Blir ikke helt klok på valpen

[AnonymBruker]

Nå har vår valp på 11 uker bodd hos oss i 3 uker, og jeg (delvis mannen og til tider) forstår oss ikke på valpen. Begge er vokst opp med hund, og sammen har vi en voksen hund som vi har hatt siden hun var valp. Vi har brukt både atferdskonsultasjon og veiledning/observasjon av hundepsykolog når vi har vært usikker på noe. Med andre ord oppsøkt info og brukt tid på å forstå hunden. Vi deltok på valpekurs sist runde med valp i hus, er med på sosialiseringskurs for valp denne gangen. 

Greia er at hun knurrer en del til meg uten at jeg helt forstår hva jeg gjør galt. Kos er stort sett greit, men så kommer det øyeblikk der hun responderer på kos med et knurr (ikke lek, men ha-deg-vekk-knurr). Kan gjerne skje at vi koser en stund på fanget, prøver jeg å legge hodet inntil henne, og får et knurr tilbake. Ok, hun liker ikke dette, og jeg skal respektere det. Men hvorfor? Er det normalt at en valp (ikke voksen hund) har så klare grenser for «dette liker jeg, dette liker jeg ikke»? Min erfaring er at valper er veldig formbare og mottakelige. Vil dette kunne endre seg, eller har vi bare fått ei viljesterk frøken? 
 
Kloklipp, børsting, dusjing er ting tispa vår aller helst ikke vil, men hun gjør det av lydighet. Er jo redd slike upopulære hverdagsting skal bli utfordrende fordi valpen ikke vil det.

 

Anonymkode: 9a87e...156

[Tabris]

Hunder er forskjellige. Noen er veldig kosete og synes alt sånt er greit. Andre liker det ikke, men sier ikke i fra - eller sier i fra på mildere måter. Andre igjen tyr til knurring. Det kommer an på hvor mye de misliker det og temperamentet til hunden.

Det kan være hun har sagt fra tidligere med dempede signaler, men det er ikke sikkert dere har oppfattet det. Dermed eskalerer hun til knurring. Jeg ville respektert det, som du gjør. Knurring er bare språk, det er ikke "farlig" i seg selv. Det er bra at hunden knurrer, fordi da vet vi hvor vi har den og hvor grensen går.

Nettopp av slike grunner så er det anbefalt at man trener på håndtering (kloklipp, børsting osv) og gjør det til en positiv erfaring for hunden. Noen hunder vil finne seg i det uansett, mens andre - som valpen - sier tydeligere fra.

Jeg for min del liker hunder som sier fra, fordi det er hunder som ikke lar seg bølle. Dvs at vi som eiere blir tvunget til å faktisk trene dem fremfor å bare bølle dem til å høre på oss. Det gjør oss til bedre trenere og gjør forholdet mellom hund og eier bedre.

[AnonymBruker]

1 time siden, Tabris skrev:

Hunder er forskjellige. Noen er veldig kosete og synes alt sånt er greit. Andre liker det ikke, men sier ikke i fra - eller sier i fra på mildere måter. Andre igjen tyr til knurring. Det kommer an på hvor mye de misliker det og temperamentet til hunden.

Det kan være hun har sagt fra tidligere med dempede signaler, men det er ikke sikkert dere har oppfattet det. Dermed eskalerer hun til knurring. Jeg ville respektert det, som du gjør. Knurring er bare språk, det er ikke "farlig" i seg selv. Det er bra at hunden knurrer, fordi da vet vi hvor vi har den og hvor grensen går.

Nettopp av slike grunner så er det anbefalt at man trener på håndtering (kloklipp, børsting osv) og gjør det til en positiv erfaring for hunden. Noen hunder vil finne seg i det uansett, mens andre - som valpen - sier tydeligere fra.

Jeg for min del liker hunder som sier fra, fordi det er hunder som ikke lar seg bølle. Dvs at vi som eiere blir tvunget til å faktisk trene dem fremfor å bare bølle dem til å høre på oss. Det gjør oss til bedre trenere og gjør forholdet mellom hund og eier bedre.

Takk for et beroligende svar. Er øyeblikk så jeg for meg et aggressivt uvær på 15 kilo som ville være potensielt farlig... 

 

Jeg er ikke vant til denne typen atferd hos valp. Hos eldre hunder ja, men ikke valp. Derfor oppleves dette litt skummelt og utrygt, føler ikke jeg forstår henne, blir utrygg på reaksjonene hennes til ulike ting, vegrer meg litt for å gjøre ting jeg tenker hun kanskje ikke vil. Selv om jeg generelt er trygg på hund, så kjenner jeg på følelsen av at jeg ikke kjenner henne eller reaksjonene hennes. Det var liksom ikke dette jeg så for meg da vi skulle få valp igjen. 
 

Skal sies at vi sannsynligvis var det beste hjemmet for henne sammenlignet med de andre valpekjøperne, da de andre var førstegangskjøpere og uerfaren. Men samtidig føles det som at det beste hadde vært noen som hadde mye kunnskap og erfaring ang. håndtering av bestemte personligheter. 

Anonymkode: 9a87e...156

[AnonymBruker]

Leser ikke noe unormalt , jeg, oppfatter valper flest som plaget av kos, mens lek er kjekkeste. Min mors tibbe ble ikke kosete før 8-9årsalderen, hun gikk fra selvstendig bitch (😂) til den snilleste koseklumpen. Spennende at hunder også forandrer personlighet med årene, slik som mennesker😄

Anonymkode: 6d3c0...1d4

[AnonymBruker]

Er dere sikre på at valpen ikke har vondt noen sted?

Anonymkode: 0832c...10e

[AnonymBruker]

Ganske mange valper trenger faktisk å lære at kos er kos. Det kan ta tid før de liker å få kos. 

Anonymkode: 01cb8...b98

[Portvinpiken]

Hva sier de dere har vært på konsultasjon hos da?

[AnonymBruker]

1 time siden, Portvinpiken skrev:

Hva sier de dere har vært på konsultasjon hos da?

Vilkårene for sosialisering og erfaringer tidlig i valpelivet har ikke vært optimalt, da hun og resten av kullet har vært mye for seg selv. Hun er nok ikke vant til kos, og om det var kos å få så var det primært sett fra barn. 
 

På atferdskonsultasjonen fikk vi beskjed om det vi egentlig visste; hun er stikk motsatt av vår andre hund. De er ikke sammenlignbar. Hun er tøffere, mer selvstendig, men også mer kontaktsøkende. Så det er absolutt «håp» for å få henne til å bli en familiehund, for per nå er hun egentlig ikke så interessert i oss utover mat og andre nødvendigheter (og det er nok den tydelige gleden av å være en del av en familie jeg savner å se hos henne, selv om hun logrer når jeg kommer hjem etter å ha vært borte en stund). Det er nok dette ukjente og nye, den selvstendige valpen, jeg synes er litt forvirrende og vanskelig å forstå seg på, spesielt når de forventningene som lå langt bak i bakhodet var å få nok en skikkelig koseklump. 

Anonymkode: 9a87e...156