Forhold og forventninger til egen mor

[Kristina88]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg godt igjen! 
helt greit om de ikke vil ligge masse på gulvet og leke med de .. 

men når hun går rundt og forteller alle og enhver at det er så flott vi har flyttet «hjem» og hun ikke vet hva hun skulle gjort uten oss...

samtidig som jeg får beskjed om at dette er altfor mye, hun er så stressa, MÅ vi være med på den aktiviteten ... kan jeg ikke organisere samkjøring med andre foreldre mm 🙄

flyttet «hjem» til bygda, og jobber med lappen. I stor grad hennes ønske vi skulle flytte hit, hun skulle hjelpe! Er PR i dag snakk om å kjøre en unge til skolen, samme vei som jobb. Ungene sitter på hjem, samme vei. Må ha hjelp til bhg innimellom, omvei på fem min.. spør aldri om barnevakt foruten det er helt nødvendig: legetime ol. 
ser selv ungene får det med seg og starter kvi seg 😞

Anonymkode: c50e7...fcd

Ja, høres ut som det ikke er særlig til «hjelp». Det er skikkelig kjipt å kanskje forvente en ting, så blir det dessverre noe helt annet. Jeg føler jeg kommer til å tenke over det om jeg en dag er heldig å blir bestemor selv. Jeg tror og håper det hvert fall😊

[Kristina88]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mor er ufør og kan ikke "ligge på gulvet og leke", men hun prater mye med barnebarna når de er på besøk, og finner til tegnesaker, play-doh og sånt, så de kan sitte ved bordet sammen. Det er omtrent det samme jeg husker fra min egen yndlingsbesteforelder. 

Anonymkode: 4ff03...ac3

Høres veldig fint ut! Da koser hun seg med de😊

[Kristina88]

7 timer siden, Perle skrev:

Tenker at det ikke er for alle å ligge på gulvet «å leke», men at det ikke er synonymt med ikke å tilbringe tid med barnet.

 Da jeg vokste opp «lekte» vi selv, men jeg var alikevel masse sammen med mine besteforeldre og foreldre. På kjøkkenet, i hagen, på biblioteket, i atelieet og på turer. Er slik selv med tantebarn og sikkert mitt eget da det blir eldre. Gidder inke late som om jeg liker å bygge lego.

Det høres jo ikke ut som din mor er spesielt interessert desverre. Har en slik bestefoelder selv  I vårt liv. Trist, men lite å gjøre noe med. 😕

Ja, skikkelig kjipt! Men hører det er flere erfaringer her inne om akkurat det samme.  Takk for svar😊

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du er kravstor i det hele tatt, begge mine foreldre sitter på gulvet med mine barn, elsker på ta dem med på skpgturer, badeland, kino. Det er lov p være skuffet. Kan du ikke snakke med moren din da? At hun ikke trenger p leke på gulvet eller finne på masse ting med han, men at hun ser han og snakker med han når hun er på besøk. Si til henne at du synes det er sårt.. Bare vær helt ærlig med følelsene dine uten å gå til angrep.. Si det på en mild og fin måte.. 

Anonymkode: 6abe5...b19

[AnonymBruker]

Jeg tilbringer mye tid med mine barnebarn. Jeg elsker dem og vil gjerne være sammen med dem. Men jeg er ikke lekekameraten deres. Jeg kan ikke gå ned på deres nivå og bli lekekameraten deres. Og det føler jeg at dagens foreldre forventer av oss besteforeldre. Jeg kan bake kaker, jeg kan legge puslespill og jeg kan bygge lego, men jeg kan ikke gjøre det hele tiden. Jeg kan heller ikke springe rundt og leke med små barn. 

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med dagens foreldre og forventninger til hvordan besteforeldre skal være. Jeg ser foreldrene selv springer rundt og leker med egne unger hele tiden. Unger spør oldemor på 78 om hun vil leke. 
Nei, jeg orker ikke å sitte på gulvet å leke mer enn i få minutter av gangen. Jeg kan ikke være til stedet absolutt hele tiden når jeg har barnebarn på besøk. Unger må vende seg til å leke selv.
Jeg blir så usikker på egen rolle og utilstrekkelighet på grunn av alle forventninger til dette med lek at gleden ofte blir til usikkerhet for egen del.
La meg være bestemor, ikke lekekamerat.

Anonymkode: 45155...13c

[Kristina88]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tilbringer mye tid med mine barnebarn. Jeg elsker dem og vil gjerne være sammen med dem. Men jeg er ikke lekekameraten deres. Jeg kan ikke gå ned på deres nivå og bli lekekameraten deres. Og det føler jeg at dagens foreldre forventer av oss besteforeldre. Jeg kan bake kaker, jeg kan legge puslespill og jeg kan bygge lego, men jeg kan ikke gjøre det hele tiden. Jeg kan heller ikke springe rundt og leke med små barn. 

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med dagens foreldre og forventninger til hvordan besteforeldre skal være. Jeg ser foreldrene selv springer rundt og leker med egne unger hele tiden. Unger spør oldemor på 78 om hun vil leke. 
Nei, jeg orker ikke å sitte på gulvet å leke mer enn i få minutter av gangen. Jeg kan ikke være til stedet absolutt hele tiden når jeg har barnebarn på besøk. Unger må vende seg til å leke selv.
Jeg blir så usikker på egen rolle og utilstrekkelighet på grunn av alle forventninger til dette med lek at gleden ofte blir til usikkerhet for egen del.
La meg være bestemor, ikke lekekamerat.

Anonymkode: 45155...13c

Jeg synes du virker helt topp jeg! Det er litt av det samme jeg skulle ønske av min egen mor.. ikke hele tiden, men bare det å tilbringe litt tid(må jo ikke være lek?!). Kan være hva som helst. Min frustrasjon bygger mer på de få timene jeg noensinne spør min egen mor om hjelp er det et ork eller så er det å bare ha han der. Jeg spør som sagt ytterst sjeldent og når jeg da gjør det kunne jeg ønske det ble møtt med glede-fra begge sin side. Men min mor høres det ofte ut som en plikt enn en glede. Og det er det jeg synes jeg er litt kjipt.

[Kristina88]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns ikke du er kravstor i det hele tatt, begge mine foreldre sitter på gulvet med mine barn, elsker på ta dem med på skpgturer, badeland, kino. Det er lov p være skuffet. Kan du ikke snakke med moren din da? At hun ikke trenger p leke på gulvet eller finne på masse ting med han, men at hun ser han og snakker med han når hun er på besøk. Si til henne at du synes det er sårt.. Bare vær helt ærlig med følelsene dine uten å gå til angrep.. Si det på en mild og fin måte.. 

Anonymkode: 6abe5...b19

Tuuuusen takk for svar😊 ja, det er litt det jeg skulle ønske av og til(!). Har full forståelse for livet hennes og at hun har sine ting, men 3-4 ganger i året..ja det kunne hun kanskje ha prioritert? 
Det har jeg prøvd-svaret er oftest: han liker meg ikke og jeg er ikke flink med småbarn. 
så, ja! Litt frustrerende av og til🙄

[AnonymBruker]

Det eneste jeg forventer av mine familiemedlemmer er at de er oppriktig interesserte i og nysgjerrige på mine barn. Hva slags relasjon de vil ha, hvordan de vil bruke tid med dem og hvor ofte får de bestemme selv. Prøver å ikke blande meg for mye i relasjonene, for jeg tenker at barna mine sin relasjon til sine besteforeldre/tante/ønsker etc skal stå helt på egne bein. 

Anonymkode: 6379b...b49

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kristina88 skrev:

Jeg synes du virker helt topp jeg! Det er litt av det samme jeg skulle ønske av min egen mor.. ikke hele tiden, men bare det å tilbringe litt tid(må jo ikke være lek?!). Kan være hva som helst. Min frustrasjon bygger mer på de få timene jeg noensinne spør min egen mor om hjelp er det et ork eller så er det å bare ha han der. Jeg spør som sagt ytterst sjeldent og når jeg da gjør det kunne jeg ønske det ble møtt med glede-fra begge sin side. Men min mor høres det ofte ut som en plikt enn en glede. Og det er det jeg synes jeg er litt kjipt.

Jeg forstår deg godt, det er meg du siterte her. Men jeg tenker at hun kanskje som meg er usikker på rollen sin. Og kanskje går det å snakke med henne om det.

Takk for gode ord. Jeg tilbringer mye tid med mine barnebarn, det ikke på tid jeg blir usikker, men på hva som forventes av meg når de er her. 

Anonymkode: 45155...13c

[AnonymBruker]

Jeg synes sønnen din har svart på dette spørsmålet

 Han liker henne ikke og det med grunn. Hun er uinteressert og egoistisk.  Her har ungene to sett med besteforeldre som er like uinteressert. Vi sees bare til bursdager nå. Synd men når vi begynte å akseptere at de ikke var interessert så har jeg sluttet å være lei meg på vegne av barna. Eldste har skjønt hvordan ting er og hun synes det er skuffende. Hun er 14 år og de har aldri giddet å komme å se at hun spiller kamp f.eks(Hun har spilt fotball siden hun var 6 år). 

Anonymkode: 0a224...089

[AnonymBruker]

Jeg la ut ett lignende innlegg for litt siden, og svarene jeg fikk, var at jeg er for kravstor. Man skal visst ikke forvente NOE av besteforeldre. Vi sliter med mye av det samme her. Barnet får oppmerksomhet, men når hun er barnevakt ett par ganger i året, er det lite som skjer. Det skal sies at hun er ufør og går hjemme, men det er ikke så vanskelig å gå seg en tur ut, spille kort inne, bake, el. Men hun har ikke tålmodghet. Alt annet enn å sitte foran tv/ipad/tlf, hadde jeg vært fornøyd med. Jeg kan ikke si noe på det, men kjenner jo at jeg blir skuffet. Jeg har ingen annen familie eller mann heller, så synd at jeg aldri kan få noe hjelp av min mor. Barnet mitt er ikke så intr. i å være hos henne heller, fordi d er nok veldig kjedelig der. Barnet forlanger nok heller ikke mye, men bare å bli sett og hørt.

Anonymkode: f8fdd...d69

[AnonymBruker]

Kjenner det du skriver TS veldig godt igjen her også. Og jeg kan tillegge at det som er viktig for mine foreldre er rett og slett lydige barn. Det er liksom det viktigste. Og kommer det noen unoter så kan de være raske med å ha avvisende oppførsel. De har et stort behov for at barn leker med seg selv, mitt barn er også alene som barn hos besteforeldre, at det kan bli kjedelig, nei det skjønner de ikke, da er det barnet som det er noe rart med som ikke kan leke selv. Og det handler jo ikke om å leke hele tiden, men bittelitt. De ser ikke at barnet søker kontakt.

Og det er som om jo eldre mine foreldre er blitt jo mer rigide er de med rutinene sine. Feks vi bor i en annen by, men prøver å sees ofte, men i noen år kunne vi ikke det pga sykdom. Så da vi endelig er på besøk, kun noen timer, og mye av tiden går bort til praktiske ting som stelle istand til kaffe, lage middag etc, ja så da middagen er fortært og de ikke har hatt noen egentid med barnet, og det var en halv time til vi måtte dra, ja nei da var det denne oppvasken da som måtte ordnes. Jeg hadde jo vært sammen med mitt barnebarn den halvtimen, men nei oppvasken den skal tas rett etter middag, viktig rutine. Så jeg viet mitt barn oppmerksomhet den halvtimen, så kledde vi på oss, og da var de ferdige, men da måtte vi dra. Ja jeg kunne tatt oppvasken, men også her skal ting gjøres helt på sin måte så det gidder jeg svært lite lengre. Og sånn er det i mange ting.

Jeg føler jeg ikke er kravstor. Oo som ditt barn TS så liker ikke mitt barn seg der så veldig godt heller. Ting skjer på de voksnes premisser, istedet så kunne det vært en bedre balanse mellom voknse og barns behov. Og nevner jeg noe på det så blir faren min bare irritert og sier at ikke noe barn skal fortelle han hva han skal gjøre. Jaja det er de som ødelegger forholdet. Må si jeg har fått noen spørsmålstegn vedrørende min oppvekst og hva det har gjort med meg. For jeg har slitt endel i tidlig voksen alder, og har ofte lurt på om det kommer fra oppveksten, måten jeg ikke ble sett på bl.a. Jeg vet de gjør så godt de kan og har gjort så godt de kan med det de har med seg i sin bagasje. Men akk ja sann skulle så ønske det var annerledes, sukk.

Anonymkode: 42f57...c55

[AnonymBruker]

Vi kan ikke kreve noe, og folk er forskjellige. Men når jeg leser slike tråder, så er jeg så takknemlig for besteforeldrene til barna våre. Og også besteforeldrene jeg selv hadde som barn! Tror man får ekstra tette bånd når det er slik også!

Anonymkode: 6e8c8...34b