foreldre som sliter med oppdragelsen. Mine barn kaster ikke ting i gulvet, nekter ikke å kle på seg, sier ikke nei og løper unna, eller kaller noen dumme. Det er ikke akseptabelt og barna vet det vil føre til konsekvenser. De vet også at god oppførsel fører til belønning istedenfor tomme komplimenter. Over tid trenger man ikke engang å bruke belønning og straff, det har blitt en vane.

Anonymkode: 21e02...50f

[AnonymBruker]

TS du skriver noe i et svar her om mer humor inn ihverdagen. Jeg hadde også en 2,5 åring som var i supertrass, klær skulle ikke på, tenner skulle pussees etc.

Å pusse tenner er jo veldig viktig, og det var ingen enkel sak å få til her. Men så begynte jeg å ta i bruke ett og ett kosedyr, lagde stemme til det og tøyset og tullet, og lot kosedyret liksom pusse tenna. Og dette ble superstas. Så det ble i lange tider veldig spennende hvem som dukket og skulle pusse tennene hennes. Det ble rene kosedyrteateret på badet hehe. Og det ble langt hyggeligere å pusse tenner for oss begge. Og det kosedyret som hadde pusset tennene ble ofte med på rommet etterpå for å legge. Så humor inn i rutinene funket for oss hvertfall.

 

Anonymkode: 862e5...303

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS du skriver noe i et svar her om mer humor inn ihverdagen. Jeg hadde også en 2,5 åring som var i supertrass, klær skulle ikke på, tenner skulle pussees etc.

Å pusse tenner er jo veldig viktig, og det var ingen enkel sak å få til her. Men så begynte jeg å ta i bruke ett og ett kosedyr, lagde stemme til det og tøyset og tullet, og lot kosedyret liksom pusse tenna. Og dette ble superstas. Så det ble i lange tider veldig spennende hvem som dukket og skulle pusse tennene hennes. Det ble rene kosedyrteateret på badet hehe. Og det ble langt hyggeligere å pusse tenner for oss begge. Og det kosedyret som hadde pusset tennene ble ofte med på rommet etterpå for å legge. Så humor inn i rutinene funket for oss hvertfall.

 

Anonymkode: 862e5...303

Jeg er den seriøse av meg og far, og for meg så blir det litt påtatt noen ganger, men så har jeg glimtet til et par ganger og hun elsker det ❤️ også faller det jo naturlig når en kommer i gang. 

Hun elsker kosedyr og har mange (litt for mange). En ny bestevenn hver dag som har mor, søster og baby 😂 jeg tror jeg skal prøve dette i kveld ❤️ takk

Anonymkode: ae25f...a4b

[AnonymBruker]

Gratulerer med et normalt og velfungerende barn  mener dette helt uten ironi. Det er en viktig fase barnet ditt går gjennom nå, selv om det er slitsomt for dere.

Her slo «trassen» til for fulle mugger rett etter fylte 3 år. Anbefaler podcaster om temaet, jeg har fått mye hjelp av de. Feks podcastene til hedwig Montgomery.

Anonymkode: 3579d...5f5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gratulerer med et normalt og velfungerende barn  mener dette helt uten ironi. Det er en viktig fase barnet ditt går gjennom nå, selv om det er slitsomt for dere.

Her slo «trassen» til for fulle mugger rett etter fylte 3 år. Anbefaler podcaster om temaet, jeg har fått mye hjelp av de. Feks podcastene til hedwig Montgomery.

Anonymkode: 3579d...5f5

❤️ Jeg blir jo glad for at hun føler seg såpass komfortabel med å si hva hun mener. Hun er som jeg var for noen år siden ❤️ 

Jeg har lest masse fra hedwig montgomery og jeg elsker henne, visste ikke at hun hadde podcast! Takk:) 

Anonymkode: ae25f...a4b

[Kaisada]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei 

Vi har en datter på litt over 2.5 år som for tiden har veldig sterke meninger. Hun har akkurat begynt i barnehagen.

Hjemme har hun blitt litt mer temperamentsfull og vil kun være med pappaen sin, samtidig vil hun ikke sove, ikke spise, ikke kle på seg, ikke vaske seg.. Alt er krig. Hun vil ikke la meg legge henne, hun blir sint på meg ofte.. Samtidig er det slik at pappaen mer ettergivende. Han kan bruke en halvtime, time på å kle på henne. Hun vil helst være med pappaen sin og er generelt sint på meg. Dette er hennes tid med pappaen sin, og hennes følelser, jeg respekterer selvfølgelig dette, og jeg viser meg positiv til at hun vil tilbringe mye tid med ham. Det er temperamentet jeg sliter litt med å forstå. 

Når pappaen er på jobb, er alt greit annet enn at hun spør etter han noen ganger før han kommer hjem. Vi følger rutinene våre og alt går bra. Når far jobber sent, går leggingen også fint. 

Helt ærlig, er jeg litt usikker på hvordan jeg kan håndtere dette på best mulig måte?

Nå som alle disse sterke følelsene hennes er i sving og hverdagen hennes tilsynelatende er mer utfordrende, vil ikke jeg gjøre det verre..? 

Men grunnleggende ting som å vaske seg, pusse tenner og søvn, må noen ganger kriges igjennom, og det føles sårt. 

Er det noen som har litt tips? 

Anonymkode: ae25f...a4b

Det som hjalp meg når det var perioder med trass var å tenke FASE. Dette går over, jeg er voksen og håndterer dette på best mulig måte, nøytralt og uten store følelsesutbrudd. 

Datteren din har akkurat blitt «flyttet» ut til barnehagen vekk fra mamma som var den aller beste i verden. Hun føler kanskje at du plutselig skyver henne bort, og ikke vil ha henne mer. Barn er rare sånn, og livredde for å bli forlatt. 
Hun savner deg når hun er i bh og tar ut et sinne på deg hjemme. Når du er alene med henne, er hun totalt avhengig av deg og skjønner at hun må forholde seg til deg for å ha det godt. 
men husk, det er en fase❤️

[Gjest Albbas]

1 hour ago, AnonymBruker said:

❤️ Jeg blir jo glad for at hun føler seg såpass komfortabel med å si hva hun mener. Hun er som jeg var for noen år siden ❤️ 

Jeg har lest masse fra hedwig montgomery og jeg elsker henne, visste ikke at hun hadde podcast! Takk:) 

Anonymkode: ae25f...a4b

Podcasten med henne heter Foreldrekoden. Kom faktisk ut en i går eller dag som jeg tenkte du kunne hatt nytte av, om sutring og sinne hos barn.