Når en hendelse snur livet opp ned

[AnonymBruker]

Hva gjør man da? Vil ingenting bli som før? Hvordan reise seg?

mitt store sår i livet skjedde for 2 år siden. Alt etterpå har føltes håpløst og alt farges av dette. Ingenting kjennes som før, ikke engang meg selv. Vil bare ha tilbake mitt gamle liv og min gamle følelse rundt meg selv. 
 

noen som har opplevd lignende og kan fortelle sine erfaringer? Hører dette med til livet? Føler alle andre har greie liv med små og store problemer de kommer seg gjennom, mens jeg sitter fast i dette som skjedde for 2 år siden og kommer ikke videre. 

Anonymkode: d4eb4...eb2

[AnonymBruker]

Avhenger litt av hva det er. Jeg mistet faren min da jeg var veldig ung, og det påvirket meg lenge i mange år. Nå er jeg voksen, og lever et helt normalt liv og tenker lite over det.

Anonymkode: 05c45...d43

[AnonymBruker]

Man må bare prøve å "lage en ny normal". Jeg har 4 slike hendelser i mitt liv. Av og til tenker man at det ikke er rettferdig, og det er jo sant, men det hjelper ikke noe. Det eneste man kan gjøre er å akseptere det, gå ut i fra sitt nye utgangspunkt og jobbe videre.

Anonymkode: 77d4e...088

[Chantielle]

Livet består jo av medgang og motgang, alle takler det forskjellig. Etter min mening så må man jobbe mest mulig med seg selv og sine holdninger og innstilling til livet.Tenker man for mye på at 'jeg sitter fast og kommer ikke videre' , så er det vanskelig å komme seg videre....

[AnonymBruker]

Tiden vil ta deg videre, men du kan kanskje dra fordeler av å lære deg teknikker for å lære å styre tankene dine. Sorg tar tid, men du må ikke dyrke den.

Anonymkode: 187b9...fe6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må bare prøve å "lage en ny normal". Jeg har 4 slike hendelser i mitt liv. Av og til tenker man at det ikke er rettferdig, og det er jo sant, men det hjelper ikke noe. Det eneste man kan gjøre er å akseptere det, gå ut i fra sitt nye utgangspunkt og jobbe videre.

Anonymkode: 77d4e...088

Hva var det som skjedde til deg da? 
jeg takler mye bedre uforutsette ting som er utenfor min kontroll.. 

mitt handler om at jeg la livet mitt i hendene til andre (gutter) og mista meg selv fullstendig. Det mest traumatiserende jeg har vært med på. Følelsen av å skuffe meg selv og miste all selvrespekt og verdier. Hadde det helt forferdelig denne perioden, følelsen av å ha hodet under vann og null kontroll, utvikler angst med en gang denne situasjonen oppsto, og tankene om at hvis jeg ikke hadde latt meg påvirke så veldig av følelsene mine så hadde jeg ikke blitt så forvirra og rota meg oppi dette. Sorg over alt som gikk tapt i den perioden og årene etter, og følelsen av at jeg kasta bort livet jeg hadde som egentlig var så fint. Ofra alt som var bra for en mann jeg pressa meg gjennom et forhold med selv om alt føltes feil og fryktelig, og sitter igjen med et krenkende overgrep som toppen på det hele. Og så innse at denne mannen betydde ingenting for meg, jeg ville bare komme vekk fra et hekt til min eks som var ute av kontroll med mye manipulasjon og psykisk terror, og da jeg i første omgang forlatet han hadde jeg selv kontrollen.. hva skjedde .. trodde ikke jeg kunne synke så lavt, alltid hatt kontroll og ikke latt noen andre påvirke meg.

Anonymkode: d4eb4...eb2

[Leo]

Neste alle vil oppleve en eller flere slike hendelser i løpet av livet og det er normalt at det tar litt tid å få livet på rett kjøl igjen. Først og fremst tror jeg man må forsøke å løse de evt. praktiske tingene som gjør at man blir "sittende fast". Akkurat hva er vanskelig å si uten å ha mer inngående kjennskap til situasjonen, men det kan for eksempel være å bytte bolig, jobb eller starte på en utdannelse. Eller det kan rett og slett være å rydde i huset/leiligheten slik at man får følelsen av en ny start. 

Og så kan man jo tenke over hva man likte å gjøre før og som man kan begynne med igjen. Eller er det noe lystbetont man aldri har gjort før som man kan prøve nå. Å være så fysisk aktiv som mulig og å spise sunt (Innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig) har heller aldri skadet noen. 

Man må rett og slett lete etter og finne nytt fokus. Og det kan selvfølgelig ta tid, men man kan jo begynne i det helt små. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva var det som skjedde til deg da? 
jeg takler mye bedre uforutsette ting som er utenfor min kontroll.. 

mitt handler om at jeg la livet mitt i hendene til andre (gutter) og mista meg selv fullstendig. Det mest traumatiserende jeg har vært med på. Følelsen av å skuffe meg selv og miste all selvrespekt og verdier. Hadde det helt forferdelig denne perioden, følelsen av å ha hodet under vann og null kontroll, utvikler angst med en gang denne situasjonen oppsto, og tankene om at hvis jeg ikke hadde latt meg påvirke så veldig av følelsene mine så hadde jeg ikke blitt så forvirra og rota meg oppi dette. Sorg over alt som gikk tapt i den perioden og årene etter, og følelsen av at jeg kasta bort livet jeg hadde som egentlig var så fint. Ofra alt som var bra for en mann jeg pressa meg gjennom et forhold med selv om alt føltes feil og fryktelig, og sitter igjen med et krenkende overgrep som toppen på det hele. Og så innse at denne mannen betydde ingenting for meg, jeg ville bare komme vekk fra et hekt til min eks som var ute av kontroll med mye manipulasjon og psykisk terror, og da jeg i første omgang forlatet han hadde jeg selv kontrollen.. hva skjedde .. trodde ikke jeg kunne synke så lavt, alltid hatt kontroll og ikke latt noen andre påvirke meg.

Anonymkode: d4eb4...eb2

Jeg har ikke lyst å gå utdypende inn på det her grunnet gjenkjenningsfare, men det var veldig ulike ting som endret livet mitt helt. På en slik måte at det er fysisk umulig å leve slik jeg var vandt til. Det tok vel mellom 2 og 3 år etter hver ting å delvis finne et "nytt jeg".

Jeg skjønner godt at du synes det er vanskelig, og det vil være en prosess. Det viktigste er å ikke dvele ved det. Se framover og innse at man ikke kan endre fortiden uansett.

Anonymkode: 77d4e...088

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noen hendelser som virkelig har snudd livet helt på hodet (alvorlig sykdom, samlivsbrudd, vold osv), og det var hardt å komme seg på beina igjen. 

Det viktigste er at man VIL komme seg videre, uansett hvor vanskelig det er. Men jeg nektet å la disse hendelsene og opplevelsene ødelegge meg fullstendig, å søkte hjelp hos lege og psykolog. 

Det vil bli bedre ❤

Anonymkode: 0957f...433

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lyst å gå utdypende inn på det her grunnet gjenkjenningsfare, men det var veldig ulike ting som endret livet mitt helt. På en slik måte at det er fysisk umulig å leve slik jeg var vandt til. Det tok vel mellom 2 og 3 år etter hver ting å delvis finne et "nytt jeg".

Jeg skjønner godt at du synes det er vanskelig, og det vil være en prosess. Det viktigste er å ikke dvele ved det. Se framover og innse at man ikke kan endre fortiden uansett.

Anonymkode: 77d4e...088

Tusentakk❤️
 

ja, må nok bli kvitt denne fornektelsen, grublingen og selvbebreidelsen først vil jeg tro.. blir ikke kvitt denne håpløse følelsen av hvordan i alle dager JEG kunne rote til sånn for meg selv, jeg som alltid har hatt alt på stell i livet mitt. Føler jeg har skuffet meg selv og alle rundt meg.. 

Anonymkode: d4eb4...eb2