AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #1 Skrevet 15. oktober 2019 Jeg har gjort og gjør alt jeg kan for bedriften jeg jobber for. Jeg har gode kvalifikasjoner for stillingen min og har god peiling på mitt fag. Jeg har et skikkelig elsk/hat forhold til jobben. På en hånd elsker jeg jobben og jeg føler at 90%av de ansatte setter pris på meg og at jeg har de "med" meg. Det er de andre lederne som får meg til å hate jobben min så sterkt at jeg vurderer stadig å si opp. Jeg er den eneste virkelige fagpersonen i feltet i bedriften, likevel blir mine beslutninger og vurderinger stadig lagt under tvil, overprøvd etc. Samtidig blir jeg beskyldt for å ikke ha tillitt til andre "ikke fagpersoners" vurderinger. Miljøet på arbeidsplassen er klikkete i ledelsen der det dannes klikker ut i fra hva folk jobber med og hvem sin rumpe folk kysser. Jeg er så sliten av dette at jeg vurderer i hodet mitt om jeg faktisk har blitt psykisk syk og kan ha sykemelding, om jeg bør si opp eller om jeg skal fortsette slik som før og ende opp muligens med sparken fordi jeg er en uhyggelig og "dårlig" ansatt. Men legen har jeg jo aldri tid til å besøke. På arbeidsplassen får jeg høre fra enkelte personer at de syns jeg gjør en veldig god jobb, men fra de viktigste personer er det nesten bare kritikk å få i tillegg til at faglige vurderinger settes i tvil, samt sammenligninger med andre folk i bedriften som jobber med helt andre ting "og har det bare fint"at jeg skal være mer som dem. Jeg har prøvd å overbevise sjefen flere ganger om at jeg ikke er bra nok til stillingen min (ettersom hun stadig forteller meg om alt jeg gjør feil mht. at jeg ikke er Jesus eller en trollmann og kan ikke fikse alle problemer mellom himmel og jord) at hun faktisk bør gi meg sparken fordi bedriften trenger en annen person (jesus/trollmann/evt. inkompetent person som er lettere å ha med å gjøre), kanskje er dette tegn på mental sykdom, jeg vet ikke, men jeg vet at jeg er uhørvelig sliten av konfrontasjon med de andre lederene og det at noen av de andre ledere nå har bestemt seg at jeg er en "buse" fordi jeg ikke alltid er enig med de viktigste personene (når de tar feil) sliter meg ut innvedig. At de andre lederne velger å ikke høre på meg i mine fagvurderinger kan til slutt føre til at jeg ser dum/ inkompetent ut for eksterne aktører. Derfor er jeg redd for at jeg skyter meg selv i foten uansett hva jeg gjør. Jeg skyter meg selv potensielt i foten om jeg fortsetter i stillingen, men kanskje også hvis jeg slutter, får sparken eller blir syk. Uansett hva jeg gjør så er det mulig at det er jeg som skyter meg selv i foten. Hjelp😕😕😕 Hva ville dere gjort ? Noen som kjenner seg igjen? Jeg har søkt andre jobber, men jeg har lite tid til jobbsøking, det blir derfor bare halvveis. Dessuten er det få jobber innen det jeg jobber med, så det er lite sannsynlig at jeg finner en annen jobb. Jeg er enormt ansvarsbevisst så til og med å være borte fordi jeg holder på å bli gal er ikke noe jeg kan gjøre. Å være arbeidsledig frivillig er jo et enormt steg å ta, men kanskje nødvendig.Situasjonen gjør meg stresset og ulykkelig de fleste dager også i fritiden. 😕 Anonymkode: cf198...233 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #2 Skrevet 15. oktober 2019 Du høres veldig spesiell ut. Selvfølgelig skal du ikke be om å få sparken. Jeg forstår ikke hvorfor du ikke prioriterer jobbsøking, og ev. en tur til legen? Du bør jo søke på én jobb hver kveld, og kanskje flere i helgene. En tur til legen får du fri med lønn til. Du må jo ta grep og komme deg bort. Men det høres litt ut som det kan tenkes at det virkelig er du som er problemet ... Det finner du først ut dersom problemet oppstår igjen på neste arbeidsplass. Anonymkode: 9ad15...263 5
Anne0098 Skrevet 15. oktober 2019 #3 Skrevet 15. oktober 2019 Hei! Det høres ut som at det er et slit å være på arbeid når sjefen din ikke er fornøyd, men du gjør ditt beste. Finnes det andre jobber innen din utdanning? Kan jeg spørre hvilken retning du er utdannet under? 🙂 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #4 Skrevet 15. oktober 2019 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du høres veldig spesiell ut. Men det høres litt ut som det kan tenkes at det virkelig er du som er problemet ... Det finner du først ut dersom problemet oppstår igjen på neste arbeidsplass. Anonymkode: 9ad15...263 - Ja jeg er litt "spesiell". - Jeg prøver bare å gjøre min jobb. Anonymkode: cf198...233 2
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #5 Skrevet 15. oktober 2019 Kanskje prøve en annen taktikk? Gi litt faan, ikke være flink gutt/pike? Svar på kun det som er nødvendig? Får du kritikk så si med et smil «hvis du syns det jeg kommer med ikke er innafor, så kan du selvfølgelig rådføre deg med en annen i bedriften?, men jeg er her for deg om du trenger meg» eller: « om det jeg foreslår ikke funker for dere, så selvfølgelig prøver vi noe annet, jeg er åpen for alle slags forslag, vi skal jo samarbeide tross alt». Finnes mange måter å svare ydmykt på uten å flagge at du har utdanning, kanskje de føler de må hevde seg på grunn av det??? Viktig at du også er løsningsorientert. Jeg var også den eneste med utdanning innenfor mitt fagfelt, men de jeg jobbet med hadde jobbet i yrket i mange år. Og jeg lærte myyyye av de som hadde lengre erfaring enn meg». Og jeg sa ALDRI jeg har utdanning så dette kan jeg bedre enn deg Anonymkode: 943d4...43c 4
Gjest theTitanic Skrevet 15. oktober 2019 #6 Skrevet 15. oktober 2019 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har gjort og gjør alt jeg kan for bedriften jeg jobber for. Jeg har gode kvalifikasjoner for stillingen min og har god peiling på mitt fag. Jeg har et skikkelig elsk/hat forhold til jobben. På en hånd elsker jeg jobben og jeg føler at 90%av de ansatte setter pris på meg og at jeg har de "med" meg. Det er de andre lederne som får meg til å hate jobben min så sterkt at jeg vurderer stadig å si opp. Jeg er den eneste virkelige fagpersonen i feltet i bedriften, likevel blir mine beslutninger og vurderinger stadig lagt under tvil, overprøvd etc. Samtidig blir jeg beskyldt for å ikke ha tillitt til andre "ikke fagpersoners" vurderinger. Miljøet på arbeidsplassen er klikkete i ledelsen der det dannes klikker ut i fra hva folk jobber med og hvem sin rumpe folk kysser. Jeg er så sliten av dette at jeg vurderer i hodet mitt om jeg faktisk har blitt psykisk syk og kan ha sykemelding, om jeg bør si opp eller om jeg skal fortsette slik som før og ende opp muligens med sparken fordi jeg er en uhyggelig og "dårlig" ansatt. Men legen har jeg jo aldri tid til å besøke. På arbeidsplassen får jeg høre fra enkelte personer at de syns jeg gjør en veldig god jobb, men fra de viktigste personer er det nesten bare kritikk å få i tillegg til at faglige vurderinger settes i tvil, samt sammenligninger med andre folk i bedriften som jobber med helt andre ting "og har det bare fint"at jeg skal være mer som dem. Jeg har prøvd å overbevise sjefen flere ganger om at jeg ikke er bra nok til stillingen min (ettersom hun stadig forteller meg om alt jeg gjør feil mht. at jeg ikke er Jesus eller en trollmann og kan ikke fikse alle problemer mellom himmel og jord) at hun faktisk bør gi meg sparken fordi bedriften trenger en annen person (jesus/trollmann/evt. inkompetent person som er lettere å ha med å gjøre), kanskje er dette tegn på mental sykdom, jeg vet ikke, men jeg vet at jeg er uhørvelig sliten av konfrontasjon med de andre lederene og det at noen av de andre ledere nå har bestemt seg at jeg er en "buse" fordi jeg ikke alltid er enig med de viktigste personene (når de tar feil) sliter meg ut innvedig. At de andre lederne velger å ikke høre på meg i mine fagvurderinger kan til slutt føre til at jeg ser dum/ inkompetent ut for eksterne aktører. Derfor er jeg redd for at jeg skyter meg selv i foten uansett hva jeg gjør. Jeg skyter meg selv potensielt i foten om jeg fortsetter i stillingen, men kanskje også hvis jeg slutter, får sparken eller blir syk. Uansett hva jeg gjør så er det mulig at det er jeg som skyter meg selv i foten. Hjelp😕😕😕 Hva ville dere gjort ? Noen som kjenner seg igjen? Jeg har søkt andre jobber, men jeg har lite tid til jobbsøking, det blir derfor bare halvveis. Dessuten er det få jobber innen det jeg jobber med, så det er lite sannsynlig at jeg finner en annen jobb. Jeg er enormt ansvarsbevisst så til og med å være borte fordi jeg holder på å bli gal er ikke noe jeg kan gjøre. Å være arbeidsledig frivillig er jo et enormt steg å ta, men kanskje nødvendig.Situasjonen gjør meg stresset og ulykkelig de fleste dager også i fritiden. 😕 Anonymkode: cf198...233 Jeg tenker du har litt vel grandiose tanker om deg selv. Du er sikkert flink og det du gjør er bra nok, men du syntes du vet bedre enn dine overordnede og sliter med å godta din plass på rangstigen. Det høres ut som dine kollegaer på samme trinn som deg er fornøyd men at de på trinnene over føler at du vil dem til livs og vil jekke deg ned for å vise for deg at du burde vite din plass. Du syntes jo lederne er inkompetente og faglig udugelige. Det synspunktet pluss at du hele tiden utfordrer dem sliter seg ut. Det er holdningen din du må gjøre noe med. Enten søke en jobb som faktisk er den stillingsstørrelsen du tror du er egnet for (om du får den), ellers så må du godta at din avgjørelse ikke teller mest. Inkompetente eller ei så bestemmer du lite, og de over deg er i posisjon til å kritisere ditt arbeid. Udugelige eller ikke så har de siste ordet, ikke du.
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #7 Skrevet 15. oktober 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Kanskje prøve en annen taktikk? Gi litt faan, ikke være flink gutt/pike? Svar på kun det som er nødvendig? Får du kritikk så si med et smil «hvis du syns det jeg kommer med ikke er innafor, så kan du selvfølgelig rådføre deg med en annen i bedriften?, men jeg er her for deg om du trenger meg» eller: « om det jeg foreslår ikke funker for dere, så selvfølgelig prøver vi noe annet, jeg er åpen for alle slags forslag, vi skal jo samarbeide tross alt». Finnes mange måter å svare ydmykt på uten å flagge at du har utdanning, kanskje de føler de må hevde seg på grunn av det??? Viktig at du også er løsningsorientert. Jeg var også den eneste med utdanning innenfor mitt fagfelt, men de jeg jobbet med hadde jobbet i yrket i mange år. Og jeg lærte myyyye av de som hadde lengre erfaring enn meg». Og jeg sa ALDRI jeg har utdanning så dette kan jeg bedre enn deg Anonymkode: 943d4...43c Hei! Jeg er helt enig i det du sier her. (TS) Jeg er taktisk svært ydmyk og lytter mye til de med lang erfaring (faktisk!). Det er ikke slik at jeg føler meg ovenpå bare fordi jeg har utdanning, slett ikke!! Det kan sikkert virke sånn for noen, men det er ikke sant. Jeg har ansvar og når jeg vet min vurdering er riktig og den likevel ikke blir hørt på og det skjer gang på gang. Og folk som ikke slett vet hva de holder på med blir hørt på uten å blunke, bare fordi de har et pent smil. Det er da jeg blir frustrert. Anonymkode: cf198...233
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #8 Skrevet 15. oktober 2019 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei! Jeg er helt enig i det du sier her. (TS) Jeg er taktisk svært ydmyk og lytter mye til de med lang erfaring (faktisk!). Det er ikke slik at jeg føler meg ovenpå bare fordi jeg har utdanning, slett ikke!! Det kan sikkert virke sånn for noen, men det er ikke sant. Jeg har ansvar og når jeg vet min vurdering er riktig og den likevel ikke blir hørt på og det skjer gang på gang. Og folk som ikke slett vet hva de holder på med blir hørt på uten å blunke, bare fordi de har et pent smil. Det er da jeg blir frustrert. Anonymkode: cf198...233 Men, om du er ydmyk, hvorfor sier du «og folk som slett ikke vet hva de holder på med blir hørt» Tror uansett du må la dine overordnende ta stilling til om de andre kan noe eller ikke. Noe må de jo kunne, de har jo jobb i samme firma. Mitt råd er uansett å skifte taktikk:) Du blir mindre frustrert, sint og lei. For det krever mye energi å ha sånne følelser. Så gi litt mer F. For om sjefene dine går for noe som ikke er smart, da er det også de det går utover. Så kom med forslag, si dem høyt og responser som jeg foreslo over om de ikke hører. Hvis de senere må gjøre det du sa, så vet de innerst inne at du er ganske flink. Men, ikke gi dem gleden ved å vise dine følelser. La dem heller bli overrasket over din nye innstilling. Så kan det hende de senere ønsker å vise de bryr seg om hva du sier. Du kan ikke 100 % vite hva årsaken er på hvorfor de er sånn, så da bør du bare endre innstilling. Det vil kun være positiv for deg i lengden Anonymkode: 943d4...43c 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #9 Skrevet 15. oktober 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men, om du er ydmyk, hvorfor sier du «og folk som slett ikke vet hva de holder på med blir hørt» Tror uansett du må la dine overordnende ta stilling til om de andre kan noe eller ikke. Noe må de jo kunne, de har jo jobb i samme firma. Mitt råd er uansett å skifte taktikk:) Du blir mindre frustrert, sint og lei. For det krever mye energi å ha sånne følelser. Så gi litt mer F. For om sjefene dine går for noe som ikke er smart, da er det også de det går utover. Så kom med forslag, si dem høyt og responser som jeg foreslo over om de ikke hører. Hvis de senere må gjøre det du sa, så vet de innerst inne at du er ganske flink. Men, ikke gi dem gleden ved å vise dine følelser. La dem heller bli overrasket over din nye innstilling. Så kan det hende de senere ønsker å vise de bryr seg om hva du sier. Du kan ikke 100 % vite hva årsaken er på hvorfor de er sånn, så da bør du bare endre innstilling. Det vil kun være positiv for deg i lengden Anonymkode: 943d4...43c Jeg er glad for dine kommentarer, men når jeg sier folk som slett ikke vet hva de gjør, så mener jeg det. Å gi faen hørtes ut som en muligens god løsning, problemet er bare at om jeg gir faen, føler jeg at alt vil kanskje gå til h....og da skyter jeg meg også i foten. Å slappe mer av og gi mer faen hørtes veldig deilig ut. Anonymkode: cf198...233
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #10 Skrevet 15. oktober 2019 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men, om du er ydmyk, hvorfor sier du «og folk som slett ikke vet hva de holder på med blir hørt» Anonymkode: 943d4...43c "Tenk deg at du drar til tannlegen, sjefen av tannlegekontoret ( som ikke er tannlege) forbigår tannlegen og tannpleieren og spør vaktmesteren om han syns den brune flekken på tanna til pasienten ser ut som et hull... Vaktmesteren sier Ja-a det gjør det. Tannlegen sier nei det er nok misfarging. Sjefen bestemmer at her må det borres fordi vaktmesteren er en fornuftig mann. Tannlegen bare nikker og sier ok, du er jo min overordnede så.... Anonymkode: cf198...233 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #11 Skrevet 15. oktober 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: "Tenk deg at du drar til tannlegen, sjefen av tannlegekontoret ( som ikke er tannlege) forbigår tannlegen og tannpleieren og spør vaktmesteren om han syns den brune flekken på tanna til pasienten ser ut som et hull... Vaktmesteren sier Ja-a det gjør det. Tannlegen sier nei det er nok misfarging. Sjefen bestemmer at her må det borres fordi vaktmesteren er en fornuftig mann. Tannlegen bare nikker og sier ok, du er jo min overordnede så.... Anonymkode: cf198...233 Skjønner poenget ditt, men det finnes jobber der erfaring går på kryss av avdelinger..Tannlegekontor med det eksemplet der er ikke det.. Om det virkelig er sånn som du da sier ifht tannlege eksemplet, så bør TS melde inn sin arbeidsgiver. Og da må TS gå inn i seg selv å se om han/hun selv er skikket til denne jobben for da går det på yrkesetikk Anonymkode: 943d4...43c
Gjest ti10 Skrevet 15. oktober 2019 #12 Skrevet 15. oktober 2019 Tror kanskje noe av problemet kan ligge i at du som fagperson KUN ser på ting med (nettopp) en fagpersons øyne ..? En leder må ta hensyn til flere ting, selv om det fra din synsvinkel kan se ut som at det bare er å kjøre på for å gjøre det som isolert sett kanskje faktisk er best. Grunner til at din linje ikke blir fulgt kan være så forskjellige ting som at økonomi (kostbart å gjøre det på din måte, den viktigste kunden vil ha det på en annen måte), arbeidsmiljø, kundetilfredshet, miljø, andre ansatte som det må tilpasses osv. Men neste gang du får kritikk, kan du jo be dem (på en ordentlig måte) forklare hvorfor de ikke vil gjøre ting på din måte.
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #13 Skrevet 15. oktober 2019 Mennesker som setter sitt fagfelt høyt å ser på det som svært viktig er ofte vanskelige i enkelte situasjoner. Spesielt om det skal taes beslutninger hvor flere sider må taes med. Om man er i et prosjekt med f.eks en økonom, noen med pedagogisk utdanning og noen med utdanning innen ernæring vil det alltid bli problemer. Økonomen vil sette det økonomiske aspektet i problemstillingen høyt, de med ped utdanning vil synes det er viktigst og de med ernæring som fagfelt vil mene at man bør ha høyt fokus på det. Man vil med andre ord alltid tenke at sitt fagfelt er viktigst og det er faktisk sjeldent tilfelle i mer komplekse beslutninger. Anonymkode: a12d5...2f1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2019 #14 Skrevet 15. oktober 2019 Jeg tror du bør søke deg bort. Det lønner seg aldri å være frustrert på jobb over så lang tid. Det kan også være lurt for deg å jobbe et annet sted for å se om de er like håpløse der, eller om ting gjøre på samme måten. Da må du i tilfelle ta en ekstra kikk på deg selv. Anonymkode: 8722a...3c6
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2019 #15 Skrevet 16. oktober 2019 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror du bør søke deg bort. Det lønner seg aldri å være frustrert på jobb over så lang tid. Det kan også være lurt for deg å jobbe et annet sted for å se om de er like håpløse der, eller om ting gjøre på samme måten. Da må du i tilfelle ta en ekstra kikk på deg selv. Anonymkode: 8722a...3c6 Vel, du sier noe her. Jeg hører fra andre, som har erfaring fra andre bedrifter at det slett ikke er slik på andre plassene de har erfaring fra. Anonymkode: cf198...233
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2019 #16 Skrevet 16. oktober 2019 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Skjønner poenget ditt, men det finnes jobber der erfaring går på kryss av avdelinger..Tannlegekontor med det eksemplet der er ikke det.. Om det virkelig er sånn som du da sier ifht tannlege eksemplet, så bør TS melde inn sin arbeidsgiver. Og da må TS gå inn i seg selv å se om han/hun selv er skikket til denne jobben for da går det på yrkesetikk Anonymkode: 943d4...43c Å melde inn sin arbeidsgiver kan være det samme som å bite hånden som forer én.En annen måte å skyte seg selv i foten 😕 Har man dårlig med muligheter, og dårlig råd i tillegg og bor på et lite sted i nord med få jobber.... Tror det er mange som ikke anmelder sine sjefer av denne grunnen i ulike fagfelt. Anonymkode: cf198...233
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2019 #17 Skrevet 16. oktober 2019 Tenker at det er relevant for problemstillingen hvilken utdanning du ha. Da enkelte fagfelt kan utføres tilfredsstillende uten utdanning. Min nærmeste leder har feks ingen utdanning overhode, men gjør en fantastisk jobb, har god innsikt i det faglige og tar samtidig med innspill fra teamet sitt. Jeg har høyere utdanningen enn vedkommende, men langt mindre erfaring. Samtidig har jeg lavere utdanning enn en annen på teamet, som har en underordnet stilling i forhold til meg. Allikevel har jeg ikke «rett» utdanning i forhold til det som er mitt ansvarsfelt, men har jobbet meg opp erfaring, har en genuin interesse for jobben og har selv tilegnet meg kunnskapen jeg trenger for å gjøre jobben. Så som du ser trenger nødvendigvis ikke utdanning å bety så mye. Anonymkode: dbdcc...03a
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå