Temperamentsfull toåring tips?

[AnonymBruker]

Hei 

Vi har en datter på litt over 2.5 år som for tiden har veldig sterke meninger. Hun har akkurat begynt i barnehagen.

Hjemme har hun blitt litt mer temperamentsfull og vil kun være med pappaen sin, samtidig vil hun ikke sove, ikke spise, ikke kle på seg, ikke vaske seg.. Alt er krig. Hun vil ikke la meg legge henne, hun blir sint på meg ofte.. Samtidig er det slik at pappaen mer ettergivende. Han kan bruke en halvtime, time på å kle på henne. Hun vil helst være med pappaen sin og er generelt sint på meg. Dette er hennes tid med pappaen sin, og hennes følelser, jeg respekterer selvfølgelig dette, og jeg viser meg positiv til at hun vil tilbringe mye tid med ham. Det er temperamentet jeg sliter litt med å forstå. 

Når pappaen er på jobb, er alt greit annet enn at hun spør etter han noen ganger før han kommer hjem. Vi følger rutinene våre og alt går bra. Når far jobber sent, går leggingen også fint. 

Helt ærlig, er jeg litt usikker på hvordan jeg kan håndtere dette på best mulig måte?

Nå som alle disse sterke følelsene hennes er i sving og hverdagen hennes tilsynelatende er mer utfordrende, vil ikke jeg gjøre det verre..? 

Men grunnleggende ting som å vaske seg, pusse tenner og søvn, må noen ganger kriges igjennom, og det føles sårt. 

Er det noen som har litt tips? 

Anonymkode: ae25f...a4b

[Oisann]

Høres ut som en skikkelig krevende situasjon. Jeg har ikke barn selv, jeg er faktisk bare 24 år, men jeg har masse erfaring fra barnehage som jeg har gjort i 3 år, med masse 2.5-3åringer.

Når barnet er trass, så gir du barnet konsekvenser. Si til barnet at om ikke kler av deg selv, så blir det ikke Lørdagsgodt (om det på den dagen er Lørdag), og si at om hun klarer det, skal hun få noe godt, så må du bare gå gjennom gjørma til det løsner. Det er faktisk det vi i barnehagen gjør oftest. 3 åringer er ekstremt umodne, men responderer utrolig raskt og godt til grenser, straff og belønning.

Humor og omvendt psykologi fungerer skikkelig bra også.

Meg: Du, Anne, jeg tror ikke du klarer å ta på deg regnbuksa i dag.

Anne. JO!!! Det klarer jeg IALLFALL!

Meg: Tøv, kom, så skal jeg gjøre det for deg, fordi jeg VET du ikke klarer å sette deg ned å ta den på selv.

Anne: Næææææei.

*Anne tar på seg regnbuksa og støvler selv*

Meg: HVA? Du klarte det jo?!? Men jeg har bestemt meg for at idag så får du ikke lov til å ta på lua di. 

Anne: JOOOOO

Fungerer nesten alltid.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Oisann skrev:

Høres ut som en skikkelig krevende situasjon. Jeg har ikke barn selv, jeg er faktisk bare 24 år, men jeg har masse erfaring fra barnehage som jeg har gjort i 3 år, med masse 2.5-3åringer.

Når barnet er trass, så gir du barnet konsekvenser. Si til barnet at om ikke kler av deg selv, så blir det ikke Lørdagsgodt (om det på den dagen er Lørdag), og si at om hun klarer det, skal hun få noe godt, så må du bare gå gjennom gjørma til det løsner. Det er faktisk det vi i barnehagen gjør oftest. 3 åringer er ekstremt umodne, men responderer utrolig raskt og godt til grenser, straff og belønning.

Humor og omvendt psykologi fungerer skikkelig bra også.

Meg: Du, Anne, jeg tror ikke du klarer å ta på deg regnbuksa i dag.

Anne. JO!!! Det klarer jeg IALLFALL!

Meg: Tøv, kom, så skal jeg gjøre det for deg, fordi jeg VET du ikke klarer å sette deg ned å ta den på selv.

Anne: Næææææei.

*Anne tar på seg regnbuksa og støvler selv*

Meg: HVA? Du klarte det jo?!? Men jeg har bestemt meg for at idag så får du ikke lov til å ta på lua di. 

Anne: JOOOOO

Fungerer nesten alltid.

Takk for tips! 

Jeg har selv sjeldent brukt konsekvenser og belønning i form av mat og godteri, men hellet mot naturlige konsekvenser "hvis ikke du kler på deg /klær/ begynner du å fryse, og det er ikke gøy", det pleier vanligvis å funke greit og hun bruker det flittig til alle andre rundt (og drar på trusselen om at man kan bli syk).. 

Men så har det meste sluttet å funke.

Eneste jeg ikke har gjort er å dra mer humor og omvendt psykologi inn i hverdagen. Kanskje det er det som trengs:) 

 

Anonymkode: ae25f...a4b

[Oisann]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips! 

Jeg har selv sjeldent brukt konsekvenser og belønning i form av mat og godteri, men hellet mot naturlige konsekvenser "hvis ikke du kler på deg /klær/ begynner du å fryse, og det er ikke gøy", det pleier vanligvis å funke greit og hun bruker det flittig til alle andre rundt (og drar på trusselen om at man kan bli syk).. 

Men så har det meste sluttet å funke.

Eneste jeg ikke har gjort er å dra mer humor og omvendt psykologi inn i hverdagen. Kanskje det er det som trengs:) 

 

Anonymkode: ae25f...a4b

Kjempeeksempler du bruker. Om barnet ditt ikke vil ha på fleece eller ullgenser nå som det blir kalt lar du henne gjøre det så hun får opplevd å fryse. Det er like bra som noe godt.

Mitt #1 tips er vær consistent, aldri unnvik og bruk tid. Skjønner det er stressende om morgenen med dårlig tid før jobb, men da bør du starte 10-12 minutter før slik at hun får tid. Gråt er vanlig, men du skader barnet ditt mer ved at hun slipper unna å bli mer selvstendig.

Snakk også med ansatte i barnehagen. Si til dem at du vil at hun skal klare å kle på seg selv. Vi ansatte elsker å please dere foreldre , det skaper god dialog å sette seg noen mål, vi har for eksempel foreldre som vil at vi skal lære barnet deres å være mer selvstendig, dotrening, motorikk og i alle tilfellene har det skjedd stormskritt. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Oisann skrev:

Kjempeeksempler du bruker. Om barnet ditt ikke vil ha på fleece eller ullgenser nå som det blir kalt lar du henne gjøre det så hun får opplevd å fryse. Det er like bra som noe godt.

Mitt #1 tips er vær consistent, aldri unnvik og bruk tid. Skjønner det er stressende om morgenen med dårlig tid før jobb, men da bør du starte 10-12 minutter før slik at hun får tid. Gråt er vanlig, men du skader barnet ditt mer ved at hun slipper unna å bli mer selvstendig.

Snakk også med ansatte i barnehagen. Si til dem at du vil at hun skal klare å kle på seg selv. Vi ansatte elsker å please dere foreldre , det skaper god dialog å sette seg noen mål, vi har for eksempel foreldre som vil at vi skal lære barnet deres å være mer selvstendig, dotrening, motorikk og i alle tilfellene har det skjedd stormskritt. 

Tusen takk for svar igjen 💕

Hun er to år og syv måneder, lar henne prøve litt hjemme med å kle på seg sjøl, men vil alltid jeg skal hjelpe henne. Det har ikke vært et tema i bhg engang enda😂 

Men det hadde vært kult om de lærte henne et par ting':) 

Vi bruker god tid om morgenen, siden hun begynte for ikke lenge siden. Jeg vil ikke at hun skal få dårlige assosiasjoner til barnehagen om alt hun opplever er stress om morgenen. Når det kun er meg og henne går det for det meste på skinner, men ofte vil hun ikke ta på jakke, kunne prøvd tipset ditt der, for hun merker fort når det er kaldt 😂

 

Anonymkode: ae25f...a4b

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Oisann said:

Når barnet er trass, så gir du barnet konsekvenser. Si til barnet at om ikke kler av deg selv, så blir det ikke Lørdagsgodt (om det på den dagen er Lørdag), og si at om hun klarer det, skal hun få noe godt, så må du bare gå gjennom gjørma til det løsner. Det er faktisk det vi i barnehagen gjør oftest. 3 åringer er ekstremt umodne, men responderer utrolig raskt og godt til grenser, straff og belønning.

Trodde ikke slik barneoppdragelse var "lov" i Norge. Har lest flere artikler som sier at man aldri skal bruke belønning og straff.

Jeg gjør det selv og det fungerer bra. F.eks. "Hvis du leker med maten igjen så får du ikke mer mat". Har man gjort noe nok ganger så blir det en vane og man trenger ikke lenger å si ifra. Jeg bruker ikke godteri som belønning, vil ikke at de skal bli avhengig.

Anonymkode: 21e02...50f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde ikke slik barneoppdragelse var "lov" i Norge. Har lest flere artikler som sier at man aldri skal bruke belønning og straff.

Jeg gjør det selv og det fungerer bra. F.eks. "Hvis du leker med maten igjen så får du ikke mer mat". Har man gjort noe nok ganger så blir det en vane og man trenger ikke lenger å si ifra. Jeg bruker ikke godteri som belønning, vil ikke at de skal bli avhengig.

Anonymkode: 21e02...50f

Tror det samme som deg, er nok ikke helt greit, ihvertfall ikke ifølge oppdragelsebøkene jeg leser. Men funker kanskje likevel 😂

"leker du med vann glasset, må jeg ta det ifra deg", er nok helt innafor. Vil selv ikke bruke godteri som belønning, men sier ofte noe i duren som "hvis vi skynder oss nå, så rekker vi en episode av Peppa gris/så kan vi lage noe godt når vi kommer hjem" 

Anonymkode: ae25f...a4b

[Oisann]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Trodde ikke slik barneoppdragelse var "lov" i Norge. Har lest flere artikler som sier at man aldri skal bruke belønning og straff.

Jeg gjør det selv og det fungerer bra. F.eks. "Hvis du leker med maten igjen så får du ikke mer mat". Har man gjort noe nok ganger så blir det en vane og man trenger ikke lenger å si ifra. Jeg bruker ikke godteri som belønning, vil ikke at de skal bli avhengig.

Anonymkode: 21e02...50f

Du skal aldri bli sint, men grenser skal du ha, og det er kjempesunt for både deg og barnet at følges. Privilegiene barnet nyter kan lett fjernes hvis reglene ikke følges, og i samme slengen lærer barnet sammenheng mellom handling og konsekvens. 

Belønning og straff er med andre ord helt essensielt for barn å ha, så lenge du aldri hever stemmen eller virker på noen som helst måte truende. Rolig, sterk, leken, trygg, glad i. Det hadde ikke fungert i barnehagen uten at vi voksne måtte gi barna straff eller som jeg liker å kalle det bedre, konsekvenser.

Veldig godt eksempel på dette er rydding. Du vil lære barnet ditt å rydde etter seg etter man er ferdig å leke, for herregud hvem orker å rydde etter barna hele tiden, så kan du sette krav at han kan leke så mye han vil, men om ikke han rydder etter seg får han ikke leke med lekene sine etterpå. Så lenge han vet det klart da og bevisst ikke rydder selv etter en påminnelse gjør du akkurat det du sa. Straff. Dette skjer hele tiden i barnehagen, og er verken truende eller ondsinnet. Når lille Ola da ser bestevennen hans Jens som ryddet få leke på lekerommet fordi han ryddet etter seg, så starter Ola å rydde. Enkelt, smertefritt, og ekstremt effektivt. 

Men, bruk det kun når du må. Mange foreldre som går i fella ved å bruke konsekvenser når du lett kan løse situasjonen på en bedre måte, som for eksempel belønning eller forhandling.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Oisann skrev:

Du skal aldri bli sint, men grenser skal du ha, og det er kjempesunt for både deg og barnet at følges. Privilegiene barnet nyter kan lett fjernes hvis reglene ikke følges, og i samme slengen lærer barnet sammenheng mellom handling og konsekvens. 

Belønning og straff er med andre ord helt essensielt for barn å ha, så lenge du aldri hever stemmen eller virker på noen som helst måte truende. Rolig, sterk, leken, trygg, glad i. Det hadde ikke fungert i barnehagen uten at vi voksne måtte gi barna straff eller som jeg liker å kalle det bedre, konsekvenser.

Veldig godt eksempel på dette er rydding. Du vil lære barnet ditt å rydde etter seg etter man er ferdig å leke, for herregud hvem orker å rydde etter barna hele tiden, så kan du sette krav at han kan leke så mye han vil, men om ikke han rydder etter seg får han ikke leke med lekene sine etterpå. Så lenge han vet det klart da og bevisst ikke rydder selv etter en påminnelse gjør du akkurat det du sa. Straff. Dette skjer hele tiden i barnehagen, og er verken truende eller ondsinnet. Når lille Ola da ser bestevennen hans Jens som ryddet få leke på lekerommet fordi han ryddet etter seg, så starter Ola å rydde. Enkelt, smertefritt, og ekstremt effektivt. 

Men, bruk det kun når du må. Mange foreldre som går i fella ved å bruke konsekvenser når du lett kan løse situasjonen på en bedre måte, som for eksempel belønning eller forhandling.

Nyttig, tusen takk 😊

Anonymkode: ae25f...a4b

[AnonymBruker]

1 time siden, Oisann skrev:

Høres ut som en skikkelig krevende situasjon. Jeg har ikke barn selv, jeg er faktisk bare 24 år, men jeg har masse erfaring fra barnehage som jeg har gjort i 3 år, med masse 2.5-3åringer.

Når barnet er trass, så gir du barnet konsekvenser. Si til barnet at om ikke kler av deg selv, så blir det ikke Lørdagsgodt (om det på den dagen er Lørdag), og si at om hun klarer det, skal hun få noe godt, så må du bare gå gjennom gjørma til det løsner. Det er faktisk det vi i barnehagen gjør oftest. 3 åringer er ekstremt umodne, men responderer utrolig raskt og godt til grenser, straff og belønning.

Humor og omvendt psykologi fungerer skikkelig bra også.

Meg: Du, Anne, jeg tror ikke du klarer å ta på deg regnbuksa i dag.

Anne. JO!!! Det klarer jeg IALLFALL!

Meg: Tøv, kom, så skal jeg gjøre det for deg, fordi jeg VET du ikke klarer å sette deg ned å ta den på selv.

Anne: Næææææei.

*Anne tar på seg regnbuksa og støvler selv*

Meg: HVA? Du klarte det jo?!? Men jeg har bestemt meg for at idag så får du ikke lov til å ta på lua di. 

Anne: JOOOOO

Fungerer nesten alltid.

Seriøst, tomme trusler? Dette tipset ville ikke jeg ha fulgt.

Jeg ville ha fokusert på alt det positivet barnet gjør i situasjonen. «Så flott du holder i den blyanten»  «Næh,se på deg a, du er kjempe god på å holde balansen» «wow, du er flink til å ta på sokken»  masse ros, glede og high five! Overdriv og sett ord på alt det positive. 

Gi alternativer «Vil du ha hjelp til å pusse tennene eller skal jeg hjelpe deg» «vil du gå selv eller skal jeg holde seg i hånden» «Skal jeg hjelpe deg med gaffelen eller vil du holde den selv selv»

Forbered barnet «Vil bare fortelle deg at om et par minutter skal vi dra på butikken» «om 5 minutter skal vi pakke sammen og å gå til bilen» Barn kan ikke klokken men de liker å bli inkludert og forbered. Vi har ei klokka med tall og viser, vi har en ispinner med lærertyggig festet på slik at vi kan sette den hvor som helst og si «når den lange viskeren treffer ispinnen så er det natta/badetid/osv.

Det er ikke slik at et barn bestemmer seg for å bli trass, det kan ligge så mye mer bak det. 
Hjelp barne å sette ord på følelsene «Nå ser jeg at du er sint, kan du fortelle meg hvorfor» «Jeg ser at du er lei deg og jeg vil gjerne trøste deg». Og fortelle barnet dine følelser «Nå begynner jeg å bli sliten og lei av å mase» «Nå begynner jeg å bli tom for tålmodighet»

Håper disse tipsen vil hjelpe. Dette er eksempler på slik vi jobber i barnehage. 

Hilsen Pedagogisk Medarbeider med hjerte for faget💕

Anonymkode: fe7dc...8e6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst, tomme trusler? Dette tipset ville ikke jeg ha fulgt.

Jeg ville ha fokusert på alt det positivet barnet gjør i situasjonen. «Så flott du holder i den blyanten»  «Næh,se på deg a, du er kjempe god på å holde balansen» «wow, du er flink til å ta på sokken»  masse ros, glede og high five! Overdriv og sett ord på alt det positive. 

Gi alternativer «Vil du ha hjelp til å pusse tennene eller skal jeg hjelpe deg» «vil du gå selv eller skal jeg holde seg i hånden» «Skal jeg hjelpe deg med gaffelen eller vil du holde den selv selv»

Forbered barnet «Vil bare fortelle deg at om et par minutter skal vi dra på butikken» «om 5 minutter skal vi pakke sammen og å gå til bilen» Barn kan ikke klokken men de liker å bli inkludert og forbered. Vi har ei klokka med tall og viser, vi har en ispinner med lærertyggig festet på slik at vi kan sette den hvor som helst og si «når den lange viskeren treffer ispinnen så er det natta/badetid/osv.

Det er ikke slik at et barn bestemmer seg for å bli trass, det kan ligge så mye mer bak det. 
Hjelp barne å sette ord på følelsene «Nå ser jeg at du er sint, kan du fortelle meg hvorfor» «Jeg ser at du er lei deg og jeg vil gjerne trøste deg». Og fortelle barnet dine følelser «Nå begynner jeg å bli sliten og lei av å mase» «Nå begynner jeg å bli tom for tålmodighet»

Håper disse tipsen vil hjelpe. Dette er eksempler på slik vi jobber i barnehage. 

Hilsen Pedagogisk Medarbeider med hjerte for faget💕

Anonymkode: fe7dc...8e6

Helt enig med deg!

Tomme trusler og belønning/straff er ikke veien å gå.

Konsekvenser derimot er helt nødvendig i barneoppdragelsen og er jo også en del av livet. For eksempel: «dersom du slår meg med spaden så må jeg ta bort spaden», «dersom du hyler på butikken så må vi gå ut fra butikken og kan ikke handle det vi trengte», «dersom du ikke kler på deg så må jeg kle på deg (vist dere skal rekke noe)» dersom dere ikke skal rekke noe så blir det «dersom du ikke kler på deg så kan vi ikke gå ut/gå på lekeplassen etc». Dette er konsekvenser som henger sammen og som barnet forstår. Ett lite barn forstår ikke «dersom du ikke kler på deg så får du ikke iPad i kveld», det vil jeg betegne som straff og ikke som en naturlig konsekvens.

Forberd barnet før dere skal ut. Vil ikke barnet kle på seg så må du kle på det (selv om armer og bein er over alt). Jeg bruker aldri tid på å diskutere med mitt barn, når det er noe vi må. Hun får gjerne alternativ, typ «lue eller pannebånd» og jeg viser full forståelse dersom hun blir sint og ikke vil kle på seg (bruker påkledning som eksempel), det er ofte jeg selv kunne tenkt meg å ta en kaffe til eller slappe av litt lenger før jobb (til og med hender jeg aller helst skulle ønske jeg kunne blitt hjemme den dagen). Slik fungerer det desverre ikke, man må gjøre kjipe ting noen ganger og det må også barna lære. Min erfaring er også at dersom en diller og diskuterer så drar en det bare ut og raserianfallet kommer uansett. Dersom en er rett på og konsekvent så går det fortere over også. 

Så dersom hun ikke vil legge seg så si «jeg skjønner at du ikke vil legge deg, noen ganger vil mamma også være oppe lenge og se på TV men det er ikke så lurt for da blir jeg så trøtt i morgen» Støtter også dette med å forberede en liten stund før.

Anonymkode: b70e4...26e

[AnonymBruker]

Vel, får ikke sagt det ofte nok; podcasten foreldrerådet. Funker som fy på store og små. 
Man vil jo bare bli sett og forstått...

 

https://radioplay.no/podcast/foreldreraadet/lytt/2841/

 

https://podtail.com/no/podcast/foreldreradet/trass-med-barnepsykolog-elisabeth-gerhardsen/

Anonymkode: 5a11f...fc4

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst, tomme trusler? Dette tipset ville ikke jeg ha fulgt.

Jeg ville ha fokusert på alt det positivet barnet gjør i situasjonen. «Så flott du holder i den blyanten»  «Næh,se på deg a, du er kjempe god på å holde balansen» «wow, du er flink til å ta på sokken»  masse ros, glede og high five! Overdriv og sett ord på alt det positive. 

Gi alternativer «Vil du ha hjelp til å pusse tennene eller skal jeg hjelpe deg» «vil du gå selv eller skal jeg holde seg i hånden» «Skal jeg hjelpe deg med gaffelen eller vil du holde den selv selv»

Forbered barnet «Vil bare fortelle deg at om et par minutter skal vi dra på butikken» «om 5 minutter skal vi pakke sammen og å gå til bilen» Barn kan ikke klokken men de liker å bli inkludert og forbered. Vi har ei klokka med tall og viser, vi har en ispinner med lærertyggig festet på slik at vi kan sette den hvor som helst og si «når den lange viskeren treffer ispinnen så er det natta/badetid/osv.

Det er ikke slik at et barn bestemmer seg for å bli trass, det kan ligge så mye mer bak det. 
Hjelp barne å sette ord på følelsene «Nå ser jeg at du er sint, kan du fortelle meg hvorfor» «Jeg ser at du er lei deg og jeg vil gjerne trøste deg». Og fortelle barnet dine følelser «Nå begynner jeg å bli sliten og lei av å mase» «Nå begynner jeg å bli tom for tålmodighet»

Håper disse tipsen vil hjelpe. Dette er eksempler på slik vi jobber i barnehage. 

Hilsen Pedagogisk Medarbeider med hjerte for faget💕

Anonymkode: fe7dc...8e6

Det her likte jeg veldig godt! Det er helt i samme gaten som jeg etterstreber (fb gruppa tio og bøker). 

Disse alternativene bruker å fungere, men i det siste har hun ropt neeeii og løper vekk, eller begynner å gråte. Og det er her jeg tenker at noe foregår, å få til en samtale da er jo ikke mulig, men etter hun har roet seg, så prøver jeg å snakke med henne, og det fungerer kjempefint. 

Dessverre har disse episodene bare blitt lengre og lengre, og da blir det kanskje litt ulogisk for henne å ta opp gråten for å ta på pysjen når hun endelig har roet seg i sengen.. 

Jeg skal innrømme, jeg er bekymret og lei meg. Det må være vanskelig for henne, og siden hun er såpass liten, er det ikke alltid lett for henne å formidle akkurat hva som skjer.. For det kan være noe som hun ikke er i stand til å formidle til meg. Kan det være at hun er lei seg for at pappaen jobber mye? Eller at hun har begynt i barnehagen? Eller at jeg har vært en del syk og hun ikke har fått lekt med meg? Eller at hun savner puppen og ikke vil sove? Det kan være noe kompleks.. 

Jeg hjelper henne i å sette ord på følelser, og bruker konkrete nylige hendelser for å koble til følelser. Og jeg prøver så godt jeg kan å møte henne og snakke med henne. Vi bruker alltid å prate litt sammen før hun skal sove, bruke litt ekstra tid og synge litt.. Alltid hatt det koselig, men nå er det hele blitt turbulent.. 

Anonymkode: ae25f...a4b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, får ikke sagt det ofte nok; podcasten foreldrerådet. Funker som fy på store og små. 
Man vil jo bare bli sett og forstått...

 

https://radioplay.no/podcast/foreldreraadet/lytt/2841/

 

https://podtail.com/no/podcast/foreldreradet/trass-med-barnepsykolog-elisabeth-gerhardsen/

Anonymkode: 5a11f...fc4

Tusen takk, den skal jeg lagre 😍 

 

Anonymkode: ae25f...a4b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk, den skal jeg lagre 😍 

 

Anonymkode: ae25f...a4b

Den er altså så rett på og hjelpsom. Tror ikke jeg hadde nådd alle mål uten denne. 
 

Her er litt om temperament og barnehagestart

 

https://podtail.com/no/podcast/foreldreradet/temperament-med-professor-i-pedagogikk-stein-erik-/

https://podtail.com/no/podcast/foreldreradet/barnehagestart-med-barnehagepedagog-anne-grev/

 

Anonymkode: 5a11f...fc4

[AnonymBruker]

Og denne er gull

 

 

Anonymkode: 5a11f...fc4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den er altså så rett på og hjelpsom. Tror ikke jeg hadde nådd alle mål uten denne. 
 

Her er litt om temperament og barnehagestart

 

https://podtail.com/no/podcast/foreldreradet/temperament-med-professor-i-pedagogikk-stein-erik-/

https://podtail.com/no/podcast/foreldreradet/barnehagestart-med-barnehagepedagog-anne-grev/

 

Anonymkode: 5a11f...fc4

Har faktisk ikke hørt om foreldrerådet før 😂 dette virker flott, tusen takk for at du deler 💕

Anonymkode: ae25f...a4b

[Gjest Albbas]

2 hours ago, Oisann said:

Høres ut som en skikkelig krevende situasjon. Jeg har ikke barn selv, jeg er faktisk bare 24 år, men jeg har masse erfaring fra barnehage som jeg har gjort i 3 år, med masse 2.5-3åringer.

Når barnet er trass, så gir du barnet konsekvenser. Si til barnet at om ikke kler av deg selv, så blir det ikke Lørdagsgodt (om det på den dagen er Lørdag), og si at om hun klarer det, skal hun få noe godt, så må du bare gå gjennom gjørma til det løsner. Det er faktisk det vi i barnehagen gjør oftest. 

Auda. Dere bruker slik straff i barnehagen??? Altså, dette var ille... 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det her likte jeg veldig godt! Det er helt i samme gaten som jeg etterstreber (fb gruppa tio og bøker). 

Disse alternativene bruker å fungere, men i det siste har hun ropt neeeii og løper vekk, eller begynner å gråte. Og det er her jeg tenker at noe foregår, å få til en samtale da er jo ikke mulig, men etter hun har roet seg, så prøver jeg å snakke med henne, og det fungerer kjempefint. 

Dessverre har disse episodene bare blitt lengre og lengre, og da blir det kanskje litt ulogisk for henne å ta opp gråten for å ta på pysjen når hun endelig har roet seg i sengen.. 

Jeg skal innrømme, jeg er bekymret og lei meg. Det må være vanskelig for henne, og siden hun er såpass liten, er det ikke alltid lett for henne å formidle akkurat hva som skjer.. For det kan være noe som hun ikke er i stand til å formidle til meg. Kan det være at hun er lei seg for at pappaen jobber mye? Eller at hun har begynt i barnehagen? Eller at jeg har vært en del syk og hun ikke har fått lekt med meg? Eller at hun savner puppen og ikke vil sove? Det kan være noe kompleks.. 

Jeg hjelper henne i å sette ord på følelser, og bruker konkrete nylige hendelser for å koble til følelser. Og jeg prøver så godt jeg kan å møte henne og snakke med henne. Vi bruker alltid å prate litt sammen før hun skal sove, bruke litt ekstra tid og synge litt.. Alltid hatt det koselig, men nå er det hele blitt turbulent.. 

Anonymkode: ae25f...a4b

Det er klart det er mange inntrykk og tanker i det å begynne i bhg eller å bytte bhg. Det er viktig å informere barnet om at du kommer tilbake. Vær ærlig «mamma skal på jobben» «pappa henter deg i dag»

Hva med å facetime pappa ved tannpussen eller ved middagsbordet? Slik at han kan være med i hverdagen. Sett dere sammen med «Nå kan vi skrive melding og sende bilde av oss til pappa» Inkluder pappa til tross for at han jobber mye. «Gleder meg til å fortelle pappa at du pusset tenne helt selv i dag. Da blir han glad» 

Når trasset slår inn, la hun få lov til å reagere. Gi rom for følelser «Når du er ferdig så kan vi snakke sammen» «jeg setter meg i denne stolen til du er ferdig med det der» La hun vite at du støtter hun og er tilstede..

Ta et dypt innpust så reagerer du, det er aldri en god ide å reagere mens man holder pusten. Det hender jeg glemmer meg bort med mine 14 stykk 3-åringer jeg deler hverdagen med men da føler jeg det er viktig å fortelle de «beklager at jeg reagerte så dårlig i det, jeg ble bare så frustrert, unnskyld»

Ingen er perfekte 24/7. Vi er mennesker🤷🏼‍♀️

Og husk: det er DU som er mammaen til ditt barn, DU vet best og jeg syns du skal ha skryt for å tatt skrittet ved å spørre om råd💕 

 

Anonymkode: fe7dc...8e6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart det er mange inntrykk og tanker i det å begynne i bhg eller å bytte bhg. Det er viktig å informere barnet om at du kommer tilbake. Vær ærlig «mamma skal på jobben» «pappa henter deg i dag»

Hva med å facetime pappa ved tannpussen eller ved middagsbordet? Slik at han kan være med i hverdagen. Sett dere sammen med «Nå kan vi skrive melding og sende bilde av oss til pappa» Inkluder pappa til tross for at han jobber mye. «Gleder meg til å fortelle pappa at du pusset tenne helt selv i dag. Da blir han glad» 

Når trasset slår inn, la hun få lov til å reagere. Gi rom for følelser «Når du er ferdig så kan vi snakke sammen» «jeg setter meg i denne stolen til du er ferdig med det der» La hun vite at du støtter hun og er tilstede..

Ta et dypt innpust så reagerer du, det er aldri en god ide å reagere mens man holder pusten. Det hender jeg glemmer meg bort med mine 14 stykk 3-åringer jeg deler hverdagen med men da føler jeg det er viktig å fortelle de «beklager at jeg reagerte så dårlig i det, jeg ble bare så frustrert, unnskyld»

Ingen er perfekte 24/7. Vi er mennesker🤷🏼‍♀️

Og husk: det er DU som er mammaen til ditt barn, DU vet best og jeg syns du skal ha skryt for å tatt skrittet ved å spørre om råd💕 

 

Anonymkode: fe7dc...8e6

Tusen takk for et fint svar ❤️

Jeg er hjemmeværende for øyeblikket, så spørsmålet hennes blir alltid sånn "skal jeg i barnehagen?" (jeg sier ifra kvelden før og på morgenen og snakker om det), jeg bekrefter og hun spør "ok... Hva skal DU?", og jeg sier alltid "rydde og vaske (f. Eks. Alltid noe kjedelig", og hun får alltid beskjed om at jeg henter henne etter frukten. Det går veldig fint, og hun gjør det samme for bamsene sine. Det er nok en stor overgang fra tidligere da hun var kun med meg hele tiden.. 

Jeg mener som deg, alt av følelser er ok, gi rom og tid for å reagere, aldri feil❤️ vi snakker om det etterpå. Hun er utrolig flink språklig, så det hjelper henne mye i å gjøre seg forstått tror jeg. 

Jeg er redd hun skal føle seg sviktet av meg ved at jeg leverer henne i bhg. Vi gjør alt etter boken og hun trives der utifra hva de ansatte sier, men siden hun er så vant til at jeg er med henne dag ut og dag inn, og plutselig endrer dette seg. Kan det være noe i det? Om vi burde finne på mer hyggelig som en familie utenom i hjemmet..

Anonymkode: ae25f...a4b