Å være kvinne i dag.

[FroskenFrisk]

Å være vellykket i dag synes for meg å omfatte temmelig mye.

Noe av det jeg føler samfunnet presenterer som "komplett lykke" i dag er følgende:

* MASSE gode venner!! Både en hel gjeng som dyrker deg og masse spøk, latter og vennepar middager, samt venninne-gjeng som man skal ha egne jentefester osv..

*I tillegg SKAL man også ha to eller tre dype, fortrolige "bestevenner" som alltid forstår deg, er kloke, vet best og hjelper deg opp fra rennesteinen uansett.

*Enten en god, godt betalt litt fancy jobb, heltid. IKKE rimi, for guds skyld.

*Eller drive med den supre utdannelsen, eller ihvertfall utdanne seg til noe, og jobbe med dette etterpå.

*Barn. Det skal man også ha, og oppdra de og være verdens beste mamma.

*Må ikke glemme drømmemannen, din beste venn, elsker og partner.

*De ultimate vellykkede er selvsagt berømte i tillegg til alt det andre.

(Listen er sikkert lengre over ting man burde kunne, gjøre og vite....)

Du skal være verdens beste mamma, verdens mest sexy kone, verdens beste lyttende venninne, og verdens supreste, dyktigste karrierekvinne.

Og ALT helst samtidig!!!

(Før var jo faktisk ting enklere ( ikke nødvendigvis bedre).

Man skulle bare være "foxy" husmor med støv på hjernen, middagen klar, undertrykt og masseproduserende av kjernefamiliebarn.)

Hvordan får man dette til å gå opp??? :o

------------------------

Fr.

[FroskenFrisk]

og/eller, hva er viktig for deg i ditt liv? For at du skal føle deg vellykket?

[waco]

For meg er det lykke å slippe å argumentere hvorfor jeg er lykkelig hele tiden...

[FroskenFrisk]

Så fint, Waco.

Da flyter du vel rundt på en evig lykkerus. Fantastisk lykkelig over å slippe å argumentere hvorfor du er lykkelig hele tiden.

------------------

Fr.

[waco]

Tja jeg har vel ikke sagt jeg er lykkelig, har jeg? Heller ikke ulykkelig... liker å holde den jevne linje jeg....

Men helt ærlig... er det ikke et evig mas og være lykkelig i alle andres øyne.....?

Men når man trives i sitt eget selskap... og har det greit sånn... studerer.... har noen få nære venner.. men mange bekjente....

Eller kanskje det er annerledes med oss gutter... vi har ikke alle de problemer damer påstår dem har... press... utbrenthet... konstant dårlig samvittighet.... vi menn ser gjerne litt lettere på ting... tar ting på sparket, forholder oss etter omstendighetene....

Det er ikke uten grunn at kvinner flest ønsker seg mannlige venner...

W

[aline]

Hvorfor er det så viktig hva andre mener og synes bestandig?

Jeg ser på meg selv som lykkelig jeg!

Jeg har ei nær og god venninde som har plukket meg opp fra rennesteinen når det trengtes, jeg ville vært villig til å gjøre akkurat samme for henne. Jeg har det vondt når hun har det vondt , og godt når hun har det godt.

Jeg har andre venninder rundt om, ikke drøssevis, for det trenger jeg ikke! men venner og venninder som jeg kan drikke kaffe med, sitte å skravle en hel kveld med, ta en tur ut med, reise på ferie med etc etc.

Jeg har fått meg en kjæreste som (ihvertfall foreløpig ) er en drøm av en mann, tålmodig, snill, glad, barnslig, voksen, deilig etc

Jobben er det sånn så som så med.... (akkurat nå er jeg ganske lei, men hvem vet hva som skjer?) Det er ingen fancy jobb, jeg har en helt annen utdannelse, det er ikke lønninger som er mega kule, det er ikke deee kjempekuuule firmafestene etc

Men jeg har en jobb å gå til hver dag! Som gjør at jeg får gjort en jobb hver dag, og som sørger for at jeg får lønna mi hver mnd slik at jeg kan betale regningene mine og etterpå kose meg litt!

Jeg eier ikke leilighet, men leier en som jeg trives godt i og ikke betaler for mye på. Den er ikke kjempefancy, men so? Tingen mine er der, jeg er der og det skaper hjemmet mitt!

Barn har jeg ikke, og uansett hva andre sier er in eller ikke, så er jeg vel ikke så skråsikker på at jeg vil ha det heller!

Jeg er ikke, og har ingen planer om å bli, kjent!

Men jeg er lykkelig og har det da allikevel kjempebra med det jeg har!!!

Og jeg synes jeg har ganske mye jeg!

Klarer meg selv, har familie og venner, har kjæreste, har tak over hode, har fast lønning hver mnd, er frisk og rask, har hobbyer jeg storkoser meg med og det har vært sommer nå i lang tid!

At man har noe ned-dager innimellom er selvsagt, men om jeg ser på helheten av livet mitt, så er jeg lykkelig jeg!

[FroskenFrisk]

Joda, tror du har noen gode poeng der, Waco. Alt med måte.

Selvsagt er det best å følge sin egen stemme og gjør de ting som føles rett og bra i egne øyne. Er også det jeg spør om.

Men samfunnet generelt og uskrevne regler rundt omkring gjør det ikke alltid så lett. Er f.eks ikke lett å velge å ikke få barn i dag.

Men at gutter ikke har alle de problemer damer påstår å ha, ...press, utbrenthet....osv... er vel kanskje Bondevik den første til å smelle i bordet og rope " I veit noke anna" til.

Likevel tror jeg generelt menn har det enklere ja.

-----------------------

Fr.

[Viking]

Jeg er ikke akkurat berømt, men føler meg nokså vellykket i mine egne øyne. Og det er vel det viktigste, at en er fornøyd med det livet en lever selv? Er en ikke det må en hjelpe seg selv, en er stort sett ansvarlig for sin egen lykke.

Grunnen til at jeg i mine øyne er en vellykket kvinne er:

Jeg har det godt i ekteskapet mitt, dette er noe både jeg og min mann jobber for og med VÆR dag.

Min mann syns at jeg er verdens mest sexy og spennende kvinne, og vi har holdt i hop i 13 år.

Vi har to barn som syns jeg er verdens beste mamma, og det er det som teller. Ikke om mammaen til noen andre syns det.

Jeg har akkurat passe med venner, vi har vennemiddager, og jeg har venninner som kommer på besøk alene for å dele sorger og gleder.

Vi har organisert livet vårt slik at vi slipper det aller verste stresset, vi legger stor vekt på å bruke tida vi har, istedet for å klage over den vi ikke har.

Jeg har en jobb jeg stortrives i, og som jeg føler betaler det jeg er verdt, noe som i de flestes målestokk er nokså bra i forhold til alderen.

Alt dette får meg til å føle meg vellykket. Dette tiltross for at jeg har 15kg for mye på kroppen. Jeg har ikke høyere utdannelse, vi fikk tidlig barn, jeg har ikke ressurssterke foreldre. Vi har et lite hus, ingen svær BMW osv.

Nei, jenter gi faen i å leve etter andres oppfatning av hva som er vellykket og hvem som er lykkelig, mye kan se flott ut på utsiden, men er kanskje ganske rottent inni.

Og forresten, hvor skulle disse såkalt vellykkede handelt hvis ingen jobbet på Rimi????

[Gjest Turi]

I mitt yrke treffer jeg faktisk flere menn som er utbrente enn kvinner, og jeg tror ikke jeg jobber i noen "utypisk" bransje. Den største forskjellen jeg kan se er at kvinner oftere "møter veggen" psykisk, mens menn rett og slett blir lagt inn på hjerteavdelingen rett etter fylte 30 år, igjen: I min omgangskrets.

Men jeg har ikke grunnlag nok til å generalisere.

Jeg er uenig i at det er vanskelig å velge å ikke få barn i dag. Det er lett. Jeg er over 30 og har ikke barn. Jeg tror ingen ser meg som mindre lykkelig enn mine medkvinner med 1-2-3 barn. Tror heller ingen ser meg som mer lykkelig, dette har med prioriteringer å gjøre. Selvsagt - om alle mine venninner hadde hatt barn, hadde de sikkert trodd jeg var ulykkelig men slik er det ikke.

Jeg er lykkelig, jeg, noen dager. Andre dager er jeg det ikke.

Jeg har kul jobb innen min utdannelsesgren, med god nok lønn, fin samboer, ordnet økonomi, noen få gode venner, mange bekjente og en herlig "storfamilie". Det er med på å skape grunnlag for lykke, eller det er ihvertfall ikke med på å hindre at jeg er lykkelig. Men å være lykkelig er noe man GJØR hver dag.

Dessuten er jeg lykkelig når JEG er lykkelig, ikke når andre syns jeg er det. De kan styre sine liv.

Jeg har møtt mennesker som ikke har noen av de tingene jeg har eller som du krever, som sannsynligvis har mer lykke i livet sitt hver dag enn jeg har på en måned.

[FroskenFrisk]

Men i dag får man jo ofte ikke barn før man er 35 og mange eldre enn det også. Jeg tenker på det å velge å aldri få barn. De som er 48 år og enda ikke har fått barn.

Jeg snakker absolutt ikke om noe jeg krever , sissan. Prøver å få fram tendenser jeg føler samfunnet har.

Å snakke om å være lykkelig eller ikke, tror jeg også er totalt uavhengig av status og inntekt osv.

Har bare hørt om flere som har jobbet på rimi o.l. og vært direkte flau og nesten ikke turt å si det til nye folk de treffer. :oops:

De fikk seg annet arbeid pga det, men er det bare de som er "svake" eller ser ikke samfunnet ned på enkelte arbeidstakere?

--------------------

Fr.

[Gjest Janna]

Å være vellykket kan defineres på to måter.

Det er vellykkethet; det andre mennesker ser når de ser på deg og livet ditt.

Og det er å ha et rikt liv, din egen oppfattelse av din livssituasjon, uavhengig av alle andre.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal definere MIN livssituasjon, den er iallefall så lite A4 som det går an... (synes jeg, hehe)

-Arbeider i barnehage, 100%, med grei lønn

-Gravid, og bare 18 år.....

-Samboer med 14 år eldre mann, som er far til barnet

-Eier leilighet i Oslo sammen med ham (vis meg andre 18-åringer som er medeier i en leilighet i Oslo... Ikke mange tror jeg!)

-Har en flott familie og svigerfamilie

-Har mange venninner, noen mer close enn andre

-Har så langt kun 1 år videregående skole (skal gjøres ferdig innen 4 år er gått)

-Har en liten hund jeg er kjempeglad i

Merker at det er godt å skrive sånne lister av og til, jeg. For det hjelper meg å få perspektiv på livet mitt, situasjonen min. Og for de som ikke tror det, jeg tenker faktisk mye på livet mitt. Det er jo det jeg skal bruke resten av mitt liv på og da bør det jo være bra!!! Nå er jeg ikke helt fornøyd enda, men til tross for alt som skjer utenfor min kontroll så synes jeg at jeg har det ganske ok!

Et rikt liv, hva er det? Her har vel hver og en sine egne tanker. Det som er viktig for meg, kan andre gi totalt blaffen i. Og så videre.

Vil bare oppfordre alle til å ta tak i det med livet sitt de ikke er fornøyd med, og gjøre noe med det, begynn NÅ.

De tingene debattskaperen her lister opp er allmenne definisjoner på vellykkethet, men de beskriver ikke et rikt liv. For det vet man best selv.

[Gjest Tristessa]

Hmm... Hva skal til for å få meg lykkelig? Det kan være så mangt. En kaffepause når jeg trenger den, en klem jeg slapp å be om, festing med folk som kjenner meg godt og liker samme musikken som meg... En kveld på kafé med kjæresten hvor vi diskuterer, blir revet med og ingen av oss merker hvor mange røyk eller kopper kaffe vi har konsumert.

Men hva har jeg egentlig?

- En snill kjæreste som er min viktigste støttespiller

- Originale foreldre med fikse ideer

- En hjerne som vanligvis fungerer bra

- God musikksmak

I tillegg kan jeg jo og nevne:

- En depresjon som har fulgt meg periodevis i fire år

- Ni år med mobbing på nakken

- Vond rygg som plager meg daglig

- Lite aksepterte interesser (Det å kle seg ut som Alice Cooper for å skremme naboen er jammen ikke så vanlig som jeg trodde...)

Lykkelig? Nja... Håp for en bedre fremtid? JA!

[Kid-a]

Når vi tenker etter, er vel ingen av våre liv helt A4. Alle liv har sine særegenheter, og det er veldig bra. Det er nemlig kjempeflott at vi er forskjellige!

[waco]

Det som fascinerer meg selv mest, er min evne til å se ting i perspektiv... litt bortenfor deres ofte litt "enkle" virkelighetsoppfattninger....

Men det er noen ganger det er vanskelig å forklare til jenter som påstår dem har god musikksmak. Jeg mener det samme og jeg elsker Vikingarna og Øystein sunde.

Det er sanger med fart i!

W

Skjønner du hvordan jeg har det nå?

[Bettie]

Jeg tror at det å være menneske er utfordringen - ikke egentlig om man er mann eller kvinne.

Og det stilles mange krav til mennesker i dag, og kanskje er vi de største bidragsyterne selv...?

Lykke - tror ikke det er noe statisk, tror det forandrer seg stadig. Og dessuten - hvis det ikke fantes mørke - hvordan skulle man da kunne sette pris på lyset?

[Kid-a]

Enig med forrige innsender her... det er sikkert vanskelig å være mann også. Det er forferdelig vanskelig å være menneske.

Jeg har også god musikksmak. Bare så det er sagt.

[ElleVille]

Jeg blir litt lei av at vi hele tiden skal passe oss for å gjøre ditt, mene datt, at "samfunnet" har feil fokus, at jeg burde vært slik, og at jeg er påvirket av "samfunnet" om jeg er sånn.

Ja, vi formes til en viss grad av samfunnet. Men vi har alle en egen, fri vilje likevel.

Jeg bryr meg særdeles lite om hvordan for eksempel Mona Grudt måtte definere "vellykkethet" (eller andre som regnes som kompetente til å uttale seg). Hva andre folk mener er "lykke", det er deres business, mens jeg definerer kun for meg selv.

Noen trives med en flokk av bekjente, andre med få, nære venner, og en del også med kombinasjonen.

Jeg for min del trenger ingen "dyp, fortrolig bestevenn til å grave meg opp fra rennesteinen" - men det er godt med et nært menneske eller to, og det er det vel heller ikke noe galt i?

Jeg vil ikke "jobbe på Rimi" (som begrep) - lykken min finnes ikke bak disken, men det er flott for dem som finner den der.

Dette at alle skal ha barn - har ingen noe med, og det bør ikke bekymre noen at andre mener du bør ha barn - det finnes faktisk grenser for hva man skal bry seg om, dette topper kanskje lista?

Blir jeg en gang mamma blir jeg forresten sikkert ikke verdens beste. Men jeg blir nok helt sikkert en super mamma for mine barn, med mine feil og mangler.

Ingen har noe med om jeg finner drømmemannen eller ikke - og heller ikke om det er et tema for meg i det hele tatt å "drømme om en mann" - hallo!

Dette med å være berømt...

Jeg synes det virker som om de som klager over samfunns-fokuset henger seg utrolig opp i andres meninger og tanker, og dømmer ting utifra andres øyne i motsetning til å sette seg ned å tenke over sakene selv.

Tar jeg feil? Håper på det.

[Gjest Anonymous]

Men det er noen ganger det er vanskelig å forklare til jenter som påstår dem har god musikksmak. Jeg mener det samme og jeg elsker Vikingarna og Øystein sunde.

Det er sanger med fart i!

Waco, har du hørt Ole Ivars? Her i huset er alt som er "harry" kult . Men tilbake til temaet: Så lenge man er lykkelig som den man er, og trives i den livssituasjonen man er i, hva har man da å klage på?? Ta en dag av gangen, og ting som de kommer. Det gjør jeg. Tar aldri sorger på forskudd, og prøver å være glad og fornøyd med de tingene jeg har oppnådd.

[Gjest dr. ian]

Å være kvinne i dag må være en lykke i seg selv.

Selv om dere selvfølgelig sikkert kunne blitt enda lykkeligere...

Vi blir sikkert lykkeligere vi mannfolk også etterhvert som dere blir lykkeligere

dorian - ivrig lykkesaks-forkjemper