Føler meg innestengt

[AnonymBruker]

 Flyttet til en mindre by for å studere nå i sommer og føler meg så innestengt her. Klarer ikke forklare eller skjønne hvorfor. Er oppvokst i en liten bygd langt ute på landet der det ikke er mulig å komme seg til noe annet sted enn enten på fjellet eller til nærmeste naboer dersom du ikke har bil eller tar bussen (som omtrent bare går til en større bygd med skole og jobb kl 8 og hjem igjen kl 16). 

Så sånn sett burde det jo være mer befriende og lettere for meg å bo i denne byen? Men jeg føler meg likevel innestengt og begrenset her selv om jeg bor i sentrum og har kort gåavstand til det aller meste. Er også fin natur med både fjell og sjø i nærheten og byen er oversiktlig, lett å finne frem i og på mange måter lik bygden jeg kommer fra, bare i en større størrelse og i form av en by. Jeg har alt det jeg hadde i hjembygden her (bortsett fra familie selvfølgelig) og i tillegg til det har jeg ennå flere alternativer og muligheter til å gjøre akkurat det jeg vil. 

Likevel føler jeg meg mer innestengt her enn det jeg noen gang har følt noen andre steder jeg har bodd. Har vokst opp i hjembygden, men har bodd både i forskjellige byer og flere bygder/tettsteder fra jeg var 18. Byen jeg bor i nå er en av de største byene jeg har bodd i.

Noen som har noen tanker om hvorfor jeg føler på denne følelsen av å være innestengt? Kanskje noen som har følt eller føler på det samme, har du funnet ut hvorfor?

Anonymkode: 45547...77a

[AnonymBruker]

Har du sosialt nettverk? 

Anonymkode: 07c73...cc2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du sosialt nettverk? 

Anonymkode: 07c73...cc2

Nei, ikke her. Snakker jo med mange av de i klassen når vi er på skolen, men vil ikke si jeg kjenner noen av dem og vi møtes heller ikke på fritiden. Bor langt fra både familie og venner, men vi holder jo kontakten. Hører som oftest fra venner hver dag på en eller annen måte f.eks en snap, en melding eller at vi skyper/ringes. 

Anonymkode: 45547...77a

[AnonymBruker]

Du må jo forsøke være sosial etter skoletid, ta en øl/matbit eller lignende på kveld, gå tur, kino, konsert etc

Anonymkode: 07c73...cc2

[AnonymBruker]

Hva bruker du tiden din på når du ikke er hjemme og ikke på skolen? Om du kun pendler mellom de to så kan jeg skjønne det føles litt "flatt" - er jo mer morsomt å faktisk delta i noe av det som foregår. 

Personlig er redningen min alltid kultur, jeg går på jam/konsert, oppsøker litteraturhus, ser etter åpne møter på biblioteket. Studenter harofte eget studenthus - hva foregår der? 

Hva er interessene dine? 

Anonymkode: 28365...492

[Gjest ByeByeLove]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 Flyttet til en mindre by for å studere nå i sommer og føler meg så innestengt her. Klarer ikke forklare eller skjønne hvorfor. Er oppvokst i en liten bygd langt ute på landet der det ikke er mulig å komme seg til noe annet sted enn enten på fjellet eller til nærmeste naboer dersom du ikke har bil eller tar bussen (som omtrent bare går til en større bygd med skole og jobb kl 8 og hjem igjen kl 16). 

Så sånn sett burde det jo være mer befriende og lettere for meg å bo i denne byen? Men jeg føler meg likevel innestengt og begrenset her selv om jeg bor i sentrum og har kort gåavstand til det aller meste. Er også fin natur med både fjell og sjø i nærheten og byen er oversiktlig, lett å finne frem i og på mange måter lik bygden jeg kommer fra, bare i en større størrelse og i form av en by. Jeg har alt det jeg hadde i hjembygden her (bortsett fra familie selvfølgelig) og i tillegg til det har jeg ennå flere alternativer og muligheter til å gjøre akkurat det jeg vil. 

Likevel føler jeg meg mer innestengt her enn det jeg noen gang har følt noen andre steder jeg har bodd. Har vokst opp i hjembygden, men har bodd både i forskjellige byer og flere bygder/tettsteder fra jeg var 18. Byen jeg bor i nå er en av de største byene jeg har bodd i.

Noen som har noen tanker om hvorfor jeg føler på denne følelsen av å være innestengt? Kanskje noen som har følt eller føler på det samme, har du funnet ut hvorfor?

Anonymkode: 45547...77a

Man er jo sjelden mer ensom enn når man er omgitt av fremmede. Det er en sosial problemstilling du opplever. Jo større sted, jo vanskeligere kan det være å komme i kontakt med andre. Du blir nødt til å involvere deg i noe som interesserer deg, sammen med andre, ellers venter depresjonen rundt hjørnet.

[Gjest Huttetuen]

OMG! sånn har jeg også det. Har i tillegg en husvert som legger seg i alt jeg foretar meg! Helt grusomt.